9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Nedenfor redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser av de endringer som foreslås. Forslag som innebærer en videreføring av dagens ordning behandles ikke.

9.1 Fostervollutvalgets økonomiske totalvurdering, samt nytte kostnadsanalyse

Fostervollutvalget innhentet (1996) opplysninger om kostnader ved redningshelikoptertjenesten fra Forsvarets overkommando, Luftforsvarsstaben, Sysselmannen på Svalbard og Sosial- og helsedepartementet. Det ble beregnet kostnader både ved dagens beredskapsopplegg, samt for de ulike alternative beredskapsforslag som utvalget vurderte. På bakgrunn av de tall som fremkom ble det foretatt en nytte- kostnadsanalyse av tjenesten.

Det var en målsetting for utvalget å få frem de reelle kostnadstall for driften av redningshelikoptertjenesten, slik at det for fremtiden skulle være lettere å sammenligne Forsvaret med sivile operatører. Departementet finner ikke grunn til å redegjøre for utvalgets kostnadsberegninger, men viser til NOU 1997: 3, kap 8 i sin helhet, hvor det redegjøres for beregningene, i tillegg til den nytte-kostnadsanalyse som utvalget fikk gjennomført.

Foruten at de beregninger som utvalget gjennomførte ga grunnlag for de vurderinger og konklusjoner som utvalget gjorde, la det et grunnlag for i fremtiden å skulle kunne sammenligne Forsvarets drift av redningshelokoptertjenesten med sivile operatører. En del av beregningene som ble utført av Fostervollutvalget er i ettertid kvalitetssikret av ekstern konsulent. Dette ble gjort for å sikre tallene som del av et beslutningsgrunnlag.

9.2 Endringsforslag som har administrative eller økonomiske konsekvenser

Flere av regjeringens forslag vil innebære en videreføring av dagens ordning. Disse forslagene er vurdert verken å ha administrative eller økonomiske konsekvenser, og behandles følgelig ikke.

Realiseringen av forslagene i denne meldingen vil være avhengig av bevilgningene i de kommende års statsbudsjetter.

9.2.1 Krav til beredskap

Administrative konsekvenser

Justisdepartementet skal utarbeide krav til avviksbehandling, herunder prosedyrer, og definere ansvar og myndighet i relasjon til avvik fra beredskapskravene. Justisdepartementet og hovedredningssentralene skal føre kontroll med at slik avviksbehandling fungerer etter hensikten, og at kravene møtes.

9.2.2 Krav til reaksjonstid

En etablering av døgnkontinuerlig tilstedevakt på samtlige redningshelikopterbaser på fastlandet er kostnadskrevende. Nedenfor redegjøres det for administrative og økonomiske konsekvenser ved endringer i reaksjonstid på basene Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge.

Administrative konsekvenser Personell

For å skulle tilfredstille krav til reaksjonstid og hvilebestemmelsene til besetningsmedlemmer, må disse forlegges i umiddelbar nærhet av hangaren. I dag har besetningen på beredskap hjemmevakt. Luftforsvaret vil ved gjennomføring av døgnkontinuerlig tilstedevakt ved de foreslåtte baser få behov for et økt antall redningshelikopterbesetninger. Behovet er 6 nye besetninger (30 mann). I tillegg må skvadronen få tilført 7 teknikere i forhold til i dag. Endringen vil videre innebære at flypersonell som i dag forestår planlegging og andre administrative oppgaver låses i større grad. Dette gir et behov for tilførsel av ytterligere to stillinger, som skal arbeide med operativ planlegging. Totalt 39 stillinger. Ny arbeidsavtale med slikt personell må signeres.

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

Det må bygges forlegningsfasiliteter til besetningene på basen, i tillegg til opprettelse av varmehangarer som tillater rask utrykning, nye oppstillingsområder for redningshelikoptrene. I tillegg må det gjøres en del mindre tekniske endringer.

Forsvaret antyder at endringene kan implementeres med full tyngde cirka 2 år etter iverksettelsesordre bli gitt.

Annet

Justisdepartementet utarbeider krav til avviksbehandling, herunder prosedyrer, og definerer ansvar og myndighet i relasjon til avvik fra krav om tilstedevakt. Justisdepartementet og hovedredningssentralene skal føre kontroll med at slik avviksbehandling fungerer etter hensikten, og at kravene overholdes.

Økonomiske konsekvenser Investeringskostnader

Første utdanningsbehov for å skulle implementere ordningen vurderes som en investeringskostnad. Utdanningsbehovet er av Forsvaret anslått til en samlet kostnad på 4,6 mill kroner. Nødvendige investeringer i EBA er anslått til totalt 34,9mill kroner, mens økt behov for teknisk utstyr og deler er beregnet til 16,5 mill kroner. Total investeringskostnad er beregnet til 56 mill. kroner.

Driftskostnader

Økte driftskostnader ved implementering av døgnkontinuerlig tilstedevakt relaterer seg til økte lønnskostnader, samt økt flytid, som en følge av økningen i antall personell tilknyttet tjenesten. Årlige økte driftskostnader er bergnet til 45,1 mill. kroner.

Total kostnad ved etablering av døgnkontinuerlig tilstedvakt er bergnet til 101.1 mill kroner (første driftsår). Tabell 9.1 viser kostnadene forbundet med etablering av tilstedevakt» og hvordan de fordeler seg på de ulike redningshelikopterbasene.

Økte fremtidige driftskostnader relatert til fremtidig behov for utdanning av besetningsmedlemmer er ikke beregnet da forutsetningene ikke er kjent. Det er allikevel klart at det vil ligge et økt behov for utdanning i fremtiden i forhold til i dag, som en følge av flere nødvendige besetninger tilknyttet driften. Driftskostnadene vil på sikt kunne øke noe i forhold til første driftsår siden Forsvaret nå har god tilgang til jagerflygere som billig kan omskoleres til helikopterflygere.

9.2.3 Forslag til fremtidig basestruktur

Regjeringen ønsker å beholde dagens redningshelikopterbaser på Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge. I tillegg skal det etableres redningshelikopterberedskap på Nordvestlandet med forankring i Florø. Rygge foreslås omgjort fra detasjement (plasseringssted som ikke har faste fasiliteter til å støtte opp om driften av virksomheten) til en fast base. Dette er nødvendig for gjennomføringen av døgnkontinuerlig tilstedevakt på Rygge.

Skvadron 330 har ikke kapasitet til å drive en sjette redningshelikopterbase. En sjette redningshelikopterbase på fastlandet, enten på Østlandet eller på Nordvestlandet (Florø) må derfor etableres gjennom annen operatør.

Administrative konsekvenser

I dag fungerer ordningen med detasjement på Rygge slik at personell / besetninger fra de andre faste basene rullerer mht å holde beredskapen på Rygge. Det er altså ingen fast stasjonering av besetninger her, og noe av utstyrstilgang er avhengig av øvrige baser. For å etablere døgnkontinuerlig tilstedevakt, må Luftforsvarets skvadron 330 forlegge et nødvendig antall besetninger på Rygge på permanent basis. I tillegg kommer nødvendig utbedringer av tekniske forutsetninger for å skulle kunne etablere døgnbemanning.

Løsningen for Nordvestlandet (Florø) med 100   % beredskap er ikke endelig besluttet, og skal vurderes nærmere. Det vil her kunne bli etablert en sivil base med eventuelle backupløsninger, eller Forsvaret kan drifte en beredskap her, om det velges å ha sivil operatør på Østlandet. (Kun aktuelt om Rygge legges ned. Se kap 4).

Økonomiske konsekvenser

Kostnadene relatert til å etablere Rygge som fast base fremgår av tabell 9.1 ovenfor.

Det er regjeringens vurdering at det bør etableres redningshelikopterberedskap på Torp om Rygge legges ned. Det er ikke gjort beregninger på hvilke kostnader som er forbundet med å etablere en base på Torp, driftet av Forsvaret. I dag har Forsvaret ingen infrastruktur på Torp, og det vil kreve ikke ubetydelige investeringer å skulle etablere Forsvaret med en base her. Om Torp driftes sivilt, vil Forsvaret kunne operere en base på Nordvestlandet (Florø), men dette vil kreve investeringer i infrastruktur der. Dette må imidlertid ses i lys av at det da ikke er aktuelt å investere videre i Rygge, som for at dette alternativet skal være aktuelt, forutsettes nedlagt som redningshelikopterbase.

Uavhengig av hvor, er opprettelse av en fullverdig redningshelikopterbase, driftet av sivil operatør beregnet å koste cirka 45 mill kroner i året med 100   % beredskap og døgnkontinuerlig tilstedevakt.

Sivil operatør må for å holde 100% beredskap ha to tilgjengelige helikoptre. En alternativ backup-løsning (ved driftsavbrudd med mer) for ett sivilt redningshelikopter, er å oppgradere ambulansehelikopteret i Førde. Sosial- og helsedepartementet har anslått kostnaden ved å få legge til rette for dette til ca. 5 mill kroner. I tillegg kommer en mulig mindre økning i årlige driftsutgifter. Et annet alternativ for backup-løsning er å etablere et samarbeide for dette formål med offshoreindustrien. Kostnadene forbundet med en slik backup-løsning er ikke beregnet, og skal vurderes nærmere.

Årlige besparelser ligger i differansen mellom hva sivil operatør (alternativt Forsvaret) kan tilby en backup-løsning for, og de kostander som ligger i et samarbeide med ovennevnte operatører. Eksempelvis vil et samarbeide med Luftambulansen kunne gi årlige besparelser på ca 5 mill kroner på årsbasis i forholdet til kostnadsanslaget på 45 mill kroner som er omtalt ovenfor.

9.2.4 Oppgaver for, og flerbruk av redningshelikoptrene

Redningshelikoptre på beredskap skal utføre oppdrag ut fra følgende prioritering:

1. Søk- og redningsoppdrag (SAR)

2. Luftambulanseoppdrag

3. Redningsøvelser – samtrening

4. Forebyggende redningstjeneste

5. Oppdrag pålagt av operatøren

Det skal utarbeides en ny driftskontrakt mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet om drift m.v av 330 skvadronen som gjenspeiler denne prioroteringen.

Justisdepartementet skal kartlegge det samlede behov for bruk av redningshelikoptrene, samt behovet oppgavene i mellom. Justisdepartementet skal på bakgrunn av denne kartleggingen vurdere å gi retningslinjer for bruk av redningshelikoptrene innenfor det beskrevne flerbrukskonseptet, samt for eventuell avviksbehandling av enkelttilfeller hvor prioriteringen ikke kan eller bør følges.

Økonomiske konsekvenser

Flerbruk av redningshelikopteressursene sparer staten for betydelige utgifter. Det skal være en målsetting å fortsette med flerbruk av redningshelikoptrene som gir en optimal bruk av disse.

9.2.5 Samordning av helikopteressursene

Administrative konsekvenser

Statlige helikoptre

Redningshelikopterbasene på Banak, Bodø, Ørland og Sola foreslås å skulle beholdes i den nasjonale luftambulanseplanen. Avtalen i dag om bruk av redningshelikoptrene er mellom Sosial- og helsedepartementet og Forsvarsdepartementet. Det skal inngås ny avtale mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet om dette.

Justisdepartementet skal i samråd med hovedredningssentralene vurdere om ambulansehelikoptrene som flyr i Statens luftambulansetjeneste i større grad kan brukes til søks- og redningsoppgaver.

Som ansvarlig for redningshelikoptertjenesten skal Justisdepartementet være i kontinuerlig dialog med de ulike aktører, også Forsvaret, slik at de statlige helikopteressurser benyttes på en mest mulig hensiktsmessig og samfunnsøkonomisk lønnsom måte.

Private helikoptre

Justisdepartementet skal i samråd med ansvarlige myndigheter se på muligheten for å skulle kunne bruke sivile helikopterressurser til redningstjeneste. Et økt samarbeide om dette, antas å ville kunne gi kostnadsbesparelser både for staten og for private helikopteroperatører.

Det skal videre vurderes nærmere hvilke behov for redningskapasitet som bør dekkes av private interesser selv. Justisdepartementet skal gå i dialog med ansvarlige myndigheter og industrien, med sikte på å utrede hvilke behov som bør ivaretas av egne ressurser, eller gjennom et samarbeid med den offentlige redningshelikoptertjenesten. Løsninger som vurderes skal ikke gå på bekostning av de beredskapsoppgaver de offshore-plasserte helikoptrene er foutsatt å ivareta.

Økonomiske konsekvenser

En ytterligere samordning med både statlige og private aktører, i forhold til dagens situasjon, antas å skulle kunne gi en økonomisk besparelse. Dette må ikke ses isolert, men også i forhold til hvilken total kvalitet og redningsevne en får gjennom et slikt samarbeide.

9.2.6 Medisinsk bemanning på redningshelikoptrene

Administrative konsekvenser

Overensstemmende med målsettingen om å komme frem til praktiske løsninger for de enkelte redningshelikopterbasene skal Justisdepartementet i samråd med Sosial- og helsedepartementet utrede dette nærmere. Dette gjelder både reaksjonstid og kompetansenivået som skal kreves.

Økonomiske konsekvenser

Fremtidig krav til reaksjonstid for det medisinske personell som skal være en del av redningshelikopterbesetningen forutsettes å ikke være dårligere enn i dag. Det vil derfor ikke bli tale om reduserte fremtidige kostnader. En eventuell forbedring av dagens reaksjonstid for det medisinske personell skal utredes nærmere under hensyntagen til de forhold som det er redegjort for i kap 6. Eventuelle merkostnader, avhengig av fremtidig løsninger må tas innenfor Sosial- og helsedepartementets budsjetter. Det samme gjelder eventuelle økonomiske konsekvenser som følge av fremtidig krav til kompetansenivået på medisinsk personell som skal ha beredskap i tilknytning til redningshelikopterbasene.

Justisdepartementet har fått vurdert kostnadene, og dette anslås av Sosial- og helsedepartementet til ca 3.8 mill kroner i året per base.

9.2.7 Utstyr, mannskap og operatør til fremtidige redningshelikoptre

Meldingen tar ikke stilling til anskaffelse av nye redningshelikoptre. Imidlertid tas det stilling til en rekke enkeltkrav som bør stilles til disse.

9.2.7.1 Typer redningsoppdrag som skal kunne utføres av redningshelikopter

Dagens og fremtidige redningshelikoptre skal ha utstyr og besetning for å skulle kunne utføre oppdrag som spesifisert i tabell 7.2. Besetningen i nye dedikerte redningshelikoptre skal vurderes konkret når dagens besetningskonsept er prøvet ut i håndteringen av nytt helikopter.

Administrative konsekvenser

Det må sikres at besetningene til enhver tid har den nødvendige kompetanse til å utføre oppdragene på en tilfredstillende måte. Det skal kvalitetssikres at planmessig bruk av ikke-dedikerte helikopterressurser møter kravene som er spesifisert.

Økonomiske konsekvenser

En eventuell høyning av kvalifikasjonskravene til besetning på sivilt redningshelikopter, i forhold til i dag, kan høyne driftskostnadene på slike. Planmessig bruk av helikopteressurser som ikke møter de krav som er stilt, vil kunne medføre at staten dekker kostnader i forbindelse med oppgradering av disse. Kostnadene ved dette er ikke beregnet.

9.2.7.2 Utstyr

Det tas i meldingen standpunkt til teknisk utstyr som fremtidige redningshelikoptre bør ha som et minimum. Dagens Sea King maskiner oppfyller kravene som stilles, med unntak for avisingsutstyr og Night Vision Goggles (nattbriller «NVG»). Avisingsutstyr kan ikke påmonteres dagens Sea King helikoptrene. Det pågår nå et arbeide for å vurdere anskaffelse av NVG også til Sea King helikoptrene.

9.2.7.3 Mannskap

Besetningen om bord i redningshelikoptre skal være trenet til å utføre redningsoppdrag som spesifisert i tabell 7.2. Det bør settes formelle minimumskrav til sivilt personell som skal være besetning på sivile redningshelikoptre. Luftfartsverket bør lage formelle krav til utsjekk og årlig trening for sivile redningshelikopterbesetninger. I tillegg bør det settes som krav at fartøyssjefen er norskspråklig.

Administrative konsekvenser

Justisdepartementet skal ta initiativ overfor Luftfartsverket for å få vurdert å utarbeide formelle minimumskrav til besetningsmedlemmer på sivile redningshelikoptre.

Økonomiske konsekvenser

En eventuell høyning av kvalifikasjonskravene til besetning på sivilt redningshelikopter, i forhold til i dag, kan høyne driftskostnadene på slike. Per i dag vurderes kompetansen som tilfredstillende.

9.2.7.4 Fremtidig operatør av redningshelikoptertjenesten

Framtidige redningshelikopteroperatører må kunne dokumentere at de har bakgrunn, erfaring og kompetanse, for å være redningshelikopteroperatør.

Administrative konsekvenser

Justisdepartementet skal se på muligheten for å la sivilt selskap operere redningshelikoptertjenesten i fremtiden.

Økonomiske konsekvenser

Ingen, før selve anskaffelsen, og valget av operatør. Det er en forutsetning at en overgang til sivil operatør ikke blir dyrere enn dagens tjeneste, om ikke kvaliteten samtidig heves.

9.2.8 Ansvarsforhold innen redningshelikoptertjenesten

9.2.8.1 Faglig ansvar for redningshelikoptertjenesten

Administrative konsekvenser

På bakgrunn av at Justisdepartementet fortsatt skal ha det overordnede faglige ansvaret for tjenesten, samt overtakelsen av budsjettet for redningshelikoptertjenesten, skal det utarbeides en driftskontrakt med Forsvaret som skal overta for den i dag gjeldende samarbeidsavtale. I kontrakten skal det stilles kvalitative og kvantitative krav til operatør. Svakheter i dagens samarbeidsavtale skal reguleres i slik kontrakt.

Det skal stilles krav til avviksbehandling fra de overordnede krav som skal kontrolleres av hovedredningssentralene. Justisdepartementet skal kontrollere hovedredningssentralenes arbeide med dette.

Det skal etableres et «Brukerråd for redningshelikoptertjenesten». Rådet skal etableres i nær fremtid, men sammensetningen skal vurderes nærmere i samråd med aktuelle representanter.

Økonomiske konsekvenser

Det kan påløpe mindre utgifter i forbindelse med Brukerrådet.

9.2.8.2 Økonomisk styring av redningshelikoptertjenesten

Administrative konsekvenser

Justisdepartementet skal overta budsjettansvaret for redningshelikoptertjenesten. Den nærmere ordning for hvordan tjenesten skal kjøpes av Forsvaret, samt fastsettelse av vilkår og krav som skal stilles, skal vurderes nærmere, før budsjettet overtas i samråd med Forsvarsdepartementet.

Justisdepartementet skal i fremtiden være part i kontrakter om flerbruk av redningshelikoptre som hører under skvadron 330.

Økonomiske konsekvenser

En overtakelse av budsjettet gjøres for å øke Justisdepartementets styringsmuligheter overfor operatør. Det skal arbeides med å avdekke samtlige kostnader som er forbundet med driften av skvadron 330, slik at det ikke påløper kostnader for staten ved at Justisdepartementet overtar dette.