1 EØS-avtalen og fiskerisektoren
EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 og er et omfattende samarbeid mellom EU og EFTA om et økonomisk samarbeidsområde. De grunnleggende prinsipper for avtalen er: fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, fri bevegelighet for tjenester, fri bevegelighet for kapital og opprettelsen av et system som sikrer at konkurransen ikke vris (like konkurranse- og statsstøtteregler).
Avtalens bestemmelser om det frie varebyttet gjelder for de fleste varer med unntak av jordbruks- og fiskeriprodukter. Bestemmelser som regulerer handelen med fisk og fiskevarer er inntatt i Protokoll 9, jf. artikkel 20 i avtalen. Bestemmelser knyttet til kvalitetskontroll av fisk er inntatt i Vedlegg I, jf. artikkel 17 i avtalen.
Protokoll 9:
Bestemmelser knyttet til handels- og konkurranseforhold er gitt i Protokoll 9. I henhold til artikkel 1 forpliktet EFTA-landene seg til å avvikle sin importtoll på fisk, mens EU forpliktet seg til følgende (jf. art. 2):
å fjerne tollsatsene for viktige hvitfiskprodukter
ingen endringer for sild, makrell, laks, reker, sjøkreps og kamskjell
for alle andre produkter: nedtrapping til 30% av nivået på basistollsatsen innen 1.1.97
I henhold til artikkel 2 har EU også forpliktet seg til ikke å anvende kvantitative importrestriksjoner eller tiltak med tilsvarende virkning.
Forutsetningen for å oppnå disse tollettelsene er at fisken har EØS opprinnelse (art. 3). Bestemmelsene vedrørende opprinnelse har senere blitt endret som følge av det nye systemet med europeisk kumulasjon. Systemet innebærer i korthet at innsatsvarer innen ulike frihandelsavtaler kan benyttes om hverandre uten at varen mister opprinnelsesstatus.
Gjennom artikkel 4 i Protokoll 9 er Norge forpliktet til å avskaffe statsstøtte som vrir konkurransen og endre markedsordninger som vrir konkurransen. Disse bestemmelsene er utdypet i en felleserklæring i tilknytning til avtalen som fastslår at våre ordninger skal vurderes i forhold til EUs eget regelverk bl.a. i tilknytning til den felles fiskeripolitikk. På basis av dette er det utarbeidet to brevvekslinger om disse forholdene.
Siste del av art. 4 berører spørsmål tilknyttet antidumping- og antisubsidietiltak hvor det framgår at partene skal gjøre sitt beste for å sikre konkurransevilkår som gjør det mulig for de andre avtalepartene å avstå fra å anvende slike tiltak. Her er det en forbindelse til Protokoll 13 og artikkel 26 i selve EØS-avtalen (se nærmere omtale nedenfor). I omforent møtereferat i tilknytning til EØS-avtalen var det enighet om å se på på denne bestemmelsen, samt spørsmålet om transitt av fisk gjennom Norge. Forhandlingene om brevvekslinger på disse to områder er ennå ikke sluttført.
Artikkel 5 fastslår fiskefartøyers adgang til havner på andre avtaleparters territorium, men gir samtidig anledning til å nekte ilandføring fisk av en fiskebestand av felles interesse når det foreligger alvorlig uenighet om forvaltningen av den. Denne bestemmelsen har bl.a. vært benyttet som hjemmel til å forby landinger av sild fra Smutthavet.
Artikkel 6 omhandler gjennomføringen av bestemmelsene i protokollen, mens artikkel 7 fastslår at ytelser gitt i tidligere avtaler går foran bestemmelsene i Protokoll 9 i den utstrekning disse gir oss gunstigere handelsordninger.
Protokoll 13:
Artikkel 26 i EØS-avtalen forbyr bruken av antidumping- eller utjevningsavgifter, men dette forbudet begrenses i Protokoll 13 til å gjelde områder som som omfattes av bestemmelsene i avtalen, og hvor Fellesskapets regelverk er fullt ut innarbeidet i avtalen. Fellesskapets regelverk er ikke fullt ut innarbeidet hva gjelder fiskerisektoren (jf. ovenfor), derfor omfattes ikke fiskerisektoren av forbudet. I omforent møtereferat framgår det imidlertid at en likevel skal se på mulighetene for at artikkel 26 skal få anvendelse også på fiskerisektoren. Dette har tilknytning til drøftingene om brevvekslinger på dette området, jf. omtale under Protokoll 9.
Protokoll 46:
Denne protokollen inneholder en utviklingsklausul for samarbeidet på fiskerisektoren med følgende tekst: «I lys av resultatene av to-årlige gjennomgåelser av status i samarbeidet i fiskerisektoren vil avtalepartene søke å utvikle samarbeidet på en harmonisk, gjensidig fordelaktig basis, hver inne rammen av sin fiskeripolitikk. Den første gjennomgåelse vil finne sted innen utgangen av 1993.»
Denne protokollen vil bl.a. kunne benyttes til å forbedre markedsadgangen for norsk fisk på EU-markedet.
VEDLEGG I:
Gjennom bestemmelsene i Vedlegg I er det norske regelverket for hygiene og kvalitetskontroll av fisk og fiskevarer harmonisert med tilsvarende regelverk i EU. Dette innebærer bl.a. en omlegging fra offentlig kontroll av sluttproduktet til egenkontroll i regi av virksomhetene selv, både landanlegg og produksjonsfartøy.
EUs regler for grensekontroll er imidlertid ikke omfattet av Vedlegg I. Dette innebærer at veterinær grensekontroll av fiskevarer som eksporteres til EU er til hinder for norsk fiskeeksport. Norske myndigheter har forhandlet fram en avtale med EU-Kommisjonen om revisjon av Vedlegg I slik at det også vil omfatte veterinær grensekontroll. Det er ikke fastsatt når avtalen trer i kraft, men dette vil ventelig skje 1. januar 1999.