9 Distriktsmessige konsekvenser

Regjeringen mener de retningslinjene som er trukket opp for fiskeri­politikken vil styrke fiskerinæringen og dens betydning i dis­triktspolitikken. Dette oppnås dels ved å videreføre fordelingspolitiske virkemidler i dagens regelverk, herunder hovedprinsippene i innsats- og uttaksreguleringene. Dels er det trukket opp retningslinjer og foreslått tiltak som er ment å styrke fiskerinæringens grunnlag for å fungere som kystens basisnæring. Regjeringen vil understreke at bevaring av ressursgrunnlaget og bedriftsøkonomisk lønnsomhet i næringen er den beste garantien for å ivareta distriktspolitiske mål.

Det slås fast at vi skal ha en variert fiskeflåte, med hovedvekt på kystflåten, kom­binert med en variert og fleksibel fiskeindustristruktur. Fiskeflåten skal fortsatt være fiskereid. Det skal samtidig understrekes at også de større fartøyene i stor grad rekrutterer fra distriktene, og således bidrar til lokale arbeidsplasser og verdiskaping.

Regjeringens satsing på utbygging av havner og infrastruktur har som mål å bedre logistikk og redusere kostnadene med avstand til markedet, og på den måten gjøre næringslivet i distriktene mer konkurranse­dyktig.

Sett i forhold til ressursgrunnlaget er det fortsatt for stor kapasitet både i fiske­flåten og industrien. Det må derfor forventes at antall sysselsatte i den tradisjon­elle fiskerinæringen fortsatt vil gå noe ned i tiden fremover. En satsing på økt bearbeiding av fiske­råstoffet vil kunne bremse en slik utvikling.

Det ligger store muligheter i nye næringstilpas­ninger basert på utnytt­else av biprodukter og biotekno­logisk industri. Dette vil skape grunnlag for å få flere og mer attraktive arbeidsplasser i fiskerinær­ingen, noe som kommer distriktene til gode. En sats­ing på forskning, utvikling og kompetanse vil være en nøkkelfaktor for å real­isere det store verdiskapings­poten­sialet i fiskerinæringen.

Fiskeridepartementet vil særlig fremheve flåtefornyelse som et ledd i å utvikle en variert og moderne næring som kan møte utfordringene den står overfor. Det er viktig at næringen får de nødvendige ramme­betingelser, herunder også skattemessige, for kontinuerlig fornyelse av fiskeflåten.

For å fremme de distriktspolitiske målene har departementet vært opptatt av å legge til rette for næringskombinasjoner langs kysten. Det foreslås å heve inntektsgrensen fra annen nærings­virksomhet enn fiskeri fra 3 til 4 G generelt, og fra 4 til 5 G i Nord-Troms og Finnmark og i kommuner som helt eller delvis inngår i Samisk utviklingsfond i Troms og Nordland.

Fiskeridepartementet har i retningslinjene til SND lagt til rette for en satsing bl.a. på den mellomstore kystflåten og på økt horisontalt og vertikalt samarbeid i næringen. Dette er ment å bidra til å styrke lønnsomheten i næringen, og slik legge til rette for næringsliv og bosetting i distriktene.

I et distriktsperspektiv er det av særlig betydning å videreutvikle næringen, slik at den kan tilby interessante arbeidsplasser og tiltrekke seg godt kvalifisert arbeidskraft på alle nivå. En prioritering av kompetanse og videreutdanning er sentralt i den sammenheng.