4 Erfaringer fra prosjektbasert samarbeid under pilotfasen for felles gjennomføring av tiltak under Klimakonvensjonen
Pilotfasen for felles gjennomføring (AIJ-pilotfasen) ble etablert under Klimakonvensjonen i 1995 for å øke kunnskapen om prosjektbasert internasjonalt samarbeid for å redusere de globale utslippene av klimagasser. Norge har vært involvert i såkalte AIJ prosjekter i flere verdensdeler, og innenfor ulike sektorer, men med særlig vekt på energiprosjekter. Norges satsing i AIJ-pilotfasen har vært kanalisert gjennom vårt felles AIJ-pilotprogram med Verdensbanken og gjennom bilaterale prosjekter. De første prøveprosjektene ble startet i samarbeid med Verdensbanken i 1993. Etter at pilotfasen for felles gjennomføring ble etablert, opprettet Verdensbanken og Norge sitt felles AIJ-program som i dag omfatter prosjekter i Mexico, Polen, India og Burkina Faso. I tillegg har Norge bilateralt AIJ-samarbeid med Kina, Slovakia og Costa Rica. Målet med Norges AIJ-innsats har i første rekke vært å lære så mye som mulig. Totalt har Norge bidratt med omlag 100 millioner NOK til AIJ-prosjekter.
AIJ-samarbeid med Verdensbanken
AIJ-samarbeidet med Verdensbanken har vært basert på at Verdensbanken har foreslått prosjekter til vurdering. Etter at prosjektene er valgt ut, har banken fulgt opp implementeringen av prosjektene og rapportert om fremdriften til norske myndigheter.
Mexico
Den meksikanske regjeringen besluttet i 1993 å involvere det største energiverket i et energieffektiviseringsprosjekt for sluttbrukerne. Målet var å:
demonstrere den tekniske og økonomiske muligheten til å å redusere CO2 -utslipp og lokal forurensning gjennom en kampanje for installering av sparepærer, Compact Fluorecent Lamps (CFLs). Sparepærene kan gi like god lyskvalitet, men bruker 75 prosent mindre energi enn tradisjonelle pærer og varer 10–13 ganger lengre
styrke den institusjonelle kapasiteten for teknisk endring og energieffektivisering på nasjonalt og lokalt nivå
etablere en organisasjonsstruktur for å gjenta prosjektet over hele landet og lære for å spre erfaringer til andre land.
Den globale miljøfasiliteten (GEF) og Norge støttet prosjektet med henholdsvis USD 10 mill. og USD 3 mill. Det lokale energiselskapet bidro med USD 10 mill. Prosjektet som er avsluttet har bidratt til både nasjonale og globale gevinster, herunder:
1,7 mill sparepærer har blitt distribuert
I perioden 1995–97 var reduksjonene av CO2 -utslipp om lag 20.000 tonn
Prosjektet har bidratt til reduserte utslipp av SO2 , NOx og partikler
Prosjektet har gitt økonomiske effekter i form av reduserte elektrisitetskostnader og lavere investeringer i ny kapasitet
Det har bidratt til overføring av kunnskap og kapasitetsbygging
De årlige tilleggskostnadene har blitt anslått til 27 US dollars pr. tonn CO2 .
Polen
Målet med prosjektet i Polen er å stimulere til brenselbytte fra små, eldre, kullfyrte kjeler til effektve gassfyrte kjeler (kraftvarmeproduksjon) og energieffektivisering i nye boligblokker. Prosjektet har hatt en ramme på USD 26 mill, hvorav Norge har bidratt med USD 1 mill. og GEF med resten.
Avtalen ble undertegnet i 1994, men implementeringen av prosjektet startet først opp i 1996. Prosjektet består av flere delprosjekter der reduksjonskostnadene har variert fra USD 11–60 pr. tonn CO2 .
India
Det ble inngått en bilateral AIJ-avtale med India i 1998, men Verdensbanken har hatt ansvaret for oppfølging av prosjektet. Målet med prosjektet er å fremme energieffektivisering i jordbrukssektoren i delstaten Andra Pradesh. Prosjektet vil redusere energiforbruket i jordbrukssektoren gjennom å øke effektiviteten i energiproduksjonen, bedre distribusjonssystemet for energi og øke brukernes mulighet til å kontrollere energiforbruket. Norge finansierer hele prosjektet med USD 4,6 mill. Prosjektet er forventet å redusere CO2 utslippene med 1,5 mill tonn over prosjektperioden. Reduksjonskostnadene blir omlag USD 3 pr tonn.
Det ble arrangert workshops om klimaprosjektet i 1997 og i 2001 i Hyderabad, India. Gjennomføringen av prosjektet er blitt noe forsinket, men forventes ferdigstilt i 2001/2002.
Burkina Faso
Store deler av energibruken i Burkina Faso er basert på trekull som produseres på en ineffektiv måte.
Økt energibruk har blitt en trussel mot miljøet i skogområder. Målet med prosjektet er å bidra til å dekke veksten i energietterspørselen uten å redusere skogarealet, redusere CO2 -utslipp og styrke den lokale kunnskapen om hvordan slike prosjekter kan bidra til lokal utvikling. Mer spesifikt omfatter prosjektet:
introduksjon av mer energieffektiv trekullproduksjon
utvikling av bærekraftig skogbruk
introduksjon av parafin i ovner i byer
introduksjon av solenergiteknologi for belysning i husholdninger og drift av vannpumper
Norge bidrar med om lag USD 2,4 mill. eller om lag 10 prosent av prosjektkostnadene. I prosjektperioden som strekker seg over 6 år er det anslått at prosjektet vil bidra med å redusere CO2 -utslippene med 1,5 mill. tonn CO2 . Reduksjonskostnadene er anslått til om lag 20 kroner pr tonn CO2 . Prosjektet startet opp i 1997, men har blitt forsinket og er ikke ferdig implementert.
Bilaterale AIJ-Prosjekter
Costa Rica
Norge har etablert et bilateralt samarbeid med Costa Rica. Prosjektet omfatter bevaring av skog og gjenplanting av skog i området knyttet til Palma Virilla dammen. Prosjektet vil forbedre elvebassenget gjennom skogtiltak. Prosjektet vil bidra til å bedre vannkvaliteten og øke energieffektiviteten i vannkraftanlegget i tilknytning til dammen.
Prosjektet omfatter planting av skog som bidrar til å binde om lag 200.000 tonn karbon over en 20-årsperiode. Prosjektet ivaretar også hensyn til det biologiske mangfoldet i området, som ligger tett opp til en av Costa Ricas største nasjonalparker. Felles gjennomføringsprosjektet med Costa Rica er det første prosjektet der norsk næringsliv deltar i finansieringen med totalt USD 0,3 mill. Norske myndigheter har bidratt med USD 1,7 mill. Prosjektet startet opp i 1997. Reduksjonskostnadene er anslått i størrelsesorden USD 20 pr. tonn.
Kina
Prosjektet bygger på en bilateral avtale mellom Kina og Norge undertegnet i oktober 1998. Dette var en av de første avtalene Kina undertegnet med andre land om felles gjennomføring av klimatiltak. Prosjektet går ut på å bedre energieffekten i et kullfyrt varmekraftverk i Shanqui i Henan provinsen. Dette oppnås ved å ta i bruk ny teknologi som bedrer energiutnyttelsen med 30-40 prosent. Prosjektet er beregnet å redusere CO2 utslippene med i underkant av 100 000 tonn årlig. I tillegg reduseres også lokale luftforurensninger, blant annet utslipp av SO2 og kullstøv. Norge bidrar med 37,5 millioner kroner over tre år over klimafondet
Slovakia
Norge har også inngått en bilaterale avtale med Slovakia knyttet til to prosjekter som omfatter utskifting av eldre kjeler basert på fossile brensler med moderne og effektive bioenergibaserte kjeler. Dette er små prosjekter der den samlede utslippsgevinsten er anslått til 50.000 tonn CO2 over prosjektperioden, som er begrenset til 15 år. Det norske bidraget er på omlag 1,3 mill. kroner og svarer til omlag en fjerdedel av de samlede prosjektinvesteringene. Prosjektet er gjennomført og utslippsgevinstene synes å være noe større enn først antatt. Den viktigste effekten av dette pilotprosjektet er den kompetanse som er bygget opp på slovakisk og norsk side, og det grunnlaget som er lagt for et videre samarbeid med Slovakia på feltet. Reduksjonskostnadene er i størrelsesorden 80 kr pr. tonn CO2 .