5 Definisjon og forklaring av en del faguttrykk

• AAU (Assigned Amount Unit) Del av en parts forpliktelse under Kyotoprotokollen.

• Aktivitetsdata Oppdaterbare data som beskriver hvor mye en aktuell vare i en gitt sektor og kilde benyttes i løpet av et gitt tidsrom.

• Annex I – landene Industrilandene (listet opp i Annex 1) som har forpliktelser under Klimakonvensjonen.

• Annex B – landene Industrilandene (listet opp i Annex B) som har forpliktelser under Kyotoprotokollen.

• Ansvarssubjekt er den juridiske personen som pålegges kvoteplikt i et kvotesystem.

• Avkastning (forrentning) er inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen.

  BAT «Best Avaiable Techniques» Et krav som er fastsatt i EU´s IPPC-direktiv om at bedrifter skal anvende beste tilgjengelig teknologi.

• Betinget tildeling vil si at staten tildeler gratiskvoter under forutsetning av at bedriften oppfyller nærmere bestemte vilkår, for eksempel at bedriftens sysselsetting eller produksjon skal overstige et nærmere bestemt nivå.

• Bruttoproduksjonsverdien . Et foretaks bruttoproduksjonsverdi er den verdi som foretakets produksjon av varer og tjenester har i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.

• Bruttoproduktet er et begrep for verdiskaping, og er definert som differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.

• CDM (Clean Development Mechanism). Den grønne utviklingsmekanismen under Kyotoprotokollen. Innebærer at industriland kan bruke godkjente utslippsreduksjoner fra tiltak foretatt i utviklingsland til å oppfylle deler av sin utslippsforpliktelse.

• CER (Certified Emission Reduction). Sertifisert (godkjent) utslippsreduksjon.

  CF₄ . En gass som hører inn under klimagassgruppen PKK (perfluorkarboner) PFK reguleres i Kyotoprotokollen.

  C₂ F₆ En gass som hører inn under klimagassgruppen PKK (perfluorkarboner) PFK reguleres i ­Kyotoprotokollen

• CH₄ . Metan. En av klimagassene.

• CO₂ . Karbondioksid. En av klimagassene.

• Den grønne utviklingsmekanismen. Se CDM.

• COP (Conference of Parties). Partsmøte under klimakonvensjonen.

• Direkte regulering . Forbud, påbud, bevillinger, konsesjoner og lignende som tar sikte på å regulere utøvelsen av næringsvirksomhet direkte.

• Drivhuseffekten . Klimagasser er atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling ut fra jorda. Dette er den naturlige drivhuseffekten som får den globale gjennomsnittstemperaturen i nederste lag av atmosfæren til å holde seg på rundt 15 grader Celsius. Uten en slik atmosfære ville middeltemperaturen ved bakken vært minus 18 grader Celsius. Menneskeskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det er denne menneskeskapte økningen i konsentrasjonen av klimagasser med temperaturstigning som resultat, som vanligvis kalles «drivhuseffekten».

• Energiintensiv . Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye energi i forhold til andre innsatsfaktorer.

• ERU (Emission Reduction Unit). Utslippsreduksjonsenhet.

• Felles gjennomføring. Se JI.

• Grønnboka ( EU-kommisjonens grønnbok om kvotehandel). EU-kommisjonen la 8. mars 2000 frem en skisse til et system for handel med utslippskvoter for klimagasser. Selv om det ikke er fattet klare politiske beslutninger i EU om at det skal innføres et kvotesystem, foreslår Kommisjonen i grønnboka at systemet med kvoteplikt skal være på plass i løpet av 2005.

• GWP-verdier . (Global Warming Potensial). Angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO₂ over et valgt tidsrom.

• HFK. Hydrofluorkarboner. En av klimagassene.

• HKFK. Hydroklorfluorkarboner er en ozonødeleggende gass.

• IEA. (International Energy Agency). Det internasjonale energibyrået.

• Incitament/incentiv . Spore, beveggrunn eller tilskyndelse til å handle på en bestemt måte.

• Indirekte virkninger (eksterne virkninger). For den som foretar handlingen betyr virkningene lite, og han tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning. Indirekte virkninger er en type markedssvikt (s.d) og dermed et brudd på frikonkurranse-­forutsetningene.

• IPCC (International Panel on Climate Change). FNs klimapanel.

• IPPC – direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control). EU-direktiv om integrert forebyggelse og bekjempelse av forurensning som gjelder de fleste store utslippskilder. Direktivet er inntatt i EØS-avtalen og krever bl.a. at regulering av foruresende utslipp skjer i induviduelle tillatelser. Videre krever direktivet at «beste tilgjengelige teknikker» (BAT) skal brukes og at energien skal utnyttes effektivt.

• JI (Joint implementation). Felles gjennomføring av klimatiltak. Innebærer at industriland kan bruke godkjente utslippsreduksjoner fra tiltak foretatt i andre industriland (annex I-landene) til å oppfylle deler av sin utslippsforpliktelse.

• Karbongradert produktavgift er en avgift som pålegges i henhold til produktets karboninnhold. For eksempel inneholder kull om lag dobbelt så mye karbon pr. energienhet som naturgass, og skal derfor ha en dobbel så høy karbonavgift pr. energienhet som naturgass.

• Karbonlekkasje betegner det forholdet at gjennomføringen av Kyotoprotokollen kan medføre økte utslipp av klimagasser i land som ikke har påtatt seg forpliktelser, for eksempel ved at bedrifter flytter til land uten forpliktelser.

• Klimagasser. Klimagasser er atmosfæriske gasser som slipper gjennom stråling fra sola, men fanger opp varmestråling ut fra jorda. Menneskeskapte utslipp av klimagasser øker konsentrasjonen i atmosfæren utover den naturlige balansen (se « drivhuseffektiven »). Det er en rekke gasser som bidrar til denne økningen. Kyotoprotokollen regulerer seks klimagasser: karbondioksid (CO₂ ), metan (CH₄ ), lystgass (N₂ O), perfluorkarboner (PFK), hydrofluorkarboner (HFK) og svovelheksafluorid (SF₆ ).

• Klimagassintensiv brukes om produksjon som har relativt store utslipp av karbondioksid i forhold til produksjonsverdien.

• Klimakonvensjonen er en internasjonal rammekonvensjon (i regi av FN) om klimaendringer, som har som langsiktig mål å hindre en uønsket menneskeskapt klimaendring. Vedtatt i RiO i mai 1992.

• Klimapolitikk er politikk som har som formål å begrense globale menneskeskapte utslipp av klimagasser.

• Konkurranseevne . Det kan skilles mellom nasjonens konkurranseevne og bedrifters/næringers konkurranseevne. Nasjonens konkurranseevne på lang sikt kan defineres som evnen til å hevde seg i internasjonal konkurranse, gitt at avlønningen av nasjonale innsatsfaktorer skal være høyest mulig og en skal kombinere dette med full sysselsetting. Bedrifters/næringers konkurranseevne er knyttet til kostnader ved produksjon i vid forstand, og avhenger blant annet av produktivitet i næringen/bedriften, lønnskostnader, energikostnader, skatter avgifter, subsidier og produktivitets- og kostnadsutviklingen i mer skjermede deler av norsk næringsliv.

• Kostnadseffektivitet betegner at et (miljø)mål nås til lavest mulige kostnader for samfunnet.

• Kostnadseffektive miljøavtaler . Avtaler som skal bidra til at miljøforbedrende tiltak iverksettes der de er billigst, på tvers av landegrenser.

• Kvote. Rettigheter til å slippe ut et definert antall tonn CO₂ -ekvivalenter.

• Kvoteplikt er den plikten som aktørene i kvotesystemet har til å dokumentere at de er i besittelse av kvoter (utslippssertifikater) tilsvarende de klimagassutslippene de har forårsaket i en avgrenset tidsperiode. Det skilles mellom oppstrøms og nedstrøms kvoteplikt. Oppstrøms kvoteplikt innebærer at kvoteplikten legges høyt oppe i produksjonskjeden, for eksempel hos produsenter eller distributører av de varene som forårsaker utslipp. Nedstrøms kvoteplikt innebærer at kvoteplikten legges nær sluttproduksjon eller forbruk, det vil si på det leddet som forårsaker utslippene.

• Kyotoprotokollen er en protokoll under Klimakonvensjonen. Klimakonvensjonen ble vedtatt i Rio i mai 1992 og er en rammekonvensjon. Kyotoprotokollen utdyper og konkretiserer forpliktelsene i for industrilandene og den ble vedtatt i Kyoto 11. desember 1997.

• Kyotomekanismene. Kyotoprotokollen åpner for tre såkalte fleksible gjennomføringsmekanismer, også kalt «Kytomekanismene»: felles gjennomføring (JI), internasjonal kvotehandel (ET) og den grønne utviklingsmekanismen (CDM).

• Markedsmakt . En virksomhets mulighet til å påvirke markedsløsningen, for eksempel priser, ved egne beslutninger.

• Markedsmessig bestemt . Bestemt ved tilpasningen i markedet i motsetning til bestemt av det offentlige ved bruk av direkte virkemidler. Myndighetene påvirker produsentene og forbrukerne indirekte ved å endre markedsforholdene, for eksempel gjennom skatter eller subsider. Se direkte reguleringer.

• Markedssvikt er avvik fra frikonkurranseforutsetningene som gjør at markedet ikke fungerer perfekt. Dermed får man en fordeling av ressursene som ikke er optimal.

• Nedstrøms kvoteplikt. Forbrukeren av en forurensende vare, dvs. forurenseren, må svare kvoter for utslippet som genereres fra varen når den forbrukes.

• N₂ O (lystgass) er en gass som øker drivhuseffekten og reguleres i Kyotoprotokollen.

• NOx (nitrogenoksider) er en miljøskadelig gass som kan gi luftveislidelser. NO_x bidrar videre til dannelse av ozon nær bakken og til forsuring og skader på materialer.

• Nåverdi . Verdien i dag av et fremtidig beløp, inntekt eller utgift. Nåverdiberegninger gjør det mulig å sammenligne inntekter og utgifter som påløper på ulike tidspunkter. Dermed kan lønnsomheten ved investeringsprosjekter med ulike inntekts- og utgiftsprofiler beregnes. Beregning av nåverdien skjer ved å diskontere fremtidige beløp med en rentesats. Denne rentesatsen kalles en diskonteringsrente eller kalkulasjonsrente.

• OECD «Organization for Economic Co-operation and Development». Industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling.

• Omsettelige utslippskvoter innebærer at retten til å slippe ut en bestemt mengde av en miljøskadelig komponent kan kjøpes og selges i markedet.

• Omstillingskostnader er kostnader forbundet med at alle produksjonsfaktorer ikke kan flyttes raskt og kostnadsfritt mellom sektorer ved endring i næringslivets rammebetingelser. Det kan føre til ledig arbeidskraft og ubrukt kapitalutstyr.

• Oppstrøms kvoteplikt innebærer at produsenten av en utslippsgenererende vare må svare kvoter for utslippet som genereres fra varen når den forbrukes.

• Optimal . Den løsningen på et problem som sikrer at beslutningstakernes målsetting i størst mulig grad blir oppfylt.

• PFK . Perfluorkarboner. En gruppe gasser som har oppvarmende effekt på klimaet (klimagasser) PFK reguleres i Kyotoprotokollen.

• Proveny . Inntekt, utbytte, gevinst. Benyttes gjerne i forbindelse med statens inntekter, for eksempel skatteproveny.

• Provenynøytral skatteomlegging betegner en endring i sammensetningen av ulike skatter og avgifter hvor statens samlede skatte- og avgiftsinntekter holdes uendret.

• Realøkonomiske effekter/virkninger . Endringer i realøkonomiske størrelser. For eksempel redusert etterspørsel etter arbeidskraft som følge av kostnadsstigning eller økte realinvesteringer som følge av rentefall.

• Ressurser i økonomisk forstand er innsatsfaktorer som brukes i produksjon av varer og tjenster. Se produksjonsfaktorer.

• Samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk . Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side.

• Samfunnsøkonomiske kostnader . De bedriftsøkonomiske kostnadene, korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine kostnadsvurderinger. Tilsvarende gjelder også for en persons konsumbeslutninger. Da brukes ofte begrepet privatøkonomiske kostnader. Se lønnsomhet og indirekte virkninger.

• SF₆ . Svovelheksafluorid. En av klimagassene som reguleres i Kyotoprotokollen.

• SFT . Statens forurensningstilsyn.

• Skatteinntekter . Se skatteproveny.

• Skatteproveny benyttes ofte om statens skatteinntekter.

• SO₂ (svoveldioksid) er en miljøskadelig gass som øker risikoen for luftveislidelser sammen med andre miljøskadelige komponenter, og som forsurer vann og jord og skader materialer.

• SSB Statistisk sentralbyrå .

• Styringseffektivitet betegner at et miljømål eller en internasjonal miljøforpliktelse oppnås med stor grad av sikkerhet til fastsatt tid.

• Ubetinget tildeling vil si at staten tildeler gratiskvoter uten at det stilles betingelser til mottakeren. Se betinget tildeling.

• Utslippsfaktor . Mengde utslipp av for eksempel CO₂ eller metan ved bruk av en enhet «aktivitetsvare».

• VOC flyktige organiske forbindelser som kan inneholde kreftfremkallende stoffer, og som bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

• WTO «World Trade Organization», Verdens Handelsorganisasjon. Opprettelsen av WTO var et resultat av Uruguay-runden i GATT og omfatter tidligere GATT og de multilaterale varehandelsavtalene (landbruk, tekstil, tekniske handelshindre etc.), samt de nye multilaterale avtalene med tjenester (GATS) og handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS).