1 Innledning

Det foreslås at Jernbaneverkets forretningsenhet BaneTele omdannes til et eget aksjeselskap, BaneTele AS, for på en mer effektiv måte å realisere de potensielle merverdier som ligger i Jernbaneverkets føringsvei og fiberkabelnett; som i dag er organisert som en enhet i Jernbaneverket.

Jernbaneverket har internt skilt ut egne forretningsenheter. Disse leverer tjenester til Jernbaneverkets øvrige virksomheter og andre. Enhetene drives etter forretningsmessige prinsipper og utsettes for konkurranse. BaneTele, forvalter et tele- og datanett (fiberkabelnett) for å levere tele- og dataløsninger til jernbanesektoren. Fiberkabelnettet har en betydelig høyere kapasitet enn det som pr. i dag er nødvendig for jernbanerelaterte tele- og datatjenester.

Jernbaneinfrastrukturen (kjøreveg, traseer mv) er godt egnet for utbygging av teleinfrastruktur for kommersielle formål. For å kunne realisere det kommersielle utviklingspotensialet som ligger i denne, foreslår departementet å omdanne BaneTele til aksjeselskap. I dag er BaneTeles muligheter til kommersiell utnyttelse av overkapasiteten og videre utbygging av nettet og tjenester begrenset av de fullmakter som Jernbaneverket har som forvaltningsorgan. Kommersiell televirksomhet inngår ikke som en naturlig del av Jernbaneverkets virksomhetsområde og utskillelse av BaneTele til aksjeselskap vil bidra til at Jernbaneverket kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. Dessuten vil en organisering av Jernbaneverkets kommersielle utnyttelse av overskuddskapasiteten i fiberkabelanlegget i et selskap, være mest ryddig i forhold til konkurrerende virksomheter. På denne måten unngår en spekulasjoner om skjult statlig subsidiering av jernbanens televirksomhet. En utskillelse legger forholdene til rette for å kunne finansiere og drive kommersielt motivert utbygging av telenettet, og for å kunne rekruttere og beholde kvalifisert personell i BaneTele. Departementet mener det er riktig at BaneTele får rammebetingelser som er mer på linje med private konkurrerende aktører i telemarkedet, og foreslår derfor å skille ut BaneTele som eget aksjeselskap, 100 pst. eid av staten ved Jernbaneverket.

Spørsmålet om tilknytningsform for virksomheter under Samferdselsdepartementet er behandlet ved flere anledninger. Det samme gjelder enkelte forhold vedrørende jernbanens teleanlegg. Det vises i denne sammenheng til følgende dokumenter:

• St.prp. nr. 43 (1993-94) Om tilknytningsform for samferdselsbedriftene,

• St.prp. nr. 53 (1994-95) om Telenors rett til utnyttelse av jernbanens fiberkabelnett,

• St.prp. nr. 2 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., og

• St.prp. nr. 1 (1997-98) kap. 4350, post 04 Leieinntekter og terminering av Telenoravtalen.

Det vises dessuten til omtale av Jernbaneverkets forretningsenheter under omtale av organisasjonsutvikling og effektivisering i St.prp. nr. 1 (2000-2001) side 135-136.

For å lette overføringen av de rettigheter og plikter staten ved Jernbaneverket har i forhold til relevante avtaleparter, fremmes det samtidig med denne proposisjon en lovproposisjon som bl.a. fratar fordringshavere og andre rettighetshavere muligheten for å motsette seg overføringen. I samme lovproposisjon fremmes det også forslag om bestemmelser som overfører relevante offentligrettslige tillatelser til BaneTele AS. Dette gjøres for å forenkle saksbehandlingen. Lovproposisjonen regulerer også overføring av de ansattes rettigheter til BaneTele AS. Denne proposisjonen er utformet etter mønster av tilsvarende lover som er brukt ved tidligere omdanninger av statlige virksomheter til selskap.

Det nye selskapet, BaneTele AS (heretter dels benevnt som «Selskapet»), vil videreføre den virksomhet som i dag utøves av Jernbaneverkets forretningsenhet, BaneTele, dvs. rett til å utnytte overskuddskapasitet i Jernbaneverkets føringsvei og fiberkabler, og retten til å bygge ut ny telekommunikasjonsinfrastruktur på Jernbaneverkets anlegg innenfor de beskrankninger som til enhver tid gjelder for virksomhet langs jernbanenettet. BaneTele vil ved etableringen få eierrettigheter til en del transmisjonsutstyr og til fiberkabler som ikke er plassert langs jernbanens traseer. Avtaler inngått mellom tredjepart og Jernbaneverket/BaneTele før etableringstidspunktet videreføres gjennom selskapet. Alle fiberkabler langs jernbanenettet og sikkerhetskritisk kommunikasjonsutstyr vil fortsatt bli eid av Jernbaneverket. Selskapet får langsiktige leierettigheter til overskuddskapasiteten i fibernettet og føringsveien.