11 Administrative og økonomiske konsekvenser

11.1 Administrative konsekvenser

Etableringen av BaneTele som aksjeselskap medfører at styringsprinsippene for den nåværende forretningsenheten i Jernbaneverket endres ved at BaneTele AS vil bli styrt i tråd med de prinsipper som er gitt i aksjeloven og økonomireglementet for staten i henhold til § 22 om departementets ansvar for oppfølging av aksjeselskap med statlig eierinteresse, statsforetak m.m. Statens styring og kontroll med virksomheten vil ytterligere skje gjennom det avtaleverk som etableres mellom BaneTele AS og Jernbaneverket for rettigheter til eksisterende og ny infrastruktur. Øvrig styring og kontroll av/med virksomheten vil skje som for andre selskaper gjennom de relevante kompetente statlige tilsynsorganer (her spesielt Post- og teletilsynet og Statens jernbanetilsyn) og lovregulering. Se for øvrig omtale under kap. 11.6. Selskapsstyring og avkastningskrav.

Etableringen vil medføre at statens ansvar for de ansatte blir avgrenset til selskapet, og at Jernbaneverket reduserer antall årsverk tilsvarende antall ansatte i forretningsenheten BaneTele. I en overgangsperiode på tre år vil de ansatte i selskapet ha rett til ventelønn og fortrinnsrett til ny stilling i staten, som omtalt i kap. 10.

For Jernbaneverket medfører selskapsdannelsen at etaten i større grad blir kjøper av teletjenester, samtidig som televirksomheten ikke lengre vil være en del av Jernbaneverkets interne organisasjonsstruktur; og dermed ikke en del av Jernbanedirektørens ansvarsområde på samme måte som tidligere. Dette vil frigjøre ressurser i Jernbaneverkets ledelse og administrasjon til i større grad å fokusere på Jernbaneverkets kjernevirksomhet. Selskapsdannelsen vil også medføre at Jernbaneverkets eierskap til teleinfrastrukturen blir delt med BaneTele AS, slik at de fysiske eiendeler med lang økonomisk levetid (dvs. eksisterende fiberkabler, og kabelgater) fortsatt eies av Jernbaneverket, og fysiske eiendeler med relativt kortere økonomisk levetid (dvs. de tekniske installasjonene i hver ende av fiberkablene) blir eid av BaneTele AS.

For Samferdselsdepartementet innebærer en selskapsetablering at departementets ulike roller både innen jernbanen og i forhold til telesektoren blir tydeliggjort ved at jernbanenes televirksomhet skilles ut i et selvstendig rettssubjekt.

11.2 Åpningsbalanse

Det skal i henhold til aksjeloven § 2-6 utarbeides en særskilt redegjørelse som blant annet skal inneholde en erklæring om at eiendelene som overdras, har en verdi som minst svarer til det avtalte vederlaget. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor, som også skal utarbeide en erklæring om at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser. Denne erklæringen skal tidligst være datert fire uker før stiftelsen.

Aksjelovens § 2-7 slår fast at: «Eiendeler som ikke kan balanseføres etter regnskapsloven, kan ikke brukes som aksjeinnskudd. [...] Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen.»

EØS-avtalens regler om statsstøtte innebærer videre at verdsetting av aktiva ved tingsinnskudd, skal baseres på markedsverdi, at lån gis til markedsbetingelser mht. rente, løpetid, sikkerhet og andre betingelser og at egenkapital skal underlegges et avkastningskrav som gjenspeiler risikoprofilen til selskapet.

For BaneTele AS er det vurdert at den mest relevante verdsettelsen av eiendelene gjøres ved bruk av følgende prinsipper:

Arbeidskapitalen er likvid og kan verdsettes til pålydende verdi.

Teknisk utstyr er i Jernbaneverkets interne regnskaper avskrevet på basis av bedriftsøkonomiske prinsipper. Dette tilsier bruk av kontinuitetsprinsippet som innebærer at det verdsettes til bokførte verdier.

Fiberkabler er verdsatt etter gjenanskaffelseskost med fradrag for slitasje og uhensiktsmessighet. For de deler av nettet som BaneTele inngår langsiktig leiekontrakt for og som er relativt nytt, vil dette tilsvare tilnærmet anskaffelseskost.

Det har videre blitt vurdert hvorvidt BaneTele AS' fremføringsrett skal føres opp med en verdi i åpningsbalansen. En vurdering fra KPMG AS konkluderer med at en etter regnskapsloven ikke har anledning til å balanseføre verdien av en slik rett. I en vurdering fra Nexia DA konkluderes det videre med at det ikke finnes rasjonelle, fundamentale forhold som gir grunnlag for å beregne en verdi på BaneTeles fremføringsrett. Nexia legger også vekt på at alle norske aktører i markedet for teletransmisjon drar nytte av visse fremføringsretter. Det har verken ved etableringen av Telenor eller Enitel blitt beregnet og ført i åpningsbalansen noen verdi av fremføringsrett. En annen praksis for BaneTele AS vil innebære en konkurranseulempe for selskapet. Verdien vil først og fremst komme til uttrykk gjennom den utbygging og de kontrakter om leie av kapasitet i fiberkablene som etableres i fremtiden. Disse inntektene er tatt hensyn til i de nåverdiberegninger som er foretatt. På denne bakgrunn finner departementet det ikke riktig å føre opp noen verdi av fremføringsretten i BaneTeles åpningsbalanse.

Verdsettelsesprinsippene og prinsippene for føring i åpningsbalansen er basert på tilrådinger fra rådgivningsfirmaene KPMG AS, Nexia DA samt revisjonsfirmaet Kjelstrup og Wiggen ANS. Nexia har også foretatt alternative verdibetraktninger etter nåverdiprinsippet (dvs. verdsettelse av fremtidige kontantstrømmer i dagens kroner) som viser at de verdianslag som er benyttet ikke medfører noen form for skjult formuesoverføring til BaneTele AS. På denne bakgrunn legger departementet til grunn at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med reglene i aksjeloven, regnskapsloven, samt EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Grensesnittet i forhold til Jernbaneverket innebærer at BaneTele AS betaler en forhåndsbetalt leie for 20 år for fiberanleggene på Jernbaneverkets eiendom som dekker alle kostnadene ved utbyggingen av teleinfrastrukturen før denne stilles til BaneTele AS' disposisjon. Leieretten for eksisterende anlegg ved etableringen av selskapet, inngår i stiftelsesgrunnlaget for selskapet som tingsinnskudd og BaneTele AS skal derfor ikke betale de historiske utbyggingskostnadene for disse. I tillegg betaler BaneTele AS en årlig leie på 4 pst. av utbyggingskostnaden for nye anlegg eller av bokført verdi av anlegg som inngår i åpningsbalansen. For anlegg som er etablert, eller som etableres utenfor Jernbaneverkets eiendom, skal BaneTele AS eie og skal derfor ikke betale leie til Jernbaneverket.

Leieavtalene er vurdert å være finansielle leieavtaler og behandles derfor regnskapsmessig iht. Foreløpig Norsk Regnskapsstandard om Leieavtaler. Denne er i store trekk i samsvar med tidligere God Regnskapsskikks anbefaling nr. 17 (GRS 17) som er lagt til grunn for føringen i Enitels regnskaper. Dette medfører at kostnader knyttet til utbygging aktiveres i selskapets balanse og underlegges avskrivning basert på teknisk og økonomisk levetid. Prosjekter som er under arbeid, klassifiseres som anlegg under utførelse, og reklassifiseres som ferdige anlegg etterhvert som de ferdigstilles. De anlegg som BaneTele AS skal leie, inngår derfor i åpningsbalansen under driftsmidler. Leieretten for disse anleggene utgjør en del av det egenkapitalinnskudd staten yter ved etableringen av selskapet. Den årlige leiekostnaden behandles som en periodekostnad og utgiftsføres løpende.

11.3 Inndekking for bevilget beløp i forbindelse med terminering av avtale med Telenor

Jernbaneverket fikk i 1999 en tilleggsbevilgning på 208 mill. kroner for å dekke tilbakebetaling til Telenor som følge av at en avtale om bruk av fiberkabelnettet ble terminert 21. april 1997, etter at den ble klaget inn for EFTAs overvåkingsorgan (ESA), som varslet at avtalen ville kunne bli kjent ugyldig. Ved bevilgningen for 1999 ble det lagt opp til at fremtidige leieinntekter fra fiberkabelnettet skulle gå med til å dekke inn bevilgningen. Det ble videre lagt opp til at når inntektene hadde dekket bevilgningen, ville det bli etablert en ordning som skulle gi Jernbaneverket incentiver til å få mest mulig inntekt fra overkapasiteten i fiberkabelnettet. Det vises til omtale i Innst. S. nr. 58 (1998-99), jf. St.prp. nr. 27 (1998-99). Etter at Jernbaneverket fikk redusert sin overføring av ubrukte midler fra 1998 til 1999 med 27 mill. kroner, og etter at det for 1999 ble regnskapsført 3,3 mill. kroner, gjenstår det 177,7 mill. kroner. Departementet legger til grunn at den videre inndekking skal skje ved at utbytteutbetalinger fra BaneTele AS uavkortet skal gå til å dekke dette inntil full inndekking er oppnådd. Dette gjøres ved at Jernbaneverket inntil videre ikke innvilges merinntektsfullmakter ved evt. aksjeutbytte i selskapet.

11.4 Kapitalstruktur

Det legges opp til at BaneTele AS etableres med en kapitalstruktur som gjør at selskapet på etableringstidspunktet kan dekke sine løpende forpliktelser og nå sine forretningsmessige mål. Departementet legger vekt på at selskapet sikres tilstrekkelig finansiell styrke i etableringsfasen. Selskapet foreslås etablert med en egenkapitalandel på 40 pst.

For å finansiere videre utbygging og dekke løpende forpliktelser ved fortsatt drift, vil selskapet ha behov for en viss likviditetsbeholdning. Med de planer som foreligger for forsterking av BaneTeles bredbåndsnett, er behovet beregnet til omlag 200 mill. kroner for 2001. Dette foreslås i hovedsak dekket ved opptak av lån. Det er tatt hensyn til dette lånet ved beregningen av egenkapitalandelen på 40 pst. Som for annen statlig virksomhet som er blitt skilt ut som aksjeselskap, foreslår Samferdselsdepartementet at staten innvilger et midlertidig statslån med en løpetid på ett år. Det forutsettes at lånet gis på markedsmessige vilkår. Det legges opp til at statslånet erstattes av låneopptak i markedet. Departementet legger til grunn at selskapet skal finansiere sin framtidige virksomhet på vanlige vilkår i det private kapitalmarkedet. I henhold til gjeldende praksis ved omdanning av statlig virksomhet til aksjeselskaper legges det ikke opp til at staten skal garantere for selskapets lån.

11.5 Selskapsstyring og avkastningskrav

Det er i utgangspunktet ikke spesielt behov for politisk overordnet styring av bruken av overskuddskapasiteten i nettet, da dette skjer i et fritt marked. Jernbanens fremtidige behov for tele- og datatjenester kan ivaretas ved kjøp av tjenester, enten fra BaneTele AS eller i den grad det er mulig fra andre operatører. Det må imidlertid legges til grunn at dersom det oppstår konflikter mellom den kommersielle anvendelsen av nettet og hensynet til sikker og effektiv togfremføring, så har togfremføringen absolutt prioritet. Dette er et moment som potensielt kan redusere den kommersielle verdien av overskuddskapasiteten.

For å ivareta statens behov for å sikre jernbanens interesser etableres det avtalebestemmelser som regulerer grensesnittet mellom Jernbaneverket og BaneTele AS slik at jernbanens interesser gis førsteprioritet. På denne bakgrunn foreslås det at Jernbaneverket utøver eierskapet for virksomheten ved å stå som eneeier, og ved at direktøren for Jernbaneverket utøver funksjonen som generalforsamling i selskapet.

Den overordnede styringen av BaneTele AS vil skje etter bestemmelsene i aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44, og eventuelle spesielle bestemmelser som tas inn i selskapets stiftelsesdokument og vedtekter, samt retningslinjer fastsatt av overordnet departement i henhold til det statlige økonomireglementet § 22.

I aksjeloven er det særbestemmelser om aksjeselskap som er heleid av staten (statsaksjeselskap), jf. aksjelovens §§ 20-4 til 20-6. Disse bestemmelsene gir staten som eier en utvidet beslutningskompetanse i forhold til det som loven ellers tillegger aksjonærene i aksjeselskaper.

Det legges til grunn at styret skal være sammensatt slik at det representerer eiers og samfunnets interesser samtidig som det vil bli lagt vekt på tele- og jernbanefaglig kompetanse, samt forretningsmessig forståelse. Departementet kan gjennom etatsstyringsdialogen med jernbanedirektøren gi nærmere regler for hvordan funksjonen som generalforsamling skal utøves, og derigjennom gi nærmere regler for styrets og administrerende direktørs ledelse av selskapet.

I henhold til det statlige økonomireglementet § 22 vil Jernbaneverket utarbeide skriftlige retningslinjer som fastslår hvordan styrings- og kontrollmyndigheten skal utøves overfor BaneTele AS. Retningslinjene vil definere statens eierrolle og hvordan den skal utøves i den normale oppfølging av virksomheten. Statsaksjeselskapet skal følges opp spesielt med vektlegging på oppnådd resultat, avkastningskrav og utbyttepolitikk. Jernbaneverket vil videre utarbeide instruks for innhenting av informasjon og hvilke kontroller som skal foretas i den forbindelse. Fra Samferdselsdepartementets side legges det opp til at selskapets årsresultat og aktiviteter rapporteres årlig i tilknytning til det påfølgende statsbudsjettet. Avkastnings- og utbyttepolitikken, samt evt. forslag til endringer i denne legges også frem i den forbindelse.

Departementet legger vekt på at selskapet får en organisasjonsform som er velegnet for næringsvirksomhet, og at styret og administrerende direktør har styringsmessig og økonomisk handlefrihet på linje med konkurrentene. Det er også viktig at organisasjonsformen gjør det klart for blant annet långivere og andre medkontrahenter at de bare har selskapsformuen å forholde seg til.

På samme måte som selskaper eid av staten ved Samferdselsdepartementet legges det opp til at selskapet underlegges et avkastningskrav som reflekterer selskapets kapitalstruktur og relative risiko, dvs. at avkastningskravet baseres på den såkalte kapitalverdimodellen. Det legges til grunn at BaneTele AS har en tilsvarende risikoprofil som andre telekom- og IT-selskaper. Samferdselsdepartementet vil gi en nærmere redegjørelse for selskapets avkastningskrav og utbyttepolitikk i tilknytning til statsbudsjettet 2002.

11.6 Forslag til åpningsbalanse

Det foreslås en åpningsbalanse for BaneTele AS med utgangspunkt i antatte verdier pr. 01.07. 2001, basert på forannevnte prinsipper, samt en vurdering av egenkapitalandel i bransjen. Den endelige åpningsbalansen vil under forutsetning om Stortingets samtykke, bli fastsatt ved selve stiftelsen av selskapet. Ettersom BaneTele er en løpende virksomhet vil den endelige balansen som vedtas på stiftelsesmøtet, kunne avvike noe fra den som presenteres nedenfor.

Utkast til åpningsbalanse for BaneTele AS pr. 01.07. 2001: