5 Legale rammebetingelser

5.1 Forholdet til jernbanelovgivningen

Jernbanelovens § 3 definerer «kjøreveg» som: «sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal- og sikringsanlegg, strømforsyningsanlegg og kommunikasjonsanlegg». Deler av den infrastruktur BaneTele AS får tilgang til og råder over, vil derfor omfattes av jernbaneloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. Dette er et forhold som må tas hensyn til ved beskrankninger som legges på selskapets virksomhet. Det er derfor lagt stor vekt på å sikre at grensesnittet mellom Jernbaneverket og BaneTele AS er basert på prinsippet om at jernbanens interesser går foran de kommersielle teleinteressene. I de avtaler som inngås mellom Jernbaneverket og det fremtidige BaneTele AS, tas det inn bestemmelser som understreker dette. Jernbaneverket vil på samme måte som under dagens organisering og tilknytningsform måtte stille krav til teleanleggenes utforming og tekniske ytelse når dette påvirker jernbanedriften. I de tilfeller det ikke er kommersielt interessant å operere under slike rammebetingelser, vil Jernbaneverket (som i dag) måtte bekoste den teleinfrastruktur som jernbanen er avhengig av.

5.2 Forholdet til EØS-avtalens regler om statsstøtte

EØS-avtalens art. 61 fastslår at statsstøtte som vrir eller truer med å vri konkurransen i utgangspunktet er forbudt med mindre annet er gitt i medhold av avtalen. 1 I tråd med EØS avtalens art. 61 har EFTAs overvåkningsorgan utarbeidet retningslinjer for statsstøtte relatert til offentlig eide selskaper. Retningslinjene fastsetter det såkalte «markedsinvestorprinsippet» 2 som utgangspunkt for å vurdere om offentlig kapitaltilførsel til en kommersiell virksomhet er å anse som statsstøtte eller ikke. Dette innebærer et krav om at staten i forbindelse med økonomiske disposisjoner overfor offentlige foretak, skal opptre slik en rasjonell privat investor ville gjort i samme situasjon overfor et tilsvarende/sammenliknbart privat selskap.

«Markedsinvestorprinsippet» medfører bl.a. at verdsetting av aktiva ved tingsinnskudd, skal baseres på markedsverdi, at lån gis til markedsbetingelser mht. rente, løpetid, sikkerhet og andre betingelser; at egenkapital skal underlegges et avkastningskrav som gjenspeiler risikoprofilen til selskapet og at avtaler om levering av tjenester m.v. mellom BaneTele AS og Jernbaneverket skal skje til markedsmessige vilkår og prising.

Etter departementets vurdering kommer ikke prinsippene som legges til grunn for etableringen av BaneTele AS i konflikt med de ovennevnte regler.

5.3 Forholdet til regelverket om offentlige anskaffelser

Gjennom EØS-avtalen er medlemslandene pålagt å gjennomføre detaljerte prosedyreregler for offentlige innkjøp. Regelverket er gjennomført i norsk rett ved lov om offentlige anskaffelser av 27. november 1992 nr. 116, med tilhørende forskrifter (vareforskriften, tjenesteforskriften, bygge- og anleggsforskriften, forsyningsforskriften).

BaneTele AS vil i utgangspunktet være omfattet av bestemmelsene i forsyingssektorforskriften fordi alle aksjene vil være eid av staten, og fordi det vil tilby et offentlig telenett, jf. forsyningsforskriften § 4 nr. 4. BaneTele AS vil imidlertid falle inn under unntaksbestemmelsen i forsyningsforskriften § 11 nr. 3. I det marked som selskapet skal operere i, har andre foretak adgang til å tilby de samme tjenester i det samme geografisk område og på vilkår som i hovedsak er like med BaneTele AS sine. BaneTele AS vil derfor etter utskillelsen fra Jernbaneverket ikke være omfattet av forsyningsforskriften.

5.4 Forhold til eksisterende rettighetshavere i fremføringsveien m.v.

Jernbaneverket har inngått enkelte avtaler med andre parter om utnyttelse av Jernbaneverkets infrastruktur til teleformål. Den mest sentrale av disse avtalene er inngått med Telenor. I tillegg har NSB Gardermobanen AS inngått avtale med Enitel om leie av fibre og føringsvei på Gardermobanen som overtas av Jernbaneverket innen 01.06. 2001. Det foreligger også en rekke avtaler om leveranser av tele- og datatjenester fra BaneTele. De viktigste avtalene er med NSB BA, som kjøper tele- og datatjenester for om lag 20-25 mill. kroner årlig, og med Enitel som kjøper transporttjenester for 10-15 mill. kroner årlig gjennom en avtale som ble inngått med tidligere Telia Norge. I tillegg vil Jernbaneverket videreføre sine kjøp av tele- og datatjenester for 20-25 mill. kroner årlig. Ut over dette kommer en rekke avtaler om leveranser av varer og tjenester til BaneTele.

Det legges opp til at alle slike avtaler skal videreføres og forvaltes av BaneTele AS, slik at Jernbaneverket får én hovedaktør å forholde seg til og dermed kan fokusere sin oppmerksomhet inn mot egen kjernevirksomhet.

For å lette overføringen av de rettigheter og plikter staten ved Jernbaneverket har overfor disse avtalepartene, fremmes det samtidig med denne proposisjon en lovproposisjon som bl.a. fratar fordringshavere og andre rettighetshavere muligheten for å motsette seg overføringen. Lovforslaget er utformet etter mønster av tidligere omdanninger av statlige virksomheter til selskap.