2 Bakgrunn for forslaget

2.1 Jernbanens televirksomhet

Jernbanen i Norge har drevet televirksomhet fra tiden før Teleloven kom i 1899, og hadde allerede da et omfattende telenett. Jernbanen var den første virksomheten i Norge som tok i bruk telekommunikasjon til virksomhetskritiske funksjoner.

Staten ved Jernbaneverket er som forvalter av det statlige jernbanenett, også forvalter av et komplett fiberoptisk nett som i dag forvaltes av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneTele. Dette nettet er etablert primært for å dekke behovet til jernbanedriften, men har en betydelig overskuddskapasitet som søkes utnyttet kommersielt.

En videre utbygging eller forsterking av telenettet med formål å utvikle BaneTele som kommersiell aktør i telemarkedet, kan ikke sies å høre naturlig inn under Jernbaneverkets virksomhetsområde. Det har vist seg vanskelig å lykkes med den kommersielle satsingen knyttet til salg av overkapasiteten i nåværende nett innenfor Jernbaneverkets organisasjon, bl.a. på grunn av Jernbaneverkets rammebetingelser. En videreføring av den kommersielle virksomheten innenfor Jernbaneverkets organisasjon vil derfor i realiteten innebære en gradvis avvikling av det kommersielle engasjementet til nåværende BaneTele.

BaneTele er i dag en forretningsenhet i Jernbaneverket med 27 fast ansatte. Enheten søkes styrt etter ordinære bedriftsøkonomiske prinsipper så langt det lar seg gjøre innenfor et forvaltningsorgan.

Fram til og med 1997 var virksomheten begrenset til jernbanerelatert virksomhet i Norge. Fra 1998 ble det åpnet for salg av teletjenester i et åpent marked. BaneTele omsatte teletjenester for ca. 43 mill. kr i 1998 og ca. 57 mill. kr. i 1999, inklusive internt salg i Jernbaneverket.

De rammebetingelser BaneTele i dag er underlagt, avviker på mange områder fra de som konkurrentene står overfor. BaneTele har begrenset handlefrihet til å utvikle og investere i teleinfrastruktur for kommersielle formål i takt med endrede kundebehov og teknologiendringer. Tilsvarende begrensninger ligger på handlefriheten til å inngå taktisk og strategisk samarbeid for å realisere de kommersielle muligheter som ligger i jernbanens teleinfrastruktur. Beslutningsprosesser innenfor statsforvaltningen, samt statens økonomiregelverk og bevilgningsreglement er lite egnet for forretningsdrift i en bransje preget av hurtige endringer. Dette medfører at de investeringer som alt er gjort i fibernett for jernbaneformål, har lav utnyttelsesgrad; og at senere investeringer i teleinfrastruktur langs jernbanen vil være unødvendig kostbar ved at en ikke får realisert kostnadsdeling med kommersielle interesser.

2.2 Utvikling av telemarkedet

Telemarkedet utvikler seg hurtig og markedsmessig har det skjedd store endringer siden det ble åpnet for konkurranse 1. januar 1998. Samtidig som flere aktører har etablert seg, har det i tillegg vært en sterk volumvekst i telemarkedet. Av særlig betydning for volumveksten de senere år, har vært veksten av Internett-trafikk og veksten i mobilmarkedet. I den samme periode har det skjedd en teknologisk utvikling på teleområdet som har muliggjort nye og mer avanserte teletjenester enn tidligere.

For å møte den økende etterspørselen etter stadig nye, raskere og mer avanserte teletjenester, arbeides det med å utvikle nye og oppgradere eksisterende systemer for mobilkommunikasjon. Dette er en utvikling som vil gi en betydelig økende etterspørsel etter overføringskapasitet (båndbredde). UMTS (Universal Mobile Telecommunications System) er Europas bidrag til standard for tredje generasjons system for mobilkommunikasjon. Dette gir mulighet for en rekke nye og avanserte teletjenester, for eksempel multimediatjenester over mobiltelefon. Ved kgl. res. av 1. desember 2000, ble det tildelt fire konsesjoner for UMTS i Norge. I konsesjonene er det stilt vilkår om at første fase i utbyggingen skal være ferdigstilt mot slutten av 2001.