6 Valg av tilknytningsform

De viktigste ulempene BaneTele står overfor ved dagens tilknytningsform kan oppsummeres i følgende punkter:

• begrensede muligheter til å inngå langsiktige forpliktende allianser,

• manglende mulighet til raskt å fatte beslutninger av virksomhetskritisk karakter,

• begrensede finansieringsmuligheter (avhengighet til prioriteringer innenfor årlige bevilgninger over statsbudsjettet),

• ulemper i forhold til rekruttering av nøkkelpersonell (ift. de begrensningene som ligger til statsregulativet mht. avlønning o.l.),

• vanskeligheter mht. å sammenligne seg med konkurrentene, samt

• at det er svært krevende å skulle etablere en forretningskultur innenfor rammene av et forvaltningsorgan.

I korte trekk kan fordelen ved å etablere BaneTele som et aksjeselskap oppsummeres i konkurranselikhet. BaneTele AS vil være sikret samme rammebetingelser som konkurrentene mht. bl.a. finansiering, økonomisk avgrensning, beslutningsstruktur, krav til innkjøpsprosesser og rekruttering.

Dessuten ser Samferdselsdepartementet det som viktig å holde klare linjer mellom kommersiell virksomhet og forvaltningsvirksomhet. En selskapsetablering vil bedre transparensen/gjennomsiktigheten i forholdet mellom kommersiell virksomhet og forvaltningen, både mht. beslutninger, finansielle forhold o.l.

Departementet viser til at Statskonsult har foretatt en evaluering av erfaringene med endrede tilknytningsformer for statlige virksomheter, og peker på at følgende tre forhold er viktige ved valg av selskapsform:

• virksomhetens sektor- og samfunnspolitiske betydning, samt muligheter for bruk av alternative sektorpolitiske styringsmidler til eierstyring,

• konkurranse- og markedssituasjonen for virksomhetens forretningsområde ved etablering og potensiell utvikling,

• krav til forretningsmessig drift, lønnsomhet og anvendelsen av et eventuelt overskudd.

Departementet legger avgjørende vekt på de to sistnevnte forholdene ved valg av tilknytningsform. Det er etter departementets vurdering ikke aktuelt å bruke selskapet som sektorpolitisk virkemiddel. Selskapet vil drive sin virksomhet i et åpent marked i full konkurranse med private aktører og med samme krav til forretningsmessig drift. For en slik type virksomhet vil staten ikke ha behov for direkte kontroll med den daglige driften. Statens behov for kontroll ivaretas gjennom mer overordnede styringsmuligheter. Jernbaneverkets behov for kontroll i forhold til utnyttelse av jernbanens infrastruktur ivaretas dels gjennom den overordnede eierstyring og dels avtaler som sikrer Jernbaneverkets kontroll. På sikt søkes disse behovene ivaretatt utelukkende gjennom avtaler og regulatoriske bestemmelser.

Aksjeselskap er etter Samferdselsdepartementets vurdering den selskapsformen som best ivaretar eiers behov for styring og kontroll; samtidig som den løser de utfordringene som framstår som begrensninger med dagens tilknytningsform. For å bli en reell og forutsigbar aktør i telemarkedet innenfor rammene av eksisterende lovverk, legger Samferdselsdepartementet derfor opp til at BaneTele omdannes til et aksjeselskap, 100 pst. eid av staten ved Jernbaneverket.