4 Grensesnitt mot Jernbaneverket og jernbaneoperatørene

Forholdet mellom BaneTele og jernbaneoperatørene er i dag regulert gjennom kontrakter. Grensesnittet mellom BaneTele AS og jernbaneoperatørene vil i all hovedsak være som i dag med videreføring av allerede inngåtte avtaler. BaneTele konkurrerer allerede i dag på markedsmessige betingelser om leveranser av teletjenester til operatørene. Tilsvarende vil dagens leveranser av tele- og datatjenester til Jernbaneverket bli videreført etter de interne avtaler som foreligger. Avtaleverket er under revisjon og vil bli fornyet/oppdatert der det er behov for det slik at avtalene dekker alle forhold som må være regulert mellom juridisk adskilte enheter.

Grensesnittet mellom BaneTele og Jernbaneverket foreslås regulert etter de hovedprinsipper som fremgår nedenfor. Det legges vekt på å etablere et grensesnitt som sikrer Jernbaneverkets behov for kontroll med infrastruktur som ligger fysisk nær jernbanetraseen, og slik at behov knyttet til jernbanens sikkerhet og drift får prioritet foran kommersielle interesser. Samtidig er det lagt vekt på at forholdet mellom selskapet BaneTele og Jernbaneverket skal være utformet på samme måte som en privat aktør ville innrettet seg i forhold til BaneTele AS. Dette er i tråd med det såkalte «markedsinvestorprinsippet» som er sentralt i forhold til vurderinger vedrørende EØS avtalens statsstøtteregler. Modellen for det fremtidige forholdet mellom selskapet BaneTele AS og Jernbaneverket er basert på samme modell som gjelder mellom energiverkene og Enitel ASA. Hovedprinsippene vil være:

1. BaneTele AS har rett til å fremføre fiberoptiske kabler og etablere annen teleinfrastruktur langs bestående eller fremtidige linjetraseer og/eller leie teleinfrastruktur som Jernbaneverket selv etablerer, eller som er etablert ved selskapsdannelsen.

2. Jernbaneverket blir eier av all teleinfrastruktur som er eller blir installert på Jernbaneverkets bestående og fremtidige fremføringsveier/linjetraseer med unntak av teknisk utstyr slik som sendere, mottakere, servere, svitsjer o.l., dersom ikke annet er avtalt.

3. BaneTele AS' installasjoner og virksomhet på Jernbaneverkets infrastruktur skal til enhver tid være tilpasset de bestemmelser som gjelder for jernbaneanleggene, herunder Jernbaneverkets og Statens jernbanetilsyns bestemmelser vedrørende sikkerhet og trafikkavvikling.

4. BaneTele AS' rettigheter til anleggene begrenses av det behov Jernbaneverket til enhver tid måtte ha for utnyttelse til jernbanens egne formål. Jernbaneverket skal ha rett til å tre ut av leieforpliktelsene til BaneTele AS for de deler av anleggene som Jernbaneverket har eller får bruk for til jernbanens egne formål. Jernbaneverket skal da kompensere BaneTele AS forholdsmessig for de kostnader som selskapet har dekket ved etableringen av anlegget. Jernbaneverket skal ikke utnytte anleggene til kommersielle formål uten etter samtykke fra BaneTele AS. BaneTele AS kan ikke nekte samtykke til kommersiell utnyttelse uten samtidig selv å tre inn i avtaleforholdet.

5. BaneTele AS' rettigheter til anleggene begrenses av de rettigheter tredjemenn har i anleggene. BaneTele AS har for hvert anlegg som etableres, eller som ved selskapsdannelsen alt er etablert, en 20-års leierett og rett til å forlenge avtalen for to nye perioder på 10 år hver, men likevel ikke lenger enn til 01.07. 2041. Dersom BaneTele AS fortsatt ønsker å leie Jernbaneverkets fibernett etter denne dato, må hele avtalekomplekset eventuelt reforhandles på fritt grunnlag.

6. BaneTele AS kan initiere og bestille utbygging av kommersiell teleinfrastruktur hos Jernbaneverket. Jernbaneverket vurderer om det selv vil stå for utbyggingen eller om den overlates til BaneTele AS. I alle tilfeller dekkes utbyggingskostnadene av BaneTele AS, mens Jernbaneverket blir eier av teleinfrastrukturen. Utbygging av teleinfrastruktur etter Jernbaneverkets behov vil likevel følge ordinære statlige beslutningsrutiner, og vil som i dag være underlagt statlige bevilgninger over statsbudsjettet.

7. BaneTele AS' bruk av tekniske rom o.l. som er etablert ved utskillelsen, videreføres. For bruken fastsettes det en årlig kompensasjon på kommersielle vilkår. Behov for fysisk sikring av anleggene skal ivaretas og kan være gjenstand for kostnadsdeling mellom partene.

8. All drift, vedlikehold, utbygging og endringer i teleanlegg skal skje etter Jernbaneverkets anvisning og innenfor gjeldende sikkerhets- og jernbanetekniske regelverk, og skal være tilpasset effektiv drift av jernbanen.

9. BaneTele AS forhåndsbetaler leie for 20 år. Leien for nye anlegg settes lik utbyggingskostnaden. Leieretten for eksisterende anlegg på etableringstidspunktet for selskapet, inngår i stiftelsesgrunnlaget for selskapet. BaneTele AS skal derfor ikke betale de historiske utbyggingskostnadene for disse.

10. BaneTele AS betaler i tillegg en årlig leie til Jernbaneverket på 4 pst. av utbyggingskostnadene.

11. BaneTele AS skal inngå avtaler med Jernbaneverket om vedlikehold, drift og beredskap i tilknytning til de anlegg som er eller blir etablert. I første omgang skal disse avtalene ha en varighet på 3 år med mulighet for forlengelse.

12. Jernbaneverket må godkjenne en evt. overførsel av selskapets rettigheter og forpliktelser til tredjepart.

Denne måten å regulere grensesnittet mellom Jernbaneverket og BaneTele AS vil sikre at Jernbaneverket har kontroll over infrastruktur og forhold som er kritiske for jernbanens egen virksomhet, og at utnyttelsen av føringsveien skjer på jernbanens premisser. Modellen skal også sikre at BaneTele AS ikke kan utnytte en eventuell monopolsituasjon på deler av sitt nett i forhold til Jernbaneverket eller jernbaneoperatørene på en uheldig måte.

Modellen innebærer videre incentiver til at de deler av Jernbaneverkets infrastruktur som egner seg for teleinfrastruktur, blir tatt i bruk på best mulig måte, og derved bidrar til å frigjøre midler som jernbanen bl.a. kan reinvestere i f.eks. sikrere anlegg. Samtidig ligger det incentiver i modellen som sikrer langsiktighet ved evt. utbygging, og som gjør at BaneTele AS ikke tar i bruk større deler av infrastrukturen enn det som er forretningsmessig lønnsomt.

Modellen sikrer også at Jernbaneverkets forvaltningsmessige ansvar kan ivaretas uten negativ påvirkning fra avtaleforholdet. En utskillelse etter denne modellen bidrar også til at Jernbaneverket kan holde fokus på de jernbanekritiske forhold uten å måtte håndtere et stort antall enkeltavtaler overfor eksterne teleaktører.

Samarbeidsmodellen er i hovedsak den samme som gjelder mellom energiverkene og Enitel ASA, og har vist seg å ivareta både energiverkenes interesser og Enitels behov for et forretningsmessig grunnlag.