11 Oppfølging av økonomiregelverket

Departementet har ved flere anledninger redegjort for innføringen av det nye økonomiregelverket for staten med hensyn til framdrift og behovet for tilpasninger. Det vises særlig til St.prp. nr. 67 (1997-98) Jordbruksoppgjøret 1998 kap. 4, hvor det bl.a. blir redegjort for departementets tilpasninger til kravene i økonomiregelverket. Det legges her særlig vekt på å begrunne hvorfor bruken av en rendyrket modell for mål- og resultatstyring ikke er hensiktsmessig ved oppfølging av en rekke tilskuddsordninger. Prinsipper og retningslinjer som her ble trukket opp er lagt til grunn i arbeidet med utvikling og forbedring av tilskuddsforvaltningen. For mange tilskuddsordninger innebærer dette at den viktigste resultatrapporteringen finner sted i proposisjonen om jordbruksoppgjøret, som en samlet rapportering basert på Budsjettnemndas grunnlagsmateriale. Videre ble det redegjort for at også deler av økonomiregelverkets øvrige krav er mindre hensiktsmessige for flere grupper av tilskuddsordninger. Dette skyldes at ordningenes karakter avviker vesentlig når det gjelder søknad, utbetaling, rapportering m.m.

Det vises også til redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Landbruksdepartementet hvor det bl.a. ble orientert om framdrift og at oppfølgingen var omfattende. På de fleste områdene er regelverk og rutiner vurdert og forbedret. Arbeidet med å styrke og forbedre tilskottsforvaltninga vil fortsette med bl.a. utvikle gode oppfølgingskriterier der dette er hensiktsmessig, samtidig som rutinene for oppfølging og kontroll vil bli forbedret om nødvendig. Statens landbruksforvaltning vil ha en viktig rolle i arbeidet med å følge opp og utvikle forvaltningssystemene.

Arbeidet med å forbedre tilskuddsforvaltningen må ses som en kontinuerlig utviklingsprosess. Bl.a. vil administrative kostnader knyttet til oppfølging og kontroll, herunder krav til rapportering, måtte veies opp mot effekten og nytten av tiltakene. Arbeidet med forenkling av tilskuddsforvaltningen, jf. kap. 7.2 ovenfor, og regjeringens fornyelsesprogram vil være av stor betydning for oppfølgingen av tilskuddsordningene. Færre og enklere ordninger vil medvirke til at kravene i økonomiregelverket blir mindre ressurskrevende å følge opp, og på sikt vil det kunne bli mindre behov for særskilte tilpasninger. På den annen side vil ønsket om en mindre og mer kostnadseffektiv forvaltning måtte medføre at ressurser til oppfølging, kontroll og rapportering må prioriteres strengt opp mot nytte og risiko for feilbruk/misbruk.