2 Gjennomføringen av forhandlingene

Jordbrukets krav ble lagt fram 27. april. Statens tilbud ble lagt fram 4. mai. Jordbruket la 11. mai fram et revidert krav som grunnlag for videre forhandlinger. 19. mai ble partene enige om en ny avtale gjennom en underskrevet sluttprotokoll. Sluttprotokollen fra forhandlingene følger denne proposisjonen som vedlegg 1. Hovedtrekkene i avtalen er beskrevet i kapittel 6.

2.1 Jordbrukets krav

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 27. april 2001 fram et felles krav med ramme og fordeling. Organisasjonene la til grunn at kravet innebar økte inntektsmuligheter i avtaleåret 2001-2002 på 19 300 kr pr. årsverk à 1 860 timer og utgjorde en økning i inntektsrammen på 1 540 mill. kr i avtaleåret. Kravet ble foreslått finansiert med økte bevilgninger over kap. 1 150 på 710 mill. kroner, målprisøkninger på 550 mill. kroner, en utvidelse av ordningen med jordbruksfradrag ved skatteligning (260 mill. kroner i avtaleåret) og bortfall av grunnavgift på fyringsolje (20 mill. kroner i avtaleåret). Det var foreslått ulike innslagstidspunkt for de ulike elementene, slik at full virkning av kravet på årsbasis var større enn virkningen i avtaleåret 01.07 2001-01.07 2002.

Utvidelsen av jordbruksfradraget innebar at jordbruksfradraget på inntil kr 36 000 pr. bruk ble videreført som basis. I tillegg ble det foreslått et utvidet inntektsfradrag der det skulle gis 25 pst. fradrag i positiv alminnelig inntekt fra jordbruket, begrenset oppad til 100 000, inklusive det gjeldende inntektsfradraget på 36 000 kr. Dette skulle gjennomføres med virkning fra inntektsåret 2002. Avtaleårsvirkningen før skatt var beregnet til 260 mill. kr. Full årsvirkning ville bli 520 mill. kroner. Deretter bygde kravet på en avvikling av grunnavgiften på fyringsolje for jordbruket som næring med virkning fra og med 2002. Dette utgjorde 20 mill. kroner i avtaleåret og 40 mill. kroner på årsbasis.

Kravet inneholdt målprisøkninger på til sammen 550 mill. kr i avtaleåret. Dette var inkludert en videreføring av målprisøkningene som ble vedtatt ved de ekstraordinære jordbruksforhandlingene for første halvår i 2001. Av hensyn til den forestående momsreformen, med halvert moms på mat fra 1. juli 2001, foreslo jordbruket at målprisene skulle økes fra 1. oktober 2001. Mulighetene for økt prisuttak var fordelt på alle produkter. Størst økning ble foreslått på fjørfe og svin. For de øvrige produksjonene ble det foreslått en økning i prisuttaket i en størrelsesorden som skulle samsvare med den generelle kostnadsutviklingen. Store deler av den foreslåtte bevilgningsøkningen over kap. 1 150, på 710 mill. kroner, ble foreslått gitt som direkte tilskudd og over velferdsordningene. Avløsertilskuddene ble foreslått utvidet som følge av innføring av en 5. ferieuke for andre grupper, samtidig som timetallet i et årsverk i jordbruket ble foreslått redusert fra 1 875 timer i 2000, til 1 860 timer i 2001 og 1 845 timer i 2002.

Videre krevde jordbruket bl.a. at ev. utviding av BSE-tiltakene, tiltak mot radioaktivitet, tiltak overfor Q-meieriene og et tilskudd til mekanisk ugrasbekjempelse skulle finansieres utenfor avtalen. Det var foreslått økte bevilgninger til verdiskapingsprogrammet for norsk mat og til økologisk landbruk, samtidig som det ble foreslått tiltak for økologisering av det konvensjonelle jordbruket. Jordbruket foreslo omlegging av tilskudd til samdrifter i melkeproduksjon og en maksimal kvote på 400 000 liter pr. samdrift og avviste en ordning med kjøp og salg av kumelkkvoter direkte mellom produsenter.

Kravet inneholdt også forslag om en opptrappingsplan for inntekt, fordeling og rekruttering.

2.2 Statens tilbud

Statens tilbud ble lagt fram 4. mai.

Tilbudet la til grunn at det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvarekjeden. Videre ble det forutsatt at reduksjon i merverdiavgiften på matvarer fra 01.07 2001 blir utnyttet av jordbruket på en offensiv måte for å øke produksjon og inntekter i jordbruket. Med dette tiltaket vil jordbruket og hele matvaresektoren ha en mulighet for å utvide markedet og øke sine inntekter.

Rammen i statens tilbud var bygd opp som vist i tabell 2.1, og basert på en avtaleårsbetraktning. Det ble forutsatt at jordbruket har hatt en inntektsutvikling og inntektsmuligheter på linje med andre grupper i perioden 1999-2001.

Det ble lagt til grunn et behov for inntektsvekst på 3,5 prosent og en kostnadsøkning på 2,5 prosent i avtaleåret. Dette gir isolert sett et rammebehov på vel 820 mill. kroner.

Kostnadene for jordbruket knyttet til tiltak mot kugalskap (BSE) er beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket til 270 mill. kroner for 2001. Ved full testing av alle dyr finansiert gjennom økt næringsmiddelavgift fra 01.07 2001 er merkostnaden for jordbruket beregnet til 110 mill. kroner på avtaleåret. Samlet utgjør dette et brutto rammebeløp på 930 mill. kroner.

Både kostnadene og kompensasjonstiltakene, med justeringer av målpriser og tilskuddssatser som ble gjort ved de ekstraordinære forhandlinger i vinter, ligger inne i grunnlagsmaterialet. De ekstraordinære kompensasjonsforhandlingene gjaldt for første halvår 2001, og jordbruket ble kompensert for 85 prosent av inntektstapet (42 mill. kr i økte målpriser og 43 mill. kr i økte tilskuddssatser innenfor eksisterende bevilgningsramme). Det ble lagt opp til at denne kompensasjonsgraden videreføres til helårsbasis utenfor det beregnede rammebehov.

Innenfor rammen ble det forutsatt styrking av tiltak for økologisk landbruk, verdiskapingsprogrammet for norsk mat, samt miljøtiltak.

Staten la i sitt tilbud inn et effektivitetskrav i matvarekjeden som reflekterer begrunnelsen fra fjorårets oppgjør om at det er behov for betydelige kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvarekjeden. For jordbruksproduksjonen og den produsenteide omsetning og bearbeiding ble det beregningsmessig lagt inn en effektiviseringsgevinst på 330 mill. kroner. Dette dekker generell kostnadseffektivisering og redusert sysselsetting i jordbruket.

Stortingets vedtak om redusert matmoms har en total kostnadsramme på 6,5 mrd. kroner og er en svært omfattende økonomisk reform som vil bidra til å styrke alle ledd i matvarekjeden. Det ble forutsatt at den inntekts- og nytteverdi jordbruket har av momsreformen og endringer i målprissystemet kan settes til 500 mill. kroner. I vurderingen lå også at jordbruket i større grad skal kunne beholde gevinster i markedet gjennom økt produksjon og omsetning av spesielle produkter og kvaliteter uten målprisregulering.

I inntektsberegningene til Budsjettnemnda er det trukket for de faktisk prognoserte omsetningsavgifter. Det trekkes i 2001 inn midler til omsetningsavgiftsfondene og prisutjevningsordningen for melk. Dette utgjør vel 100 mill. kroner i 2001. Statens tilbud trakk for disse forhold ved vurdering av inntektsrammen.

Dette innebærer mulig inndekning av økt behov for ramme på 930 mill. kroner. Statens forhandlingsutvalg la til grunn at dette er tilstrekkelig for å dekke en generell kostnadsvekst på 2,5 prosent og samtidig gi grunnlag for en inntektsutvikling på 3,5 prosent.

Det ble videre foreslått en del forenklinger i virkemidlene over jordbruksavtalen for gjennomføring i oppgjøret, samt foreslått et mandat for utredning av videre forenklinger for gjennomføring ved forhandlingene i 2002.

For å gi melkeprodusentene økt handlingsrom og flere tilpasningsmuligheter, ble det foreslått å åpne for kjøp og salg av melkekvoter direkte mellom produsenter innen fylker fra 2002, basert på at kjøp skulle godkjennes av Statens landbruksforvaltning og kjøper skulle tilfredsstille gjeldende krav til å ha melkekvote. Det ble videre foreslått at driftsselskaper og samarbeidsformer i andre produksjoner enn melk også skulle få rett til produksjonstilskudd.

Miljøtiltakene ble foreslått styrket med økt bevilgning til redusert jordarbeiding, til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler, biologisk mangfold og miljøtiltak i skogen.

2.3 Det videre forløp av forhandlingene

Mandag 7. mai meldte jordbruket tilbake at de fant at tilbudet ga grunnlag for forhandlinger. Det ble deretter bestemt å gjennomføre sonderinger mellom partene hvor alle viktige elementer i krav og tilbud ble gjennomgått. Partene la til grunn den forhandlingspraksis som har vært fulgt de senere år, at dersom enighet ikke ble oppnådd, skulle krav og tilbud bli stående som partenes siste standpunkt.

Jordbruket la 11. mai frem et revidert økonomisk krav. Jordbruket begrunnet sitt reviderte krav med at det var et ledd i arbeidet med å få til en forhandlingsløsning. Det reviderte kravet var bygd opp som statens tilbud, og rammen var redusert med 620 mill. kroner fra det opprinnelige 1 540 mill. kr til 920 mill. kr i avtaleåret. Fra et beregnet brutto rammebehov på 1 130 mill. kroner var det regnet en gevinst for jordbruket tilsvarende 160 mill. kroner for effektivisering og 50 mill. kroner som inntektseffekt av momsreformen. Netto rammebehov var etter dette beregnet til 920 mill. kroner. Dette ble foreslått dekket med hhv. målprisøkninger på 320 mill. kroner, økt bevilgning over kap. 1 150 på 450 mill. kroner og bortfall av skatt/avgift som utgjorde 150 mill. kroner i avtaleåret. Dette skulle gi jordbruket en inntektsvekst på 12 300 kroner pr. årsverk. Jordbruket understreket at øvrige elementer i det opprinnelige kravet lå fast.

Jordbrukets organisasjoner framholdt at det mest naturlige ville være at staten reviderte sitt tilbud. Statens forhandlingsutvalg viste til den sondering som var påbegynt 7. mai og fant at det mest hensiktsmessig at sonderingene fortsatte uten å revidere statens tilbud.

Partene fortsatte deretter sonderingene. Den 16. mai la staten fram en skisse som grunnlag for sluttsonderingene. Etter avsluttende sonderinger fra 18. mai kom partene i plenumsmøte 19. mai kl. 9.00 fram til enighet om ramme og fordeling, og underskrev sluttprotokoll om jordbruksavtalen for 2000-2002, 2. avtaleår (jf. vedlegg 1). Jordbrukets forhandlingsledere meddelte at det framforhandlede resultat ville bli lagt fram for organisasjonenes respektive styrer, og anbefalt vedtatt. Jordbruksorganisasjonene har i brev til departementet meddelt at den framforhandlede avtalen er godkjent av organisasjonenes styrer.

Sluttprotokollen ligger som vedlegg 1 og hovedpunktene er gjengitt i kap. 6 og nærmere omtalt i kap. 7-9 i denne proposisjonen.