6 Hovedtrekk ved jordbruksoppgjøret i 2001

6.1 Hovedtrekk

Jordbruksoppgjøret i 2001 er basert på de prinsipper som er trukket opp i St. meld. nr. 19 (1999-2000) «Om norsk landbruk og matproduksjon»og tilhørende Innst. S. nr. 167 (1999-2000). Videre baseres opplegget på Regjeringens langtidsprogram. Det heter i Langtidsprogrammet blant annet at Regjeringen har som mål å øke forbrukerrettingen i landbruket og landbruksbasert matproduksjon. Dette innebærer økt fokus på produktutvikling, etikk i produksjonen, kvalitet og akseptable priser. Både ut fra nasjonale hensyn og med tanke på framtidige utfordringer som følge av økt konkurranse, er det viktig å gjennomføre endringer i landbrukspolitikken som kan bidra til å redusere produksjonskostnadene og de offentlige overføringene til norsk jordbruk. I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) heter det i kapitlet om økonomiske og sosiale forhold følgende:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at gode inntektsmuligheter i landbruket er avgjørende for å sikre matsikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygg mat med høy kvalitet og produksjon av fellesgoder for samfunnet. Samtidig bidrar gode inntektsmuligheter til rimelig fordeling av inntekt og velferd i samfunnet.

For å sikre at landbruket skal kunne utføre de mangesidige samfunnsoppgavene som næringen er tildelt, mener et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, næringen må tilbys inntektsmuligheter og sosiale vilkår som sikrer rekrutteringen til næringen. Dette flertallet vil peke på at det er klare forskjeller mellom lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende i landbruket. Det har vært og vil fortsatt være vanskelig å nå eksakte mål om inntektsutvikling og -nivå knyttet til en faktisk inntektsutvikling i andre yrker. Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at yrkesutøvere i landbruket er selvstendig næringsdrivende. Fortsatt vil næringens egen tilpasning ha avgjørende betydning for den faktiske inntektsutviklingen. Det er begrensninger i handlingsrommet for inntektsdannelsen framover. God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås. Flertallet viser til at landbrukshusholdningene i økende grad henter sine inntekter fra andre kilder enn fra bruket. Samlet er landbrukshusholdningenes inntekter om lag på linje med andre grupper. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at jordbruksinntektene - definert som vederlag for arbeid og egenkapital - i 1999 utgjorde ca 60% av industriarbeiderlønn. Flertallet er enig i at på mindre bruk med lite ressursgrunnlag vil andre forhold enn brukets inntektsmuligheter ofte ha større betydning for rekrutteringen. Det er derfor i inntektspolitikken viktig å sikre inntektsmulighetene på bruk hvor selve næringsdriften har betydning for rekrutteringen.

Flertallet er enig i at det er nødvendig å omfordele jordbruksavtalens økonomiske virkemidler i retning av bruk som har ressursgrunnlag til å gi et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt. Flertallet har merket seg at det ikke er aktuelt å foreta en avkorting av overføringene i forhold til annen inntekt.

Flertallet viser til at inntektene i jordbruket på 90-tallet, relativt sett, har utviklet seg noe svakere enn for andre grupper i samfunnet, slik det måles i Totalkalkylen for jordbruket (normaliserte regnskaper). Jordbruksavtalene har heller ikke vært til hinder for høyere inntekt. Dersom markedstilpasningen hadde vært bedre, kunne målprisene i større grad blitt nådd.

Flertallet vil peke på at utviklingen i normaliserte regnskaper viser den faktiske tilpasningen for hele sektoren. I jordbruksforhandlingene forhandles det om inntektsmuligheter. Den registrerte utviklingen kan derfor i ettertid vise seg å bli annerledes enn de mulighetene avtalen gir. Videre varierer inntektene i jordbruket relativt mye og det er behov for å se på rammene for næringsdriften og resultatene av virkemiddelutformingen i et lengre tidsperspektiv. Flertallet er derfor enig i at endringene i inntektsmulighetene som følger av et oppgjør bør vurderes på avtaleårsbasis, uten detaljert fordeling på halvår.

Flertallet er enig i at en vurdering av utslagene av et jordbruksoppgjør for grupper av bruk kan vurderes mer direkte på NILFs Driftsgranskinger i jordbruket. En større del av detaljutformingen på avtalen bør også legges til drøftingene i fase to av jordbruksforhandlingene.

På 1990-tallet er også de produksjonsnøytrale inntektenes andel av bruttoinntektene økt, bl.a for, gjennom inntektsdannelsen, å bidra til at bedrede inntektsmuligheter ikke gir overproduksjon og overkapasitet. Flertallet er enig i at dette har vært en riktig utvikling. Både internasjonale forhold og behovet for bedre markedsbalanse nasjonalt tilsier en videre tilpasning i den retning framover.

Flertallet vil peke på at bedre utnytting av inntektsmulighetene, ved produktutvikling og nisjeproduksjon i samsvar med forbrukernes etterspørsel i økende grad vil bli viktig for inntektsdannelsen. Landbrukspolitikken må derfor stimulere slik tilpasning. Et enklere virkemiddelsystem kan bidra til det. Et omfattende og detaljert virkemiddelsystem er ressurskrevende både for forvaltningen og brukerne. Det kan også stimulere tilpasninger i næringen som kommer i konflikt med en best mulig tilpasning til etterspørselen.

Flertallet er enig i at det er behov for å forenkle virkemiddelsystemet i jordbruket og forutsetter at dette følges opp av forhandlingspartene i de årlige jordbruksforhandlingene. Flertallet er videre enig i at en slik forenkling ikke kan gjennomføres uten at det vil slå ulikt ut for enkeltbruk. Slike utslag må likevel aksepteres for at en nødvendig forenkling skal kunne gjennomføres.»

I sluttprotokollen fra forhandlingene viser avtalepartene til at utformingen av de landbrukspolitiske virkemidlene er basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000).

6.2 Rammen for oppgjøret

6.2.1 Grunnlagsmaterialet

Materialet fra Budsjettnemnda for jordbruket viser en betydelig inntektsøkning for totaljordbruket i perioden 1999 til 2001 (11,5 pst.), selv om inntektene er beregnet å falle fra 2000 til 2001 (3 pst.). Årlige svingninger som følge av periodisering, usikkerhet i tallmaterialet generelt, og andre forhold, gjør at inntektsutviklingen må vurderes gjennom en helhetsbetraktning over mer enn ett år. Nøkkeltallene for inntektsutviklingen går fram av tabell 6.1.

Ut fra Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er det materialet fra Totalkalkylen som skal ligge til grunn for vurderinger av inntektsutviklingen for jordbruket samlet. Resultatene viser en inntektsutvikling fra 1999 til 2000 som er knapt 5 pst. bedre enn forutsatt i fjorårets oppgjør, og en noe bedre utvikling fra 1999 til 2001 enn for andre grupper.

Inntektsutviklingen må, etter Regjeringens mening, ses i sammenheng med flere forhold. Det har vært en nedgang i sysselsettingen på 8 prosent for toårsperioden 1999-2001 som bl.a. kan forklares med ekstraordinært stort oppkjøp av melkekvoter i 2000. Inntektene i 2000 påvirkes også av at det ble nyttet ca. 670 mill. kroner til oppkjøp av melkekvoter.

Som omtalt også i St.prp. nr. 82 (1999-2000) var nivået for jordbruksinntektene i 1999 ut over de avtalemessige forhold også i betydelig grad influert av markedsforholdene. Som følge av overproduksjon og prissvikt i forhold til målprisene, er det for 1999 beregnet et brutto inntektstap for kjøtt og egg på ca. 800 mill. kroner. I tillegg kommer prissvikt i melkeproduksjonen. Forbedringen i markedsbalansen fra 1999 til 2001 har gitt et vesentlig bidrag til inntektsutviklingen.

Regnskapsmaterialet fra driftsgranskingene skal i avtalesammenheng nyttes til å vurdere fordelingsmessige spørsmål og ikke inntektsutviklingen i totaljordbruket. Dette materialet viser utviklingen på enkeltbruk, og fanger ikke opp virkningen av strukturendringer og statlige midler til oppkjøp av melkekvoter og andre infrastrukturtiltak m.m. Driftsgranskingene viser en klart svakere utvikling enn Totalkalkylen. Ut fra en totalvurdering mener Regjeringen at jordbruket samlet sett har hatt en tilfredsstillende inntektsutvikling fra 1999 til 2001 sammenlignet med andre grupper. I denne vurdering er det tatt hensyn til de inntektsmuligheter jordbruket har hatt, og at inntektsnivået i 1999 er påvirket av inntektsreduksjon på grunn av overproduksjon.

6.2.2 Rammen

Rammen for jordbruksoppgjøret ble i år 2000 for første gang vurdert på avtaleårsbasis. Som påpekt i Næringskomiteens innstilling vil det være vanskelig å nå og vurdere eksakte mål for inntektsutviklingen basert på den faktiske tilpasning. Avtalepartene er enige om at det er mest hensiktsmessig at Totalkalkylen fortsatt beregnes på kalenderårsbasis, som øvrige deler av resultatkontrollen.

I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) om økonomiske og sosiale forhold er det trukket opp følgende to hovedforutsetninger for næringens økonomiske rammevilkår:

«Dette flertallet mener det må føres en aktiv landbrukspolitikk som sikrer aktive utøvere i jordbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper i samfunnet.»

og:

«God utnytting av markedsmulighetene, økt mangfold, et balansert marked, strukturelle endringer og fornuftige kostnadstilpasninger vil i økende grad få betydning for at en slik inntektsutvikling kan oppnås.»

Ved vurdering av rammen er det foretatt en helhetsvurdering av disse forhold. Det er lagt til grunn at det er behov for kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvarekjeden. Videre er det lagt til grunn at reduksjon i merverdiavgiften på matvarer fra 01.07 2001 blir utnyttet av jordbruket på en offensiv måte for å øke produksjon og inntekter i jordbruket.

Partene har imidlertid ikke konkretisert sine forutsetninger om rammebehov og inndekning ved fastsetting av inntektsrammen. Med utgangspunkt i statens tilbud og jordbrukets reviderte krav, innebærer avtalen at det er forutsatt en inndekning gjennom effektivitetsforbedringer i hele matvarekjeden og en inntekts- og nytteverdi av momsreformen.

Kostnadene for jordbruket knyttet til tiltak mot kugalskap (BSE) er beregnet av Budsjettnemnda for jordbruket til 270 mill. kroner for 2001. Dette er lagt inn i Totalkalkylen for jordbruket og tatt hensyn til i inntektsberegningen 1999-2001. Ved full testing av alle storfe over 30 mnd. er varige kostnader beregnet til 310 mill. kroner pr. år for næringen. I tillegg kommer 70 mill. kr, når det legges til grunn at testprogrammet avgiftsfinansieres gjennom økt næringsmiddelavgift fra 01.07 2001. Merkostnaden ved full gjennomføring blir dermed 110 mill. kroner på avtaleåret.

Både kostnadene og kompensasjonstiltakene, med justeringer av målpriser og tilskuddssatser som ble gjort ved de ekstraordinære forhandlinger i vinter, ligger inne i Budsjettnemndas materiale. De ekstraordinære kompensasjonsforhandlingene gjaldt for første halvår 2001, og jordbruket ble kompensert for 85 prosent av inntektstapet (42 mill. kr i økte målpriser og 43 mill. kr i økte tilskuddssatser innenfor eksisterende bevilgningsramme). Avtalen er basert på at denne kompensasjonsgraden videreføres til helårsbasis.

På denne bakgrunn er avtalepartene enige om en ramme for avtaleåret 2001-2002 og fullt utslag på årsbasis som framgår av tabell 6.2.

Avtalens målpriser økes innenfor en ramme på 300 mill. kroner på årsbasis. Av dette vil 217 mill. kroner få virkning i avtaleåret 2001-2002. Bevilgningene over kapittel 1 150 økes med 40 mill. kroner fra 01.01 2002, og kompensasjon for tiltakene mot kugalskap videreføres og utvides til helårsvirkning med 85 mill. kroner på årsbasis. Til sammen gir dette en økning i rammen på årsbasis på 425 mill. kroner, jf. tabell 6.2. I tillegg disponeres 148 mill. kroner av frigjorte midler på avtalen. I sluttprotokollen er avtalens ramme presentert som vist i tabell 6.2 og 6.3.

I sluttprotokollen går det videre fram at det innenfor rammen omdisponeres 89 mill. kroner (1 200 kroner pr. årsverk) til direkte inntektsgivende tiltak.

Partene er enige om at Budsjettnemnda for jordbruket, ved beregning av antall årsverk i grunnlagsmaterialet for neste års forhandlinger, skal ta hensyn til reduksjon i timetallet pr. årsverk i jordbruket som oppfølging av utvidet ferie i andre sektorer.

Oppfølging av merverdiavgiftsreformen

Det overvåkingssystem for utviklingen i matvareprisene som er iverksatt vil etter hvert gi en vesentlig bedre markedsinnsikt og markedsoversikt for alle aktører i markedet. Med et slikt overvåkingssystem vil alle aktører i matvarekjeden få en god oversikt over kostnadspåslag og verdiskaping i matvarekjeden. Videre vil en få en god oversikt over norske forhold sammenliknet med våre naboland. Regjeringen vil peke på at det er viktig at dette materialet brukes på en aktiv måte med sikte på å styrke norsk matvaresektor konkurransemessig og for å bidra til at avgiftsreduksjonen kommer forbrukerne til gode som lavere priser. For å få et mer oversiktlig grunnlag for å vurdere prisutslaget for forbrukerne fra 1. juli 2001, innebærer avtalen at målprisene generelt økes først fra 1. november (med unntak for sau som økes fra 1. september).

Reduksjonen av merverdiavgiften fra 24 til 12 prosent innebærer en avgiftslettelse på 6,5 mrd. kroner. Det er prinsipielt sett viktig at denne store endring i rammevilkår blir benyttet som basis for å styrke norsk matproduksjon, foredling og omsetning av matvarer. Det er særlig viktig at omleggingen brukes som utgangspunkt for å redusere grensehandelen og å styrke norsk produksjon generelt.

6.3 Internasjonale forhold

Importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen og Hovedavtalen. Utformingen av importsystemet har imidlertid stor betydning for jordbruket. Utformingen av pris- og markedssystemene i jordbruket må skje innenfor de rammer importvernet setter. Dette gjelder både de rammer som følger av internasjonale forpliktelser og av nasjonale tilpasninger innenfor disse. Kapittel 5 omtaler Regjeringens vurderinger og oppfølging på dette området. I kap. 5.1 er det redegjort for status for Norges internstøtteforpliktelser i WTO. Regjeringen konstaterer at den inngåtte jordbruksavtalen er innenfor forpliktelsene.

6.4 Andre hovedpunkter

Målpriser

Målprisene økes med 300 mill. kroner på årsbasis, med en økt inntektsmulighet for jordbruket på 217 mill. kroner i avtaleåret, som følge av at målprisene er avtalt økt fra 1. november 2001 (1. september for sau), jf. tabell 6.4 og 6.5. Partene legger opp til at målprisene bør knyttes til standardprodukter og den todeling av markedet som er formalisert gjennom landbruksmeldingen og verdiskapingsprogrammet, slik at jordbruket får økt incitament til å ta del i verdiskapingen i markedene for spesialprodukter.

Forebyggende tiltak mot kugalskap

Avtalen er basert på at forbudet mot bruk av kjøttbeinmjøl videreføres. Videre er det foreløpig lagt til grunn at det blir full testing av alle storfe over 30 måneder i Sverige og Finland, men at Norge ikke går lenger i testing enn det våre naboland gjør. Det er lagt til grunn at kostnader ved eventuell ekstra testing avgiftsfinansieres gjennom økt næringsmiddelavgift.

Verdiskapingsprogrammet

Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon, som ble vedtatt i jordbruksoppgjøret i år 2000, økes med 40 mill. kr. Dette innebærer opp mot en fordobling av frie midler i programmet og gir et godt grunnlag for å lykkes med å øke mangfoldet i norsk matvaresektor.

Økologisk landbruk

Bruken av midler til økologisk landbruk økes i avtaleperioden med om lag 50 mill. kroner til 125 mill. kr. Dette gjøres for å skape en rask vekst i produksjon og omsetning av økologiske produkter i tråd med Stortingets forutsetninger og å tilby forbrukerne økte volumer med økologisk produserte varer. Den inngåtte avtalen innebærer økte tilskudd til omlegging til økologisk drift, økt innsats i forskning, veiledning og informasjon, regional forankring, markedsstrategier og kontroll. Mer kortvarige prosjekter er forutsatt finansiert med engangsmidler.

Fordelingsprofilen

Fordelingsprofilen er basert på prinsippene fra Stortingets behandling av St. meld. nr. 19 (1999-2000), ved at målprisøkningene får størst betydning på bruk der vareproduksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting. Videre er strukturprofilen i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid redusert, som forutsatt i St.prp. nr. 82 (1999-2000). Strukturdifferensieringen er også redusert i tilskudd til dyr på utmarksbeite, samtidig som bunnfradraget er redusert med 1 000 kroner pr. bruk. Den geografiske differensieringen styrkes ved økte distriktstilskudd til produksjoner på Vestlandet og i Nord-Norge.

Forenkling av virkemiddelbruken

I tråd med Stortingets forutsetninger er avtalepartene enige om at det innen jordbruksoppgjøret i 2002 skal foretas en utredning av virkemiddelbruken over jordbruksavtalen med sikte på forenklinger, jf. kap. 7.2 og sluttprotokollens punkt 8 gjengitt i vedlegg 1. Partene er også enige om å sette ned en arbeidsgruppe for vurdering av beitetilskuddene, med sikte på samordning. I årets avtale er enkelte mindre ordninger avtalt avviklet eller samordnet, det gjennomføres samordning av utbetalingstidspunkt for tilskudd og det åpnes for å yte produksjonstilskudd til driftsselskap/nye samarbeidsformer i andre produksjoner enn melk. De endringer i regelverket for tilskudd til samdrifter i melkeproduksjon som er foretatt, må ses i sammenheng med dette.

Markedsordningene for melk og korn

Markedsordningene er basert på at det legges til rette for konkurranse mellom samvirke og andre aktører i markedet. Markedsregulator har ansvar for å implementere jordbruksavtalen og følge opp de prisbestemmelser som til enhver tid gjelder.

I prisutjevningsordningen for melk har det vært problemer knyttet til oppfølgingen av avtalens prisbestemmelser og med å framskaffe det nødvendige tallmateriale for forvaltningen. Dette har blant annet medført behov for opprettinger i ettertid og kan bidra til å svekke tilliten til markedsordningen. Avtalepartene er enige om å drøfte oppfølging av prisbestemmelsene for melk høsten 2001 sammen med markedsregulator.

Det etableres nå en ny markedsordning for korn med tilsvarende ansvarsfordeling som for de øvrige jordbruksprodukter. Det er viktig at Norske Felleskjøp følger opp sitt ansvar som markedsregulator på kornsektoren på en måte som gir tillit til markedssystemene på jordbrukssektoren. Jordbruksorganisasjonene har en forpliktelse i henhold til Hovedavtalen for jordbruket, for at markedsregulator utøver sin rolle i gjennomføringen av jordbruksavtalens bestemmelser, i tråd med intensjonene.

Miljøtiltak

Avtalen innebærer at miljøtiltakene styrkes. Bevilgning til endret jordarbeiding økes fra 123 til 153 mill. kroner. Tilskuddssatsene tilpasses til bevilgningen. Videre økes bevilgningen til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler med 3 mill. kroner, og biologisk mangfold og miljøtiltak i skogen styrkes.

Øvrig virkemiddelutforming

Regjeringen mener det er nødvendig å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk for å øke melkeprodusentenes handlingsrom og tilpasningsmuligheter. Statens forhandlingsutvalg foreslo derfor i tilbudet å åpne for kjøp og salg av melkekvoter mellom produsenter innen fylker. I forhandlingene ble partene enige om å utrede en ordning med kjøp og salg av kvoter mellom produsenter nærmere. Også andre ordninger som kan øke fleksibiliteten kan vurderes. Arbeidet skal være avsluttet innen 15. februar 2002, jf. kap. 7.7.3.

På bakgrunn av målsettingene trukket opp i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er partene i avtalen også enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av aktuelle virkemidler, slik at landbruket i større grad kan bidra til å løse de mangesidige samfunnsoppgavene næringen er tillagt. Arbeidet skal ses i sammenheng med forenklingsprosjektet, jf. sluttprotokollens punkt 8 i vedlegg 1.

6.5 Fordeling på priser og tiltak

Endring i avtalepriser

Avtalepartene er enige om de endringer i målpriser i avtaleåret som framgår av tabell 6.4. Det er foretatt økninger innenfor en ramme på 2 prosent på målprisene. Dette er mindre enn den anslåtte generelle prisveksten for 2001. Regjeringen legger til grunn at utslaget i konsumprisindeksen som følge av denne målprisøkningen på jordbruksråvarer vil ligge under 0,1 prosent.

For melk er partene enige om å drøfte visse tekniske justeringer i målprisene, basert på materialet fra etterkontrollen, og fordele tilleggene i melkepris på de ulike utjevningsgruppene i fase II. Som følge av omleggingen av markedsordningen for korn, innføres fra kommende avtaleperiode målpriser også for korn og oljefrø og statens grunnpriser avvikles. Fordi noteringspunktet for målprisene flyttes lengre ut i verdikjeden innebærer den nye ordningen en teknisk justering av prisene i den gamle ordningen med 14 øre pr. kg, jf. kap. 7.7.2.

Avtalen innebærer videre at forskningsavgift på landbruksvarer skal trekkes fra oppnådd pris før sammenligning med målpris. Målprisene innen grøntsektoren og poteter kan tilpasses til markedet innenfor en ramme på om lag 10 mill. kr. Det skal tas stilling til dette i fase II.

Som følge av kugalskapsforhandlingene og enigheten om å øke målprisene på et senere tidspunkt enn når ny avtaleperiode begynner, blir målprisene for kjøtt og egg endret på ulike tidspunkt framover. Tabell 6.5 viser de avtalte målpriser, med innslagstidspunkt kommende periode.

Endringer i bevilgninger over kap. 1 150

Avtalen innebærer at bevilgningene over kapittel 1 150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, endres som vist i tabell 6.6. Økningen får bare betydning for statsbudsjettet for 2002. Fordelingen på underposter og satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg 1.

Post 74, Direkte tilskudd, økes med 81,4 mill. kroner hovedsakelig som følge av redusert bunnfradrag, økning i arealer med redusert jordarbeiding og økte tilskuddssatser til ammekyr (spesialisert kjøttproduksjon) som samordnes med tilskudd til melkekyr og arealtilskudd til korn.

Beregnede utslag på referansebrukene

Budsjettnemndas referansebruk skal i følge Innst. S. nr. 167 (1999-2000) brukes til å vurdere utslaget av en avtale for produksjoner, distrikter og bruksstørrelser. Beregningene fra årets forhandlinger er basert direkte på NILFs «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Dette er regnskapsundersøkelser fra et utvalg på om lag 1 000 bruk der en betydelig del av familiens inntekt kommer fra jord- og/eller skogbruk. I forhold til de tidligere referansebrukene er de viktigste endringene at driftsregnskapene brukes mest mulig direkte med registrerte størrelser, uten normering av arbeidskraft og kapital. Avlingene for korn og poteter er imidlertid, som tidligere, jevnet ut for tilfeldig variasjon. De 9 første gruppene angir resultater for hovedproduksjonene. Deretter er materialet delt inn etter distrikt og struktur.

Tabell 6.7 angir det isolerte utslaget av de avtalte pris- og tilskuddsendringene. Det er full årsvirkning av den inngåtte avtalen som er vist i tabellen. Siden disse beregningene er statiske og kvantumsfaste, fanger de ikke opp effektene av tilpasninger, verken på inntekts- eller kostnadssiden. Beregnet inntekt i 2001, før avtale inkluderer inntektsvirkning før skatt av jordbruksfradraget som ble innført fra 2000.