4 Utviklingen i foredlings- og omsetningsledd

4.1 Foredling og omsetning

Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markedsordninger og handelspolitiske rammebetingelser har stor betydning for næringsmiddelindustri og omsetning, og landbrukspolitikken må i større grad ha fokus på alle ledd i kjeden fra jord til bord.

Foredlings- og omsetningsleddene er viktige både for sysselsetting og verdiskaping og for inntektsmulighetene i jordbruket. Regjeringen ønsker reell konkurranse i verdikjeden for å opprettholde produksjon og verdiskaping i Norge. Alle aktører har et selvstendig ansvar for å markedsrette sin virksomhet.

Store deler av næringsmiddelindustrien er basert på norsk råstoff, samtidig som den i økende grad er eksponert for internasjonal konkurranse. Hensynet til næringsmiddelindustriens utviklingsmuligheter, til forbrukerinteressene og til primærjordbrukets avsetningsgrunnlag gjør det viktig at industriens konkurranseevne styrkes.

4.2 Prisutviklingen på matvarer

4.2.1 Forbrukerprisutvikling

Prisundersøkelser

Flere forskningsinstitusjoner har lagt fram undersøkelser av prisutviklingen og arbeider videre blant annet med verktøy for løpende dokumentasjon av prisdannelse og prisutvikling på mat i ulike ledd helt fram til forbruker.

Høsten 2000 presenterte Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Statistisk sentralbyrå (SSB) en undersøkelse av prisutviklingen på matvarer. Undersøkelsen viste at for enkelte kjøttvarer har forbrukerprisen vært stabil, mens produsent- og engrospris (helt slakt) har falt etter 1998. I perioden fra undersøkelsen ble lagt fram og fram til mars 2001 har delvis det motsatte skjedd, spesielt for storfe. Engros- og produsentprisene har økt i denne perioden uten en tilsvarende økning i forbrukerprisene. NILF og SSB hadde ikke vurdert hvor i leddene mellom helt slakt og butikkvare prisreduksjonene har forsvunnet, eller årsakene til at redusert engrospris ikke kom fram til forbruker. Tallmaterialet i undersøkelsen oppdateres månedlig.

I løpet av første halvår 2001 er det planlagt å legge fram flere nye undersøkelser, blant annet av grensehandel og prisforskjeller til andre land.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) gjennomførte i 2000 en sammenlignende prisundersøkelse av utvalgte grensehandelsvarer. Det ble valgt ut 53 typiske lokkevarer, og undersøkelsen viser at prisforskjellene var relativt store på en del varer. Også for en del varer som ikke er landbruksprodukter var prisforskjellene store.

Momsreformen

Stortinget fattet den 28. november 2000 vedtak om at det fra 1. juli 2001 skal betales 12 prosent merverdiavgift for næringsmidler. Halvering av momssatsen for matvarer er et sentralt element i Regjeringens merverdiavgiftsreform. Hensikten med avgiftsreduksjonen er å bidra til lavere matvarepriser og redusert grensehandel. Finansdepartementet har ansvaret for å utarbeide det detaljerte regelverket for merverdiavgiften. Nærmere avgrensing av avgiftsplikten vil bli fastsatt i forskrift.

Det vil bli satt i verk en informasjonskampanje som sammen med prisovervåkingssystemene har som formål at momsreduksjonen kommer forbrukerne til gode. Kampanjen vil bli gjennomført før momsen settes ned og i de nærmeste månedene etterpå.

4.2.2 Prisforhold i matvarekjeden

På bakgrunn av resultatene fra prisutviklingsundersøkelsen høsten 2000 tok landbruksministeren initiativ til en framskyndet marginundersøkelse for kjøttprodukter. NILF og ECON, Senter for økonomisk analyse AS la 22. mai fram en rapport som kartlegger prisdannelsen mellom helslaktnivået og forbrukerpris på storfe- og svinekjøtt («Kjøttpriser fra bonde til butikk. Utvikling i bruttomarginer på svin og storfe fra 1998 til 2001»).

Undersøkelsen er gjort for et utvalg kjøttvarer hvor identifiserte produkter i detaljhandelen følges bakover i verdikjeden. Det er innhentet opplysninger om netto innkjøpspriser, korrigert for rabatter, og utsalgspriser for kjøtt(råvaren) på ti tidspunkter i perioden november 1998 til februar 2001. I tillegg er det innhentet opplysninger for å kontrollere for eventuelle endringer i arbeidsdeling mellom leddene i løpet av undersøkelsesperioden. På grunnlag av dataene er det beregnet bruttomarginer for de ulike leddene. Bruttomarginen er beregnet som differansen mellom utsalgspris og innkjøpspris for kjøttråvaren og skal dekke fortjeneste og alle andre kostnader enn kjøttråvaren.

Hovedresultater i form av endring i bruttomargin i kroner pr. kg forbruksvare for alle produkter i undersøkelsen er vist i figur 4.1.

Kilde: NILF og ECON, mai 2001.

Tidsperioden dekker prisfallet til bonde og på helt slakt gjennom 1999 og 2000, og oppgangen igjen fra høsten 2000. Bruttomarginene i kjøttindustrien økte i denne perioden, mest tydelig i foredlingsindustrien hvor marginen økte med 1,83 kroner pr. kg ferdigvare (tilsvarer ca. 11 prosent økning), men økningen i slaktemargin er også betydelig og utgjør den relativt største økningen (37 prosent). Bruttomarginen i handelen ble redusert med 0,31 kroner pr. kg, og forbrukerprisen gikk opp med 0,52 kroner pr. kg.

Det skal også gjennomføres en sammenlignende studie med Sverige og en undersøkelse for grøntsektoren. Rapportene for alle disse prosjektene skal foreligge i løpet av første halvår 2001.

SIFO la i februar 2001 fram en marginundersøkelse for kjøttvarer. Rapporten tyder på at det har vært store endringer i prispåslagene på ulike ledd de siste ti årene (1989-1999). Bearbeidings- og distribusjonsleddet har i følge rapporten hatt en markant økning i sine andeler av prispåslagene i denne perioden. Produsent-, styknings- og detaljistleddene har alle fått reduserte andeler i løpet av 10-årsperioden. De siste 2 årene viser undersøkelsen økte prispåslag på detaljistleddet, samtidig som prispåslagene reduseres på produsentleddet og stykningsleddet.

SIFO har også gjennomført en marginundersøkelse for meierivarer som ble lagt fram i 2000. Undersøkelsen viser at for hele perioden fra 1983 til 1999 er prispåslagene for produsentleddet og foredling/grossist om lag uforandret, mens detaljistleddet har økt prispåslagene noe, spesielt i slutten av perioden.

4.2.3 Konsumprisutviklingen på matvarer

Tabell 4.1 viser prisutviklingen på matvarer i følge konsumprisutviklingen fra Statistisk sentralbyrå. Indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer har steget om lag som konsumprisindeksen fra 1998 til 2000. Fra april 2000 til april 2001 har indeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer steget med 2,6 prosent, mens konsumprisindeksen har steget med 3,8 prosent. Av matvarer og drikkevarer er det fisk, leskedrikker og sukkervarer som har steget mest i perioden 1998 til 2001.

4.3 Industri og konkurranseforhold

4.3.1 Forhold som påvirker konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien

Det sterke gjensidige avhengighetsforholdet mellom primærproduksjonen og foredling/omsetningsleddene gjør at utviklingen i de ulike ledd i produksjonskjeden får betydning for hele kjeden. Næringsmiddelindustrien er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige både med hensyn til pris og kvalitet. Primærproduksjonen er på sin side avhengig av en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase.

Den norske næringsmiddelindustrien blir i økende grad eksponert for internasjonal konkurranse. Graden av konkurranse varierer mellom varegrupper. Spesielt utsatt er bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon (RÅK). Verdien av RÅK-importen har økt jevnt de siste årene fra 2,6 mrd. kroner i 1995 til 3,6 mrd. kroner i 2000. Importøkningen har vært særlig merkbar for melbaserte produkter som brød, frosne og halvstekte varer, deiger og kakemikser. Den norske eksporten av RÅK-varer har stagnert og viser nå svak tilbakegang. Den samlede verdien av RÅK-produksjonen i norsk næringsmiddelindustri i 2000 er anslått til 21,2 mrd. kroner, herav 8,8 mrd. kroner bryggerivarer.

Omsetningstall fra varehandelen viser videre en økende markedsandel for bearbeidede landbruksvarer. For norsk næringsmiddelindustri representerer det en utfordring å beholde/øke sin markedsandel innenfor dette voksende segmentet. Dette vil også være svært viktig for underleverandørene til RÅK-industrien, både primærprodusenter og foredlingsindustri. For eksempel viser anslag at 15 pst. av norsk melkeproduksjon i dag går til RÅK-industrien. Det er videre beregnet at RÅK-industrien gir avsetning fra 6 300 årsverk i jordbruket.

Den framtidige utviklingen og konkurransekraften i RÅK-industrien og annen næringsmiddelindustri vil avhenge av flere faktorer. Dette gjelder både hvilke rammebetingelser (tollvern og andre økonomiske virkemidler) som industrien må operere under, internasjonal konkurranse og industriens egen evne til utvikling og markedsorientering.

Prisutvikling råvarer

For å opprettholde en konkurransedyktig næringsmiddelindustri må det gjennom prisutviklingen innenlands og målrettede virkemidler legges til rette for å sikre industrien konkurransedyktige rammevilkår. Gjennom RÅK-ordningen utbetales tilskudd for å utjevne forskjeller i råvarekostnadene mellom norskproduserte og utenlandske ferdigvarer. Prisutjevningen skjer i form av tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon) eller prisnedskriving av innenlandske jordbruksråvarer som nyttes til fremstilling av ferdigvarer.

Importen av RÅK-varer til Norge skjer i hovedsak fra EU. Utviklingen i råvareprisene i EU sammenlignet med Norge er således et svært viktig element i konkurransevilkårene for norsk næringsmiddelindustri. Landbruksreformen i Agenda 2000 legger opp til en gradvis reduksjon av råvareprisene for melk, korn og storfekjøtt de kommende årene. Utbruddene av kugalskap og munn- og klovsyke vil kunne komme til å påvirke prisutviklingen på kjøtt i EU fremover, men den langsiktige effekten er usikker. Prisutviklingen i våre naboland må følges nøye og gi grunnlag for løpende vurderinger av konkurransesituasjonen i næringsmiddelindustrien og tilpasning av virkemidlene innenfor RÅK-ordningen.

Sammen med utviklingen i råvarepriser er tollvernet for bearbeidede landbruksprodukter svært viktig for industrien. Det pågår forhandlinger i henhold til EØS-avtalen med EU om handelen med både basis (artikkel 19) og bearbeidede landbruksvarer (protokoll 3), jf. omtale under kap. 5.2.

Industriutvikling - markedsorientering

St.meld.nr.19 (1999-2000) legger opp til større forbrukerorientering av mat- og landbrukspolitikken med fokus både på primærproduksjonen, foredling og distribusjon. Næringsmiddelindustrien møtes av krav om økende produktmangfold og varer av høy kvalitet til en akseptabel pris. Dette forutsetter evne til å fange opp og tilpasse seg forbrukertrender samtidig som produksjonen drives på en kostnadseffektiv måte. Næringsmiddelindustrien har vært, og er inne i en tid med betydelige strukturendringer som skal bidra til styrket konkurranseevne.

Kravene om mangfold og kvalitet kan være spesielt vanskelig å tilpasse seg for mindre bedrifter med begrenset kapasitet og kompetanse til å drive produktutvikling og bruke forskningsinstitusjonene. Innen næringsmiddelindustrien er det et betydelig antall slike små bedrifter. Disse bedriftene er innenfor målgruppen for Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien (SPIN), Konsulent- og nettverksprogrammet ledet av Matforsk og Verdiskapingsprogrammet (koblet mot primærproduksjonen).

Et dagligvaremarked der utviklingen går i retning nordiske/internasjonale kjeder som ønsker å samle innkjøpsfunksjonene gjennom sentrale innkjøpsavtaler, stiller også nye krav til industrien. Ved en slik utvikling vil det for leverandørene bli stadig viktigere å være konkurransedyktige både på hjemmemarkedet og på eksportmarkedet (Norden). De siste årene har som tidligere nevnt RÅK-industrien svekket sin posisjon både på hjemmemarkedet og eksportmarkedet.

4.3.2 Konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien i det norske markedet

Forbedringsprogrammet i Norsk Kjøtt

På bakgrunn av det ekstraordinære årsmøtet i Norsk Kjøtt i desember 1999 har konsernledelsen satt i gang et forbedringsprogram der målet er forbedringer og innsparinger som skal gi en gevinst på om lag 500-600 mill. kroner årlig i tre til fem år. Forbedringene skal oppnås både gjennom strakstiltak og en utviklingsplan med strategiske og strukturelle tiltak. I 1999 og 2000 er det løpende satt ut i livet tiltak som for eksempel foredlingsspesialisering, ny ekspedisjonsstruktur i Nord-Norge og på Vestlandet, ny slakteristruktur i Gilde Hed-Opp og på Vestlandet og bemanningsreduksjoner i Norsk Kjøtt. Utviklingsplanen er en handlingsplan og et redskap for å gi Kjøttsamvirket større konkurransekraft gjennom høyere effektivitet i industri og organisasjon. Dette skal bidra positivt til medlemmenes økonomi. Planen inneholder tiltak som gir mer rasjonell drift og bedre markedsbetjening.

Meierisamvirkets forretningsstrategi i årene framover

Strategiplanen TINE 2005 ble sluttbehandlet på årsmøtet i april 2000. Målene skal nås gjennom systematisk, samordnet effektivisering av tradisjonell meierivirksomhet og gjennom vekst og utvikling på helt eller delvis nye områder, som sammen med nåværende virksomhet kan gi gunstig økonomisk og markedsmessig utvikling.

Tiltak overfor Q-meieriene

Til tross for de endringer og tiltak som er satt i verk innen melkesektoren for å sikre en reell konkurranse, viser det seg at Q-meieriene har problemer med å oppnå lønnsom drift. På bakgrunn av Stortingets klare føringer med hensyn på konkurransen i melkemarkedet og den akutte situasjonen som har oppstått, har Landbruksdepartementet foreslått å etablere midlertidige ordninger blant annet med et særlig tilskudd for små konsummelkmeierier. Bevilgning til tilskuddet er foreslått på jordbruksavtalens post 73, utenfor avtalerammen. Det vises til St. prp. nr. 52 (2000-2001). Proposisjonen er ikke ferdig behandlet i Stortinget.

Samtidig ble det bestemt at NILF sammen med aktuelle samarbeidspartnere, skulle få i oppdrag å foreta en utredning om forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Fristen for utredningen ble satt til 01.07 2002, og det ble videre forutsatt at det skal etableres en referansegruppe for utredningen. Det er lagt til grunn at rammevilkårene i markedsordningen for melk skal vurderes på nytt i god tid før den midlertidige ordningen opphører 01.01 2003. Vedtaket ble fattet i samråd med jordbruksorganisasjonene, som i den forbindelse uttalte følgende:

«Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter Landbruksdepartementets begrunnelse for markedsordningen slik den er beskrevet foran (jf. referat fra møte 13.01 2001, vår anm.).

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tar til etterretning de tiltak Landbruksdepartementet finner det nødvendig å iverksette, i tillegg til de eksisterende, for å sikre fortsatt drift av Q-meieriene og for derigjennom å sikre konkurranse i melkemarkedet. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag forutsetter at denne konkurransen skjer i framtida på reelle og likeverdige vilkår.»