8 Oversikt over postene på kapittel 1150 og 4150

8.1 Innledning

Nedenfor er det gitt en omtale av endringer i bevilgninger og regelverk for de enkelte poster og underposter på kap 1150 og 4150. For en samlet oversikt over utslag av årets jordbruksavtale og utslag på statsbudsjettet i 2001, vises det til kapittel 12.

8.2 Post 50 Fondsavsetninger

Forslagene innebærer en reduksjon i bevilgningen på posten på 16 mill. kr for kommende avtaleperiode. Bevilgningen på posten økes med 6,05 mill. kr i 2001.

8.2.1 Underpost 50.11 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Etter LUFs vedtekter kan fondsmidlene benyttes til tiltak som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget på det enkelte bruk. Vedtektene for Landbrukets utviklingsfond er vedtatt av Stortinget. Landbruksdepartementet gis fullmakt til å fastsette vedtekter for LUF, jf. forslag til romertallsvedtak.

Landbrukets utviklingsfond hadde pr. 31.12 2000 en kapital på 2 561 mill. kr. Av kapitalen var 1 063 mill. kr innestående beløp i statskassen og 1 498 mill. kr var i form av utlån. Det ble bevilget 620 mill. kr til LUF i 2000. Rammen for tilsagn ble satt til 925 mill. kr. Forbruket av midler var 967 mill. kr. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilskudd og investeringslån var pr. 31.12 2000 på 942,7 mill. kr. I tabell 8.1 er det bl.a. gitt en oversikt over bruken av LUF-midlene i 2000, vedtatt innvilgningsramme for 2001, samt forslag til innvilgningsramme for 2002.

Bevilgningen til LUF økes med 1 mill. kr fra 734 mill. kr til 735 mill. kr for 2002. Som et engangstiltak bevilges 20 mill. kr til styrking av LUF i 2001.

I tabell 8.2 er det foretatt en framføring av kapitalsituasjonen for Landbrukets utviklingsfond basert på en bevilgning på 735 mill. kr og en innvilgningsramme på 1 013,0 mill. kr fra og med år 2002.

Basert på forutsetninger om bevilgning, frafall i ansvar, renteinntekter, avdragsinngang og innvilgningsramme viser oversikten en reduksjon i disponible midler på 72 mill. kr over fireårsperioden 2002-2005. Dette betyr at LUF må tilføres ytterligere midler fra 2002 dersom innvilgningsrammen skal opprettholdes.

Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon

Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon ble startet opp i januar 2001. I programmets første fase fram mot utgangen av 2002, er handlingsområdet «Nyskaping og bedriftsutvikling» prioritert sammen med handlingsområdene «Kompetanse» og «Mobilisering og nettverk». Det er pr. dato registrert prosjektskisser/-søknader med et samlet søknadsbeløp som er dobbelt så stort som de disponible midlene. Samtidig er det ikke avsatt programmidler til den kompetansesatsingen som programmet legger til grunn.

Med utgangspunkt i interessen for verdiskapingsprogrammet og programmets ambisjonsnivå, økes bevilgningen til tiltaket med 40 mill. kr til 90 mill. kr i 2002.

Konkurransestrategiene for norsk mat

Konkurransestrategiene for norsk mat er en del av verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon. I arbeidet med en tilpasning av konkurransestrategiene i tråd med verdiskapingsprogrammet er det lagt opp til en evaluering av disse i løpet av 2002. Det legges til grunn at konkurransestrategiene i 2001 samordnes med produkt- og bedriftsutvikling og kompetansesatsingen i verdiskapingsprogrammet. Bevilgningen til konkurransestrategiene reduseres med 9 mill. kr til 60 mill. kr i 2002. Evalueringen av konkurransestrategiene vil foreligge før jordbruksforhandlingene i 2002. Fordelingen av bevilgningen foretas i fase II forhandlingene.

BU-midlene

Bygdeutviklingsmidlene har som formål å fremme lønnsom næringsutvikling på bygdene innen og i tilknytning til landbruket. Tabell 8.3 gir en oversikt over bruken av BU-midler i 2000 og avsetningen i 2001, samt forslag for 2002. For 2002 foreslås en ramme på 518 mill. kr for de fylkesvise BU-midlene og 35 mill. kr for de sentrale BU-midlene. Dette er en reduksjon på 12 mill. kr sammenliknet med 2001. Det blir gitt en kvote til tradisjonelt landbruk og en kvote til utviklingstiltak til hvert fylke. Fra og med 2002 åpnes det for at 10 pst. av kvoten kan overføres til det formålet det er størst etterspørsel etter. Formålet med dette er å utnytte totalrammen best mulig. Det vises for øvrig til omtale i kapittel 7.3.

Sentrale BU-midler

Sentrale BU-midler innvilges ved SNDs hovedkontor til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter. Rammen for 2002 økes med 5 mill. kr, fra 30 mill. kr i 2001 til 35 mill. kr i 2002. Denne økningen er knyttet til at «tilskudd til unge bønder» avvikles og at 5 mill. kr blir overført til de sentrale BU-midlene og øremerket ledelses- og strategiutviklingsprogrammet Agro-FRAM. Agro-FRAM retter seg mot gården som bedrift og bonden som bedriftsleder, og er et pilotprosjekt med utprøving i flere fylker. Agro-FRAM har så langt vist meget gode resultater og tiltaket anses å ha god effekt på rekruttering, kompetanse og lønnsomhet i det tradisjonelle landbruket. Det øremerkes videre 10 mill. kr av de sentrale BU-midlene til Markedsføringssamarbeidet Landbruket - Norges Turistråd. Styringsgruppen for markedsføringssamarbeidet bør vurdere om flere aktører skal trekkes inn i markedsføringen av bygdeturismen. Det øremerkes også 5 mill. kr av de sentrale BU-midlene til å videreutvikle det næringsmessige potensialet i utmarksressursene, herunder arbeidet med «Lokal foredling av vilt- og fiskeressursene» og Norsk Hjortesenter på Svanøy.

Partene er enige om at det nedsettes en arbeidsgruppe for å utvikle en strategi for næringsutvikling i utmark. Arbeidsgruppen oppnevnes i samråd med SND. SND skal være sekretariat for gruppen. Arbeidsgruppen skal blant annet:

• gjennomgå eksisterende satsing på utnytting av utmarksressursene

• kartlegging av flaskehalsene for økt utnytting av utmarka

• gi råd om hvordan SND best bør forvalte de sentrale BU-midlene avsatt til utmarksformål

• foreslå tiltak for å få til økt satsing på utmarksressursene framover

Det øremerkes videre 1 mill. kr fra de sentrale BU-midlene til Kystkulturmuseet NORVEG i Rørvik (Nasjonalt senter for kombinasjonsnæringene fiske og landbruk). Midler til regionale prosjekter kan fortsatt prioriteres fra de sentrale BU-midlene (jf. kap 7.3). Gode prosjekter innen bioenergi må prioriteres innenfor rammen av de sentrale BU-midlene.

Fylkesvise BU-midler forvaltet av SND

Satsing på ny næringsutvikling har medført økt kapitalbehov. Evalueringen av BU-midlene viser at det ligger betydelig potensiale og et behov for økt verdiskaping og sysselsetting i nye næringer på gårdsbruk. Det må legges til rette for å utnytte dette potensialet gjennom tilgang på kapital i hele landet. Det er viktig å se BU-midlene i sammenheng med verdiskapingsprogrammene slik at primærprodusenter stimuleres til å handle i retning av målsettingene for verdiskapingsprogrammene. Rammen for utviklingstiltak settes til 185 mill. kr i 2002.

Rammen for BU-midler til tradisjonelt jordbruk økes med 21 mill. kr, fra 252 mill. kr i 2001 til 273 mill. kr i 2002. Denne økningen er knyttet til at «tilskudd til unge bønder» avvikles og 21 mill. kr blir overført til de fylkesvise BU-midlene for å få en mer målrettet satsing på unge bønder som ønsker å overta og drive gårdsbruk. 8 mill. kr som i 2000 ble lagt inn i BU-midlene for å støtte grøfting i Nord-Norge er videreført i avsetningen til tradisjonelt landbruk, og det kan fortsatt bevilges midler til grøfting i Nord- Norge innenfor rammen. Investeringsstøtten til det tradisjonelle landbruket må økes da nye forskrifter om hold av produksjonsdyr i landbruket gradvis trer i kraft fram mot 2005. Kravene som stilles i forskriftene medfører et betydelig behov for ombygging og utvidelse av husdyrrom. En kartlegging og undersøkelse av betongkonstruksjoner i landbruket har avdekket spesielt store behov for rehabilitering av gjødselkjellere og betongkonstruksjoner. Tilgang på tilfredsstillende finansieringsmuligheter i alle deler av landet er et viktig virkemiddel, både for å tilfredsstille kravene i forskriftene og for å sikre rekruttering av unge brukere. Økologisk landbruk skal prioriteres ved bruk av investeringsstøtte til tradisjonelt landbruk. Det åpnes for at de fylkesvise BU-midlene til tradisjonelt landbruk kan nyttes til dekning av saksomkostninger ved tvist om reinbeite. Dette er en oppfølging av næringskomiteens enstemmige innstilling, jf. Dokument nr. 8:26 (2000-2001) og Innst. S. nr 158 (2000-2001). Saken drøftes i fase II forhandlingene.

En partssammensatt arbeidsgruppe har gått gjennom BU-ordningen med tanke på forenkling. På bakgrunn av dette er avtalepartene enige om følgende endringer:

• Ordningen med arbeidskraftstøtte avvikles. Ordningen ble opprettet på en tid da etablererstipendordningen hadde et annet innhold. Slik etablererstipendordningen i dag er utformet dekker den de opprinnelige intensjonene med arbeidskraftstøtten.

• Ordningen med tilskudd og investeringslån til kjøp av landbruksareal avvikles. Rapportering viser at ordningen har vært lite brukt, og effektene av ordningen er usikre.

• Det innføres ny avgrensning hva gjelder tilmåling av investeringsstøtte fra de fylkesvise BU-midlene. Investeringer kan støttes med inntil 20 pst. av kostnadsoverslaget i tilskudd, maksimalt 200 000 kr pr. bruk (230 000 kr i Nord-Norge og Namdalsregionen). Videre kan investeringer støttes med inntil 25 pst. av kostnadsoverslaget i BU-lån (rentefritt lån), maksimalt 500 000 kr pr. bruk (530 000 kr i Nord-Norge og Namdalsregionen). Det skal gjøres fratrekk for BU-tilskudd og BU-lån som er utbetalt til landbrukseiendommen de siste 5 årene. Avgrensningen gjelder uavhengig av om det er gitt støtte til tradisjonelt landbruk eller nye næringer tidligere.

Fylkesvise BU-midler forvaltet av Fylkesmannen

Rammen for midler til utredning og tilrettelegging fastsettes til 60 mill. kr i 2002. Innenfor bevilgningen er det en ramme til praktikantordningen på om lag 15 mill. kr. Departementet legger til grunn at SND og Landbruksavdelingene hos fylkesmannen kan bevilge BU-midler innenfor tildelt ramme til regionsamarbeid, slik det er gjort i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen i 2000 og 2001. Avtalepartene inviteres til å drøfte bruken av BU-midlene til utredning og tilrettelegging i det enkelte fylke.

Spesielle miljøtiltak

Av de sentrale miljø- og kulturlandskapsmidlene er utprøving av miljøplan og miljøprogram et ettårig prosjekt som går ut i 2002. Miljø- og ressursvern økes med 4,5 mill. kr. Dette skal gå til å styrke arbeidet til Norsk landbruksmuseum og økt satsing på genetiske ressurser. Til ordningen med tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak er det ikke bevilget midler i 2002. Bevilgningen til programmet for våtorganisk avfall (ORIO) er økt med 1,5 mill. kr til 3 mill. kr i 2002.

Partene er enige om at inntil 1 mill.kr av overførte midler for Spesielle miljøtiltak kan benyttes til 3Q-programmet (tilstandsovervåking i landbrukets kulturlandskap) i tillegg til rammen over LUF på 4 mill.kr. Den ekstra bevilgningen skal dekke kostnader til analyser av nasjonal status og utviklingsprosjekter. Det forutsettes at miljøvernmyndighetene bidrar med om lag samme beløp som i dag til tilstandsovervåking.

De andre postene videreføres på samme nivå som for 2001. Tabell 8.4 gir oversikt over fordelingen av spesielle miljøtiltak.

Skogbruk

Rammen til skogbruk under LUF økes med 5 mill. kr til 158 mill. kr. Bevilgningsøkningen er forutsatt brukt til å styrke miljørelaterte tiltak i skogbruket. Partene skal fordele rammen til ulike skogbrukstiltak høsten 2001.

Det ble i forbindelse med behandlingen av Skogmeldingen i 1999, St.meld. nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø-muligheter i skogsektoren, dokumentert en bred politisk tilslutning til hovedlinjene i skogpolitikken:

• Verdiskapingen i skogsektoren skal økes

• Skogsektoren skal medvirke til å løse viktige miljøutfordringer

De midler som foreslås over jordbruksavtalen til skogbruksformål skal medvirke til et aktivt skogbruk og en tilfredsstillende planmessighet og miljøprofil i næringen.

Tilskudd til skogbruksplanlegging

Skogbruksplanene gir kunnskap om skogressursene og miljøverdiene på den enkelte eiendom. Planene skal bidra til at skogeierne skal kunne drive sin skog på en best mulig måte både når det gjelder verdiskaping, ressursforvaltning og ivaretakelse av miljøoppgaver. Som ledd i oppfølgingen etter miljøprosjektene Levende Skog og Miljøregistreringer i skoger det for 2001 avsatt 12 mill. kr til registrering av miljøverdier i skogen. Slike registreringer er nå kommet godt i gang. Det anses imidlertid som helt nødvendig å opprettholde denne aktiviteten også framover på om lag samme nivå som inneværende år.

Tilskudd til drift i områder med vanskelige driftsforhold og til ivaretakelse av viktige miljøkvaliteter

For å følge opp miljøregistreringene i skog ble det i forbindelse med drøftingene om fordelingen av den avsatte ramme til skogbruk med partene i 2000, besluttet at det skulle etableres en ordning med tilskudd til særlig tyngende miljøhensyn i skogbruket. Forskriften for dette tiltaket er nå ute til høring, og det tas sikte på at ordningen skal innføres i løpet av 2001. Det er avsatt 5 mill. kr til tiltaket i 2001. Økt vekt på å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog gjør at det for 2002 legges opp til å øke rammen til dette tiltaket opp mot 10 mill. kr.

Det har i mange år vært en tilskuddsordning til drift i vanskelig terreng. Ordningen finansieres i dag, sammen med tilskudd til førstegangstynning og sekundærveger, over LUF.

Det vil fortsatt være nødvendig å drive skogbruk i områder med vanskelige driftsforhold fordi en stadig økende andel av den hogstmodne skogen står i dette terrenget. Drift i slike områder kan imidlertid ha negativ miljøeffekt.

På grunn av ressurssituasjonen går partene inn for fortsatt å stimulere til drift i områder med vanskelige driftsforhold. Det forutsettes imidlertid at ordningen utformes slik at viktige miljøkvaliteter blir ivaretatt og at den i tillegg utvides til å kompensere for økte driftskostnader der veger ikke tillates bygd.

For 2001 antas et forbruk på om lag 7 mill. kr som tilskudd til drift i vanskelig terreng.

Tilskudd til kurs, opplæring og tiltak for økt skogkultursatsing

Det legges stor vekt på de opplæringstiltak som omfattes av ordningen. Slik opplæring er et viktig element i arbeidet for økt kvalitet i alle ledd av skogbruket, - ikke minst som følge av de store utfordringer næringen møter i tilknytning til miljøansvar, kvalitetsfremmende tiltak og annet. Omlag halvparten av bevilgningsrammen på denne posten er knyttet opp til forskjellige kurs for skogeiere, bl.a. kurs innen «Aktivt Skogbruk». Den andre halvparten blir brukt til forskjellige lokale tiltak for å øke aktiviteten innenfor skogkultur. Tiltakene har vist seg å ha stor effekt.

Tilskudd til organisering av virkesomsetningen på Vestlandet og i Nord-Norge

Økonomisk støtte til skogeierforeningene på Vestlandet og i Nord-Norge har vært nødvendig for å sikre virkesavsetningen i disse områdene. På grunn av bortfall av direkte transportstøtte til vestlandsvirke, har skogeierforeningene på Vestlandet siden 1995 fått en ekstraordinær støtte over denne posten. Det er fortsatt nødvendig å opprettholde denne ekstraordinære støtten.

Tilskudd til skogsveger

Et tilfredsstillende skogsvegnett er avgjørende for skogbrukets konkurranseevne. Skogsvegbygging bidrar til økt hogst og generelt økt skogbruksaktivitet i de områder som blir berørt. Vegbyggingsaktiviteten er mer enn halvert de siste 8-10 årene. Samtidig er vegdekningen i mange skogområder dårlig. Det er derfor viktig å bidra til en fortsatt utbygging av skogsvegnettet i de skogområder der det økonomiske grunnlaget og hensynet til miljøverdier tilsier at det samlet sett er samfunnsmessig forsvarlig. Det er også nødvendig å sikre opprusting av det gamle og dårlige vegnettet.

Vegbygging kan ha negative miljøeffekter. Det er f.eks. et miljøpolitisk mål å bevare de områder som ligger lengst bort fra tekniske inngrep; de villmarkspregede områder. Det vil derfor ikke lenger bli gitt anledning til å gi statstilskudd til vegbygging som bidrar til å redusere slike områder. Det vil imidlertid bli etablert en tilskuddsordning for å kompensere for økte driftskostnader fra slike områder der veg ikke blir bygd, jf. kapitlet om tilskudd til drift i områder med vanskelige driftsforhold og til ivaretakelse av viktige miljøkvaliteter.

Bevilgningsforslaget innebærer at rammen til skogsvegbygging kan reduseres med om lag 5 mill. kr.

Tilskudd til mer kortsiktige tiltak (førstegangstynning og bygging av sekundærveger)

I forbindelse med overføringen av oppgaver og ressurser fra Statens Landbruksbank til SND ble de generelle BU-ordningene i skogbruket fra og med 2000 tilbakeført til ordinære LUF-ordninger. Denne posten kan i dag benyttes til tilskudd til drift i vanskelig terreng, tilskudd til førstegangstynning og tilskudd til bygging av sekundærveger i skogbruket. Med de endringer som er foreslått under ordningen Tilskudd til drift i områder med vanskelige driftsforhold og til ivaretakelse av viktige miljøkvaliteter, vil de avsatte midler under dette tiltaket begrense seg til førstegangstynning og sekundærveger.

8.2.2 Underpost 50.12 Tilskudd til Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m.

Følgende ordninger dekkes over fondet:

• katastrofeordningen i planteproduksjon

• erstatning for svikt i honningproduksjon

• erstatning etter offentlige pålegg som følge av planteskadegjørere

Formålet med katastrofeordningen i planteproduksjon er å gi økonomisk støtte til jord- og hagebrukere med betydelig avlingssvikt forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold. Formålet med erstatning for svikt i honningproduksjon er å gi økonomisk støtte til birøktere med birøkt som næring, som av klimatiske eller klimatisk avledede forhold har fått redusert honningproduksjonen betydelig. Formålet med erstatningsordningen etter offentlig pålegg som følge av planteskadegjørere er å gi økonomisk støtte for tap forårsaket av offentlige pålegg gitt for å motvirke og hindre spredning av planteskadegjørere.

Som ledd i arbeidet med forenkling av virkemiddelbruken avvikles ordningene med tilskudd til kjøp av grovfôr og tilskudd til fornying av frukttrefelt under katastrofeordningen i planteproduksjon.

Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. hadde pr. 01.01 2001 en kapital på ca. 95 mill. kr. Av dette var om lag 0,6 mill. kr bundet som ansvar. Bevilgningen til fondet reduseres med 15 mill. kr til 12,9 mill. kr i kommende avtaleperiode. Medregnet bevilgningen til fondet i 2001 kr vil det stå om lag 110 mill. kr til disposisjon for å møte avlingsskader i 2001.

8.2.3 Underpost 50.13 Tilskudd til Tiltaksfondet for småfe og fjørfe m.m

Formålet med fondet er å yte tilskudd til avlstiltak og faglig virksomhet for saue-, geite-, fjørfe-, kanin-, pelsdyr og kjøttfeholdet i landet. Midler kan også nyttes til tilskudd til fremme av beitebruken og til tiltak som tar sikte på å avgrense tap av sau og geit på utmarksbeite. Det kan også nyttes midler av Tiltaksfondet til delvis erstatning for særlig store tap i husdyrhold (alle produksjonsdyr) når eieren er uten skyld i skaden og det ikke blir gitt skadeerstatning på annen måte og det ikke har vært mulig for brukeren å forsikre seg mot økonomiske tap. Det kan nyttes midler av Tiltaksfondet til tiltak for å bekjempe husdyrsjukdommer (mædi, skrapesjuke, alveld). Udisponert fondskapital pr. 01.01 2001 var om lag 14 mill. kr.

I 2000 ble det innført en ordning med jordbruksfradrag som også gjelder næringsinntekt fra bihold. Prisen på honning omfattes ikke av målprissystemet, og ble dermed ikke omfattet av de målprisreduksjoner som jordbruksfradraget skulle være kompensasjon for. På denne bakgrunn avvikles produkttilskuddet til honning, slik at inntektene i denne produksjonen baseres på markedet og ordningen med jordbruksfradrag. Midler som tidligere er avsatt til tiltak i forbindelse med skrapesyke skal ikke omdisponeres til andre formål. Det avsettes 4 mill. kr til prosjektet «Friskere geiter». Det legges til grunn at styret tilpasser innvilgningen fra fondet ut fra hensynet til kapitalsituasjonen.

Bevilgningen til Tiltaksfondet reduseres med 2 mill. kroner fra 38,06 til 36,06 mill. kr i kommende avtaleperiode.

8.2.4 Underpost 50.14 Tilskudd til kornfondet

Markedsordningen for korn er med på å sikre grunnlaget for en produksjonsfordeling i norsk jordbruk i samsvar med de landbrukspolitiske målsetningene, og en effektiv innenlands kornomsetning. Prisnedskriving av norsk korn sammen med prisutjevning på andre råvarer til kraftfôr er med på å regulere prisene på korn og andre råvarer til kraftfôr slik at det norske kornet finner avsetning. Formålet med tilskuddet til matkorn er, sammen med prissystemet for importert matkorn, å sikre rimelige og mest mulig stabile priser på matkorn og matmel. Frakttilskuddene skal sikre at prisene på kraftfôr og kornvarer til menneskeføde i hovedsak blir på samme nivå i de ulike delene av landet.

Som en følge av innføring av ny markedsordning for korn, jf. kap. 7.7.2, vil kornfondet bli nedlagt med virkning fra 2002, og ordningene videreføres som ordinære tilskuddsordninger. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til de budsjettmessige endringene av nedlegging av kornfondet i statsbudsjettet for 2002. Kvantumsjusteringer som gjelder prisnedskriving norsk korn, tilskudd til matkorn og frakttilskudd foretas i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Det gjennomføres ingen endringer i satser og regelverk for tilskudd til matkorn og prisnedskrivingstilskudd. Regelverket for frakttilskuddsordningene er fastsatt. Frakttilskuddsordningene videreføres innenfor samme ramme på 150 mill. kr, men med endringer når det gjelder innfrakt og mellomfrakt, jf. kap. 7.7.2.

8.3 Post 70 Markedsregulering

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 2 mill. kr for kommende avtaleperiode. I 2001 reduseres bevilgningen på posten med 7 mill. kr.

8.3.1 Underpost 70.11 Avsetningstiltak

Dagens markedsreguleringskostnader dekkes ved bevilgninger til avsetningstiltak over jordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgiften. Formålet med avsetningstiltakene er å bidra til oppnåelse av målpris for de ulike jordbruksprodukter, utjevning av hhv. produsentpris og pris til forbrukerne over hele landet, avsetning for produsert vare og bidra til å sikre forsyninger i alle forbruksområder.

Reguleringen består hovedsakelig av kvantumsregulering på tilbudssiden: produksjonskontroll og -prognosering, styring av varestrøm mellom overskudds- og underskuddsområder og mellom sesonger. I tillegg har reguleringsmidler vært brukt til å stimulere innenlandsk etterspørsel gjennom markedsføringstiltak, kvalitetsarbeid, klassifisering, opplysning og veiledning.

Delordningen med prisnedskrivning av frukt og grønt i skolen flyttes til underpost 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak, under opplysningsarbeid om frukt, grønnsaker og poteter. Dette vil bli gjennomført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Endringen vil bidra til en enklere forvaltning av ordningene. De resterende tiltakene skal fortsatt forvaltes av Omsetningsrådet.

Videre foreslås det at bevilgede midler over delordningene avsetningstiltak hagebruk og potet og kollektiv dekning av omsetningsavgift hagebruk i sin helhet tilføres Fondet for omsetningsavgifter. På denne måten kan man bygge opp en kapital som er tilstrekkelig til i enkelte år å gjennomføre ekstraordinære avsetningstiltak på epler og potet. Man reduserer da samtidig behovet for hvert år å ta høyde for eventuelle ekstraordinære tiltak ved budsjetteringen av underposten. Det vil bli ført særskilt regnskap for disse midlene.

Bevilgningen reduseres med 8 mill. kr fra 66,4 mill. kr til 58,4 mill. kr for kommende avtaleperiode. Tabell 8.6 viser fordelingen på de ulike tiltakene.

Det settes av 10 mill. kr til kollektiv dekning av omsetningsavgift for frukt, bær og grønnsaker. Det foreslås videre at bevilgningen til avsetningstiltak hagebruk og potet reduseres med 4,1 mill. kr fra 8 mill. kr til 3,9 mill. kr.

Prisnedskrivningstilskuddet til potetsprit økes med 2 mill. kr fra 16,5 mill. kr til 18,5 mill. kr. Bevilgningen til kadaverhåndtering kjøtt videreføres med 5 mill. kr, og bevilgningen til produsentsammenslutninger videreføres med 1 mill. kr.

Rammen for skolemelkordningen videreføres også med 10 mill. kr. Bevilgningen til prisnedskrivning av frukt og grønt i skolen videreføres med 10 mill. kr, og inntil 1,5 mill. kr kan benyttes til administrasjon og markedsføring. Ordningen med prisnedskrivning av frukt og grønt i skolen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 bli overført til underpost 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak, under opplysningsarbeid om frukt, grønnsaker og poteter.

I 2001 reduseres bevilgningen til avsetningstiltakene med 12 mill. kr fra 66,4 til 54,4 mill. kr. Underposten reduseres med 20 mill. kr som erstattes med disponering av overført beløp på post 70 slik at budsjettrammen for tiltakene ikke påvirkes. Det gis et engangstilskudd til etablering av et anlegg for håndtering av animalsk avfall i NordNorge på 8 mill. kr. I Nord-Norge eksisterer det pr. i dag ikke kadaverhåndteringsanlegg som har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot det animalske avfallet som blir produsert i landsdelen. Dette medfører at deler av avfallsmengden blir transportert til Trøndelag for videre håndtering, noe som innebærer lang og kostbar transport. Andre deler av avfallet blir håndtert ved mindre destruksjonsanlegg i landsdelen eller deponert på avfallsdeponier. Tilskuddet finansieres ved å øke kapittel 4 150 med 8 mill. kr. Inntektsbevilgningen gjelder tilbakeførte midler fra tilskudd til reguleringsanlegg.

8.3.2 Underpost 70.12 Tilskudd til råvareprisordningen (RÅK-ordningen)

Formålet med RÅK-ordningen er å utjevne forskjeller i råvarekostnader mellom norske og importerte næringsmidler som omsettes i Norge, og å gjøre norske eksportprodukter innenfor ordningen konkurransedyktige på verdensmarkedet. Råvareprisutjevningen kan skje i form av; a) Toll på råvaredelen av importerte ferdigvarer, b) Tilskudd ved eksport av ferdigvarer (eksportrestitusjon), og/eller c) Prisnedskriving, ved at prisene på innenlandske jordbruksråvarer som benyttes til framstilling av ferdigvarer skrives helt eller delvis ned til verdensmarkedets prisnivå.

I statsbudsjettet for 2001 er det bevilget 138,1 mill. kr til RÅK-ordningen, herav 101,7 mill. kr til prisnedskriving og 36,4 mill. kr til eksportrestitusjon.

Som følge av prisfall i Europa etter BSE og MKS foreslås det å øke prisnedskrivingssatsen for storfekjøtt og eksportstøttesatsen for både storfekjøtt og meieriråvarer. Det foreslås derfor en bevilgningsøkning på 10 mill. kr på underpost 70.12, fra 138,1 mill. kr til 148,1 mill. kr for kommende avtaleperiode. I 2001 økes bevilgningen med 5 mill. kr til 143,1 mill. kr.

8.3.3 Underpost 70.13 Eksportrestitusjon

Underposten dekker XRK-ordningen og Catering-ordningen. Formålet med ordningen med eksportrestitusjon til bearbeidede kjøttprodukter (XRK) er å gjøre det mulig for norsk næringsmiddelindustri å levere bearbeidede kjøttvarer til eksportmarkeder. Formålet med Catering-ordningen er at norske cateringselskaper som leverer menyer til fly i utenriksfart skal kunne konkurrere med utenlandske selskaper når de benytter norske råvarer.

Det er i statsbudsjettet for 2001 bevilget 26 mill. kroner til ordningene. Bevilgningen opprettholdes uendret i kommende avtaleperiode.

8.3.4 Radioaktivitetstiltak

I 2000 var det et forbruk på 7,5 mill. kr til tiltak mot radioaktivitet. I beitesesongen 2000/2001 var antall nedfôrede dyr ca. 48 600.

Tiltak mot radioaktivitet dekkes av overført beløp på post 70 i 2001 og gis fast bevilgning på 10 mill. kr på post 74 fra og med 2002.

8.4 Post 73 Pristilskudd

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 7,2 mill. kr for kommende avtaleperiode. I 2001 økes bevilgningen med 3,6 mill. kr.

8.4.1 Underpost 73.11 Tilskudd til norsk ull

Tilskuddet skal bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i saueholdet som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak og andre tilskudd. Tilskuddet skal også bidra til en bedring av kvaliteten på norsk ull, samt sikre markedet norsk ull av god kvalitet. Norsk ull har ikke importbeskyttelse, og fordi det er lav pris på verdensmarkedet, er det nødvendig med en tilskuddsordning for norsk ull.

Tilskuddsgrunnlaget utvides til også å omfatte ullmengden på ulne skinn og pelsskinn. Ansvaret for differensieringen av satsene legges til Statens landbruksforvaltning.

Bevilgningen til tilskudd til norsk ull videreføres uendret for kommende avtaleperiode med en gjennomsnittssats på 32 kr/kg og bevilgning på 165,8 mill. kr.

8.4.2 Underpost 73.13 Pristilskudd melk

Bevilgningen på posten dekker ordningene med grunntilskudd, distriktstilskudd melk og melkeprodukter, og tilskudd til små konsummelkmeierier, jf. Innst. S. nr. 224 (2000-2001).

Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre bidra til rimeligere melk og melkeprodukter til forbruker. Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen. Distriktstilskuddet blir gitt med ulike satser for melk produsert i vanskeligstilte områder i Sør-Norge og for all melk i Nord-Norge. Formålet med tilskudd til små konsummelkmeierier er å lage rammebetingelser som gir et reelt grunnlag for konkurranse i denne sektoren.

Grunntilskuddet utbetales for inneværende avtaleår med 3,6 øre pr. liter melk for kumelk og 178 øre pr. liter for geitemelk. For kommende avtaleperiode videreføres en sats på 3,6 øre pr. liter for kumelk. Grunntilskuddet til geitemelk økes med 10 øre pr. liter til 188 øre pr. liter geitemelk.

Tabell 8.7 viser endringer i satsene fra 01.07 2001. For å bidra til å opprettholde melkeproduksjonen i Finnmark, er satsen i sone I og J økt med 10 øre pr. liter melk.

Tilskudd til små konsummelkmeierier er en midlertidig ordning fram til 01.01 2003, og eksisterer kun for allerede etablerte meierier med egne leverandører. Det gis 75 øre pr. liter for mengde behandlet melk inntil 5 mill. liter og 80 øre pr. liter for mengde behandlet melk mellom 5 og 10 mill. liter.

Bevilgningen til underpost 73.13 økes med 4,5 mill. kr fra 533,6 mill. kr til 538,1 mill. kr for kommende avtaleperiode.

8.4.3 Underpost 73.15 Pristilskudd kjøtt

Underposten omfatter ordningene med grunntilskudd og distriktstilskudd for kjøtt samt distriktstilskudd for fjørfeslakt. Formålet med grunntilskuddet er å bidra til å nå målene for inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonen som ikke i tilstrekkelig grad kan sikres gjennom markedsprisuttak. Grunntilskuddet skal videre medvirke til rimeligere kjøtt og foredlede kjøttprodukter til forbruker. Grunntilskudd for kjøtt gis til slakt av storfe, kalv, sau/lam og geit/kje. Formålet med distriktstilskuddet er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i kjøtt- og eggproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut ulikheter i lønnsomheten i produksjonen.

Det foreslås ingen endringer i satsene for grunntilskudd kjøtt og distriktstilskudd for fjørfeslakt for kommende avtaleperiode. For distriktstilskudd for kjøtt framgår forslag til nye satser av tabell 8.8 nedenfor.

Det skal fortsatt utbetales både grunntilskudd og distriktstilskudd kjøtt til sau fra kontaktbesetninger med hensyn på skrapesyke.

For å stimulere til kvalitetsproduksjon av lammekjøtt skal det ikke lenger gis grunntilskudd for lam med slaktevekt lavere enn 13 kg. I siste års leveranser utgjorde lam under 13 kg samlet 0,7 mill. kg, som tilsvarer 1,8 mill. kr med gjeldende satser.

For å styrke økonomien i svineproduksjonen på Vestlandet og i Nord-Norge økes satsene med 20 øre pr. kg i disse områdene.

Samlet bevilgning til pristilskudd kjøtt økes til 911,3 mill. kr for kommende avtaleperiode. Bevilgning til grunntilskudd kjøtt er på 380,6 mill. kr, til distriktstilskudd kjøtt 529,6 mill. kr og til distriktstilskudd fjørfeslakt 1,1 mill. kr.

8.4.4 Underpost 73.16 Distriktstilskudd egg

Formålet med ordningen er å medvirke til en inntekts- og produksjonsutvikling i eggproduksjonen som medvirker til å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene gjennom å jevne ut forskjeller i lønnsomheten i produksjonen.

For å styrke økonomien i eggproduksjonen økes satsen med 20 øre pr. kg. Dette medfører en økning av bevilgningen med 2,4 mill. kr til 4,9 mill. kr for kommende avtaleperiode.

8.4.5 Underpost 73.17 Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, grønnsaker og potet

Underpost 73.17 omfatter distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker, samt distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge.

Formålet med distrikts- og kvalitetstilskuddet er å bedre inntekten for yrkesprodusentene innen grøntsektoren og sikre en geografisk spredt produksjon. Tilskuddet skal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordnede omsetningsforhold. Tilskuddet er mengdebasert og blir avgrenset oppad ved et maksimalkvantum for ulike produktgrupper.

Det foretas en omlegging av ordningene slik at tilskuddene utbetales én gang pr. år på grunnlag av én søknadsomgang pr. 01.02. Dette vil spare både tilskuddsforvaltningen og omsetningsledd for merarbeid og tidspress fra forskrifter vedtas til utbetaling.

Videre avvikles muligheten for å foreta reduksjon i satsene tilsvarende andelen av epler og pærer som er levert til fabrikk, i ordningen med distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker. Omleggingen innebærer at de avtalte satsene vil gjelde uansett størrelsen på avlingene.

Gjeldende satser og samlet bevilgning på 54,77 mill. kr videreføres. Av dette utgjør distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og veksthusgrønnsaker 51,77 mill. kr og distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge 3 mill. kr.

8.4.6 Underpost 73.18 Frakttilskudd

Frakttilskuddene skal virke utjevnende på priser til produsent og forbruker. Formålet søkes nådd gjennom følgende ordninger:

• Frakttilskudd på kjøtt

• Tilskudd til innfrakt av dyr fra produsent til slakteri

• Tre ordninger for mellomfrakt / engrosomsetning (transport av helt slakt, transport av nedskjært vare og for kostnader knyttet til engrosomsetningen)

• Tilskudd for innfrakt av egg fra produsent til godkjent eggpakkeri

• Frakttilskudd på konservesblomkål

Bevilgningen til frakttilskudd videreføres med 79,7 mill. kr for kommende avtaleperiode. Det midlertidige frakttilskudd for konservesblomkål foreslås videreført for kommende avtaleperiode. Satsene for frakttilskuddsordningene fastsettes i fase II av jordbruks-forhandlingene.

Det vises til kap. 7.2.2 om gjennomgangen av virkemiddelbruken som bl.a. skal omfatte alle ordninger med transportstøtte til jordbruksprodukter.

Bevilgningen foreslås fordelt som vist i tabell 8.9.

8.5 Direkte tilskudd

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 81,4 mill. kr for kommende avtaleperiode. I 2001 reduseres bevilgningen med 9,65 mill. kr.

8.5.1 Underpost 74.11 Driftstilskudd melkeproduksjon

Formålet med driftstilskuddet i melkeproduksjonen er å bidra til en inntekts- og produksjonsutvikling i melkeproduksjonen som medvirker til å jevne ut ulikheter i lønnsomhet mellom ulike bruksstørrelser generelt og mellom bruk i Sør-Norge og Nord-Norge.

Ordningen med driftstilskudd til melkeproduksjon legges om til et produksjonsnøytralt tilskudd pr. bruk, med en hensiktsmessig avtrapping av tilskuddet for de minste brukene. Avtrappingen beregnes ut fra antall melkekyr. Tilskuddet nedtrappes lineært for bruk med færre enn 5 melkekyr eller 27 melkegeiter. Dette innebærer at driftstilskudd melk samordnes med de øvrige produksjonstilskuddene, og at forvaltning og utbetaling av tilskuddet foretas av Statens landbruksforvaltning.

I den gjeldende ordningen for driftstilskudd melk foretar meieriselskapene månedlig utbetaling av tilskuddet. Denne ordningen skal virke ut år 2001, dvs. at meieriselskapene foretar siste utbetaling av driftstilskudd melk i desember 2001. Driftstilskuddssatsene for avtaleåret 2000-2001 videreføres ut år 2001.

Omleggingen til den nye ordningen medfører at produsenten selv søker om driftstilskudd melk. Det legges opp til en ordning der det kan søkes to ganger i året, dvs. ved søknad om produksjonstilskudd i august og januar.

Første utbetaling av driftstilskudd melk gjennom den nye ordningen foretas av Statens landbruksforvaltning i februar 2002, på grunnlag av dyretall pr. 31.07 2001. Andre utbetaling foretas i juni 2002 på grunnlag av dyretall pr. 31.12 2001. Driftstilskuddet for kumelk og geitemelk f.o.m. 2002 settes til hhv. kr. 60 000/66 000 og 66 000 pr. bruk med lineær avtrapping som vist i tabell 8.10 og 8.11.

Den nye ordningen innebærer at driftstilskuddet gis som et tilskudd pr. bruk, og avtrappes dersom brukeren har færre enn 5 melkekyr og 27 melkegeiter, på grunnlag av antall melkedyr ved søknadstidspunkt. Som eksempel på tilskuddsberegning vises det til kumelk produsert i Sør-Norge der tilskuddssatsen er satt til 60 000 kr pr. bruk ved 5 eller flere melkedyr. Ved færre antall dyr foretas det et fratrekk i tilskuddet pr. bruk på 12 000 kr pr. dyr under 5 dyr.

Partene legger til grunn at man ikke etablerer noen form for oppstartsregelverk i den nye ordningen. Videre vektlegges det at man etablerer et kontrollsystem som kan sørge for at det kun er melkeproduksjon som er på et rimelig nivå i forhold til ku- eller geitantallet som blir tilskuddsberettiget. Dette gjennomføres bl.a. ved at man følger de gjeldende rutiner for kontroll av produsentens søknad om produksjonstilskudd. I tillegg skal søknaden kontrolleres opp imot produsentens gjeldende kvote og melkeleveranser.

Bevilgningen på underpost 74.11 reduseres med 15 mill. kr fra 1 316 mill. kr til 1 301 mill. kr. for kommende avtaleperiode. I 2001 reduseres bevilgningen med 9,65 mill. kr.

8.5.2 Underpost 74.14 Tilskudd til husdyr

Tilskuddet skal bidra til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Tilskuddet blir gitt pr. dyr, og blir avgrenset oppad ved en beløpsgrense. Beløpsavgrensningen økes fra 120 000 kr til 125 000 kr. Bevilgningen på underpost 74.14 Tilskudd til husdyr økes, ut fra endringene av satsene, med 42,052 mill. kr til 2 276,757 mill. kr for kommende avtaleperiode. De intervaller og foreløpige satser som er fastsatt for avtaleåret 2001/2002 med grunnlag i dyretallene for 2000, framgår av tabell for underpost 74.14 i vedlegg 1.

Kompensasjon til jordbruket for tiltak mot BSE gir med full effekt av justerte satser for BSE følgende satser for storfe, svin og småfe:

Melkeku og ammekyr er slått sammen til en tilskuddsgruppe med en tilpassing av satsene. Stimulans til spesialisert storfekjøtt-produksjon er godt i samsvar med markedssignalene.

Det vises til kap 7.7.3 for omtale av tilskudd husdyr til samdrifter. Departementet mener at som ledd i forenklingen av virkemiddelbruken bør distrikts- og strukturdifferensieringen samles på færre ordninger. Det er ikke grunnlag for å strukturdifferensiere tilskudd til beiting i utmark for å nå målene for ordningen. Som ledd i en slik tilpasning er strukturdifferensieringen av tilskuddet redusert i år med sikte på utflating av satsene neste år.

Innenfor sauenæringen er det problem knyttet til for dårlig kvalitet på vinterfôra slaktelam. For å bidra til å redusere dette problemet fjernes tilskudd til sau som selges til slakt i perioden 1. januar til 1. mars.

Ved jordbruksoppgjøret 1999 og 2000 ble det vedtatt at det nye individregisteret i merkeordningen for storfe skal brukes som grunnlag for utbetaling av tilskudd pr. dyr (storfe). Det gjenstår utvikling av registeret før det kan benyttes til utbetaling av tilskudd. SLF og Statens Dyrehelsetilsyn skal utrede videre de nødvendige endringer i innholdet i individregisteret og leveranseregisteret, samt hvilke rutiner som må etableres. Utviklingsarbeidet finansieres innenfor rammen for ordningen. Regelverket for oppstart av husdyrhold i tilskudd husdyr fjernes, jf. kap 7.2.1-7.2.3. vedrørende forenkling og tilskuddsforvaltning.

8.5.3 Underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd

Følgende tilskuddsordninger inngår i underposten:

• Areal- og kulturlandskapstilskudd

• Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

• Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

• Tilskudd til endret jordarbeiding

• Tilskudd til unge bønder

Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon og tilskudd til endret jordarbeiding flyttes til underpost 74.18 sammen med tilskudd til dyrking av fôr i fjellet. Etter endringen benevnes den nye underposten 74.18 «Andre arealbaserte tilskuddsordninger». Flyttingen vil bli gjennomført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Tilskudd til unge bønder avvikles og overføres til underpost 50.11 LUF med større ramme for direkte investeringsstøtte/etableringsstøtte.

Den samlede bevilgningen på underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd økes med 44,382 mill. kr fra 3 210,319 mill. kr til 3 254,701 mill. kr for avtaleperioden 2001/2002.

Areal- og kulturlandskapstilskuddet

Foreløpige satser for areal- og kulturlandskapstilskudd framgår av tabellene for tilskuddet i vedlegg 1.

Det gjennomføres en vurdering av beitetilskuddene med sikte på samordning. Saken følges opp i en egen arbeidsgruppe. I tilskudd til innmarksbeite innføres for kommende avtaleperiode et maksimalt beiteareal pr. beitedyr. Avgrensingen settes i fase II av jordbruksforhandlingene.

Bevilgningen til digital markslagskartlegging (DMK) opprettholdes på 5 mill. kr innenfor bevilgningen til areal- og kulturlandskapstilskudd. Det forutsettes at midler til DMK over jordbruksavtalen kun skal brukes til etablering og ajourføring av kart over jordbruksarealer, og at det også sørges for annen finansiering for å få en tilfredsstillende ferdigstillelse og oppdatering av DMK. Avtalepartene legger også til grunn at gjennom avsetningen til DMK over jordbruksavtalen, skal produsentene få rimelig tilgang til DMK-basert kartgrunnlag for sin landbrukseiendom. Dette ivaretas gjennom produktet «Gårdskart» fra Statens Kartverk.

Tilskudd til endret jordarbeiding

Tilskuddet har som mål å begrense omfanget av jordarbeiding om høsten og stimulere til tilsåing med vegetasjon for å redusere erosjon og arealavrenning. Tilskudd til endret jordarbeiding økes med 30 mill. kr til 153 mill. kr for kommende avtaleperiode. Satsene på ordningen er foreløpige og vil bli justert dersom søknadstilfanget overstiger avsetningen på ordningen.

Kostnader til områdetiltak, storskalaforsøk og overvåking/prosjekter som tidligere ble finansiert på denne underposten, er overført LUF fra 01.01 2001.

Det gjennomføres en omlegging av forvaltningen av ordningen, slik at den i hovedsak samordnes med forvaltningen av øvrige produksjonstilskudd. Søknadsfristen for tilskuddet blir uendret for inneværende år, men utbetaling av tilskuddet vil skje sammen med øvrig produksjonstilskudd i februar 2002. En slik samordning innebærer forenkling både for brukerne og forvaltningen.

Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon

Tilskuddet skal bidra til:

• å opprettholde og gjenoppta tradisjonell seterdrift med melkeproduksjon

• å vedlikeholde det tradisjonelle kulturlandskapet i seterområder gjennom beiting med husdyr

Tilskuddet blir gitt som en fast sats pr. seter. Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon videreføres med uendret ramme for kommende avtaleperiode.

Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk

Tilskuddet skal kompensere for ulempene med jordbruksdrift i bratt terreng. Driftsvansketilskuddet for brattlendte bruk videreføres med uendret ramme for kommende avtaleperiode.

8.5.4 Underpost 74.18 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet

Tilskuddet skal kompensere for ekstra arbeids- og transportkostnader i forbindelse med dyrking av fôr i fjellet. Tilskuddet videreføres med uendret ramme for kommende avtaleperiode.

8.6 Post 77 Utviklingstiltak

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten reduseres med 44,6 mill. kr for kommende avtaleperiode. Bevilgningen på posten videreføres uendret i 2001.

8.6.1 Underpost 77.11 Tilskudd til inseminering m.m.

Over denne underposten gis tilskudd til utjevning av kostnadene ved inseminering på storfe og svin. Disse tilskuddene utbetales til NRF og NORSVIN, og formålet er at kostnadene med inseminering skal kunne holdes på samme nivå i hele landet.

Tilskudd til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg til veterinærer utbetales også over underposten. Formålet er å jevne ut kostnadene mellom husdyrbrukere som benytter veterinærtjenester (sjukebesøk og inseminering).

Det gis videre tilskudd for å fremme avlsarbeidet innen spesialisert storfekjøttproduksjon. Tilskuddet utbetales til Norsk Kjøttfeavlslag (NKA).

Bevilgningen på 69,8 mill. kr videreføres for kommende avtaleperiode. (Tabell 8.13)

8.6.2 Underpost 77.12 Tilskudd til frøavl m.m.

Formålet med tilskuddet er å fremme dyrking og frøforsyning av gras, belgvekster, rotvekster og grønnsaker med klimatilpassede sorter. Det kan gis pristilskudd og arealtilskudd til statskontrollert frøavl av godkjente norske sorter av gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker. Lagringstilskudd kan gis til statskontrollert såvare som overlagres fra en vekstsesong til den neste. Satsene for lagringstilskudd blir fastsatt på grunnlag av overlagret mengde og tilgjengelig bevilgning når pristilskuddene og arealtilskuddene er dekket.

Bevilgningen til tilskudd til frøavl m.m. videreføres på 7 mill. kr for kommende avtaleperiode.

8.6.3 Underpost 77.13 Tilskudd til forsøksringer og forskning

Underposten dekker tilskudd til forsøksringer og forskningsmidler over jordbruksavtalen. Bevilgningen på underpost 77.13 økes med 1 mill. kr til 59 mill. kr til 60 mill. kr for kommende avtaleperiode.

Forsøksringer

Formålet med avsetningen er å bidra til nødvendig kunnskapsoppbygging hos bønder ved å legge et økonomisk grunnlag for drift i forsøksringene, slik at disse ved hjelp av tilskuddet og egenfinansiering kan drive rådgivning som er lønnsom for sine medlemmer.

Avsetningen til forsøksringene reduseres med 2 mill. kr til 38 mill. kr. Av disse skal et nærmere fastsatt beløp avsettes til feltforsøk via Planteforsk. De resterende midlene forvaltes av Statens landbruksforvaltning og fordeles etter gjeldende forskrift. Fordeling mellom rammetilskudd, spesialsatsingstilskudd og avsetning til feltforsøk gjennomføres i fase II av jordbruksforhandlingene.

Administrasjonskostnader knyttet til ordningen har vært belastet underposten. Det foreslås at kroner 300 000 til dekning av administrasjonskostnader overføres fra kapittel 1150 underpost 77.13 til kapittel 1143 post 01 med virkning fra 2002. Dette vil bli gjennomført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Forskning

Fra 1991 har disse midlene blitt forvaltet av et eget styre. I styret har Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruksdepartementet hver sitt medlem med departementets medlem som leder. Det er etablert et nært samarbeid med Norges Forskningsråd.

De vedtatte endringene i forskningsavgiften på visse landbruksprodukter innebærer at denne også vil omfatte forskning rettet mot primærleddet. Det er derfor behov for en vurdering av forholdet mellom disse midlene og forskningsmidlene over jordbruksavtalen.

Avsetningen til forskning er på 19 mill. kroner i 2001. Det foreslås å øke rammen med 3 mill. kr til 22 mill. kr for kommende avtaleperiode. Prosjekter vedrørende marginstudier på mat, evaluering av prisutjevningsordningen for melk og forenkling av virkemidler i landbrukspolitikken skal finansieres av midlene. Det skal foretas en kritisk gjennomgang av prioriteringen innenfor posten.

8.6.4 Underpost 77.14 Tilskudd til pelsdyrfôrlag

Underposten omfatter tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr (fôrrefusjon). Formålet med tilskuddsordningen for pelsdyrfôrlag er å bidra til utjevning av fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff til, og utfrakt av ferdigfôr fra fôrkjøkken. Ordningen skal innenfor denne rammen fremme en mest mulig rasjonell omsetning av pelsdyrfôr.

Formålet med refusjon av fôrkostnader i pelsdyrnæringen er å bidra til at norsk pelsdyrnæring er konkurransedyktig på verdensmarkedet. Refusjonsordningen skal medvirke til at næringens fôrkostnader, som følge av Norges høye prisnivå på korn og kraftfôr, blir likestilt med verdensmarkedets fôrkostnader.

Administrasjonskostnader knyttet til ordningen har vært belastet underposten. Det foreslås at kroner 300 000 til dekning av administrasjonskostnader overføres fra kapittel 1150 underpost 77.14 til kapittel 1143 post 01 med virkning fra 2002. Dette vil bli gjennomført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Bevilgningen reduseres med 1,5 mill. kr fra 38,0 mill. kr til 36,5 mill. kr for kommende avtaleperiode. Det foreslås en fordeling med 25 mill. kr i tilskudd til pelsdyrfôrlag og 11,5 mill. kr i tilskudd til pelsdyrfôr.

8.6.5 Underpost 77.15 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak

Bevilgningen til kvalitets- og salgsfremmende tiltak økes med 3 mill. kroner fra 48,6 til 51,6 mill. kr for kommende avtaleperiode. Tabell 8.14 viser fordelingen av bevilgningen i 2001, samt forslag til fordeling i 2002.

Utvikling av plantemateriale

Formålet med avlsarbeidet og det offentlige engasjementet i dette, er å skaffe norsk hagebruk plantemateriale som er kontrollert for bestemte skadegjørere og med definerte egenskaper tilpasset norske forhold. Utstrakt bruk av slike kontrollerte planter bidrar til å begrense mulighetene for spredning av skadegjørere som er mer vanlig i andre land, og bidrar til redusert behov for bruk av plantevernmidler.

Avsetningen til utvikling av plantemateriale videreføres på 9,7 mill. kr.

Handlingsplan plantevernmidler

Arbeidsgruppen som evaluerer gjennomføringen og effekten av tiltak under handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler mener at det er behov for å øke tilskuddet til handlingsplanen. Det vises spesielt til at det er behov for å utvikle en effektiv varslingstjeneste og at det er behov for forskning rettet mot alternative metoder i korn-, grønnsak- og bærproduksjon.

Det foreslås å øke tilskuddet til handlingsplanen med 3 mill. kr fra 17 mill. kr til 20 mill. kr.

Statskontrollert settepotetavl

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til økt bruk av settepoteter av høy kvalitet gjennom den statskontrollerte settepotetavlen. Tilskuddene er delt i arealtilskudd, prisnedskrivingstilskudd, kvalitetstilskudd, distriktstilskudd, frakttilskudd og en garantiordning.

Det foreslås å videreføre tilskuddet på 9,1 mill. kr.

Opplysnings- og foredlingsarbeid i kornsektoren

Tilskuddsordningen omfatter opplysningsarbeid gjennom Brødfakta og foredlingsarbeid med norske kornsorter. Det foreslås ingen endringer i tilskuddet på 4,9 mill. kr.

Opplysningsarbeid om frukt, grønnsaker og potet

Formålet med tilskuddet til opplysningsarbeidet om frukt og grønnsaker er å stimulere til økt totalforbruk av frukt og grønnsaker på kort og lang sikt. Bruk av midler over jordbruksavtalen skal bl.a. bidra til profilering av norske produkter. For å fremme omsetningen av norskproduserte poteter kan det gis tilskudd til tiltak for å bedre potetkvaliteten og til produsentrettet informasjon om markedsforholdene.

Landbruksdepartementet foreslår å flytte ordningen med tilskudd til prisnedskrivning av frukt og grønt i skolen fra underpost 70.11 Avsetningstiltak til underpost 77.15. Departementet vil komme tilbake til de budsjettmessige endringene som en følge av denne flyttingen i statsbudsjettet for 2002.

Det foreslås at tilskuddet til opplysningsarbeid om frukt og grønnsaker videreføres på 5,5 mill. kr og at tilskuddet til opplysnings- og prosjektvirksomhet for poteter videreføres på 2,4 mill. kr.

8.6.6 Underpost 77.16 Tilskudd til økologisk jordbruk

Det vises til kapittel 7.5 for en omtale av utfordringer og prioriteringer innenfor satsingen på økologisk jordbruk.

Det foreslås å øke tilskuddet til økologisk jordbruk med 30 mill. kr til 105 mill. kr i 2002. I tillegg brukes innsparte midler på 20 mill. kr til prosjekter. Samlet ramme i 2002 blir etter dette 125 mill. kr.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vil 4,5 mill. kr til kontroll og informasjon bli overført til statsbudsjettets kapittel 1110.

8.6.7 Underpost 77.17 Tilskudd til fruktlager

Tilskudd til fruktlager skal fremme et forpliktende samarbeid om felles lagring, sortering, pakking og omsetning av frukt. Tilskuddet består av et fast driftstilskudd på 100 000 kr til hvert fruktlager etter visse vilkår. Den resterende del av tilskuddsrammen blir betalt ut til de samme godkjente fruktlagrene som en fast sats pr. kg.

Ordningen med tilskudd til fruktlager har vist seg å hindre en naturlig strukturutvikling av lagrene. Det foreslås å avvikle ordningen med virkning fra 01.07 2002, og at midlene omdisponeres til andre tiltak innenfor fruktsektoren.

Det foreslås å videreføre bevilgningen på 8,1 mill. kr for kommende avtaleperiode.

8.6.8 Underpost 77.18 Oppkjøp av melkekvoter

Ved kjøp- og salgsrunden i 2001 legges det opp til at ved oppkjøp under 20 mill. liter kumelk, trekkes alt inn. Ved oppkjøp over 20 mill. liter selges det overskytende ut igjen til produsentene. Det foreslås å redusere bevilgningen med 77,1 mill. kr til 20 mill. kr for kommende avtaleperiode. Det legges opp til at det resterende behovet i 2002 finansieres av engangsmidler.

8.7 Post 78 Velferdsordninger

Forslagene innebærer at bevilgningen på posten økes med 10 mill. kr for kommende avtaleperiode. I 2001 økes bevilgningen på posten med 15 mill. kr.

8.7.1 Underpost 78.11 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av innleie av arbeidskraft. Tilskuddet beregnes på grunnlag av satser pr. dyr.

Statens forhandlingsutvalg foreslo i tilbudet at dokumentasjonskravet for utgifter ved avløsning skulle avvikles og at ordningen ble et tilskudd til ferie og fritid. Dette ble foreslått av forenklingsårsaker både i relasjon til jordbruket og forvaltningen. I avtalen er partene enige om at kravet til dokumentasjon av utgifter ved avløsning opprettholdes. Bevilgningen på 1 231,319 mill. kroner videreføres uendret ut fra behovet med gjeldende satser. Satser framgår av tabell i vedlegg 1.

I samsvar med vedtak ved jordbruksoppgjøret 2000 er det gjennomført en endring av strukturen i tilskuddsintervallsatsene. Som for underpost 74.14 tilskudd husdyr fjernes det særskilte regelverket for tildeling av tilskuddet ved endringer i omfanget på husdyrholdet.

8.7.2 Underpost 78.12 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.m.

Ordningen skal bidra til å finansiere avløsning på bruk med husdyrproduksjon eller helårs veksthusproduksjon når brukeren av «særlige grunner» og for et «kortere tidsrom» ikke kan delta i arbeidet på bruket. Ordningen bidrar også til å finansiere avløsning på driftsenheter med planteproduksjon eller honningproduksjon når brukeren som følge av sykdom ikke kan delta i arbeidet på driftsenheten i onnetiden.

Maksimalt refusjonsbeløp pr. dag fastsettes for husdyrbrukere ut fra beregnet maksimalt refusjonsbeløp i ordningen med refusjon av avløserutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra veksthusarealet. For honningprodusenter blir tilskuddet fastsatt ut fra antall bikuber. Tilskudd blir gitt for faktiske utgifter til avløsning, opp til maksimal dagsats for det enkelte bruk.

Avtalepartene legger til grunn at ordningen med tilskudd til avløsning ved sykdom avvikles og overføres til Trygdeetaten. Ordningen erstattes med en tilskuddsordning. Dette gjennomføres med nødvendige regelverksendringer og en rammeoverføring fra jordbruksavtalen. Endelig vedtak gjøres når konsekvensene er endelig utredet. Dette vil representere en vesentlig administrativ forenkling.

For kommende avtaleperiode foreslås det ingen endringer i satsene for ordningen. Bevilgningen til underpost 78.12 økes med 10 mill. kr fra 184,8 til 194,8 mill. kr for kommende avtaleperiode. Økningen av bevilgningen på underposten gjennomføres i 2001.

8.7.3 Underpost 78.13 Medlemsavgift til folketrygden

Den enkelte bruker skal av den pensjonsgivende inntekten innenfor jordbruk, husdyrhold, hagebruk, gartneri og skogbruk betale en avgift til folketrygden som er lik den avgiften lønnsmottakere betaler. Forskjellen mellom den avgiften som er fastsatt for selvstendig næringsdrivende (10,7 pst.) og den avgiften som skal betales av den enkelte brukeren (7,8 pst.) blir finansiert over jordbruksavtalen. Bevilgningen er beregnet med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt i jord- og skogbruk. Midlene blir overført Folketrygdfondet.

Bevilgningen til dekning av medlemsavgift til folketrygden opprettholdes på 130,8 mill. kr.

8.7.4 Underpost 78.14 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket

Den kollektive innbetalingen over jordbruksavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økning av syke- eller fødselspengene fra 65 til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 14 dager. Midlene overføres Folketrygden.

Bevilgningen til sykepengeordningen opprettholdes med 88 mill. kr.

8.7.5 Underpost 78.15 Andre velferdstiltak

Den samlede virkning av endringene på denne posten innebærer en reduksjon av bevilgningen på 5 mill. kr fra 93,6 mill. kr til 88,6 mill. kr for kommende avtaleperiode. Fordelingen av bevilgningen framgår av omtalen nedenfor. I 2001 videreføres underposten med uendret ramme.

Tilskudd til landbruksvikarordningen

Ordningen skal bidra til at kommunene ansetter landbruksvikarer for å bedre brukerens tilgang på avløser først og fremst ved akutte krisesituasjoner.

Bevilgningen til ordningen videreføres med 20,5 mill. kr.

Administrasjonstilskudd til avløserlag

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne få ferie, ordnet fritid og hjelp til avlastning i onnetider gjennom å bidra til finansiering av driften av avløserlag. Avløserlag har som formål å kartlegge, organisere og administrere all avløsning innenfor et område der det ligger til rette for slikt samarbeid. Godkjente avløserlag kan få tilskudd til dekning av administrasjonsutgifter etter en fast sats pr. medlem. Tilskuddet til det enkelte lag fastsettes på grunnlag av antall medlemmer i laget.

Avsetningen reduseres med 7 mill. kr fra 27 mill. kr til 20 mill. kr.

Tilskudd til samdrifter

Tilskudd til samdrifter avvikles. Samdrifter vil etter omleggingen kunne motta ordinært tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, men uten krav til dokumentasjon. Samdriftene vil få kompensasjon for lavere satser og andre intervaller i de to tilskuddsordningene, gjennom det særskilte driftstilskuddet for samdrifter i melkeproduksjon, jf. kap. 7.7.3.Bevilgningen opprettholdes uendret og vil bli overført til underpost 74.11 driftstilskudd melkeproduksjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Tilskudd til Landbrukshelsen

Landbrukshelsen er en ideell stiftelse opprettet i samarbeid mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukerlag. Stiftelsen har som formål å organisere et effektivt og godt helse- og arbeidsmiljø i landbruket. Virksomheten skal gi et forebyggende tilbud for alle gardbrukere og ansatte i landbruket. Landbrukshelsen skal bidra til at gardbrukere selv tar ansvar for å forbedre sitt arbeidsmiljø, og til å skape en sikker og trivelig arbeidsplass samt et trygt oppvekstmiljø for barna.

Landbrukshelsen ble evaluert i 1999 og foreslås videreført ut fra resultatene av denne evalueringen. Bevilgningen til Landbrukshelsen økes med 3 mill. kr til 13,5 mill. kr.

Tilskudd til kursvirksomhet

Tilskuddet skal fremme gjennomføring av kortvarige, fagorienterte kurs for avløsere og landbruksvikarer, samt for daglige ledere og tillitsvalgte i avløserlag.

Tilskuddet reduseres med 1 mill. kr. I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vil ordningen bli overført til kompetansehevende tiltak på underpost 50.11 Landbrukets utviklingsfond.

8.7.6 Underpost 78.16 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Tidligpensjonsordningen for jordbrukere skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra jordbruk/gartneri og skogbruk.

Gjeldende satser i ordningen videreføres for kommende avtaleperiode. Bevilgningen økes med 5 mill. kr fra 69,935 mill. kr til 74,935 mill. kr for kommende avtaleperiode. Økningen av bevilgningen på underposten gjennomføres i 2001.

8.8 Saker for Fase II

• Avtaletekst for avtaleperioden 2001/2002, inkl. oppfølging av Målprisgruppas forslag.

• Målpriskurver, representantvarer og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt for sesongen 2001/2002. Det legges til grunn at målprisene innenfor grøntsektoren og poteter kan tilpasses til markedet innenfor en omfordelt ramme på om lag 10 mill. kroner.

• Omregning til enhetspriser.

• Prisutjevningsordningen for melk: Drøfte visse tekniske justeringer i målprisene, basert på materialet fra etterkontrollen og fordeling av tilleggene i melkepris.

• Målprisbestemmelsene i den nye markedsordningen for korn - ny avtaletekst.

• Økologisk landbruk: Fordeling av økningen i husdyrtilskuddet og utforming av prosjektvirksomheten.

• Grunntilskudd for slakt: Fastsetting av tilskuddssatser.

• Fastsetting av satser for frakttilskudd for kjøtt, egg og konservesblomkål.

• Areal- og kulturlandskapstilskudd: Fastsetting av et forholdstall pr. dyreslag for maksimalt beiteareal pr. beitedyr.

• Forsøksringer, fordeling mellom rammetilskudd, spesialsatsingstilskudd og avsetning til feltforsøk.

• Oppfølging av Innst. S. nr. 158 (2000-2001) om at staten skal dekke også grunneiernes saksomkostninger i tvister om reinbeite.

• Hest i skogbruket.

• Fordeling av midler til Konkurreansestrategiene for Norsk Mat.