9 Utkast til lov og forskrift
MINERALLOVEN
KAPITTEL 1 – ALMINNELIGE BESTEMMELSER
§ 1-1 Lovens formål
Denne lov har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene.
§ 1-2 Lovens hovedprinsipper
På de vilkår og med de begrensninger som fremgår av denne lov, har enhver rett til, på egen eller andres grunn;
å lete, undersøke og få utmål på forekomster av mutbare mineraler
å lete, undersøke og registrere erverv på forekomster av registrerbare mineraler.
Med de unntak som følger av denne lov, kan ingen uten driftskonsesjon iverksette drift på mineralske forekomster.
§ 1-3 Geografisk virkeområde
Loven gjelder på norsk territorium. Loven gjelder ikke i indre farvann, norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen.
I områder med samisk befolkning kan departementet ved forskrift fastsette regler som avviker fra denne lov. Dette gjelder kun i den grad det er nødvendig for bevaring av samisk kulturgrunnlag, i samsvar med Grunnloven § 110a og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter.
§ 1-4 Lovens mineralkategorier
I denne lov menes med:
Mutbare mineraler:
metaller med egenvekt 5 eller høyere og malmer av slike metaller,
metallene titan og arsen og malmer av disse metaller,
magnetkis og svovelkis.
Myr- og sjømalm og alluvialt gull er ikke mutbare.
Registrerbare mineraler: mineraler og bergarter som ikke er mutbare etter nr. 1 og heller ikke mineralske byggeråstoffer etter nr. 3. Dette gjelder likevel ikke petroleum mv, jf. lov 4. mai 1973 nr. 21.
Mineralske byggeråstoffer: mineraler og bergarter i fast fjell eller løsavsetninger, når eneste bruksområde er som byggeråstoff. Som mineralsk byggeråstoff regnes ikke naturstein.
Departementet kan ved forskrift bestemme at mineraler nevnt i nr. 3, likevel er registrerbare etter nr. 2 dersom de har særlige verdifulle egenskaper som følge av at de fyller visse tekniske spesifikasjoner.
KAPITTEL 2 – LETING
§ 2-1 Søknad om letetillatelse
Enhver kan søke Bergvesenet om letetillatelse for mutbare og registrerbare mineraler. Departementet kan gi forskrift om utformingen av letetillatelsen, hva en søknad om letetillatelse skal inneholde samt fastsette søknadsskjema.
Letetillatelsen gjelder i 3 år fra utstedelsesdatoen.
Dersom søkeren har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan letetillatelse nektes. Letetillatelse skal for øvrig gis med unntak av tilfeller der søkeren ikke har betalt behandlingsgebyr.
§ 2-2 Leteretten
Innehaver av letetillatelse kan foreta de arbeider i overflaten som er nødvendige for å påvise mutbare og registrerbare mineraler. Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan bare foretas med samtykke fra grunneier og bruker.
Letearbeider skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig og slik at naturen ikke blir skjemmet. Bergvesenet kan gi de nødvendige pålegg i denne forbindelse.
Tvister etter denne bestemmelse avgjøres av Bergvesenet.
§ 2-3 Leteområdet
Letetillatelsen gjelder for hele landet, jf. § 1-3.
Ingen må uten samtykke fra grunneier og bruker eller vedkommende myndighet lete på følgende steder;
innmark, jf. friluftsloven § 1 første ledd,
industriområder, herunder masseuttak, brudd eller gruve i drift,
område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning av enhver art, unntatt utløer og skur,
park, idrettsplass, kirkegård eller lignende område,
område for anlegg eller innretning opparbeidet for allmennyttige formål og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg og innretninger,
område som hører til militært anlegg eller øvingsområde,
nedlagte gruveområder,
område der forbud følger direkte av lov eller i medhold av lov.
Departementet kan bestemme at også andre steder enn de som er nevnt i denne bestemmelsen skal være unntatt fra leting.
§ 2-4 Forholdet til andre rettighetshavere
Leting kan ikke finne sted på steder der dette vil være til hinder for andres undersøkelsesarbeider, jf. §§ 3-5, 3-7, 4-3 første ledd og 4-6 første ledd. Tvister etter denne bestemmelse avgjøres av Bergvesenet.
§ 2-5 Sikringstiltak
Leter plikter å iverksette tiltak slik at følgene av letingen, ikke fremstår som farlig for mennesker og dyr. Ved avgjørelsen av om noe fremstår som farlig, tas hensyn til forholdene på stedet.
Letestedet skal sikres på en varig måte når letearbeidene avsluttes.
§ 2-6 Erstatningsplikt
Leter plikter, uten hensyn til om det er noe å legge ham til last, å erstatte den skade som letearbeidene påfører grunn, bygninger og andre innretninger eller anlegg. Det samme gjelder den ulempe grunneier eller bruker påføres som følge av letingen.
Tvist om krav på erstatning etter første ledd avgjøres ved skjønn. De utgifter som etter lovgivningen er forbundet med skjønnet, bæres av leteren. Ved overskjønn kommer skjønnsloven § 54a til anvendelse.
KAPITTEL 3 – UNDERSØKELSE
§ 3-1 Søknad om undersøkelsestillatelse
Enhver kan søke Bergvesenet om undersøkelsestillatelse for et område som nevnt i § 3-4. Det skal angis i søknaden om den gjelder mutbare eller registrerbare mineraler.
Innehaver av undersøkelsestillatelse i ett undersøkelsesområde kan ikke få flere tillatelser for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2) i samme område.
Utmålshaver eller rettighetshaver etter § 4-5 kan ikke få undersøkelsestillatelse for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2) som omfatter utmålet eller registreringsområdet. Dette gjelder ikke dersom det er drift i utmålet eller registreringsområdet, jf. §§ 6-2 og 6-3.
Dersom søkeren har brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan undersøkelsestillatelse nektes. Undersøkelsestillatelse skal for øvrig gis med unntak av tilfeller der søkeren ikke har letetillatelse eller ikke har betalt behandlingsgebyr.
Departementet kan gi forskrift om utformingen av undersøkelsestillatelsen, hva en søknad om undersøkelsestillatelse skal inneholde samt fastsette søknadsskjema.
§ 3-2 Karantene ved opphør av undersøkelsestillatelse
Den som har hatt en undersøkelsestillatelse med best prioritet som er opphørt, kan ikke få ny undersøkelsestillatelse for samme undersøkelsesområde for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2) før 3 år er gått fra den dag tillatelsen opphørte.
Den som har hatt utmål eller registrert rett etter § 4-5 som er opphørt, kan ikke få ny undersøkelsestillatelse som omfatter utmålet eller registreringsområdet for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2) før 3 år er gått fra den dag utmålet eller den registrerte rett etter § 4-5 opphørte.
§ 3-3 Konsolidering av personer og selskaper
Ved anvendelse av §§ 3-1 andre ledd og tredje ledd og 3-2, skal følgende personer eller selskaper likestilles med den som søker om undersøkelsestillatelse;
ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken,
slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken, til person som nevnt i bokstav a,
selskap innen samme konsern som rettighetshaveren,
selskap der rettighetshaveren selv eller noen som nevnt i bokstav a – d eier til sammen mer enn 50 % av eierandelene,
person som selv eller til sammen med noen som nevnt i bokstav a – d eier mer enn 50 % av eierandelene i rettighetshaveren.
Bergvesenet avgjør i tvilstilfelle om andres undersøkelsestillatelse, utmål eller registrert rett etter § 4-5 skal likestilles med undersøkers egen undersøkelsestillatelse, utmål eller registrert rett etter § 4-5.
Bergvesenet kan dispensere fra regelen i første ledd dersom det sannsynliggjøres at søker vil drive et aktivt undersøkelsesarbeid.
§ 3-4 Undersøkelsesområdets form og størrelse
Undersøkelsesområdet skal dekke en fjerdedel av en kilometerrute i UTM-systemet slik at kilometerrutens midtpunkt skal utgjøre et av undersøkelsesområdets hjørnepunkter.
Mot dypet skal grensene være loddrette.
Departementet kan gi forskrift om merking mv. av undersøkelsesområdet.
§ 3-5 Undersøkelsesretten
Innehaver av undersøkelsestillatelse for mutbare mineraler eller registrerbare mineraler kan foreta de undersøkelsesarbeider som er nødvendige for å kunne vurdere om det finnes forekomst av mutbare mineraler eller registrerbare mineraler som har en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig. Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade, kan bare foretas med samtykke fra grunneier og bruker.
Undersøkelsesarbeider skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig og slik at naturen ikke blir unødig skjemmet. Bergvesenet kan gi de nødvendige pålegg i denne forbindelse.
Uten samtykke fra grunneier og bruker, eller vedkommende myndighet, kan undersøkeren ikke gjøre inngrep i grunnen på steder som nevnt i § 2-3 andre og tredje ledd. Bergvesenet kan likevel bestemme at undersøker kan foreta undersøkelser under dagen i slike områder, dersom de fordeler undersøker vil oppnå ved det, er overveiende i forhold til den skade og ulempe det vil føre med seg for eieren og brukeren av grunnen.
Tvister etter denne bestemmelse avgjøres av Bergvesenet.
§ 3-6 Adkomst til og i undersøkelsesområdet
Innehaver av undersøkelsestillatelse har rett til nødvendig adkomst til og i undersøkelsesområdet.
Utøvelse av ferdselsretten skal skje med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig og slik at naturen ikke blir unødig skjemmet.
Undersøker skal rette seg etter rimelige krav fra grunneier eller bruker med hensyn til valg av veier, tidspunkt for ferdsel ol.
§ 3-7 Prøveuttak
Undersøkelsesretten etter § 3-5 omfatter også rett til prøveuttak i undersøkelsesområdet dersom dette er nødvendig for å kunne vurdere forekomstens drivverdighet. Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Bergvesenet. Tillatelse kan ikke gis for prøveuttak utover 2.000 m3 brutto masse.
Bestemmelsene i §§ 3-5, 3-8 og 6-1 gjelder tilsvarende for prøveuttak.
§ 3-8 Informasjonsplikt
Undersøkeren plikter å varsle Bergvesenet om undersøkelsesarbeider minst tre uker før arbeidene igangsettes. Kopi av varselet sendes samtidig til berørte kommuner, grunneiere og brukere.
Varselet skal inneholde en plan for arbeidene, planlagt adkomst til og i undersøkelsesområdet, en redegjørelse for hvilke skader som kan oppstå samt hvilke tiltak som er tatt for å hindre skader. Bergvesenet kan kreve ytterligere opplysninger. Bergvesenet kan gi de nødvendige pålegg om utførelsen av undersøkelsesarbeidene.
Departementet kan gi forskrift om hva varselet skal inneholde samt utarbeide skjema for varsling.
§ 3-9 Plikt til å stille sikkerhet
Hvis grunneier eller bruker krever det, skal undersøkeren stille sikkerhet for skader og ulemper som kan oppstå. Sikkerhetsstillelsen kan også omfatte kostnader til nødvendige sikringstiltak, jf. § 3-10.
Uenighet om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn. Før slik tvist er avgjort, må undersøkelsesarbeider ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke.
De utgifter som etter lovgivningen er forbundet med skjønnet, bæres av undersøkeren. Ved overskjønn kommer skjønnsloven § 54a til anvendelse.
§ 3-10 Sikringstiltak
Undersøker plikter å iverksette tiltak slik at undersøkelsesområdet som følge av egne inngrep, ikke fremstår som farlig for mennesker og dyr. Ved avgjørelsen av om noe fremstår som farlig, tas hensyn til forholdene på stedet. Sikringene skal være varige når undersøkelsesarbeidene avsluttes.
§ 3-11 Erstatningsplikt
Undersøker plikter, uten hensyn til om det er noe å legge ham til last, å erstatte den skade som undersøkelsesarbeidene, herunder ferdsel, påfører grunn, bygninger og andre innretninger eller anlegg. Det samme gjelder den ulempe grunneier eller bruker påføres som følge av undersøkelsene.
Tvist om krav på erstatning etter første ledd avgjøres ved skjønn. De utgifter som etter lovgivningen er forbundet med skjønnet, bæres av undersøkeren. Ved overskjønn kommer skjønnsloven § 54a til anvendelse.
§ 3-12 Prioritet
Undersøkers prioritet i et undersøkelsesområde i samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2), regnes fra den dag søknaden om undersøkelsestillatelse kom inn til Bergvesenet. Søknader som kommer inn etter kontortidens slutt, skal anses innkommet neste kontordag.
§ 3-13 Forholdet mellom rettighetshavere i samme mineralkategori
Har flere fått undersøkelsestillatelse i samme undersøkelsesområde for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2), har undersøker ikke rett til å foreta undersøkelsesarbeider i området så lenge det finnes andre undersøkere med bedre prioritet, med mindre disse samtykker.
Dersom flere undersøkere har samme prioritet i et undersøkelsesområde, jf. § 3-12, har disse lik rett til å foreta undersøkelser i området.
Undersøkelsesarbeider i andres utmål, jf. § 4-1, eller andres registreringsområde, jf. § 4-5, kan ikke utføres uten samtykke fra rettighetshaveren.
Tvister etter denne bestemmelse avgjøres av Bergvesenet.
§ 3-14 Forholdet mellom rettighetshavere i forskjellige mineralkategorier
Har flere fått undersøkelsestillatelse i samme undersøkelsesområde for forskjellige mineralkategorier (§ 1-4 nr. 1 og nr. 2), har undersøker ikke rett til å foreta undersøkelsesarbeider i området som vil kunne være til vesentlig ulempe for undersøker i den andre mineralkategori, med mindre disse samtykker.
Undersøkelsesarbeider i andres utmål, jf, § 4-1, eller andres registreringsområde, jf. § 4-5 bokstav b, kan ikke utføres uten samtykke fra rettighetshaveren.
Undersøkelsesarbeider i andres registreringsområde, jf. § 4-5 bokstav a, kan ikke utføres uten samtykke fra rettighetshaveren dersom undersøkelsene vil kunne være til vesentlig ulempe for rettighetshaveren.
Tvister etter denne bestemmelse avgjøres av Bergvesenet.
§ 3-15 Opphør av undersøkelsestillatelsen
Bergvesenet skal av eget tiltak eller etter begjæring av den som er berettiget, slette en undersøkelsestillatelse dersom;
7 år er gått fra den dag undersøkelsestillatelsen ble utferdiget eller forlenget frist etter § 3-16 er utløpt,
ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 5-2 første ledd, og rettighetshaver ikke har krevet skjønn innen 1 år, jf. oreginingsloven § 16,
rettskraftig ekspropriasjonsskjønn foreligger og rettighetshaver ikke har begjært registrering etter § 4-5 første ledd bokstav b innen 3 måneder,
situasjon som nevnt i § 3-17 andre ledd er inntrådt og en av undersøkelsesstillatelsene ikke er avhendet eller begjært slettet innen en frist fastsatt av Bergvesenet,
situasjon som nevnt i § 3-17 tredje ledd er inntrådt og undersøkelsestillatelsen, utmålet eller den registrerte rett etter § 4-5 ikke er avhendet eller begjært slettet innen en frist fastsatt av Bergvesenet,
undersøkelsestillatelsen er trukket tilbake, jf. § 12-1,
årsavgift for undersøkelsestillatelse ikke er betalt i samsvar med § 11-2.
Når søknad om utmål etter § 4-1, begjæring om registrering etter § 4-5 eller søknad om forlengelse etter § 3-16 er kommet inn til rette instans før utløpet av fristen i første ledd bokstav a, skal sletting etter denne bestemmelse tidligst finne sted 30 dager etter avslag på søknaden eller beslutning om at begjæringen ikke tas til følge, eller tidligst samtidig med tildeling av utmålet eller registering av rettigheten.
Når søknad om ekspropriasjonstillatelse etter § 5-2 første ledd er kommet inn til departementet før utløpet av 7-års fristen, skal sletting etter første ledd bokstav a tidligst finne sted 30 dager etter avslag på søknaden, eller tidligst samtidig med registeringen av den eksproprierte rett etter § 4-5 første ledd bokstav b.
Sletting medfører at undersøkelsestillatelsen opphører.
For undersøker uten best prioritet i samme undersøkelsesområde for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2), løper 7 års-fristen i første ledd bokstav a først fra den dag vedkommende får best prioritet.
Departementet kan gi forskrift om sletting etter denne bestemmelse.
§ 3-16 Forlengelse av undersøkelsestillatelsen
Etter søknad kan Bergvesenet forlenge fristen etter § 3-15 første ledd bokstav a med inntil 3 år dersom undersøkeren gjør sannsynlig at undersøkelsene ikke kan bli fullført før fristen løper ut på grunn av særlige natur- eller klimaforhold, grunnens særlige beskaffenhet eller andre lignende forhold som ikke skyldes undersøker.
Har det vært tvist om undersøkelsestillatelsen eller om adgangen til å foreta undersøkelser og dette har medført at undersøkelser ikke har kunnet igangsettes, kan Bergvesenet etter søknad, forlenge fristen etter § 3-15 første ledd bokstav a med så lang tid som undersøkelsene har vært forhindret på grunn av tvisten.
Søknad om forlengelse må være kommet inn til Bergvesenet før utløpet av fristen etter § 3-15 første ledd bokstav a eller de utvidede fristene etter § 3-15 andre og tredje ledd.
§ 3-17 Direkte og indirekte overdragelse av undersøkelsestillatelse
Overdragelse av undersøkelsestillatelse skal godkjennes av Bergvesenet. Bestemmelsene i §§ 3-1, 3-2 og 3-3 gjelder tilsvarende ved slik godkjenning.
Hvis noen erverver mer enn 50 % av eierandelene i et selskap som er innehaver av undersøkelsestillatelse og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 3-3 allerede er innehaver av undersøkelsestillatelse i samme undersøkelsesområde og for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2), skal en av tillatelsene enten avhendes eller begjæres slettet.
Hvis noen erverver mer enn 50 % av eierandelene i et selskap som er innehaver av undersøkelsestillatelse som omfatter utmål eller registreringsområde som erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 3-3 allerede er innehaver av, skal undersøkelsestillatelsen, utmålet eller den registrerte rett etter § 4-5 enten avhendes eller begjæres slettet dersom de gjelder samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2).
Departementet kan gi forskrift om hva en søknad om godkjenning av overdragelse av undersøkelsestillatelse skal inneholde, samt fastsette søknadsskjema.
KAPITTEL 4 – ERVERV AV FOREKOMST
§ 4-1 Forekomster av mutbare mineraler – utmål
Innehaver av undersøkelsestillatelse for mutbare mineraler med best prioritet kan søke Bergvesenet om utmål. Utmål skal gis når undersøkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes forekomst av mutbare mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig. Søknaden skal likevel avslås når behandlingsgebyr ikke er betalt eller utmålsforretning ikke kan avholdes på grunn av forhold som skyldes søkeren. Det kan ikke tildeles utmål i annens utmålsområde.
Har flere undersøkelsestillatelse på samme prioritet, har de lik rett til å søke utmål. Blir utmål gitt til flere enn én, får de utmålet i felleskap, med mindre de blir enige om en annen ordning. Dersom de ikke blir enige om utnyttelsen av utmålet, kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst etter reglene i lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15.
Departementet kan gi forskrift om søknadens innhold og fastsette nødvendige skjema.
§ 4-2 Utmålets form og størrelse
Utmålet skal ha form av en trekant eller firkant. Bestemmelsen kan fravikes dersom Bergvesenet finner at særlige grunner tilsier at utmålet gis en annen utforming. Mot dypet skal grensene for utmålet være loddrette.
Utmålet skal ikke være større enn nødvendig for å dekke forekomstens sannsynlige utstrekning.
Departementet kan gi forskrift om utmålets størrelse, utmålsforretningen, merking av utmålet og utmålsbrevets innhold.
§ 4-3 Rett til undersøkelser og mineraler i utmålet
Utmålshaver har rett til å foreta undersøkelser i utmålsområdet. Reglene i §§ 3-5 til 3-14 gjelder tilsvarende for slike undersøkelser.
Utmålshaver kan bryte ut og nyttiggjøre seg alle mutbare mineraler i utmålet.
Registrerbare mineraler og mineralske byggeråstoffer kan brytes ut så langt det er nødvendig for å drive ut de mutbare mineralene.
Utmålshaveren kan nyttiggjøre seg mineralene som blir brutt ut i medhold av tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke hvis Bergvesenet før drift settes i gang, finner at de mineraler som ikke er mutbare med fordel kan gjøres til gjenstand for selvstendig utnyttelse. Grunneier eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har i slike tilfeller rett til enten å overta disse mineralene eller overlate utnyttelsen til utmålshaveren. Kommer partene ikke til enighet om vederlagets størrelse, fastsettes vederlaget ved skjønn.
§ 4-4 Særlige steder – utmål
Uten samtykke fra grunneier og bruker eller vedkommende myndighet, kan utmålshaver ikke igangsette drift på steder som nevnt i § 2-3 andre og tredje ledd.
Bergvesenet kan likevel bestemme at utmålshaveren kan foreta drift under dagen på steder som nevnt i § 2-3 andre og tredje ledd, dersom de fordeler utmålshaver vil oppnå ved det, er overveiende i forhold til den skade og ulempe det vil føre med seg for eieren og brukeren av grunnen.
Utmålshaver plikter, uten hensyn til om det er noe å legge ham til last, å erstatte den skade som driften påfører grunn, bygninger og andre innretninger eller anlegg. Det samme gjelder den ulempe grunneier og bruker påføres som følge av driften. Tvist om krav på erstatning etter denne bestemmelse avgjøres ved skjønn. De utgifter som etter lovgivningen er forbundet med skjønnet, bæres av utmålshaveren. Ved overskjønn kommer skjønnsloven § 54a til anvendelse.
§ 4-5 Forekomster av registrerbare mineraler – registrering
Innehaver av undersøkelsestillatelse for registrerbare mineraler med best prioritet kan begjære registrering hos Bergvesenet av;
avtale om erverv av rett til forekomst av registrerbare mineraler, eller
ekspropriert rett til forekomst av registrerbare mineraler.
Det kan ikke registreres rettighet som nevnt i første ledd bokstav a i annens registreringsområde.
Forutsatt at vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, tilsvarer registreringsområdet det areal som er fastlagt i avtalen eller ved ekspropriasjon.
Departementet kan gi forskrift om krav til begjæringen, avtalens utforming, saksbehandlingen i tilknytning til registreringen og merking mv. av registreringsområdet.
§ 4-6 Rett til undersøkelser og mineraler i registreringsområdet
Rettighetshaver etter § 4-5 har rett til å foreta undersøkelser i registreringsområdet. Reglene i §§ 3-5 til 3-14 gjelder tilsvarende for slike undersøkelser.
Rettighetshaver etter § 4-5 kan bryte ut og nyttiggjøre seg alle registrerbare mineraler i registreringsområdet med mindre noe annet følger av avtalen eller den eksproprierte rett.
Mutbare mineraler og mineralske byggeråstoffer kan brytes ut så langt det er nødvendig for å drive ut de registrerbare mineralene.
Rettighetshaver etter § 4-5 kan nyttiggjøre seg de mutbare mineralene som blir brutt ut i medhold av tredje ledd. Dette gjelder likevel ikke hvis Bergvesenet før drift settes i gang, finner at de mutbare mineralene med fordel kan gjøres til gjenstand for selvstendig utnyttelse og det finnes en utmålshaver i registreringsområdet. Utmålshaver har i slike tilfeller rett til enten å overta de mutbare mineralene eller overlate utnyttelsen til rettighetshaveren. Kommer partene ikke til enighet om vederlagets størrelse, fastsettes vederlaget ved skjønn.
Rettighetshaver etter § 4-5 kan nyttiggjøre seg mineralske byggeråstoffer som blir brutt ut i medhold av tredje ledd med mindre annet følger av avtalen eller den eksproprierte rett.
§ 4-7 Særlige steder – registreringsområde
Uten samtykke fra vedkommende myndighet kan rettighetshaver etter § 4-5 ikke igangsette drift på steder som nevnt i § 2-3 andre og tredje ledd.
Bergvesenet kan likevel bestemme at rettighetshaver kan foreta drift under dagen på steder som nevnt i § 2-3 andre og tredje ledd, dersom de fordeler rettighetshaver vil oppnå ved det, er overveiende i forhold til den skade og ulempe det vil føre med seg for vedkommende myndighet.
Rettighetshaver plikter, uten hensyn til om det er noe å legge ham til last, å erstatte den skade som driften påfører grunn, bygninger og andre innretninger eller anlegg. Tvist om krav på erstatning etter denne bestemmelse avgjøres ved skjønn. De utgifter som etter lovgivningen er forbundet med skjønnet, bæres av rettighetshaveren. Ved overskjønn kommer skjønnsloven § 54a til anvendelse.
§ 4-8 Sikringsplikt
Den som har ervervet rettigheter i henhold til dette kapittel, plikter å iverksette tiltak slik at utmålet eller registreringsområdet der forekomsten ligger ikke fremstår som farlig for mennesker og dyr. Tilsvarende gjelder gruveåpninger utenfor utmålet eller registreringsområdet når åpningene har tilknytning til disse områdene, samt tipper og utlagte masser som rettighetshaveren har laget eller ervervet retten til. Ved avgjørelsen av om noe fremstår som farlig, tas hensyn til forholdene på stedet. Sikringene skal være varige når arbeidene avsluttes.
§ 4-9 Opphør av rett etter utmål, avtale og ekspropriert rett
Bergvesenet skal av eget tiltak eller etter begjæring av den som er berettiget slette utmål, registrert avtale og ekspropriert rett dersom;
driftskonsesjon ikke er gitt, jf. § 6-2, eller attest ikke er utstedt, jf. § 6-3, innen 10 år fra den dag utmål, avtale eller ekspropriert rett ble registrert, fristen i § 4-11 første ledd andre punktum oversittes eller forlenget frist etter § 4-10 er utløpt,
registrert avtale etter § 4-5 første ledd bokstav a er utløpt eller avtalen er hevet eller sagt opp,
ekspropriert rett etter § 4-5 første ledd bokstav b er utløpt som følge av tidsbegrensning eller på annen måte opphørt,
situasjon som nevnt i § 4-11 andre ledd er inntrådt og undersøkelsestillatelsen, utmålet eller den registrerte rett etter § 4-5 ikke blir avhendet eller begjært slettet innen en frist fastsatt av Bergvesenet,
utmål eller registrert rett til forekomst er trukket tilbake, jf. § 12-1,
årsavgift, jf. § 11-2, ikke er betalt,
driftskonsesjonen er bortfalt,
driftskonsesjonen eller attesten er trukket tilbake etter § 6-9 uten at salg til tredjeperson, jf. § 6-5 første ledd, er gjennomført.
Når søknad om driftskonsesjon eller søknad om forlengelse etter § 4-10 er kommet inn til Bergvesenet før utløpet av 10 års fristen, og søknaden blir avslått, skal sletting etter bokstav a tidligst finne sted 30 dager etter at søknaden er ferdigbehandlet. Blir søknaden innvilget, skal sletting etter bokstav a ikke finne sted.
Sletting medfører at rett etter utmålet, de registreringsrettslige virkninger av avtale og ekspropriert rett opphører.
For så vidt angår den del av utmåls- eller registreringsområdet som ikke er omfattet av konsesjonsområdet, beholder rettighetshaver sin rettighet inntil fristen etter første ledd bokstav a, eller i tilfelle den forlengede frist etter § 4-10, er løpt ut.
Departementet kan gi forskrift om sletting etter denne bestemmelse.
§ 4-10 Forlengelse av rett etter utmål, avtale og ekspropriert rett
Etter søknad kan Bergvesenet forlenge fristen etter § 4-9 første ledd bokstav a med inntil 10 år av gangen. Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for erververens drift. Søknad om forlengelse av fristen må være kommet inn til Bergvesenet før utløpet av fristen i § 4-9 bokstav a, jf. § 4-9 andre ledd.
§ 4-11 Direkte og indirekte overdragelse av rett til forekomst
Overdragelse av utmål, registrert avtale eller ekspropriert rett skal godkjennes av Bergvesenet. Bestemmelsene i §§ 3-1, 3-2 og 3-3 gjelder tilsvarende ved slik godkjenning. Dersom det er igangværende drift i utmålet eller registreringsområdet, må anmodning om godkjennelse etter første punktum og søknad om konsesjon etter § 6-2 eller melding etter § 6-3 være sendt innen 30 dager etter at bindende avtale om ervervet ble inngått.
Hvis noen erverver mer enn 50 % av eierandelene i et selskap som er innehaver av utmål eller registrert rett etter § 4-5 og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 3-3 allerede er innehaver av undersøkelsestillatelse for samme mineralkategori (§ 1-4 nr. 1 eller nr. 2) som omfatter utmålet eller registreringsområdet, skal undersøkelsestillatelsen, utmålet eller den registrerte rett etter § 4-5 enten avhendes eller begjæres slettet.
KAPITTEL 5 – EKSPROPRIASJON
§ 5-1 Avståing med hjemmel i loven
Innehaver av undersøkelsestillatelse kan mot erstatning kreve avstått grunn og rettigheter som han trenger for å foreta undersøkelsesarbeider, herunder ferdsel, som nevnt i §§ 3-5 til 3-7.
Det kan ikke kreves avståelse fra steder som etter bestemmelsene i § 3-5 tredje ledd, jf. § 2-3, er unntatt fra undersøkelse. Dersom det i undersøkelsesområdet er en rettighetshaver med bedre prioritet, forutsetter avståelsen at vedkommende samtykker.
Spørsmålet om avståelse kan kreves og i tilfelle i hvilket omfang, avgjøres ved skjønn.
§ 5-2 Avståing etter særskilt tillatelse
Etter søknad kan departementet gi innehaver av undersøkelsestillatelse med best prioritet tillatelse til mot erstatning å kreve avstått registrerbar mineralsk forekomst eller rett til å utvinne slik forekomst i undersøkelsesområdet.
Utmålshaver, innehaver av registrert avtale samt den som er meddelt ekspropriasjonstillatelse etter første ledd, kan få tillatelse til å kreve avstått i eller utenfor utmålet eller registreringsområdet;
nødvendig grunn og rettigheter for driften. På steder som nevnt i § 4-4 første ledd eller § 4-7 første ledd, jf. § 2-3 eller i annens utmål eller registreringsområde, kan tillatelse bare gis når grunnen eller rettighetene trengs til utvinning av særlig verdifulle og samfunnsnyttige mineraler i eget utmål eller registreringsområde, og grunnens verdi for den som søker avståing, er vesentlig større enn det tap som vil bli voldt vedkommende grunneier, bruker eller rettighetshaver,
grunn og rettighet som trengs til metallurgisk behandling eller annen foredling av mineraler, når det av hensyn til rasjonell drift anses nødvendig at foredlingen foregår i tilknytning til utvinningen,
rett til adkomst gjennom annens utmål eller registreringsområde når adkomst anses nødvendig for rasjonell drift av forekomsten.
Hvis virksomheten vil være i strid med rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven eller området ikke er omfattet av slik plan, kan departementet bare gi tillatelse etter første og andre ledd med samtykke fra kommunal eller statlig planmyndighet.
Tillatelsen gis på vilkår som finnes påkrevd for at virksomheten kan foregå på en mest mulig rasjonell måte og til sikring av grunneieres, brukeres, naboenes og allmennhetens interesser. Ved tildeling av tillatelse skal det tas hensyn til at virksomheten blir minst mulig skjemmende for omgivelsene og naturen på stedet.
Departementet kan gi forskrift om søknadens innhold og regler for saksbehandlingen.
§ 5-3 Erstatning for avståing av rett til å utnytte registrerbar mineralsk forekomst
Ved avståing av rett til å utnytte registrerbar mineralsk forekomst etter § 5-2 første ledd, skal erstatningen, med mindre skjønnet finner at særlige grunner taler i mot, settes til en avgift pr. utvunnet enhet av mineralet. Skjønnet fastsetter de nærmere regler om hvordan erstatningen skal beregnes. Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uten hensyn til produksjonens størrelse.
Hver av partene kan forlange at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjønn når 10 år er gått siden sist erstatningen ble fastsatt.
Blir driften av forekomsten nedlagt, bortfaller erstatningen fra utløpet av det kalenderår da nedleggingen gjennomføres. Dette gjelder likevel ikke hvis driften stanses midlertidig, jf. § 6-6.
Erstatning fastsatt etter første ledd skal være en rett som følger vedkommende eiendom og ikke kan skilles fra den ved innløsning, overdragelse, pantsettelse, tvangsfullbyrdelse eller på annen måte. Blir eiendommen delt, følger erstatningen hovedbruket.
§ 5-4 Alminnelige ekspropriasjonsregler
Ved ekspropriasjon etter §§ 5-1 og 5-2 gjelder reglene i oreigningsloven om ikke annet er bestemt i dette kapittel. Avståing skjer på det vilkår at retten som eksproprieres benyttes til ekspropriasjonsformålet innen de frister som er gitt i mineralloven. Oreigningsloven § 10 andre ledd får i så fall anvendelse.
Ved fastsettelse av erstatning gjelder ekspropriasjonserstatningsloven.
Ekspropriasjon kan også skje etter annet regelverk, herunder plan-og bygningsloven.
KAPITTEL 6 – DRIFT PÅ MINERALSKE FOREKOMSTER
§ 6-1 Bergmessig drift
Enhver drift på forekomster av mutbare mineraler, registrerbare mineraler eller mineralske byggeråstoffer skal skje på en bergmessig måte.
Bergvesenet kan gi pålegg som finnes nødvendig for å sikre bergmessig drift, herunder stille krav om driftsplan.
§ 6-2 Driftskonsesjon
Uten konsesjon av departementet må ingen igangsette drift på forekomster av mutbare mineraler, registrerbare mineraler eller mineralske byggeråstoffer.
For meddelelse av konsesjon etter første ledd er det for forekomster av mutbare og registrerbare mineraler et vilkår at tiltakshaver har utmål, registrert avtale eller ekspropriasjonstillatelse.
Søknad om driftskonsesjon sendes departementet. Konsesjon kan gis dersom ikke allmenne hensyn taler imot.
Hvis virksomheten vil være i strid med rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven eller området ikke er omfattet av slik plan, kan departementet bare gi konsesjon med samtykke fra kommunal eller statlig planmyndighet.
Ved tildeling av konsesjon fastsetter departementet konsesjonsområdet og kan sette vilkår som finnes påkrevd av allmenne hensyn. Konsesjonen kan gis på begrenset tid eller uten tidsbegrensning.
Hvis det samtidig søkes om ekspropriasjonstillatelse etter § 5-2 undergis søknadene felles behandling og avgjørelse.
Departementet kan gi forskrift om søknadens innhold og regler for saksbehandlingen.
§ 6-3 Unntak fra driftskonsesjon
Uttak på mindre enn 50.000 m3 brutto masse trenger ikke driftskonsesjon når uttaket er i overensstemmelse med reguleringsplan etter plan- og bygningsloven og det er fastsatt vilkår for drift i planen. Unntaket for driftskonsesjon gjelder ikke uttak av naturstein.
For igangsetting av drift på forekomster av mutbare og registrerbare mineraler, er det et vilkår at tiltakshaver har utmål eller registrert avtale.
Før drift kan igangsettes, skal tiltakshaver sende melding til Bergvesenet som i samråd med planmyndigheten kontrollerer at betingelsene for unntak fra konsesjon er oppfylt, jf. første og andre ledd, og utsteder en attest om dette. Bergvesenet kan nekte å utstede attest dersom særlige hensyn tilsier at uttaket bør undergis konsesjonsbehandling etter § 6-2.
Departementet kan gi forskrift om meldingens innhold og regler for saksbehandlingen.
§ 6-4 Erverv av eierandeler
Erverv av eierandeler i et selskap som har driftskonsesjon etter denne loven, i et slikt antall at erververen derved blir innehaver av eierandeler som representerer mer enn en tredel eller minst en halvdel, eller minst to tredeler av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i selskapet, krever konsesjon.
Ved anvendelse av første ledd skal eierandeler som tilhører følgende personer eller selskap, regnes sammen med erververens egne eierandeler;
erververens ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken,
slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje, samt søsken til person som nevnt i bokstav a,
selskap innen samme konsern som erververen,
selskap der vedkommende selv eller noen som nevnt i bokstav a – d, har slik innflytelse som nevnt i aksjelovens § 1-2 første og annet ledd, eller selskapsloven § 1-2 annet ledd,
person som selv eller til sammen med noen som nevnt i bokstav a – d eier mer enn 50 % av eierandelene i erververen,
noen som erververen har forpliktende samarbeid med, når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær eller deltaker,
et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap hvor erververen har eierinteresser.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om eierandeler som erververen ikke eier skal likestilles med eget erverv.
For erverv av eierandeler i selskaper som har driftskonsesjon etter denne lov, må søknad om konsesjon være sendt innen 30 dager etter at bindende avtale om ervervet ble inngått. Overholdes ikke regelen i første punktum, skal departementet sette ny frist for å søke konsesjon.
Bestemmelsene i § 6-2 gjelder tilsvarende.
Hvis §§ 3-17 andre ledd og tredje ledd og § 4-11 kommer til anvendelse, kan konsesjon ikke meddeles før en av de korresponderende tillatelser eller rettigheter enten er avhendet eller slettet.
§ 6-5 Fristoversittelse og nektet konsesjon
Ved vesentlig oversittelse av frist nevnt i § 6-4 fjerde ledd, kan departementet pålegge erververen innen en nærmere fastsatt frist, å selge eierandelene som omfattes av konsesjonsplikten. Oversittes fristen i første punktum, kan departementet la eierandelene selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer.
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende dersom konsesjon for erverv av eierandeler nektes.
§ 6-6 Drift – igangsetting og stans
Før drift settes igang, stanses midlertidig eller nedlegges, skal konsesjonæren sende melding til Bergvesenet.
Dersom driften stanses midlertidig for mer enn 1 år, må konsesjonæren søke Bergvesenet om tillatelse. Bergvesenet kan innvilge driftshvile for inntil 3 år av gangen. Tillatelsen kan gis på vilkår.
§ 6-7 Bortfall av konsesjon
Konsesjonen faller bort når drift ikke er igangsatt senest 5 år etter konsesjon er meddelt eller når driften stanses i mer enn 1 år uten tillatelse. Konsesjonæren kan søke departementet om forlengelse av fristen for igangsettelse av drift. Ved forlengelse kan departementet sette vilkår.
Konsesjonen faller videre bort dersom utmål, registrert avtale eller ekspropriert rett som ligger til grunn for konsesjonen, slettes. Det samme gjelder dersom ekspropriasjonstillatelse er meddelt etter § 5-2 første ledd og skjønn ikke er krevet innen 1 år, jf. oreigningsloven § 16.
§ 6-8 Kontroll
Bergvesenet kan foreta de undersøkelser som er nødvendig for å kontrollere at pålegg gitt i medhold av § 6-1 blir fulgt og at vilkår for unntak fra driftskonsesjon etter § 6-3 blir overholdt.
Departementet kan foreta de undersøkelser som er nødvendig for å kontrollere at vilkår satt i medhold av § 6-2 overholdes, samt at opplysninger som ligger til grunn for konsesjonen er riktige og fullstendige.
Departementet og Bergvesenet kan kreve at utgiftene til kontroll dekkes av den som er pålagt vilkårene og påleggene eller meddelt attest etter § 6-3.
§ 6-9 Vilkårs-, påleggs- og forutsetningsbrudd
For overtredelse av vilkår for konsesjon eller pålegg tilknyttet drift, jf. §§ 6-1, 6-2 og 6-4, kan hhv. Bergvesenet og departementet fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er brakt i orden. Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom konsesjon etter §§ 6-2 eller 6-4 eller attest etter § 6-3 er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller vilkår eller pålegg av vesentlig betydning blir overtrådt, kan konsesjonen eller attesten trekkes tilbake. Når konsesjon etter § 6-4 trekkes tilbake, gjelder bestemmelsene i § 6-5 første ledd tilsvarende.
KAPITTEL 7 – TINGLYSING
§ 7-1 Utmål
Utmålsbrev tinglyses etter begjæring av utmålshaver og ellers så langt det følger av forskrift. Tinglysing skjer ved merknad i grunnboken.
I forskrift kan bestemmes at utmål skal gis eget blad i grunnboken, og at flere utmål med samme innehaver kan gis felles blad i grunnboken.
§ 7-2 Avtale og ekspropriert rett
Avtale og ekspropriert rett tinglyses etter begjæring av rettighetshaver eller den som har grunnbokshjemmel. Tinglysing skjer ved merknad i grunnboken.
§ 7-3 Rettsstiftelser i utmål, avtale og ekspropriert rett
Overdragelse og pantsettelse av utmål, avtale og ekspropriert rett får rettsvern ved tinglysing etter de regler som gjelder for fast eiendom. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utmål, avtale og ekspropriert rett så langt ikke annet følger av forskrift.
§ 7-4 Forskrift
Kongen kan gi forskrift om tinglysing etter §§ 7-1 til 7-3. Forskriften kan videre gi bestemmelser om samarbeid mellom Bergvesenet og tinglysingsmyndighetene, herunder om plikt for Bergvesenet til å sende melding om nye utmålsbrev, avtaler og eksproprierte retter og bortfall av slike rettigheter til tinglysingsmyndighetene, samt plikt for tinglysingsmyndighetene til å sende melding om overdragelser og rettsstiftelser i slike rettigheter til Bergvesenet.
KAPITTEL 8 – SKJØNN
§ 8-1 Skjønnsmyndighet
Skjønn etter §§ 2-6 andre ledd, 3-9 andre ledd, 3-11 andre ledd, 4-3 fjerde ledd, 4-4, 4-6 fjerde ledd, 4-7, 5-1 og 11-4 sjette ledd skal i lensmannsdistrikt holdes som lensmannsskjønn.
§ 8-2 Granskning
Saksøkte plikter å finne seg i at det til bruk for skjønnet foretas slike granskninger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig. Volder granskningen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.
KAPITTEL 9 – OM BERGVESENET, TILSYN OG SIKRING, SAMT AVSETNING TIL FOND
§ 9-1 Bergvesenet
Departementet kan gi forskrift om Bergvesenets organisasjon, virksomhet og tilsynsoppgaver etter denne lov.
§ 9-2 Tilsyn med undersøkelsesarbeider og drift
Bergvesenet skal føre tilsyn med at undersøkelsesarbeider etter kapittel 3 og drift etter kapittel 6 foregår på en bergmessig og forsvarlig måte i samsvar med konsesjonsvilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt av Bergvesenet.
Bergvesenet skal føre tilsyn med at det ved planlegging og gjennomføring av undersøkelsesarbeider, drift og oppredning av uttatt masse blir truffet tiltak for å motvirke unødig fare eller skade for grunneiere, naboer, allmennheten og dyr, samt at naturen ikke blir unødig skjemmet. Når undersøkelsesarbeider avsluttes eller driften innstilles eller nedlegges, skal Bergvesenet påse at sikringstiltakene er varige. Bergvesenet kan gi nødvendige pålegg om framtidig vedlikehold av sikringstiltakene.
Departementet kan gi forskrift om hvordan åpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og vedlikeholdes.
§ 9-3 Sikkerhetsstillelse
Bergvesenet kan pålegge den som vil eller har satt i gang undersøkelsesarbeider eller drift å stille tilstrekkelig sikkerhet for gjennomføring og vedlikehold av sikringstiltak etter denne lov.
§ 9-4 Umiddelbar iverksetting ved Bergvesenet
Har Bergvesenet gitt pålegg om tiltak etter denne lov som den ansvarlige ikke etterkommer, kan Bergvesenet sørge for iverksetting av tiltaket.
Bergvesenet kan iverksette tiltaket uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge en overhengende fare, eller dersom det etter omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige.
Utgiftene til iverksetting kan kreves dekket av den ansvarlige. De er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 9-5 Fond for opprydding og sikring
Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal opprettes et sentralt fond som skal dekke kostnader ved opprydding og sikring av anleggsområder, samt fastsette regler for innbetaling, administrasjon, forvaltning og tildeling av midler fra fondet.
KAPITTEL 10 – RAPPORTERING
§ 10-1 Undersøkelsesrapporter
Når undersøkelsene av forekomster med mutbare eller registrerbare mineraler, herunder geofysiske undersøkelser, er avsluttet, eller når de innstilles på ubestemt tid, plikter den som har iverksatt undersøkelsene innen 6 måneder å sende Bergvesenet rapport om undersøkelsene og resultatene av disse, med kart over området som er undersøkt.
Etter at drift er igangsatt, skal tiltakshaveren senest innen 31. mars hvert år, sende Bergvesenet rapport om de undersøkelser som siste kalenderår er foretatt i konsesjonsområdet og om resulatene av disse.
Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten etter denne bestemmelse og unntak fra denne.
§ 10-2 Måledata og prøvemateriale
Senest når rettigheter etter kapittel 3 og 4 faller bort, skal alle registrerte data fra undersøkelsesarbeidene avleveres Bergvesenet. Det samme gjelder borkjerner og andre bergartsprøver i en mengde som er representativt for forekomsten og det undersøkte området.
Kostnadene ved avlevering etter første ledd bæres av rettighetshaver.
Departementet kan gi forskrift om avleveringsplikten og lagring av det materialet denne bestemmelse omfatter.
§ 10-3 Opplysninger om drift
Tiltakshaver kan pålegges å oppta kart over uttaksområdet. Departementet kan gi forskrift om krav til kartverket og innsendelse av dette til Bergvesenet.
Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger tiltakshaver skal sende Bergvesenet om forekomsten, driften av denne og produksjonen mv.
Når drift blir nedlagt, skal kopier av alle kart og rapporter om uttaksområdet sendes Bergvesenet med mindre disse er oversendt tidligere.
§ 10-4 Hemmelighold av opplysninger
Uten tillatelse fra vedkommende rettighetshaver, må Bergvesenet eller andre forvaltningsorgan ikke gjøre rapport, kart, måledata, prøvemateriale og opplysninger som nevnt i §§ 10-1 til 10-3 tilgjengelig for andre så lenge rettigheten som ligger til grunn for det innsendte materialet består.
KAPITTEL 11 – GEBYRER OG AVGIFTER
§ 11-1 Behandlingsgebyr
Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader eller begjæringer etter denne lov, samt for godkjennelse av rettighetsoverdragelser og utstedelse av tillatelse til prøveuttak og attest for unntak fra konsesjon.
§ 11-2 Årsavgift til staten
Rettighetshaver skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsestillatelse, utmål, registrert avtale eller ekspropriert rett. For rett som staten selv innehar, betales ikke avgift.
Avgift påløper ikke for det kalenderår hvor rettigheten ble utferdiget. For det andre kalenderåret, påløper halv avgift for undersøkelsestillatelse.
Avgiften betales forskuddsvis til Bergvesenet innen 2. januar hvert år. Blir avgiften ikke betalt innen fristen, skal dobbelt avgift betales innen 31. mars samme år. Blir dobbelt avgift ikke betalt innen utløpet av fristen, faller rettigheten bort.
Departementet gir forskrift om årsavgiftens størrelse samt nærmere regler om betaling av denne.
§ 11-3 Fortegnelse over rettigheter og betalte avgifter
Bergvesenet skal i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, for hvert år utarbeide fortegnelser over undersøkelsestillatelser som er utferdiget, utmål som er gitt, avtaler og eksproprierte rettigheter som er registrert og om årsavgifter som er betalt i løpet av året. Enhver kan kreve å få avskrift av fortegnelsene mot en nærmere godtgjørelse som fastsettes av Bergvesenet.
§ 11-4 Årsavgift til grunneier
Den som utvinner mutbare mineraler plikter å betale eier av grunnen i utmålet en årlig avgift på 1 promille av verdien av alt som utmålshaveren utvinner fra utmålet og nyttiggjør seg ved omsetning.
Grunnlaget for beregning av avgiften er det vederlag som er oppnådd ved omsetning av produktene.
Avgiften skal ikke overstige 50 ganger rettsgebyret pr. utmål pr. år.
Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling 1. mars påfølgende år, men betales ikke for de to første år forekomsten er i drift.
Er det flere grunneiere i utmålet, fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier innenfor utmålet.
Tvist om beregning eller fordeling av avgiften avgjøres ved skjønn.
Departementet fastsetter ved forskrift nærmere regler om beregning av årsavgiften og om tiltakshavers plikt til å føre protokoll som grunnlag for beregning av avgiften.
KAPITTEL 12 – SANKSJONS- OG STRAFFEBESTEMMELSER
§ 12-1 Tilbaketrekking av letetillatelse, undersøkelsestillatelse, utmål og registrert rett til forekomst
Dersom innehaver av letetillatelse, undersøkelsestillatelse, utmål eller registrert rett til forekomst i vesentlig grad bryter bestemmelser i denne lov eller pålegg gitt i medhold av denne lov, kan Bergvesenet trekke tillatelsene eller rettighetene tilbake.
Før Bergvesenet trekker tillatelsen eller rettigheten tilbake, skal rettighetshaveren varsles og gis anledning til å uttale seg innenfor en frist fastsatt av Bergvesenet.
§ 12-2 Straffebestemmelser
Med mindre en strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse, straffes med bøter;
den som foretar leting, undersøkelsesarbeider eller drift i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 2-3, jf. §§ 3-5 tredje ledd, 4-4 første ledd og 4-7 første ledd,
undersøker som unnlater å melde fra om undersøkelsesarbeider, eller som ikke melder fra på en slik måte som foreskrevet i § 3-8,
den som overtrer bestemmelsene i §§ 2-2 andre ledd, 2-5, 3-5 andre ledd, 3-6 andre ledd, 3-7, 3-9 første ledd, 3-10, 4-8, 6-2 første ledd, 6-3 tredje ledd, 6-4, 9-3 eller forskrifter gitt i medhold av § 9-2,
den som unnlater å sende inn undersøkelsesrapporter, måledata, prøvemateriale, eller opplysninger om drift i samsvar med §§ 10-1 til 10-3 eller unnlater å etterkomme pålegg gitt i medhold av disse bestemmelser.
Medvirkning straffes på samme måte. Uaktsom overtredelse av ovennevnte bestemmelser er også straffbar.
KAPITTEL 13 – AVSLUTTENDE BESTEMMELSER
§ 13-1 Overgangsbestemmelser
Søknader etter bergverksloven, kalk- og kvartslovene, lov om grunnavståing til mineralutvinning, konsesjonloven og industrikonsesjonsloven kapittel II, jf. kapittel V, som er innkommet rett instans når loven trer i kraft, behandles etter nevnte regelverk.
Bestemmelsen i § 2-2 er ikke til hinder for at den som ved lovens ikrafttreden allerede innehar en rettighet til mutbare eller registrerbare mineraler, fortsetter å utøve sine rettigheter i inntil ett år etter ikrafttredelsen.
Bestemmelsen i § 3-5 er ikke til hinder for at den som allerede innehar en rett til å undersøke forekomster med registrerbare mineraler, fortsetter sine undersøkelser i inntil ett år etter ikrafttredelsen.
Grunneier får i en periode av to år fra lovens ikrafttreden, prioritet fra dagen før ikrafttredelsen, jf. § 3-12, uavhengig av når vedkommendes søknad om undersøkelsestillatelse for registrerbare mineraler kommer inn til Bergvesenet. Grunneier kan ved avtale med en bestemt undersøker gi avkall på denne fortrinnsretten.
I en periode av to år fra lovens ikrafttreden kan ekspropriasjonstillatelse med hjemmel i § 5-2 ikke gis til innehaver av undersøkelsestillatelse for registrerbare mineraler, med mindre grunneier ved avtale med undersøkeren har gitt avkall på sin fortrinnsrett, jf. nr. 4.
Bestemmelsen i nr. 4 og § 4-5 skal i en periode av to år fra lovens ikrafttreden ikke være til hinder for at den som ved ikrafttredelsen har igangværende drift på forekomster av registrerbare mineraler skal kunne registrere erverv etter § 4-5 på denne forekomsten.
For mutingbrev og utmål gitt i medhold av bergverksloven, løper fristene i §§ 3-15 og 4-9 uten påvirkning av lovens ikrafttreden. Bestemmelsene i §§ 6-6 og 6-7 gjelder fra lovens ikrafttreden med mindre noe annet følger av konsesjonsvilkår meddelt før dette tidspunkt.
Bestemmelsen i §§ 3-7, 6-2 og 6-3 er ikke til hinder for at den som ved lovens ikrafttreden har igangsatt prøvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloven § 18, fortsetter slik virksomhet i inntil ett år etter ikrafttredelsen.
Bestemmelsene i §§ 6-2 og 6-3 er ikke til hinder for at igangværende drift på registrerbare mineraler og mineralske byggeråstoffer fortsetter innenfor gjeldende reguleringsplan eller meddelt ervervskonsesjon.
I konsesjoner på erverv og drift av mutbare forekomster eller gruver der det i henhold til tidligere lovbestemmelser er betinget vederlagsfri overgang til staten, faller betingelsen bort såfremt konsesjonæren underkaster seg nye konsesjonsvilkår som fastsettes av Kongen overensstemmende med reglene i mineralloven.
Vilkår fastsatt i medhold av industrikonsesjonsloven kapittel II, jf, kapittel V, kalk- og kvartslovene og konsesjonsloven gjelder fortsatt med mindre de endres etter søknad.
§ 13-2 Endring i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
I. Lov 3. juli 1914 nr. 3 om erverv av kalkstensforekomster oppheves.
II. Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v:
Lovens tittel skal lyde:
om erverv av vannfall mv.
§§ 11-18 oppheves.
§ 28 første og andre ledd skal lyde:
Hvis en utlending, som ikke er bosatt her i riket, får konsesjon etter § 2 og § 5 skal han, på det sted eiendommen ligger eller driften foregår, ha en fullmektig som er bemyndighet til i hans fravær å svare på hans vegne for domstolene og andre embetsmyndigheter i saker som vedrører konsesjonen, eiendommen, anlegget eller driften. Fullmektigen skal i slike saker motta søksmål ved stedets forliksråd og rett. Vedkommendes navn og bopel skal tinglyses.
Hva her er bestemt, skal også gjelde en korporasjon, en stiftelse, eller et selskap, som ikke har sete i Norge, og som får konsesjon etter § 2 og § 5.
§ 29 skal lyde:
Avtale som måtte komme i strid med bestemmelse i §§ 1 eller 36, kan bare forlanges fullbyrdet såfremt konsesjon til ervervet blir meddelt.
Håndgivelse eller annen rettshandel, hvorved noen betinger seg rett til å erverve eiendomsrett eller annen rettighet til vannfall, taper sin gyldighet etter 5 års forløp. Er den tinglyst, skal den ved fristens utløp utslettes av grunnboken.
§ 40 oppheves.
§ 41a oppheves.
III. Lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster oppheves.
IV. Lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.m. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster oppheves.
V. Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk oppheves.
VI. Lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven):
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Loven omfatter ikke erverv
som er konsesjonspliktige etter lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. kapittel I,
som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter mineralloven § 5-2,
som er konsesjonspliktige etter mineralloven § 6-4,
som er nødvendig for drift på mineralsk forekomst når erververen innenfor fristen i § 20 sender søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 6-2.
§ 13-3 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
FORSKRIFT
§ 1 Forskriften gjelder for Finnmark fylke.
§ 2 Forskriften har til formål å bevare samisk kulturgrunnlag, i overensstemmelse med Norges forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler, samt å legge til rette for mineralvirksomhet i fylket.
§ 3 Reglene i mineralloven gjelder i tillegg til forskriften så langt de passer.
§ 4 Før det utstedes undersøkelsestillatelse, skal grunneier, bruker, Sametinget, kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og det aktuelle reinbeitedistrikt gis anledning til å uttale seg til Bergvesenet.
§ 5 Undersøkelsestillatelse skal gis, med mindre allmenne hensyn taler imot. I vurderingen etter første punktum skal det legges vekt på at samiske interesser ikke blir skadelidende i urimelig grad.
§ 6 Det kan stilles vilkår for utstedelse av undersøkelstillatelse for å ivareta formålet med forskriften.
§ 7 Reglene i §§ 4 – 6 gjelder tilsvarende for tildeling av utmål og registrering av avtale og ekspropriasjonstillatelse.
§ 8 Før det meddeles driftstillatelse, skal de organer som nevnt i § 4, gis anledning til å uttale seg. Ved vurdering om tillatelse kan gis, skal hensynet til samiske interesser tillegges særskilt vekt, jf. § 2.