Bergvesenet

Forslaget til ny minerallov vil for det offentliges utgifter og inntekter vesentlig ha konsekvenser knyttet til Bergvesenets budsjett.

Administrasjonen av systemene med letetillatelser, undersøkelsestillatelser, rettighetserverv og konsesjonsbehandling med tilhørende innkreving av behandlingsgebyr og årsavgifter, vil kreve økt bemanning i kontoradministrasjonen når mineralloven trer i kraft. For kontoradministrasjonen vil aktivitetsøkningen også bety en generell økning i saksmengde når det gjelder ekspedisjoner og arkivarbeide. Det er vanskelig å tallfeste økningen i antall saker, men utvalget antar at i forhold til dagens situasjon må det påregnes en økning med faktor 2 – 2,5. Det må også antas at antall henvendelser og forespørsler over sentralbord og ekspedisjonskontor vil øke i betydelig grad. Anslagsvis vil disse endrede rutinene kreve en økning på ca. 2 årsverk.

Når det gjelder saksbehandlings- og tilsynsvirksomheten, vil økningen i saksmengde omfatte et større antall registreringer av rettigheter, utvidet tilsyn med undersøkelsesarbeider og større omfang på rapporteringskontrollen.

På grunn av naturlige forutsetninger krever prospektering etter mutbare mineraler som oftest helt andre innsatser enn for de registrerbare mineralene. Det er bl.a. normalt å starte med regional kartlegging, deretter undersøkelser innenfor en blokk av mutingsområder og som regel ende med et mindre kjerneområde. For de registrerbare mineralene vil forekomstlokaliteten som regel være mer eller mindre kjent på forhånd og de registrerte områdene vil derfor være langt mindre i størrelse. Av denne grunn vil antall registreringer av undersøkelsestillatelser etter mineralloven neppe øke mer enn 50 %, bortsett fra de første årene da det må forventes at mange vil sikre seg førsterett når loven trer i kraft.

Derimot antas det at de årlige antall undersøkelser innenfor kategorien registrerbare mineraler vil bli flere enn for de mutbare, og at registreringer av undersøkelsestillatelser og avtaler vil utgjøre et betydelig arbeidsområde for Bergvesenet. Anslagsvis vil antall undersøkelsesområder kunne tredobles fra ca. 30 til ca. 100. I denne saksbehandlingen vil det bli nødvendig å ivareta et omfattende behov for kontakt og informasjon i forhold til tiltakshavere, kommunen og annen forvaltning.

Den største økningen av saksmengden som følge av lovforslaget, vil knytte seg til konsesjonsbehandling, godkjenning av planer og tilsyn med driften.

Bergvesenet ga i 1995 i alt 5 konsesjoner etter kalkloven og kvartsloven, Nærings- og energidepartementet ga konsesjon for 1 aksjeerverv etter IK, mens landbruksmyndighetene etter K innvilget 18 konsesjoner på massetak. I tillegg til dette har kommunene godkjent et visst antall massetak uten at det har vært konsesjonsbehandling. Dersom konsesjonsmyndigheten samles på en hånd, må det påregnes at antall saker kan bli flere enn 50 og kanskje betydelig flere i de første årene. Saksbehandlingen, særlig når det gjelder massetak, vil knytte seg opp mot flere etater innen offentlig forvaltning og derfor bli relativt detaljert og arbeidskrevende.

Når det gjelder arbeidsområdet tilsyn med driften og godkjennelse av driftsplaner, må det forventes en meget stor økning i arbeidsmengde. Bergvesenets tilsynsregister for sand/grus og pukk omfatter idag 145 uttak som er underlagt tilsyn av Bergvesenet. Det er innenfor disse bransjene at økningen vil komme når alle uttak skal underlegges tilsyn. NGU oppgir i sitt pukk- og grusregister ajourført for 1995, at det i hele landet ialt er 186 pukkuttak og 810 sand- og grustak i drift. I tillegg er det ca. 4000 uttak som sporadisk er i drift. Utvalget antar at et mindre antall av disse opererer innenfor rammevilkår fastsatt i kommunalt planverk og er underlagt et visst tilsyn fra kommunal myndighet. Det må antas at det nye regel­verket vil bety enn innstramming når det gjelder åpning og drift av små massetak. Selv med denne forutsetning må det imidlertid antas at antall tilsynsobjekter innen disse bransjene vil bety en flerdobling av dagens antall.

For å ivareta den økte arbeidsmengden som følge av et økt antall registreringer, flere driftskonsesjoner og utvidede tilsynsplikter, vil utvalget antyde at det er nødvendig med en økning på 3-4 saksbehandlere. Samlet vil dette bety en bemanningsøkning tilsvarende 5-6 årsverk i Bergvesenet.

Kostnadene av forslaget anslås for Bergvesenet å utgjøre følgende på årsbasis:

I tillegg kommer investeringsutgifter på datasiden for å imøtekomme kravene på registreringssiden og visse inventarutgifter, anslått til totalt kr 800.000.

Når det gjelder inntektssiden, vil det nye registreringssystemet, og et høyere antall konsesjoner, medføre en økning i behandlingsgebyrer og årsavgifter. Basert på de avgiftssatsene utvalget foreslår i kapittel 5.19.5, fremkommer følgende regnestykke:

Inntekter fra gebyrer og avgifter som følge av mineralloven vil således anslagsvis utgjøre kr 3,9 mill. Til sammenligning gir gjeldende system en årlig inntekt på ca. 1,3 mill NOK (1995). Inntektsøkningen for gebyrer/avgifter kan dermed anslås til å utgjøre netto kr 2,6 mill NOK pr. år 1 . Det må presiseres at disse tallene er svært usikre da aktiviteten i mineralnæringen varierer betydelig fra år til år, samt at den anslåtte økningen i avgiftsinngang er basert på en forutsetning om betydelig økning i aktivitetsnivået.

Norges geologiske undersøkelse

NGUs Geodatasenter på Løkken fungerer som nasjonalt senter for lagring av geologiske prøver med tilhørende data. Utvalgets forslag innebærer at mengden prøvemateriale fra undersøkelsesarbeider vil øke iom. at avleveringsplikten vil bli utvidet til også å omfatte undersøkelser på de registrerbare mineralene. Den nye loven vil derfor medføre en betydelig økning i mengde prøvemateriale som Geodatasenteret skal ta vare på. På årsbasis vil det dreie seg om et utvalg av representative prøver som anslagsvis utgjør ca. 5.000 m borkjerner og ca. 5.000 prøver av forskjellige typer.

Utvalget har ikke tatt stilling til hvor lenge prøvematerialet bør lagres, men som grunnlag for en kostnadsberegning antas at materialet er bevaringsverdig i en periode på 30 – 50 år.

Totalt anslås økte kostnader knyttet til lagerleie, servicetjenester, mottak og registrering av prøvematerialet samt vurdering av materialet å utgjøre ca. kr 400.000 pr. år. Inntektssiden forventes å øke med ca. kr 200.000 pr. år. Dette skyldes at lagret materiale som er fristilt, legges frem for private som kan analysere materialet mot dekning av kostnader. Netto kostnadsøkning for NGUs Geodatasenter på Løkken anslås etter dette til ca. kr 200.000 pr. år.