LOV 3. JULI 1914 NR 5 OM ERVERV AV KALKSTENSFOREKOMSTER.

§ 1. Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten, norske kommuner og fylkeskommuner med full rettsvirkning erverve eiendomsrett eller bruksrett til kalkstenforekomster, hvorav det alene eller sammen med andre kalkstenforekomster som erververen eier eller bruker innen samme kommune, kan utvinnes minst 100.000 tonn kalksten.

Like med erverv av bruksrett til kalkstenforekomst regnes i denne henseende erverv av rett til å få kalksten fra en slik forekomst etter leveransekontrakt som omfatter en tid av mer enn 5 år, regnet fra kontraktens inngåelse.

Som kalksten anses i nærværende lov også marmor, dolomittholdig kalksten og dolomitt.

§ 2. Bestemmelsene i § 1 gjelder ikke:

1. erverv ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv, odelsløsning eller overdragelse når erververen (arvingen) er nærmere odelsberettiget til eiendommen enn overdrageren (arvelateren), er dennes ektefelle, eller beslektet eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av forekomsten, skal de i konsesjonen fastsatte betingelser også gjelde overfor den nye erverver.

2. erverv av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom hvor det forekommer kalksten, hvis ervervet ikke skjer i hensikt å utnytte forekomsten ved drift, utleie, senere overdragelse eller lignende, eller for å hindre at andre utnytter den. Senere utnyttelse av forekomsten kan ikke finne sted uten konsesjon etter denne lov.

§ 3. Vedkommende departement avgjør i tvilstilfelle om det er nødvendig med konsesjon etter denne lov.

§ 4. Norske statsborgere og utlendinger samt korporasjoner, stiftelser, aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar kan, når ikke allmenne hensyn taler i mot det, få konsesjon til å erverve eiendomsrett eller bruksrett til kalkstenforekomster eller rett til å få levert kalksten for et lengre tidsrom enn 5 år.

Videre kan det fastsettes betingelser for drift av forekomsten.

Ellers kan det fastsettes slike betingelser som finnes påkrevet av almene hensyn.

§ 5. Bestemmelsene i lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. av 14. desember 1917 kapitel V gis tilsvarende anvendelse.

§ 6. Denne lov trer i kraft straks.

LOV 14. DESEMBER 1917 NR 16 OM ERVERV AV VANNFALL, BERGVERK OG ANNEN FAST EIENDOM M.V.

Kapitel I. Om vannfall.

§ 1. Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning erverve eiendomsrett eller bruksrett til vannfall (fall eller stryk) som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 1.000 naturhestekrefter, enten alene, eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller bruker når fallene hensiktsmessig kan utbygges under ett.

Konsesjon er dog ikke nødvendig ved erverv av vannfall ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv, odelsløsning eller overdragelse når erververen (arvingen) er nærmere odelsberettiget enn overdrageren (arvelateren), er dennes ektefelle eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende vannfall, skal de i konsesjonen fastsatte betingelser også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).

Tvist om kraftmengde avgjøres ved skjønn, dersom ikke erververen vedtar å la vedkommende departement ta avgjørelsen.

Når særlige hensyn foreligger, kan vedkommende departement i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett.

Dersom det ervervede vannfall ikke skal utnyttes til kraftproduksjon, kan Kongen gi tillatelse til erverv uten at grunnreglene i § 2 fjerde ledd får anvendelse.

Søker konsesjonæren senere om utbygging, skal Kongen fastsette vilkår i tråd med de til enhver tid gjeldende grunnregler i loven her. Dersom utbygging påbegynnes uten at vilkår er fastsatt, får bestemmelsene i §§ 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

§ 2. Norske statsborgere og statsborgere i andre stater som er parter i EØS-avtalen, andre utlendinger og juridiske personer, kan under særlige omstendigheter få konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall på de nærmere betingelser Kongen fastsetter.

Bestemmelsen gjelder også for juridiske personer som er nevnt i EØS-avtalens artikkel 34, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av disse stater, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i en slik stat.

Hvis ervervet gjelder vannfall som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 20.000 naturhestekrefter, eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, bør konsesjon ikke gis før saken har vært forelagt Stortinget.

Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av betingelser skal følgende grunnregler iakttas:

1. Konsesjonen gis til bestemt person, selskap, korporasjon eller stiftelse.

   Selskaper skal tilpliktes å føre en fortegnelse over samtlige deltagere med angivelse av deres statsborgerskap,

2. Koncessionen gir adgang til utnyttelse av vandfaldet som kraftkilde overensstemmende med koncessionsbetingelserne og den til enhver tid om saadan bedrift gjældende lovgivning.

3. Utbyggingen av vannfallet må påbegynnes innen en frist av ikke over 5 år. Arbeidet må fullføres og anlegget settes i drift innen en ytterligere frist av ikke over 5 år. Driften må ikke i så lang tid som 3 år kontinuerlig stanses eller kontinuerlig innskrenkes til mindre enn en tredjepart av det i den fortløpne tid innsatte, på regelmessig drift beregnede maskineris energi, heri ikke iberegnet hva som måtte være avgitt til bruk for stat, kommune eller fylkeskommune etter post 12, og slike stansninger eller innskrenkninger må ikke noensinne i løpet av 10 år samlet finne sted i så meget som 5 år. Ved tidsberegningene medregnes ikke den tid, som på grunn av overordentlige tildragelser (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. Når forholdene gjør det påkrevet, kan det tillates at vannfallet utbygges etter hvert innen bestemte tidsfrister eller at det kun delvis utbygges. Kongen kan dispensere fra disse bestemmelser.

4. – – –

5. – – –

6. Konsesjonæren kan pålegges å erstatte utgiftene til forsterket jakt- og fiskeoppsyn under anleggstiden.

   Konsesjonæren kan etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement pålegges å sikre en øyeblikkelig erstatning til etterlatte etter den som omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden.

7. Når konsesjonen antas å ville medføre en bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til arealdelen i kommuneplan etter nærmere bestemmelse av departementet.

   Når konsesjonen foranlediger et større inngrep i fjellområder kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og arealdelen i kommuneplan etter nærmere bestemmelse av departementet.

8. Det bør pålegges konsesjonæren helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved anleggsarbeidet og ved transporter til og fra de bedrifter, som tilhører konsesjonæren og forsynes med kraft fra anlegget. Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal kunne benyttes av almenheten med mindre departementet treffer annen bestemmelse.

9. – – –

10. Det kan i konsesjonen bestemmes at dersom konsesjonæren anvender vannkraften til industriell produksjon, skal eksport av produktene ikke uten samtykke fra vedkommende departement finne sted til priser som ligger under de vanlige priser på verdensmarkedet. Videre kan bestemmes at import til produksjonen ikke uten departementets samtykke må finne sted til priser som ligger over de vanlige priser på verdensmarkedet.

    Det kan også bestemmes at avtaler om vederlag for økonomisk, teknisk og merkantil assistanse skal være undergitt departementets godkjennelse.

11. – – –

12. Det skal i konsesjonen bestemmes at konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkeskommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 pst. av gjennomsnittlig kraftmengde vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig vannføring år om annet. Avståelse og fordeling avgjøres av departementet med grunnlag i kommunens behov til den alminnelige elektrisitetsforsyning. Avgitt kraft kan kommunen nytte etter eget skjønn.

    Det kan bestemmes at konsesjonæren i tillegg skal avstå inntil 5 pst. av kraften til staten beregnet som i pkt. 12 første ledd. Staten rår fritt over tildelt kraft.

    Konsesjonen skal ha bestemmelser om varsel til konsesjonæren før kraften tas ut eller sies opp.

    Departementet bestemmer hvordan kraften skal avstås og beregner effekt og energi.

    Kraft tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og brukstid ned til 5.000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådighet. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger, betales av den som tar ut kraften.

    Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Departementet skal hvert år fastsette prisen på kraften levert kraftstasjonens apparatanlegg for utgående ledninger. Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke for konsesjoner gitt etter bestemmelser gjeldende før lov av 10. april 1959 nr. 2 trådte i kraft.

    Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan tas opp til ny prøvelse etter 20 år.

    Kongen kan gi nærmere regler om avståelse, fordeling og pris.

13. Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter med hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.

    Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.

    Nærmere bestemmelser om betalingen av avgifter og om kontroll med vannforbruket skal, for så vidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement etter innstilling fra Norges vassdrags- og energiverk.

    Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg. Betales den ikke til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

    Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskrifter fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.

    Avgiften til fylkeskommunene og til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av Kongen for 10 år ad gangen. Avgiften avsettes særskilt for hver kommune til et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget eller kommunestyret. Denne myndighet kan delegeres til annet kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Fondets midler skal i samsvar med vedtekter som er undergitt vedkommende departements godkjennelse, fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet. Departementet kan delegere myndigheten til å godkjenne vedtektene til fylkesmannen. Kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler fastsatt av departementet. Vedtekter for fond under et beløp Kongen fastsetter, trenger ikke godkjennelse.

14. Det bør pålegges konsesjonæren å unngå ødeleggelser av naturforekomster og områder når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes i god tid på forhånd.

    Konsesjonæren skal pålegges å sørge for at anleggene blir minst mulig skjemmende, alt etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av pålegg gitt i henhold til dette ledd. Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene, og oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg er satt i drift.

    Det bør pålegges konsesjonæren så vidt mulig å planlegge midlertidige hjelpeanlegg slik at de senere kan bli til varig nytte for almenheten.

15. Anlæggets utførelse saavelsom dets senere vedlikehold og drift skal være undergit offentlig tilsyn, og utgiftene herved erstattes av koncessionæren.

16. Det skal pålegges konsesjonæren å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av oppstilte betingelser som vedkommende departement finner nødvendig. Utgifter hermed kan kreves dekket av konsesjonæren.

17. Konsesjonen gis for et bestemt tidsrum av inntil 60 år regnet fra konsesjonens meddelelse. Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfallet med alle de innretninger, hvorigjennom vannets løp og leie forandres, såsom damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger, rørledninger m.m., de til utbyggingen og kraftanlegget ervervede grunnstykker og rettigheter, kraftstasjonene med tilhørende maskineri og annet tilbehør samt arbeiderboliger og andre bygninger, som hører med til kraftanlegget, staten med full eiendomsrett og uten vederlag. Det som ikke tilfaller staten, kan den innløse for dets verdi etter skjønn på sin bekostning eller forlange fjernet innen en av departementet fastsatt frist.

    Ved konsesjonstidens utløp skal anlegget med bygninger og installert maskineri være i fullt ut driftsmessig stand. Tvist herom avgjøres ved skjønn. Konsesjonæren plikter å utføre hva skjønnet i så henseende måtte bestemme. Skjønnsretten avgjør hvem som skal bære skjønnsomkostningene.

18. – – –.

19. – – –.

20. – – –.

21. Koncessionen bør bare meddeles, forsaavidt ældre panteheftelser, servituter av væsentlig betydning, leierettigheter og lignende heftelser fjernes eller viker prioritet for de i koncessionen paalagte forpligtelser, derunder ogsaa de mulkter, som kan bli ilagt efter § 26. At der ved avhændelsen av vandfald ogsaa utover koncessionstiden er forbeholdt avhænderens eiendom ret til kraft til husbehov og gaardsfornødenhet og saadant haandverk og smaaindustri, som naturlig kan drives i forbindelse med gaardsbruket, fra det anlæg, hvorved vandfaldet utnyttes, skal dog ikke være til hinder for meddelelse av koncession.

22. Til videre overdragelse av vannfallet til andre enn staten eller dem som er nevnt i § 1 annet ledd kreves konsesjon. Erververen må i tilfelle underkaste seg de i den opprinnelige konsesjon fastsatte betingelser (jfr. dog § 27). Til konsesjonen kan dessuten knyttes de betingelser som er omhandlet ovenfor under post 1, og for øvrig slike vilkår som ellers ikke kan fravikes etter lovgivningen på den tid den nye konsesjonen blir gitt. Er erververen en norsk kommune eller fylkeskommune, kan Kongen helt eller delvis frafalle slike betingelser som ikke er obligatoriske etter § 4 tredje og fjerde ledd.

23. Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser, herunder pålegg om opprettelse av næringsfond til den enkelte kommune, når dette i det enkelte tilfelle finnes påkrevd av almene hensyn eller til ivaretagelse av private interesser som blir skadelidende. For næringsfondet gjelder bestemmelsene fastsatt for næringsfond i lov av 14. desember 1917 nr. 17 § 12 nr. 17.

Koncessionen med de til den knyttede betingelser skal tinglyses for koncessionærens regning. Alle senere tinglyste heftelser paa de i post 17 omhandlede eiendomme og gjenstande bortfalder, naar disse ifølge koncessionen overgaar til staten eller indløses av denne. Naar vandfaldet overgaar til staten, skal en meddelelse herom av vedkommende departement oversendes retsskriveren til tinglysning.

Den som yder eller har ydet lån mot pant i vannfall, kan, når betingelsene for erverv etter denne lov for øvrig er til stede, på forhånd meddeles konsesjon etter denne paragraf til å erverve vannfallet ved tvangssalg, såfremt vedkommende ved tvangssalget fortsatt er panthaver. Koncessionstiden regnes fra koncessionens meddelelse, mens de øvrige vilkaar indtræder, naar erhvervelsen finder sted. Har vandfaldets eier, før panthaveren erholder koncession, erhvervet det i henhold til tidsbegrænset koncession, skal koncessionen til panthaveren meddeles for den gjenstaaende del av eierens koncessionstid.

§ 3. (Opphevet ved lov 27 nov 1992 nr. 119 (i kraft samtidig med EØS-avtalen 1 jan 1994).)

§ 4. Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner kan, når ikke allmenne hensyn taler derimot, få konsesjon til å erverve eiendomsrett eller bruksrett til vannfall på de nærmere betingelser Kongen fastsetter. Det samme gjelder aksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen eies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner, såfremt utbyggingen av vedkommende vannfall hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning. Staten har forkjøpsrett til aksjer eller parter etter denne bestemmelse dersom 2/3 av kapitalen i aksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger ikke lenger eies av en eller flere kommuner eller fylkeskommuner. Statens adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende oppstår så snart departementet har fått melding om at betingelsene for konsesjon ikke lenger er oppfylt. Beslutning om å benytte statens forkjøpsrett må treffes innen ett år. Når forkjøpsretten gjøres gjeldende inntrer staten i kjøperens rettigheter og plikter.

Hvis ervervet gjelder vannfall som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 20.000 naturhestekrefter, eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, bør konsesjon ikke gis før saken har vært forelagt Stortinget.

Konsesjonen kan gis på ubegrenset tid.

Ved fastsettelse av øvrige betingelser får grunnreglene i § 2 post 2–8, 12–16 og 22–23 tilsvarende anvendelse.

Konsesjonen med tilknyttede betingelser skal tinglyses for konsesjonærens regning.

§ 5. Norske statsborgere og statsborgere i andre stater som er parter i EØS-avtalen, andre utlendinger og juridiske personer, kan under særlige omstendigheter få konsesjon til å erverve bruksrett til vannfall som tilhører staten, foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner eller fylkeskommuner på de nærmere betingelser som Kongen fastsetter.

Bestemmelsen gjelder også for juridiske personer som er nevnt i EØS-avtalens artikkel 34, som er opprettet i samsvar med lovgivningen i en av disse stater, og som har sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i en slik stat.

Hvis bruksretten gjelder vannfall som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 20.000 naturhestekrefter, eller hvis betydelige interesser står mot hverandre, bør konsesjon ikke gis før saken har vært forelagt Stortinget.

Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av betingelser skal følgende grunnregler iakttas:

1. Konsesjonen gis for et bestemt tidsrum av inntil 60 år regnet fra konsesjonens meddelelse.

2. Det skal pålegges konsesjonæren å betale en årlig avgift til staten og en årlig avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer, beregnet etter den gjennomsnittlige kraftmengde, som vannfallet etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet. Kongen fastsetter forskrifter om hvilke maksimal- og minimalsatser som skal gjelde. Ved fastsettelsen av forskriftene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft. Hviler det årlige reguleringsavgifter på vannfallet, skal de komme til fradrag i de avgifter som pålegges i henhold til denne post, for så vidt angår den del av kraftmengden, hvorav reguleringsavgifter erlegges.

   Etter 5 år kan konsesjonsmyndigheten ta fastsettelsen av avgiften opp til ny prøvelse.

   Nærmere bestemmelser om betaling av avgifter og om kontroll med vannforbruket skal, for så vidt de ikke er fastsatt av Kongen, med bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement etter innstilling fra Norges vassdrags- og energiverk.

   Avgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg. Erlegges de ikke til forfallstid, svares deretter rente som fastsatt i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd.

   Dersom det årlige avgiftsbeløp til staten eller kommuner utgjør mindre enn det minstebeløp Kongen bestemmer og både avgiftsberettigede og avgiftspliktige samtykker, kan departementet bestemme at den årlige avgift innløses med et engangsbeløp etter forskriftene fastsatt av Kongen. Under særegne omstendigheter kan Kongen eller Stortinget, hvis konsesjonen har vært forelagt dette, for et bestemt tidsrom nedsette eller ettergi avgiften.

   Avgiften til fylkeskommunene og til kommunene fordeles mellom disse innbyrdes etter bestemmelse av Kongen for 10 år ad gangen. Avgiften avsettes særskilt for hver kommune til et fond, som anvendes etter bestemmelse av fylkestinget eller kommunestyret. Denne myndigheten kan delegeres til annet kommunalt eller fylkeskommunalt organ. Fondets midler skal i samsvar med vedtekter som er undergitt vedkommende departements godkjennelse, fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i distriktet. Departementet kan delegere myndigheten til å godkjenne vedtektene til fylkesmannen. Kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse etter nærmere regler fastsatt av departementet. Vedtekter for fond under et beløp Kongen fastsetter, trenger ikke godkjennelse.

3. For øvrig får bestemmelsene i § 2 post 1–12, 14–16 og 22–23 tilsvarende anvendelse.

Koncessionen med tilknyttede betingelser skal tinglyses for koncessionærens regning.

§ 5 a. Vilkårene for konsesjon etter første kapittel i denne lov kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Er det gitt flere ervervskonsesjoner i samme vassdrag, kan kortere revisjonstid fastsettes. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår. Frafalles konsesjonen, får bestemmelsene i §§ 31 og 32 tilsvarende anvendelse. Blir konsesjonen ikke frafalt innen den fastsatte frist, er konsesjonæren bundet av de nye vilkårene.

Kongen kan etter søknad fra konsesjonæren endre de betingelser som er fastsatt i en konsesjon meddelt etter første kapittel i denne lov eller etter tidligere lovgivning.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om saksbehandlingen ved revisjon av konsesjonvilkår.

§ 6.

1. Når det etter § 1 kreves konsesjon til å erverve eiendomsrett til vannfall, har staten forkjøpsrett, hvis ervervet ikke skjer gjennom tvangssalg.

2. Avhendes det ved samme rettshandel også annen fast eiendom, rettighet eller løsøre og staten vil benytte sin forkjøpsrett, er den på forlangende av konsesjonssøkeren forpliktet til å overta også det øvrige i den utstrekning det forlanges. Forlangende herom må fremsettes i forbindelse med konsesjonssøknaden. Selv om slikt forlangende ikke fremsettes, er staten berettiget til å utstrekke forkjøpsretten til de i forbindelse med vannfallet avhendede grunnstykker og rettigheter, som er nødvendige til dets utbygging, regulering av vassdraget eller til anlegg av kraftstasjon. Hvorvidt dette er tilfelle avgjøres i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn.

3. Statens adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende til et vannfall oppstår, så snart søknad om konsesjon er innkommet til departementet. Beslutning om å benytte statens forkjøpsrett må treffes så snart som mulig, dog senest innen ett år. Hvis forkjøpsretten ikke gjøres gjeldende, skal departementet straks gi underretning til vedkommende fylkeskommune.

4. Når forkjøpsretten gjøres gjeldende, inntrer staten i kjøperens rettigheter og forpliktelser. Den del av vederlaget som ikke består i penger, ytelse av føderåd, eller kraftleveranse som nevnt i § 2 post 21, eller som er gjort avhengig av en betingelse hvis inntreden staten ikke har rådighet over, skal dog verdsettes til et pengebeløp. I mangel av minnelig overenskomst fastsettes dette ved skjønn. Er kjøperen et selskap, og noen del av vederlaget skal erlegges i aksjer eller parter i selskapet, kan dog staten erlegge denne del av vederlaget gjennom betaling av aksjenes eller partenes verdi etter pari kurs. Kan en betinget ytelse ikke verdsettes i penger, hvilket i tvisttilfelle likeledes avgjøres ved skjønn, bortfaller ytelsen uten vederlag.

   Er det i salgsvilkårene betinget rett for selgeren til gjenkjøp eller til å fragå salget under betingelser hvis inntreden staten ikke er rådig over, kan en slik gjenkjøps- eller fragåelsesrett ikke gjøres gjeldende overfor staten.

   Hvis staten benytter sin forkjøpsrett, skal den yte konsesjonssøkeren erstatning med 2 pst. av de første 50.000 kroner av kjøpesummen og 1 pst. av det overskytende beløp foruten erstatning for hatte utgifter.

5. Anføres det i konsesjonssøknaden at overdragelsen helt eller delvis er en gave og søknaden oppgir den sum som antas å svare til eiendommens verdi, blir denne sum å anse som den for forkjøpsretten gjeldende kjøpesum, hvis ikke vedkommende departement finner den for høyt ansatt. I så fall kan det la kjøpesummen fastsette ved skjønn.

   Er det fastsatt en felles kjøpesum for vannfall og annen fast eiendom, rettighet eller løsøre, som blir avhendet under ett med vannfallet, skal det likeledes ved skjønn bestemmes hvor stor del av den felles kjøpesum som svarer til vannfallet, og i tilfelle også hvor stor del som svarer til det øvrige som staten etter post 2 skal overta.

6. – – –

7. Er selgeren i besittelse av eiendommen, når forkjøpsretten besluttes gjort gjeldende, plikter han å levere eiendommen til staten i den stand som medkontrahenten hadde rett til å forlange. Det tap som er påført staten ved overtredelse herav, kan kreves erstattet.

   Har selgerens medkontrahent uten å ha fått konsesjon tiltrådt eiendommen, plikter han å levere den i uforringet stand. I motsatt fall kan staten av ham forlange et til forringelsen svarende fradrag i kjøpesummen. Fradragets størrelse bestemmes ved skjønn, hvis omkostninger likeledes fratrekkes kjøpesummen. Har erververen beheftet eiendommen således at heftelsenes samlede beløp overstiger den for forkjøpet gjeldende kjøpesum, i tilfelle med ovennevnte fradrag, er den overskytende del av heftelsene uforbindende for staten.

§ 7. (Opphevet ved lov 19. juni 1969 nr. 65.)

§ 8. (Opphevet ved lov 19. juni 1969 nr. 65.)

§ 9.

1. Hvis staten ikke benytter sin forkjøpsrett etter § 6, har den fylkeskommune hvor vannfallet ligger adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende.

   Gjelder ervervet vannfall i flere fylkeskommuner, kan de gjøre forkjøpsretten gjeldende i fellesskap. Blir de ikke enige herom, og kan de vannfall som ligger i hver av fylkeskommunene ikke hensiktsmessig utbygges uavhengig av de øvrige, skal forkjøpsretten til alle vannfall tilkomme den eller de fylkeskommuner som antas å ha størst interesse i salget, hensett til almene og økonomiske forhold. Tvist som måtte oppstå i anledning herav avgjøres med endelig virkning av Kongen. I forbindelse med slik avgjørelse kan Kongen pålegge den fylkeskommune som får adgang til å gjøre forkjøpsretten gjeldende, plikt til å avgi kraft til de øvrige, og gi nærmere regler om de kraftmengder som skal avgis og om vilkårene for avgivelsen.

2. Fylkeskommunenes adgang til å gjøre forkjøpsrett gjeldende, oppstår så snart det ved beslutning eller i henhold til § 6 post 3 er på det rene at staten ikke vil gjøre sin forkjøpsrett gjeldende.

   Forkjøpsretten bortfaller, hvis ikke beslutning om å gjøre den gjeldende er fattet innen 3 måneder etter at fylkeskommunen har mottatt saken fra departementet med underretning om at statens forkjøpsrett ikke blir benyttet.

   Beslutningen må approberes av Kongen. Melding om beslutningen skal straks sendes departementet. Likeledes underrettes konsesjonssøkeren og selgeren. Dersom det ikke samtidig gis opplysninger om utbyggingsplaner, kraftbehov m.v., fastsetter departementet en frist til å legge frem slike opplysninger.

3. Bestemmelserne i § 6 post 2, 4, 5 og 7 faar tilsvarende anvendelse. Er det allerede holdt skjøn i henhold til § 6 post 2, 4 eller 5, blir dette bindende også i forhold til fylkeskommunen.

4. Overenskomst, hvorved en fylkeskommune mot vederlag gir avkall på sin forkjøpsrett, er ugyldig, og vederlaget kan etter bestemmelse av vedkommende departement inndras i statskassen.

5. Hva en fylkeskommune har ervervet gjennom forkjøpsretten, kan den ikke avhende uten tillatelse av Kongen.

§ 10. Ved erverv av bruksrett til vannfall skal staten og vedkommende fylkeskommune på tilsvarende måte som bestemt i § 6 og § 9 ha fortrinnsrett til å tre inn som part i bruksleiekontrakten.

Hvor staten eller vedkommende fylkeskommune ikke benytter seg av sin fortrinnsrett, skal også vedkommende kommune ha fortrinnsrett til å tre inn som part i bruksleiekontrakten.

Kapitel II. Om bergverk.

§ 11. Uten konsesjon kan ingen andre enn staten, norske kommuner og fylkeskommuner, med full rettsvirkning erverve eiendomsrett eller bruksrett til forekomster av mutbart mineral som andre har mutet eller fått utmål på i henhold til bergverkslovgivningen. Konsesjon er dog ikke nødvendig ved erverv av rettigheter til forekomster av mutbart mineral ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv eller overdragelse når erververen (arvingen) er overdragerens (arvelaterens) ektefelle eller beslektet eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller i annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende forekomst, skal de i konsesjonen fastsatte betingelser også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).

Uten konsesjon må heller ikke regelmessig bergverksdrift (jfr. dog § 18) på mutbare malmer og metaller her i riket settes i gang av andre enn staten, norske kommuner og fylkeskommuner.

§ 12. Erverv av mutbare forekomster ved muting og utmål i henhold til bergverkslovgivningen, medfører plikt for erververen til innen 10 år fra utmålbrevets datum å iverksette prøvedrift etter § 18 eller å søke konsesjon for regelmessig drift etter § 13. Vedkommende departement kan etter søknad forlenge fristen.

Forlengelse av fristen bør ikke nektes dersom forekomsten av mutbart mineral må anses å være en rimelig reserve for erververens gruvedrift. Med mindre andre grunner tilsier det, bør forlengelse heller ikke nektes, hvis det ikke er rimelig grunn til å anta at drift på forekomsten kan komme i gang om forlengelse blir nektet.

Fristen kan forlenges med inntil 10 år om gangen.

Såfremt det ikke i rett tid er iverksatt prøvedrift eller innsendt søknad om driftskonsesjon, får reglene i §§ 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

§ 13. Norske statsborgere og utlendinger samt aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar, korporasjoner og stiftelser kan, når ikke almene hensyn taler imot det, få konsesjon til å erverve og drive gruver eller mutbare forekomster innen ett eller flere bestemt angitte felter på de nærmere betingelser Kongen fastsetter.

Ved meddelelse av konsesjon og fastsettelse av betingelser skal følgende grunnregler iakttas:

1. Konsesjonen gis til bestemt person, selskap, korporasjon eller stiftelse.

   Det kan fastsettes betingelser om kapitalsammensetningen, herunder at egenkapitalen skal utgjøre en nærmere fastsatt minimumsandel av det samlede kapitalbehov for ervervet, utbyggingen og driften av gruven eller forekomsten, og de til dens utnyttelse nødvendige anlegg.

   Selskaper skal tilpliktes å føre en fortegnelse over samtlige deltakere med angivelse av deres statsborgerskap.

2. Konsesjonen gir adgang til utnyttelse av gruven eller forekomsten overensstemmende med konsesjonsbetingelsene og den til enhver tid om sådan bedrift gjeldende lovgivning.

3. Forberedende arbeider til igangsetting av bergverksdrift må påbegynnes innen en bestemt frist.

   Driften skal foregå på bergmessig måte overensstemmende med den til enhver tid gjeldende lovgivning. Herunder hører også oppfaring av malmbeholdninger med sikte på mest mulig jevn drift. Finner vedkommende departement at driften av en grube i vesentlig grad avviker fra det bergmessige og henvendelse til konsesjonæren om å rette på dette ikke blir etterkommet, kan departementet forlange at konsesjonæren fremlegger en plan for et bestemt tidsrom til fremtidig bergmessig drift av gruben. Planen skal innleveres til departementets godkjennelse senest 4 måneder etter at begjæringen er fremsatt. Drift kan alene foretas i overensstemmelse med den av departementet godkjente plan, dog kan avvikelser skje med departementets samtykke. I tilfelle av tvist avgjøres spørsmålet om driften er bergmessig ved skjønn. På samme måte avgjøres også hvorvidt driften er overensstemmende med godkjent driftsplan.

   Nedlegging av en grube må bare finne sted etter samtykke fra vedkommende departement.

4. – – –.

5. – – –.

6. Når konsesjonen antas å foranledige en større samling av anleggsarbeidere, bør det pålegges konsesjonæren ved arbeidets påbegynnelse å sørge for midlertidig forsamlingslokale, eller hvor det måtte være mer hensiktsmessig og ikke vesentlig dyrere, å delta i oppføring eller utbedring av permanent forsamlingslokale, f.eks. samfunnshus. Det bør også pålegges konsesjonæren å stille et passende beløp til rådighet til almendannende virksomhet blant arbeiderne og til geistlig betjening etter vedkommende departements nærmere bestemmelse.

   Videre bør det pålegges konsesjonæren etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement helt eller delvis å dekke utgiftene til legehjelp for arbeiderne og funksjonærene ved konsesjonærens anlegg og bedrifter og disses familier, og til oppførelse eller utbygging av sykehus eller sykestue. Det kan også pålegges konsesjonæren, etter vedkommende departements nærmere bestemmelse, helt eller delvis å bære utgiftene til vedkommende kommunes (eller kommuners) alminnelige forebyggende helsetjeneste og alminnelige sosiale tiltak.

   Likeledes kan det pålegges konsesjonæren å erstatte utgiftene ved et forsterket jakt- og fiskeoppsyn.

   Konsesjonæren kan etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement pålegges å sikre en øyeblikkelig erstatning til etterlatte etter den som omkommer ved arbeidsulykke.

7. Når omstendighetene gjør det påkrevet eller ønskelig, bør det pålegges konsesjonæren på rimelige vilkår og uten beregning av noen fortjeneste å skaffe arbeiderne og funksjonærene og disses familier sunt og tilstrekkelig husrom og tomter til bygging av egne hjem med veier, vann, kloakk og elektrisitet samt grunn til fellesanlegg – alt etter nærmere bestemmelse av vedkommende departement.

   Når konsesjonen antas å ville medføre en bymessig bebyggelse eller en større samling av mennesker, kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til reguleringsplan og i særlige tilfelle til generalplan etter nærmere bestemmelse av departementet.

   Når konsesjonen foranlediger et større inngrep i fjellområder kan det pålegges konsesjonæren helt eller delvis å dekke utgiftene til fjellplan etter nærmere bestemmelse av departementet.

8. Det bør pålegges konsesjonæren helt eller delvis å erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas å bli særlig øket ved bergverksdriften. Veier, broer og kaier som konsesjonæren anlegger, skal kunne benyttes av almenheten med mindre departementet treffer annen bestemmelse.

9. Det kan i konsesjonen bestemmes at eksport av bergverksproduktene ikke uten samtykke fra vedkommende departement må finne sted til priser som ligger under de vanlige priser på verdensmarkedet. Videre kan bestemmes at import til produksjonen ikke uten departementets samtykke må finne sted til priser som ligger over de vanlige priser på verdensmarkedet.

   Det kan også bestemmes at avtaler om vederlag for økonomisk, teknisk og merkantil assistanse skal være undergitt departementets godkjennelse.

10. – – –.

11. Det bør pålegges konsesjonæren i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter, å unngå ødeleggelser av naturforekomster og områder, når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Såfremt slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal Naturvernrådet underrettes i god tid på forhånd.

    Konsesjonæren skal pålegges i den utstrekning det kan skje uten urimelige ulemper og utgifter, å sørge for at anleggene blir minst mulig skjemmende, alt etter nærmere bestemmelser av vedkommende departement. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trengs for gjennomføring av pålegg gitt i henhold til dette ledd. Konsesjonæren skal etter hvert foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Ved nedlegging av en grube må oppryddingen være ferdig senest etter 2 år, samtidig som konsesjonæren plikter å treffe slike forføyninger som departementet bestemmer for å avverge fare eller skade for omgivelsene.

    Det bør pålegges konsesjonæren så vidt mulig å planlegge midlertidige hjelpeanlegg slik at de senere kan bli til varig nytte for almenheten.

12. Det skal pålegges konsesjonæren å underkaste seg den kontroll med overholdelsen av oppstilte betingelser som vedkommende departement finner nødvendig. Utgifter hermed kan kreves dekket av konsesjonæren.

13. Konsesjon kan gis på begrenset tid eller uten tidsbegrensning. Når konsesjon er gitt på ubegrenset tid, kan vilkårene for konsesjonen tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjonen innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår. Blir konsesjon ikke frafalt innen den fastsatte frist, er konsesjonæren bundet av de nye vilkår. Frafalles konsesjonen, får reglene i §§ 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

14. – – –.

15. Til videre overdragelse av gruven eller forekomsten til andre enn staten eller dem som er nevnt i § 11 første ledd, annet punktum, kreves konsesjon, selv om den nye erverver er norsk kommune eller fylkeskommune. Erververen må i tilfelle underkaste seg de i den opprinnelige konsesjon fastsatte betingelser (jfr. dog § 27). Til konsesjonen kan dessuten knyttes de betingelser som er omhandlet ovenfor under post 1, og for øvrig slike vilkår som ellers ikke kan fravikes etter lovgivningen på den tid den nye konsesjon blir gitt. Er erververen en norsk kommune- eller fylkeskommune, kan Kongen helt eller delvis frafalle de betingelser som er fastsatt i den opprinnelige konsesjon.

16. Koncession bør bare meddeles, forsaavidt ældre panteheftelser, servituter av væsentlig betydning, leierettigheter og lignende heftelser fjernes eller viker prioritet for de i koncessionen paalagte forpligtelser, derunder ogsa de mulkter, som kan bli ilagt efter § 26.

17. Det er adgang til i konsesjonen å oppstille ytterligere betingelser som i det enkelte tilfelle måtte finnes påkrevet av almene hensyn eller til varetagelse av private interesser som blir skadelidende.

    Konsesjonen med betingelser skal tinglyses for konsesjonærens regning.

Den som yder eller har ydet lån mot pant i bergverk, kan, når betingelsene for erverv etter denne lov for øvrig er til stede, på forhånd meddeles konsesjon etter denne paragraf til å erverve og drive dette, såfremt ervervet skjer ved tvangssalg og vedkommende ved tvangssalget fortsatt er panthaver. Koncessionstiden regnes fra koncessionens meddelelse, mens de øvrige vilkaar indtræder, naar erhvervelsen finder sted. Har bergverkets eier, før panthaveren erholder koncession, erhvervet det i henhold til tidsbegrænset koncession, skal koncessionen til panthaveren meddeles for den gjenstaaende del av eierens koncessionstid.

§ 14. (Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 65.)

§ 15. (Opphevet ved lov 22 juni 1990 nr. 46.)

§ 16. (Opphevet ved lov 19 juni 1969 nr. 65.)

§ 17. Uten hinder av bestemmelsen i § 2 i lov om bergverk, kan de rettssubjekter som der er nevnt og som ved nærværende lovs ikrafttreden har ervervet eller senere etter konsesjon erverver, mutbare forekomster eller gruver som går inn under bergverkslovgivningen, for en bestemt tid meddeles rett til å skjerpe, mute og få utmål på, eller på annen måte erverve mutbare forekomster eller gruver innenfor et eller flere bestemte angitte felter. Konsesjonen kan etter fristens utløp fornyes. Den medfører også rett til å sette i gang regelmessig bergverksdrift på de således ervervede forekomster og gruver. Hvis den opprinnelige ervervelse av en forekomst eller gruve grunner seg på konsesjon, skal konsesjonæren også for de senere ervervelser underkaste seg de i den opprinnelige konsesjon fastsatte betingelser, og for øvrig slike vilkår som ellers ikke kan fravikes etter lovgivningen på den tid den nye konsesjon blir gitt. Er betingelser ikke satt for den opprinnelige ervervelse, får reglene i § 13 anvendelse på den nye konsesjon.

§ 18. Konsesjon etter denne lov kreves ikke til prøvedrift, hvis formål bare er den foreløpige undersøkelse av forekomsten for å bedømme dens drivverdighet, og ved hvilken det ikke brytes ut mer enn 10.000 tonn råmalm pr. år ved hver for seg avsondret drift. Tillatelse til å bryte ut mer enn 10.000 tonn pr. år kan gis av vedkommende departement. Om driften har det nevnte formål, avgjøres i tvilstilfelle av departementet, som kan bestemme at driften skal stanse eller holdes innenfor nærmere angitte grenser. Overtredelse av departementets bestemmelser herom straffes med bøter.

Kapitel III. Om annen fast eiendom.

§ 19. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

§ 20. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

§ 20 a. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

§ 21. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

Kapitel IV. Om kraftleie og om utførsel og innførsel av kraft.

§ 22. (Opphevet ved lov 29 juni 1990 nr. 50.)

§ 23. (Opphevet ved lov 29 juni 1990 nr. 50.)

§ 23 a. (Opphevet ved lov 29 juni 1990 nr. 50.)

Kapitel V. Alminnelige bestemmelser.

§ 24. Søknad om konsesjon etter denne lov skal være ledsaget av beskrivelser, som kan forlanges supplert med tegninger, karter og liknende.

Søknad fra et selskap skal være ledsaget av erklæring fra styret om at de opplysninger som er gitt i forbindelse med konsesjonssøknaden om ledelsen av selskapet og eiendomsretten til grunnkapitalen er uttømmende og dekker det reelle forhold. Blir konsesjon meddelt, skal selskapets styre senere på forlangende innsende liknende erklæring samt bekreftelse om at konsesjonsvilkårene er overholdt.

Hvis de omhandlede erklæringer er uriktige, kommer straffelovens § 166 til anvendelse.

Før en søknad om konsesjon etter denne lov avgjøres, skal det som regel innhentes uttalelse fra vedkommende fylkeskommune og kommunestyre.

§ 25. (Opphevet ved lov 25 juni 1926 nr. 3.)

§ 26. For overtredelse av vilkår som er satt for konsesjon i henhold til denne lov, kan Kongen fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er bragt i orden, eller forfaller for hver overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning eller erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake.

Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at eiendommen eller rettigheten blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen får § 32 tilsvarende anvendelse.

§ 27. Kongen kan etter søknad fra vedkommende erverver endre de betingelser som er fastsatt i en konsesjon meddelt etter denne lov eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. Dog må endringen ikke gå utenfor de grenser som følger av de i denne lov oppstilte grunnregler for fastsettelse av konsesjonsbetingelser.

§ 28. Hvis en utlending, som ikke er bosatt her i riket, får konsesjon etter § 2, § 5, § 13, § 17 eller forestår drift som nevnt i § 18, skal han, på det sted eiendommen ligger eller driften foregår, ha en fullmektig som er bemyndiget til i hans fravær å svare på hans vegne for domstolene og andre embetsmyndigheter i saker som vedrører konsesjonen, eiendommen, anlegget eller driften. Fullmektigen skal i slike saker motta søksmål ved stedets forliksråd og rett. Hans navn og bopel skal tinglyses.

Hva her er bestemt, skal også gjelde en korporasjon, en stiftelse eller et selskap, som ikke har sete i Norge, og som får konsesjon etter § 2, § 5, § 13 eller § 17, eller forestår drift som nevnt i § 18.

Iakttas ikke foranstående bestemmelser, skal herreds- eller byretten i det distrikt hvor eiendommen ligger eller driften foregår, på begjæring av noen deri interessert med bindende virkning for vedkommende konsesjonær oppnevne slik fullmektig. Det samme gjelder om en korporasjon, en stiftelse eller et selskap ikke oppfyller sin forpliktelse til å ha sete her i riket (jfr. § 34).

§ 29. Avtale som måtte komme i strid med bestemmelse i §§ 1, 11 eller 36, kan bare forlanges fullbyrdet såfremt konsesjon til ervervet blir meddelt.

Håndgivelse eller annen rettshandel, hvorved noen betinger seg rett til å erverve eiendomsrett eller annen rettighet til vannfall eller til gruver eller forekomster av mutbart mineral, taper sin gyldighet etter 5 års forløp. Er den tinglyst, skal den ved fristens utløp utslettes av grunnboken.

§ 30. Søknad om konsesjon skal sendes vedkommende departement innen fire uker etter at det ble inngått avtale om erverv av eiendomsrett eller annen rettighet for hvilken det kreves konsesjon etter denne lov, eller erververen fikk rådighet over eiendommen eller rettigheten. Ved tvangssalg regnes fristen fra stadfestelsen av budet.

Overholdes ikke regelen i første ledd, skal vedkommende departement sette en ny frist for erververen til å søke om konsesjon.

Forlanges noe dokument tinglyst angående et erverv hvortil ifølge denne lov kreves konsesjon, og slik ikke fremlegges, kan dommeren dog ikke nekte tinglysning, men han skal i så fall, så vel som når han finner det tvilsomt hvorvidt ervervet er i strid med loven, gjøre anmerkning herom i grunnboken og på dokumentet. Anmerkningen skal meddeles vedkommende departement, som kan bestemme at den atter skal utslettes.

Når konsesjon på erverv av elektrisk kraft er gitt, skal så vel kraftleverandøren som eventuelle formidlere på forlangende sende vedkommende departement fullstendige oppgaver over leveranser av kraft (så vel effekt som energi) til konsesjonæren. Departementet kan gi pålegg til kraftleverandøren og eventuelle formidlere om å påse at det ikke blir levert mer kraft enn konsesjonen gir rett til.

§ 31. Er søknad om konsesjon ikke innsendt innen den frist som er fastsatt i medhold av § 30 annet ledd, eller er søknaden avslått, eller er en tidsbegrenset konsesjon utløpt, skal departementet fastsette en frist for erververen til å sørge for at overdragelsen enten blir omgjort eller at eiendommen eller rettigheten blir overdratt til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Fristen kan forlenges hvis særlige hensyn tilsier det.

Departementets bestemmelser etter denne paragraf skal tinglyses.

§ 32. Oversittes frist som er fastsatt etter § 31 for avvikling av eiendomsrett, kan departementet kreve eiendommen solgt gjennom namsmyndigheten etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11–20 om det minste bud som kan stadfestes gjelder ikke i dette tilfelle.

Oversittes frist som er fastsatt etter § 31 når det gjelder andre rettigheter, kan departementet enten la rettigheten tvangsselge etter reglene i første ledd eller med bindende virkning erklære rettigheten for bortfalt.

Reglene i første ledd gjelder tilsvarende for overdragelse av aksje eller part i selskap med begrenset ansvar. Unnlater innehaver av et aksje- eller partsbrev som er tvangssolgt etter denne paragraf å utlevere det, kan kjøperen på aksjeeierens og innehaverens felles bekostning kreve aksje- eller partsbrevet mortifisert. Selskapet plikter deretter å utstede nytt aksje- eller partsbrev som skal inneholde uttrykkelig opplysning om at det trer i stedet for det som er mortifisert.

§ 33. (Opphevet ved lov 23 des 1988 nr. 107.)

§ 34. Når en korporasjon, en stiftelse eller et selskap, som har fått konsesjon etter denne lov eller tidligere lovgivning om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., senere har undergått slik forandring at de med hensyn til setet, styret eller stemmerettsandelene lovbestemte eller i konsesjonen fastsatte vilkår ikke lenger er til stede, eller dersom det viser seg at de fra først av ikke har vært til stede, får reglene i §§ 30, 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

Det samme gjelder dersom en korporasjon, en stiftelse eller et selskap uten å trenge konsesjon har ervervet eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov, og senere har undergått slik forandring med hensyn til virksomheten, setet, styret eller stemmerettsandelene at vilkårene for erverv uten konsesjon etter denne lov, eller de lovbestemmelser som gjaldt da ervervet fant sted, ikke lenger er til stede.

§ 34 a. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

§ 35. (Opphevet ved lov 23 des 1988 nr. 107.)

§ 36. Ved erverv av aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar i et slikt antall at erververen derved blir innehaver av aksjer eller parter som representerer mer enn en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i selskapet, kreves konsesjon såfremt selskapet innehar eiendomsrett eller annen rettighet som erververen ikke kunne erverve uten konsesjon etter denne lov. Konsesjonen er på samme måte nødvendig når to eller flere personer eller andre rettssubjekter enten i fellesskap eller hver for seg erverver aksjer eller parter i et selskap med begrenset ansvar i et antall som ovenfor nevnt, når ervervet har funnet sted etter forutgående innbyrdes overenskomst. Sammen med erververens aksjer eller parter regnes også aksjer eller parter som tilhører hans ektefelle, barn, foreldre eller søsken. Er erververen medlem av et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap, medregnes også aksjer eller parter som tilhører selskapet eller de andre medlemmer av selskapet. Denne regel gjelder tilsvarende for innehaveren og det stille medlem i et stille selskap. Er erververen et selskap med begrenset ansvar, medregnes også aksjer og parter som tilhører selskapets styremedlemmer og tjenestemenn eller et annet selskap dersom flertallet av selskapets styremedlemmer består av personer som også er medlemmer av styret i det første selskap.

Denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter i selskaper med begrenset ansvar, skal også gjelde ved erverv av aksjer eller parter i selskaper (holding-selskaper), som direkte eller indirekte eier aksjer eller parter som representerer en femdel av samtlige aksjer, parter eller stemmer i andre selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov.

Likeledes skal denne lovs bestemmelser om erverv av aksjer eller parter gjelde tilsvarende i tilfelle hvor vedkommende aksjers eller parters stemmerettsandel eller andel av grunnkapitalen øker, som følge av at selskapet kjøper inn egne aksjer eller parter til amortisering.

Erverv av aksjer eller parter som medfører konsesjonsplikt etter denne paragraf, er i intet tilfelle gyldig uten samtykke av selskapets styre.

Konsesjon er ikke nødvendig ved skifte av ekteskapelig felleseie eller når erververen er eierens ektefelle, eller er beslektet eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av vedkommende aksjer eller parter, skal de i konsesjonen fastsatte vilkår også gjelde overfor den nye erverver (jfr. dog § 27).

Ved meddelelse av konsesjon i henhold til denne paragraf kan Kongen fastsette slike vilkår som finnes påkrevet av almene hensyn.

Gjelder det erverv av aksjer eller parter i selskap som innehar eiendomsrett til vannfall av en slik størrelse som nevnt i § 1 første ledd, uten at det for disse er fastsatt vederlagsfri overgang til staten, kan det betinges at aksjene eller partene skal tilfalle staten uten vederlag etter utløpet av en i konsesjonen fastsatt frist som ikke må overstige 60 år.

§ 37. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

§ 37 a. (Opphevet ved lov 23 des 1988 nr. 107.)

§ 38. Når eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i denne lov angivelig innehas av noen som ikke trenger konsesjon til å erverve den, men det opplyses å foreligge sådanne omstendigheter at det må anses sannsynlig at eiendommen eller rettigheten tilhører noen som ikke uten konsesjon kunne erverve den, eller at denne har sådanne rettigheter med hensyn til eiendommen eller rettigheten at den angivelige innehavers rett til å råde over den eller få det økonomiske utbytte av den er vesentlig beskåret, så skal eiendommen eller rettigheten ved anvendelsen av denne lov regnes som tilhørende den som det således antas i virkeligheten er eier eller har rettigheter som nevnt.

Fast eiendom kan ikke tas som brukspant eller til tvangsbruk for lengre tid enn 3 år uten konsesjon. Dersom tidsgrensen overskrides, får bestemmelsene i §§ 30, 31 og 32 tilsvarende anvendelse.

Når aksje eller part i et selskap lyder på noen som uten konsesjon kunne erverve sådanne eiendommer eller rettigheter som selskapet innehar, men det opplyses å foreligge sådanne omstendigheter at det må anses sannsynlig at aksjen eller parten i virkeligheten tilhører noen som ikke uten konsesjon kunne erverve selskapets eiendommer og rettigheter, eller at denne har sådanne rettigheter med hensyn til aksjen eller parten at den angivelig innehavers rett til å råde over den eller få det økonomiske utbytte av den er vesentlig beskåret, så skal aksjen eller parten ved anvendelsen av denne lov regnes som tilhørende den som det således antas i virkeligheten er eier eller har rettigheter som nevnt.

§ 39. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

§ 39 a. (Opphevet ved lov 23 des 1994 nr. 79 fra 1 jan 1995.)

§ 39 b. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelsene i §§ 30 eller 32 straffes med bøter.

Straffansvar etter denne paragraf foreldes etter 10 år.

Offentlig påtale finner bare sted når det finnes påkrevet av allmenne hensyn.

§ 40. Muterens ret efter bergverkslovgivningen til at erholde den grund og det vand, som er nødvendig til bergverksdriften, skal være uberørt av bestemmelserne i denne lovs kapitel III.

§ 41. Når det gjenstår mindre enn 25 år av konsesjonstiden for et vannfall som i henhold til konsesjon skal tilfalle staten, har Kongen med Stortingets samtykke adgang til å inngå avtale med konsesjonæren om at vannfallet med anlegg hjemfaller til staten med en gang. Konsesjonæren gis samtidig adgang til å erverve eiendomsrett til de rettigheter som har tilfalt staten, for en ny periode på 50 år.

Når det gjenstår mindre enn 25 år av konsesjonstiden for et vannfall, som i henhold til konsesjon skal tilfalle staten, har Kongen med Stortingets samtykke adgang til å inngå avtale med konsesjonæren om erverv av bruksrett til vedkommende vannfall med anlegg når konsesjonstiden er utløpt, eventuelt om leie av elektrisk kraft fra staten, og gi tilsagn om at de nødvendige konsesjoner vil bli gitt, jf §§ 5 og 13.

Konsesjonæren bør vanligvis ha rett til å inngå sådan avtale om bruksrett til vannfall med anlegg som foran nevnt. Slik avtale bør være inngått, eller tilsagn gitt, senest 3 år etter at konsesjonæren har reist spørsmålet herom.

I de siste 3 år av konsesjonstiden for et vannfall som i henhold til konsesjon skal tilfalle staten, skal staten uhindret ha adgang til anleggene og rett til å foreta de nødvendige disposisjoner for å forberede statens overtagelse og sikre en fortsatt kontinuerlig drift. Dette må dog ikke skje til fortrengsel eller skade for konsesjonærens utnyttelse av vannfallet overensstemmende med konsesjonen. Konsesjonæren plikter å gi de opplysninger og yte den veiledende bistand som finnes nødvendig for at staten skal kunne vareta sitt tarv etter denne bestemmelse. Utgifter hermed dekkes av staten.

Når et vannfall med anlegg i henhold til konsesjon tilfaller staten, skal en del av anlegget eller dets verdi, dog ikke over en tredjepart, tildeles de kommuner hvor vannfallet, kraftverket eller reguleringsanleggene ligger. Stortinget bestemmer i tilfelle verdien og kommunenes andel derav og foretar fordelingen mellom dem. Stortinget kan også bestemme at det av midlene opprettes et fond til fordel for kommunene, eller at det utbetales dem en andel av det økonomiske utbytte anlegget måtte gi.

§ 41 a. I konsesjoner på erverv og drift av mutbare forekomster eller gruver hvor det i henhold til tidligere lovbestemmelser er betinget vederlagsfri overgang til staten, faller betingelsen bort såfremt konsesjonæren ellers underkaster seg nye konsesjonsvilkår som fastsettes av Kongen overensstemmende med reglene i loven her.

§ 42. Denne lov træder i kraft straks. Den blir uten anvendelse paa tilfælde, hvori dens bestemmelser maatte komme i strid med bestaaende traktat.

Lov om erhvervelse av vandfald, bergverk og anden fast eiendom av 18 september 1909 ophæves. Henvisninger i andre love til nævnte lov anvendes herefter som gjældende de tilsvarende bestemmelser i denne lov.

LOV 17. JUNI 1949 NR. 3 OM ERVERV AV KVARTSFOREKOMSTER.

§ 1. Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten, norske kommuner og fylkeskommuner med full rettsvirkning erverve eiendomsrett eller bruksrett til kvartsforekomster.

Like med erverv av bruksrett til kvartsforekomst regnes i denne henseende erverv av rett til å få kvarts fra en slik forekomst etter leveransekontrakt som omfatter en tid av mer enn 2 år, regnet fra kontraktens inngåelse.

Som kvarts anses i nærværende lov kvartskrystaller, krystallkvarts og kvartsitt.

§ 2. Bestemmelsene i § 1 gjelder ikke:

1. erverv ved skifte av ekteskapelig felleseie eller ved arv, odelsløsning eller overdragelse når erververen (arvingen) er nærmere odelsberettiget til eiendommen enn overdrageren (arvelateren), er dennes ektefelle, eller beslektet eller besvogret med ham i opp- eller nedstigende linje eller i første eller annen sidelinje. Er det tidligere meddelt konsesjon på erverv av forekomsten, skal de i konsesjonen fastsatte betingelser også gjelde ovenfor den nye erverver.

2. erverv av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom hvor det forekommer kvarts, hvis ervervet ikke skjer i hensikt å utnytte forekomsten ved drift, utleie, senere overdragelse eller lignende, eller for å hindre at andre utnytter den. Senere utnyttelse av forekomsten kan ikke finne sted uten konsesjon etter denne lov.

§ 3. Vedkommende departement avgjør i tvilstilfelle om det er nødvendig med konsesjon etter denne lov.

§ 4. Norske statsborgere og utlendinger samt korporasjoner, stiftelser, aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar kan, når ikke allmenne hensyn taler i mot det, få konsesjon til å erverve eiendomsrett eller bruksrett til kvartsforekomster eller rett til å få levert kvarts for et lengre tidsrom enn 2 år.

Videre kan det fastsettes betingelser for drift av forekomsten.

Ellers kan det fastsettes slike betingelser som finnes påkrevet av almene hensyn.

§ 5. Bestemmelsene i lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. av 14. desember 1917 kapitel V gis tilsvarende anvendelse.

§ 6. Denne lov trer i kraft straks.

LOV 21. MARS 1952 NR. 1 OM AVSTÅING AV GRUNN M.V. TIL DRIFT AV IKKE MUTBARE MINERALSKE FOREKOMSTER.

Kap. I. Vilkårene for avståing m.v.

§ 1. Kongen eller den han gir fullmakt kan gi tillatelse til mot erstatning å kreve avstått:

1. mineralsk forekomst eller rett til å utvinne slik forekomst,

2. grunn og rettighet som trenges til utvinning av mineralsk forekomst, herunder også til oppføring av verkstedsbygninger og boliger for arbeidere og funksjonærer m.v.

3. grunn og rettigheter som trenges til foredling av utvunne mineraler, herunder også til oppføring av verkstedsbygninger og boliger for arbeidere og funksjonærer m.v., når det av hensyn til en rasjonell drift ansees ønskelig at foredlingen foregår i tilknytning til utvinningen,

4. grunn og rettighet som trenges til gjennomføring av pålegg som etter § 4 blir gitt til sikring av eierens, naboenes eller almenhetens interesser, når fordelene ved slik avståing anses betydelige i forhold til den skade eller ulempe som vil voldes,

5. bruksrett til grunn og andre rettigheter som trenges til undersøkelse av om det på en eiendom finnes mineralske forekomster samt arten og gehalten av slike forekomster.

Tillatelsen skal ikke gå ut på avståing til eiendom med mindre særlige grunner taler for det.

Etter bestemmelse av Kongen eller den han gir fullmakt kan også staten selv kreve avståing som nevnt i denne paragraf.

§ 2. Fra den som selv utnytter mineralsk forekomst som næring eller ledd i næring kan ikke kreves avstått forekomst eller grunnarealer hvor drift er opptatt eller som må anses som en naturlig reserve for driften. Rettigheter over slik eiendom kan ikke kreves avstått hvis de vil være til hinder for eierens egen utnyttelse.

Den som på forhånd driver ervervsmessig utvinning av mineralsk forekomst, kan dog uten hensyn til reglene i første ledd gis tillatelse etter § 1 til å fortsette utvinningen der forekomsten strekker seg inn på (under) annenmanns eiendom, dersom forekomsten på denne måte vil bli utnyttet vesentlig mer rasjonelt enn eieren selv vil kunne gjøre det.

I tilfelle av tvist avgjøres det ved skjønn om bestemmelsene i denne paragraf er til hinder for avståelse.

§ 3. Til avståing av grunn som er dyrket som innmark eller kulturbeite eller som er bebygd med våningshus eller med driftsbygning for jordbruk eller som ligger nærmere slik bygning eller våningshus enn 100 meter, skal tillatelse i alminnelighet ikke gis. Det samme gjelder avståing av rettighet over slik grunn hvis den vil være til hinder for at grunnen blir nyttet som tidligere. Unntak kan bare gjøres når grunnen eller rettigheten trenges til utvinning av særlig verdifulle og samfunnsnyttige mineraler, og grunnens verdi for den som søker avståing er ganske vesentlig større enn det tap som vil bli voldt eieren eller brukeren.

Bestemmelsene i første ledd er ikke til hinder for at det blir gitt tillatelse til slik utnytting av mineraler under jordoverflaten som kan skje uten vesentlig ulempe for eieren eller brukeren.

§ 4. I tillatelse til avståing etter denne lov skal settes slike vilkår og gis slike pålegg som vedkommende myndighet finner ønskelig for at driften kan foregå på mest mulig rasjonell måte og til sikring av eierens, naboenes og almenhetens interesser. Det skal tas hensyn til at driften blir minst mulig skjemmende for omgivelsene og for naturen på stedet. Den som får tillatelse kan i øyemed som nevnt bl.a. gis pålegg om å treffe nærmere bestemte tiltak for å fjerne avfallsmasser o.l. etter hvert som utvinningen skrider fram samt andre tiltak med sikte på at terrenget så vidt mulig skal få sitt gamle utseende tilbake eller at det skal kunne nyttes til andre formål når utvinningen er slutt.

I tillatelsen til avståing skal også settes som vilkår at den som får tillatelsen skal ved nedleggelsen av driften være forpliktet til å treffe slike forføyninger som vedkommende myndighet forlanger for å avverge fare eller skade for omgivelsene. Han kan pålegges å stille sikkerhet for oppfyllelsen av de pålegg som blir gitt. Han kan også pålegges å stille slik sikkerhet som vedkommende myndighet bestemmer mot mulig ansvar for skade som måtte oppstå etter nedleggelsen. Videre kan han pålegges å underkaste seg slik kontroll som vedkommende myndighet til enhver tid bestemmer.

Vilkår og pålegg etter denne paragrafen kan gjelde hele det anlegg hvortil avståing kreves.

§ 5. Før tillatelse blir gitt skal eieren og mulige brukere ha hatt anledning til å uttale seg. Gjelder det dyrket mark, skog eller beite, skal uttalelse også være innhentet fra vedkommende jordstyre, skogråd eller fjellstyre.

§ 6. Blir driften nedlagt, faller de avståtte rettigheter tilbake til vedkommende grunneier.

Med samtykke av vedkommende myndighet kan driften midlertidig innstilles uten at regelen i første ledd kommer til anvendelse.

Regelen i første ledd gjelder ikke når eiendomsrett er avstått, men grunnen kan da ikke nyttes til annen ervervsvirksomhet uten samtykke av Kongen eller den han gir fullmakt.

Kap II. Om vederlaget ved avståing.

§ 7. Erstatningen fastsettes i tilfelle av tvist ved skjønn.

§ 8. 1. Gjelder avståingen bruksrett eller servitutt, skal vederlaget – med mindre skjønnet finner at særlige grunner taler mot det – settes til en årlig avgift, som også skal inkludere erstatning for ulempe som saksøkte antas å ville lide som følge av den planlagte drift. Vil avgiften, i tilfelle sammen med avgift fastsatt etter punkt 2 tredje punktum, utgjøre mindre enn kr. 100 pr. år, skal vederlaget dog fastsettes til et beløp en gang for alle.

Har saksøkte etter alminnelige rettsgrunnsetninger krav på erstatning for annet tap som følge av avståingen eller det planlagte anlegg, således for varig verdiforringelse av den gjenværende eiendom, skal erstatningen for så vidt settes til et beløp en gang for alle.

2. I den utstrekning avståingen gjelder rett til utvinning etter § 1 punkt 1 skal vederlaget

– med mindre skjønnet finner at særlige grunner taler mot det – settes til en avgift pr. utvunnet enhet av mineralet. Skjønnet fastsetter de nærmere regler om hvordan avgiften skal beregnes og hvor ofte betaling skal finne sted. Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uten hensyn til produksjonens størrelse.

Reglene i punkt 1 annet ledd gjelder tilsvarende.

3. Ved avståing skal saksøkte i tillegg til den erstatning han ellers har krav på, tilkjennes en kontant engangserstatning svarende til 25 pst. av vedkommende eiendoms verdi i den anvendelse den har ved avståingen eller, hvis avståingen gjelder bruksrett eller servitutt av det beløp bruksretten eller servitutten antas å representere som byrde på eiendommen.

4. Skal vederlaget for avståing etter § 1 punkt 1 fastsettes til en avgift pr. utvunnet enhet (jfr. punkt 2), kan skjønnet bestemme at fastsettingen skal utstå inntil utvinningen påbegynnes.

5. Hvis skjønnet finner at det for tiden ikke lar seg gjøre å dømme med noen slags sikkerhet om den skadevirkning som et tiltak kan føre med seg i en eller annen retning, kan det bestemme at erstatningsfastsettingen for så vidt skal utstå eller at det skal fastsettes en avgift som skal gjelde midlertidig i så lang tid som skjønnet bestemmer.

6. Ved nedleggelse av driften skal der avholdes skjønn til fastsetting av erstatning for mulig skade som før ikke er erstattet.

§ 9. Kravet på avgift etter § 8 punkt 1 og 2 skal være en rett som følger vedkommende eiendom og ikke kan skilles fra den ved innløsning, overdragelse, pantsetting, tvangsfullføring eller på annen måte. Blir eiendommen delt, følger avgiftene hovedbruket.

Hver av partene kan forlange at avgiftene skal fastsettes ved nytt skjønn når 10 år er gått siden de sist ble fastsatt.

Hvis vedkommende myndighet forlanger det, skal saksøkeren stille nærmere bestemt sikkerhet for betaling av avgiftene. Blir avgift ikke betalt innen 6 måneder etter forfall, faller den avståtte rettighet bort.

Blir driften nedlagt, bortfaller avgiftene fra utløpet av det kalenderår da nedleggingen gjennomføres. Dette gjelder dog ikke hvis driften midlertidig innstilles etter § 6 annet ledd.

Kapitel III. Om skjønn.

§ 10. Ved skjønn etter denne lov skal sakkyndige skjønnsmenn oppnevnes hvis oppnevningsmyndigheten finner det ønskelig.

Saksøkte plikter å finne seg i at det til bruk for skjønnet foretas slike granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.

Kapitel IV. Forskjellige bestemmelser.

§ 11. Den som har fått ekspropriasjonstillatelse etter denne lov, plikter å gi vedkommende myndighet enhver opplysning som forlanges om den mineralforekomst som hans virksomhet er knyttet til. Han kan pålegges å sende inn regelmessige oppgaver etter nærmere regler som fastsettes av Kongen, eller den han gir fullmakt.

§ 12. For tillatelse til å kreve avståing etter denne lov betales slikt gebyr til staten som Kongen eller den han gir fullmakt bestemmer.

§ 13. Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å gi opplysning eller oppgave som kreves etter denne lov eller etter bestemmelser som er gitt i medhold av den, eller som gir uriktig opplysning eller oppgave, straffes med bøter.

§ 14. Med mineralsk forekomst forstås i denne lov ikke-mutbare mineraler og bergarter av enhver art når de forekommer i naturlig tilstand eller som avfallsmasser etter bergverksdrift, steinbrudd, anlegg i fjell eller lignende virksomhet.

Loven gjelder dog ikke grus, sand og leire med mindre vedkommende forekomst har særlig verdifulle egenskaper eller er av særlig betydning for industrien.

Kongen eller den han gir fullmakt kan i tvilstilfelle avgjøre om en forekomst er av den art at den går inn under denne lov.

§ 15. Kongen eller den han gir fullmakt kan gi nærmere regler til gjennomføring av denne lov.

§ 16. Denne lov trer i kraft straks.

LOV 30. JUNI 1972 NR. 70 OM BERGVERK.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1. Mutbare mineraler.

Følgende mineraler (metaller og malmer) er mutbare og går inn under bestemmelsene i denne lov:

1. metaller med egenvekt 5 eller høyere og malmer av slike metaller,

2. metallene titan og arsen og malmer av disse metaller,

3. magnetkis og svovelkis.

Myr- og sjømalm og alluvialt gull er ikke mutbare. Departementet kan gi tillatelse til undersøkelse etter og til utvinning av alluvialt gull på statsgrunn samt fastsette de nærmere vilkår for slike tillatelser.

§ 2. Bergfrihetens prinsipp.

Enhver har rett til på de vilkår og med de begrensninger som fremgår av denne lov å søke etter (skjerpe), mute og få utmål på forekomster av mutbare mineraler på egen eller andres grunn.

Fremmede statsborgere kan bare utøve rett som nevnt i første ledd i den utstrekning slik rett blir meddelt ved konsesjon etter § 17 i lov 14 desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. Det samme gjelder aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar, korporasjoner og stiftelser som ikke har sete i Norge og helt norsk styre. Bestemmelsen i første og annet punktum gjelder ikke for statsborgere i stater som er parter i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat og foretak hjemmehørende i en stat som er part i EØS-avtalen.

Kapittel 2. Om skjerping.

§ 3. Steder som er fredet for skjerping.

Ingen må uten samtykke av grunneier og bruker foreta skjerping på følgende steder:

1. tettbygd område, åker, eng, inngjerdet setervoll eller utslått, hage, park, idrettsplass, kirkegård eller lignende område,

2. område for kraftverk, industri og lignende anlegg,

3. område for offentlig veg, jernbane, flyplass, kanal, vann- eller kloakkledning, kraftledning, kraftledningsmast og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg og innretninger,

4. område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning av enhver art, unntatt utløer og skur,

5. område som hører til militært anlegg eller øvingsområde,

6. brudd eller gruve på ikke mutbart mineral som er i drift eller har vært i drift i løpet av de siste 10 år.

Uten samtykke fra vedkommende departement, må skjerping ikke foretas på riksgrense eller på steder som ligger mindre enn 20 meter fra riksgrense.

I utmål kan skjerping ikke foretas uten samtykke fra utmålshaveren.

I en annens mutingsområde kan skjerping finne sted dersom skjerpingen ikke er til hinder for muterens undersøkelsesarbeider. I tilfelle tvist, avgjør bergmesteren hvorvidt skjerping etter dette ledd kan finne sted.

Kongen kan bestemme at også andre områder enn de som er nevnt i første, annet og tredje ledd, skal være unntatt fra skjerping.

§ 4. Skjerpearbeider. Plikt til varsomhet.

Skjerperen har rett til å foreta de arbeider som er nødvendige for å søke etter mutbare mineraler i grunnen.

Skjerperen skal gå fram med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn strengt nødvendig og slik at naturen ikke blir unødig skjemmet.

Uten samtykke fra grunneieren og brukeren har skjerperen ikke rett til å gjøre inngrep i grunnen som medfører skade av vesentlig betydning.

§ 5. Forhåndsvarsel. Sikkerhetsstillelse.

Før skjerperen foretar arbeider som kan føre med seg skade for grunneieren eller brukeren på grunn, bygninger og andre innretninger eller anlegg, plikter han så vidt mulig å underrette eieren og brukeren om hvilke arbeider han vil foreta.

Hvis eieren eller brukeren krever det, plikter skjerperen å stille sikkerhet for den skade som kan oppstå. Oppstår det uenighet om sikkerhet kan kreves eller om sikkerhetens størrelse eller art, avgjøres tvisten ved skjønn. Før tvisten er avgjort, må arbeid som nevnt i første ledd ikke settes i gang eller fortsettes uten samtykke av skjønnet (skjønnsstyreren).

De utgifter som etter lovgivningen er forbundet med skjønnet, bæres av skjerperen. Ved overskjønn kommer tvistemålsloven § 180 til anvendelse.

§ 6. Skjerperens erstatningsansvar.

Skjerperen er, uten hensyn til om det er noe å legge ham til last, pliktig til å erstatte den skade på grunn, bygninger og andre innretninger eller anlegg som skjerpingen fører med seg for eieren og brukeren av grunnen.

Tvist om krav på erstatning etter første ledd avgjøres ved skjønn. Skjønnets avgjørelse er tvangsgrunnlag på samme måte som en dom.

Paragraf 5, tredje ledd, gjelder tilsvarende.

§ 7. Gjerdeplikt. Sikring av skjerp.

Skjerperen skal holde skjerpet forsvarlig inngjerdet, hvis det medfører fare for mennesker eller husdyr. Dersom han innstiller arbeidet i skjerpet, skal han sikre det på varig måte.

Departementet kan gi forskrifter om hvordan skjerp skal sikres og om tilsyn med sikringen.

Kapittel 3. Om muting.

§ 8. Erverv av mutingsrett.

Den som vil sikre seg rett i et område (mutingsområde) til å undersøke forekomster av mutbart mineral, og rett fremfor andre til utmål i området og til å utnytte forekomstene, må begjære muting.

§ 9. Mutingsområdets form og størrelse.

Mutingsområdet (undersøkelsesområdet) skal ha formen av en rettvinklet firkant, og dets sider skal følge eller være parallelle med ett av de to hovedaksesystemer som benyttes i offisiell kartlegging (NGO og UTM). Dersom mutingen legges umiddelbart inn til et eldre eget mutingsområde eller eget utmål, kan kravet om mutingsområdets form og parallellitet fravikes så langt dette er nødvendig. Mutingsområdet kan ikke ha flere enn fire hjørnepunkter.

Mot dypet skal grensene være loddrette.

Området skal ikke være større enn 300.000 m² og den lengste siden ikke lenger enn 1.200 meter, regnet i horisontalplanet.

§ 10. Fremsetting av mutingssøknad.

Søknad om muting rettes til bergmesteren i det distrikt hvor det mutingsområdet som det søkes om, ligger.

Søknaden skal være skriftlig eller telegrafisk.

Søkeren kan ved henvendelse til bergmesterens kontor få bistand til å sette søknaden opp i skriftlig form.

§ 11. Mutingssøknadens innhold.

Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:

1. Søkerens navn og fullstendige adresse,

2. om søkeren er norsk statsborger, eller – hvis søkeren er et aksjeselskap et annet selskap med begrenset ansvar, eller en korporasjon eller stiftelse – om styret er helt norsk og har sete i Norge,

3. angivelse av hjørnepunktenes koordinater for det mutingsområde som det søkes om, med opplysninger om kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms eller eiendommers navn, gårds- og bruksnummer eller matrikkelnummer og eierens navn,

4. hva slags mutbare mineraler søkeren antar finnes i området.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger søkeren skal gi og hvilke legitimasjoner han skal skaffe. I forskriftene kan det bestemmes at søkeren skal sende inn kart over området og hvordan kartet skal være utstyrt og innrettet.

§ 12. Påtegning på mutingssøknaden.

Når en søknad om muting kommer inn til bergmesteren, skal han straks gi den påtegning om hvilken dag den er kommet inn.

§ 13. Mutingssøknadens behandling.

Dersom de opplysninger og legitimasjoner som er gitt i søknaden er ufullstendige eller uklare, skal bergmesteren sette søkeren en frist til å sende inn det som er nødvendig for å avgjøre søknaden.

Har søkeren ikke betalt inn tilstrekkelig forskudd til dekning av behandlingsgebyr, skal han settes frist til å gjøre det.

Søkeren skal gjøres kjent med at søknaden vil bli avslått om fristen etter de foregående ledd ikke overholdes.

Fristen kan forlenges dersom bergmesteren finner at forholdene gjør det nødvendig.

§ 14. Avslag på mutingssøknad.

Søknaden om muting blir å avslå:

1. hvis søkeren er fremmed statsborger eller annet rettssubjekt som nevnt i § 2, annet ledd og ikke omfattes av unntaket i samme bestemmelse eller ved konsesjon er meddelt rett til å mute og få utmål i vedkommende felt,

2. hvis søkeren etter § 59 ikke har rett til å erverve den mineralforekomst søknaden gjelder,

3. hvis angivelsen av mutingsområdets koordinater er ufullstendig eller uklar slik at den ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å påvise og stikke ut (måle ut) området i marken,

4. hvis det mineral søkeren har oppgitt som grunnlag for søknaden, ikke er mutbart etter bestemmelsene i § 1,

5. hvis søkeren ikke har betalt inn forskudd på behandlingsgebyr,

6. hvis søkeren eller noen annen som det må antas at søkeren opptrer på vegne av, fra før av har bergrettighet i det området som det søkes om.

Avslag etter denne paragraf skal skje skriftlig.

§ 15. Mutingsbrev.

Dersom søknaden ikke blir avslått i medhold av bestemmelsene i § 14, skal bergmesteren utferdige mutingsbrev.

Mutingsbrevet skal inneholde:

1. muterens navn og adresse,

2. angivelse av koordinatene for områdets hjørnepunkter med referanse til et av de offisielle kartverk som er benyttet,

3. opplysning om hva slags mutbart mineral muteren har antatt finnes i mutingsområdet.

Dersom bergmesteren antar at noen annen har mutingsbrev eller utmål på samme område eller i nærheten, skal han anmerke det i mutingsbrevet.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva mutingsbrevet skal inneholde og fastsette skjema for det.

§ 16. Muterens alder i felt.

Muterens alder i feltet regnes fra den dagen hans søknad om muting kom inn til bergmesteren.

Dersom en søknad om utmål omfatter areal som ligger utenfor utmålssøkerens mutingsområde, regnes hans alder i feltet for så vidt angår dette areal fra den dagen da søknaden om utmål kom inn til bergmesteren.

Søknader som er kommet inn til bergmesteren samme dag, anses som samtidig innkommet, og muterne får samme alder i feltet.

Søknader som kommer inn etter kontortidens slutt, skal anses innkommet neste kontordag.

§ 17. Muterens rett til undersøkelsesarbeider.

Når mutingsbrev er utferdiget, kan muteren i mutingsområdet foreta de undersøkelsesarbeider som er nødvendige for å kunne bedømme om det der finnes forekomst av mutbart mineral, som har en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet ellers at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig. Muteren kan også foreta prøvedrift som nevnt i § 18 i lov 14 desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. Annen drift kan han ikke sette i gang så lenge utmål ikke er gitt.

§ 18. Forholdet til grunneiere m.v.

Muteren har ikke rett til å gjøre andre inngrep i grunnen enn slike som han etter bestemmelsene i § 4 kan gjøre som skjerper, med mindre eieren og brukeren av grunnen samtykker, eller muteren i medhold av bestemmelsene i § 40, første ledd, har fått avstått grunn eller rettigheter han trenger.

De bestemmelser som er gitt i eller i medhold av § 3, første, annet og femte ledd om steder fredet for skjerping, gjelder tilsvarende for muterens undersøkelsesarbeider i mutingsområdet. Muteren kan dog i de tilfeller hvor § 3 i lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet gir fri ferdselsrett i innmark, under de samme forutsetninger som for denne rett, foreta geofysiske målinger som ikke medfører skade.

I utmål har muteren ikke rett til å foreta undersøkelsesarbeider uten samtykke fra utmålshaveren.

§ 19. Forholdet til andre mutere.

Har flere helt eller for en del fått mutingsbrev på samme område, har yngre muter (jfr. § 16, første og annet ledd) ikke rett til å foreta undersøkelsesarbeider i det området som er felles så lenge eldre muters rett består, med mindre den eldre muter samtykker.

Dersom muteren har samme alder i feltet (jfr. § 16, tredje ledd), har hver av dem rett til å foreta undersøkelsesarbeider i det område som er felles.

I de tilfeller det er nødvendig med nøyaktig utstikning og/eller merking av mutingsområdet i marken, skal dette utføres og bekostes av muteren på bergmesterens forlangende. Departementet kan gi nærmere forskrifter om merkingen.

§ 19 a. Forholdet til allmennheten. Muterens sikringsplikt.

Muteren skal påse at alle gruveåpninger og andre åpninger i grunnen samt tipper og utlagte masser som muteren enten selv har laget eller benyttet seg av og som kan føre med seg fare for mennesker eller husdyr, er forsvarlig sikret mens undersøkelsene eller prøvedrift pågår, og at de blir forsvarlig og varig sikret når virksomheten blir innstilt. Sikringsplikten gjelder også forebyggende tiltak mot ras.

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av sikringene og tilsynet med disse.

§ 20. Bortfall av mutingsretten. Frist for å begjære utmål.

Mutingsretten faller bort dersom søknad om utmål ikke er kommet inn til bergmesteren innen 7 år fra den dag mutingsbrevet ble utferdiget.

Har flere helt eller for en del fått mutingsbrev på samme område, begynner fristen for så vidt angår det område som er felles, for den yngre muter først å løpe fra den dag da den, eller de, eldre muteres rett faller bort.

§ 21. Forlengelse av fristen for å søke utmål.

Bergmesteren kan forlenge tidsfristen etter § 20 med inntil 3 år, dersom muteren søker om det og gjør sannsynlig at undersøkelsene på grunn av særlige natur- eller klimaforhold, grunnens særlige beskaffenhet, arbeidsstans eller lignende forhold ikke kan bli fullført før fristen løper ut.

Har det vært tvist om mutingsretten eller om adgangen til å foreta undersøkelser, og dette har ført med seg at undersøkelsene ikke har kunnet drives, kan bergmesteren, når muteren søker om det, forlenge fristen med så lang tid som undersøkelsene på grunn av tvisten ikke har kunnet drives.

Søknad om forlengelse av fristen må være kommet inn til bergmesteren før fristen løper ut.

Er fristen for å søke om utmål løpt ut etter at søknad om forlengelse kom inn til bergmesteren, og søknaden om forlengelse blir avslått, anses likevel en søknad om utmål som rettidig, dersom den kommer inn til bergmesteren innen 30 dager etter at søkeren har mottatt underretning om avslaget.

§ 22. Mutingsrett i områder som ikke blir belagt med utmål.

For så vidt angår den del av mutingsområdet som ikke blir belagt med utmål, beholder muteren mutingsretten inntil fristen etter § 20, eller i tilfelle den forlengede frist etter § 21, for å søke om utmål er løpt ut.

Kapittel 4. Om utmål.

§ 23. Rett til å kreve utmål.

Muteren kan kreve utmål dersom han gjør sannsynlig at forekomsten av mutbart mineral har en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet ellers at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig.

§ 24. Rett til utmål i forhold til andre mutere.

Har flere helt eller for en del fått mutingsbrev på samme område, kan bare den eldste muteren kreve utmål i det område som er felles så lenge hans rett består.

Dersom flere mutere har samme alder i felt, har de like rett til å kreve utmål i det område som er felles. Blir utmål gitt i dette område, får de utmålet i fellesskap for så vidt dette område angår, med mindre de blir enige om en annen ordning. Dersom de ikke blir enige om utnyttelsen av det utmål de har felles, kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst. Bestemmelsene i § 15 i lov av 18 juni 1965 nr. 6 om sameige får tilsvarende anvendelse.

§ 25. Utmålets form og størrelse.

Utmålet skal ha formen av en rettvinklet firkant. Dersom der er ønskelig at utmålet blir lagt umiddelbart inntil annet utmål eller til en eldre muters mutingsområde, kan denne bestemmelse fravikes så langt det er nødvendig. Tilsvarende kan bestemmelsen fravikes dersom utmålet må eller ønskes avsluttet mot områder der spesielle forhold gjør det nødvendig eller sterkt ønskelig å avgrense utmålet. Bergmesteren skal gjøre merknader om dette i utmålsbrevet. Utmålet kan ikke ha flere enn fire hjørnepunkter.

Mot dypet skal grensene for utmålet være loddrette.

Utmålet skal ikke være større enn nødvendig for å dekke forekomstens sannsynlige utstrekning. Det skal ikke være større enn 300.000 m² og den lengste siden ikke lenger enn 1.200 meter, regnet i horisontalplanet.

§ 26. Fremsetting av utmålssøknad.

Søknad om utmål rettes til bergmesteren i det distrikt hvor vedkommende forekomst ligger.

Søknaden skal være skriftlig eller telegrafisk.

Søkeren kan ved henvendelse til bergmesterens kontor få bistand til å sette søknaden opp i skriftlig form.

§ 27. Utmålssøknadens innhold.

Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:

1. søkerens navn og fullstendige adresse,

2. om søkeren er norsk statsborger eller – hvis søkeren er et aksjeselskap, et annet selskap med begrenset ansvar, eller en korporasjon eller stiftelse – om styret er helt norsk og har sete i Norge,

3. hvilket mutingsbrev søknaden knytter seg til med angivelse av navnet til den som mutingsbrevet er utferdiget til, og datoen det er utferdiget,

4. en fullstendig og nøyaktig beskrivelse av beliggenheten for det utmål det søkes om, med angivelse av kommune og så vidt mulig vedkommende eiendoms eller eiendommers navn, gårds- og bruksnummer eller matrikkelnummer og eierens og brukerens navn og adresse,

5. hvilket eller hvilke mutbare mineraler utmålet inneholder, hvilke undersøkelsesarbeider som er foretatt og resultatene av dem.

Er søkeren en annen enn den mutingsbrevet er utferdiget til, må han sende inn til bergmesteren legitimasjon for at han er rett innehaver av retten etter mutingsbrevet.

Omfatter det utmål som søknaden gjelder, sted som er fredet for skjerping etter bestemmelse gitt i eller i medhold av § 3, første, annet eller femte ledd, må søkeren gi opplysning om dette.

Bestemmelsene i § 11, annet ledd, får tilsvarende anvendelse.

§ 28. Påtegning på utmålssøknaden. Frist for nærmere opplysninger.

Når en søknad om utmål kommer inn til bergmesteren, skal han straks gi den påtegning om hvilken dag den er kommet.

Bestemmelsene i § 13 første, annet, femte og sjette ledd, får tilsvarende anvendelse.

§ 29. Avslag på utmålssøknaden.

Søknaden blir å avslå uten at utmålsforretning holdes:

1. hvis forskudd på behandlingsgebyr ikke blir betalt innen den frist som bergmesteren har satt,

2. hvis det etter de opplysninger som foreligger, er åpenbart at vilkårene for å gi utmål ikke er til stede.

§ 30. Utmålsforretning. Innkalling og varsel.

Blir søknaden om utmål ikke avslått etter § 29, skal det holdes utmålsforretning, som regel med befaring av utmålsområdet. Bergmesteren berammer utmålsforretningen så snart den er tilstrekkelig forberedt.

Søkeren innkalles til forretningen ved rekommandert brev. Han skal i innkallingen gjøres kjent med bestemmelsen i § 31 om følgene av å utebli fra forretningen. Innkallingen skal sendes så tidlig at søkeren får minst 4 ukers varsel.

Eieren og brukeren av grunnen skal så vidt mulig varsles om forretningen. Det samme gjelder annen innehaver av mutings- eller utmålsrett, hvis forretningen kan få betydning for hans rett. De skal gjøres kjent med at forretningen kan bli fremmet, selv om de ikke møter. Varslet bør, om mulig, sendes til slik tid som nevnt i annet ledd.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om forberedelsen og utføringen av utmålsforretning, herunder om innkalling til og varsel om forretningen.

§ 31. Forfall og utblivelse fra utmålsforretning.

Dersom hverken søkeren eller noen fullmektig for ham møter til utmålsforretningen, og lovlig forfall ikke er opplyst eller sannsynlig, blir søknaden om utmål å avslå, med mindre bergmesteren finner saken tilstrekkelig opplyst til at utmål kan gis i samsvar med søknaden. Er lovlig forfall opplyst eller sannsynlig, utsettes utmålsforretningen til ny berammelse.

Er utmålssøknaden avvist etter første ledd, anses en ny søknad om utmål som rettidig, selv om fristen etter § 20 og i tilfelle den forlengede frist etter § 21 er løpt ut, dersom den nye søknad kommer inn til bergmesteren innen 30 dager etter at søkeren har mottatt underretning om avvisningen, og han gjør det sannsynlig at hans unnlatelse av å møte skyldtes lovlig forfall.

§ 32. Protokoll over utmålsforretningen.

Over utmålsforretningen skal det føres protokoll.

Protokollen skal inneholde opplysning om:

1. tiden og stedet for forretningen og hvem som styrer den,

2. hvem som er varslet om forretningen, hvordan varslet er gitt og hvem som møter,

3. hvilke dokumenter og andre bevis, herunder prøvestuffer, som blir fremlagt og hvilke påvisninger som blir gjort,

4. innvendinger som fremkommer mot at utmål blir gitt og erklæringer og erkjennelser som er av betydning for avgjørelsen,

5. de avgjørelser som blir truffet og grunnene for dem.

Blir utmål gitt, skal det i protokollen inntas en nøyaktig beskrivelse av grensene for utmålet og hvordan det er merket i marken.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan protokollen skal være innrettet og utstyrt og om autorisasjon av den.

§ 33. Avgjørelse av utmålssøknaden.

Dersom lovens vilkår for utmål foreligger, skal utmål gis.

I motsatt fall blir søknaden å avslå.

Foreligger vilkårene bare for en del av det område det er søkt om, blir utmål å gi for denne del dersom søkeren ønsker det. For øvrig blir søknaden å avslå.

§ 34. Utmålsbrev.

Blir utmål gitt, skal bergmesteren utferdige utmålsbrev.

Departementet gir nærmere bestemmelser om hva utmålsbrevet skal inneholde og kan fastsette skjema for det.

§ 35. Merking av utmålsområdet. Utmålskart.

På forlangende av bergmesteren plikter utmålshaveren å merke utmålet i marken på synlig og varig måte.

Utmålet skal legges inn på kart. Kartet skal følge bergmesterens protokoll som bilag.

Departementet kan gi forskrifter om merkingen, om kartets målestokk og om hvordan det skal være utstyrt og innrettet.

§ 36. Utmålshaverens rett til gruvedrift.

Når utmålet er gitt, og vilkårene etter kapittel II i lov 14 desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. foreligger, kan gruvedrift settes i gang.

§ 37. Steder som er unntatt fra gruvedrift og undersøkelsesarbeider.

De bestemmelser som er gitt i eller i medhold av § 3 første, annet og femte ledd, om steder fredet for skjerping, gjelder tilsvarende for utmålshaverens undersøkelser og drift i utmålsområdet.

Bergmesteren kan likevel bestemme at utmålshaveren kan foreta undersøkelsesarbeider og gruvedrift under dagen i område som nevnt i § 3 første ledd nr. 1–4, unntatt kirkegårder, dersom de fordeler utmålshaveren vil oppnå ved det, er overveiende i forhold til den skade og ulempe det vil føre med seg for eieren og brukeren av grunnen. Videre kan utmålshaveren i de tilfeller hvor § 3 i lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftsliv gir fri ferdselsrett i innmark, under de samme forutsetninger som for denne rett, foreta geofysiske målinger som ikke medfører skade.

For skade eller ulempe som undersøkelsesarbeidene eller driften medfører for grunneieren eller brukeren, plikter utmålshaveren å svare erstatning. Tvist om krav på erstatning etter annet ledd avgjøres ved skjønn. Skjønnets avgjørelse er tvangsgrunnlag på samme måte som en dom. De utgifter som etter lovgivningen er forbundet med skjønnet, bæres av utmålshaveren. Ved overskjønn kommer tvistemålsloven § 180 til anvendelse.

§ 38. Retten til mutbare mineraler.

Utmålshaveren har rett til å bryte ut og nyttiggjøre seg alle mutbare mineraler i utmålet.

§ 39. Retten til ikke mutbare mineraler (biprodukter).

Mineraler som ikke er mutbare, har utmålshaveren rett til å bryte ut så langt det er nødvendig for å drive ut de mutbare mineraler.

Utmålshaveren kan nyttiggjøre seg de ikke mutbare mineraler som i medhold av første ledd lovlig blir brutt ut. Dette gjelder likevel ikke hvis bergmesteren før gruvedrift, herunder prøvedrift, settes i gang, finner at de mineraler som ikke er mutbare, forekommer på stedet i slik mengde og form at forekomsten av dem med fordel kan gjøres til gjenstand for selvstendig utnyttelse.

§ 39 a. Sikringsplikt for utmålshaver.

Utmålshaveren skal påse at åpninger i grunnen som kan føre med seg fare for mennesker eller husdyr, er forsvarlig sikret og at de blir forsvarlig og varig sikret når virksomheten blir innstillet, nedlagt eller utmålet oppgitt. Dette gjelder alle gruveåpninger og andre åpninger i grunnen innenfor utmålet og gruveåpninger utenfor utmålet når de virker som adkomst til malmen i utmålet eller har annen tilknytting til utmålet. Sikringsplikten gjelder uten hensyn til om åpningene er laget av utmålshaveren eller ei. Sikringsplikten gjelder også forebyggende tiltak mot ras.

Sikringsplikten etter første ledd gjelder også tipper og utlagte masser som utmålshaveren har laget eller som utmålshaveren har ervervet retten til.

Blir det knyttet driftskonsesjon til utmålet, kan utmålshaveren pålegges et stedsevarig vedlikehold av sikringene. Bergmesteren kan pålegge utmålshaveren å stille sikkerhet for vedlikeholdet etter oppgivelsen av utmålet.

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av sikringene og tilsynet med disse.

Kapittel 5. Om avståing av grunn og rettigheter.

§ 40. Avståing med hjemmel i loven.

Den som har fått mutingsbrev kan kreve avstått grunn og rettigheter som han trenger for å kunne foreta undersøkelsesarbeider som er nevnt i § 17.

Utmålshaveren kan kreve avstått grunn og rettigheter som han trenger for gruvedriften.

Fra steder og områder som etter bestemmelsene i § 3 er fredet for skjerping, kan avståing etter denne paragraf bare kreves til nødvendig atkomstveg. Fra eldre muters mutingsområde gjelder det samme, med mindre denne samtykker i at det kreves avståing i videre utstrekning.

Spørsmålet om avståing kan kreves og i tilfelle i hvilket omfang, avgjøres ved skjønn.

Dersom det blir begjært, kan skjønnet treffe bestemmelse om at undersøkelsesarbeidene eller driften skal være satt i gang innen en nærmere bestemt frist. Blir fristen ikke overholdt, kommer bestemmelsene i lov 23 oktober 1959 om oreigning av fast eigedom § 10 annet til femte ledd, til anvendelse.

§ 41. Avståing etter særskilt tillatelse.

Kongen kan gi utmålshaveren tillatelse til å kreve avstått :

1. grunn og rettigheter på steder der avståing ikke kan skje i medhold av § 40, herunder i annens utmål og i eldre muters mutingsområde, når grunnen eller rettigheten trengs til utvinning av særlig verdifulle og samfunnsnyttige mutbare mineraler, og grunnens verdi for den som søker avståing, er ganske vesentlig større enn det tap som vil bli voldt vedkommende grunneier og bruker eller eldre muter,

2. grunn og rettigheter som trengs til metallurgisk behandling eller annen foredling av utvunne mineraler, når det av hensyn til en rasjonell drift anses ønskelig at foredlingen foregår i tilknytning til utvinningen,

3. rett til å føre hjelpedrift gjennom annens utmål eller eldre muters mutingsområde når hjelpedriften er nødvendig for driften av gruven.

Tillatelsen gis på slike vilkår som anses ønskelige for at virksomheten kan foregå på mest mulig rasjonell måte og til sikring av grunneierens, naboenes og almenhetens interesser. Det skal herunder tas hensyn til at virksomheten blir minst mulig skjemmende for omgivelsene og naturen på stedet, og at terrenget så vidt mulig kan få sitt gamle utseende tilbake når virksomheten blir nedlagt.

Kapittel 6. Om avgift til grunneieren.

§ 42. Avgiftens størrelse, beregning og fordeling.

Gruveeieren plikter å betale til eieren av grunnen en årlig avgift på 1 promille av verdien av alt som gruveeieren bryter ut fra utmålet, og som han nyttiggjør seg ved omsetning.

Grunnlaget for beregningen av avgiften er den pris som er oppnådd for produktene ved levering fra gruven, eller – hvis gruveeieren selv sjeider eller oppreder malmen på stedet – ved levering fra sjeide- eller oppredningsverket. Dersom gruveeieren foredler malmen ytterligere, f.eks. ved smelting eller annen metallurgisk behandling, legges salgsverdien før denne foredling til grunn.

Avgiften skal ved lovens ikrafttreden ikke overstige kr. 6.000 i året for hvert utmål. Denne avgiften skal justeres hvert 10. år på grunnlag av justeringsnormer som fastsettes av Kongen – første gang for driftsåret 1984. Ved fastsettelsen av normene skal det særlig tas hensyn til forandringer i kronens kjøpekraft.

Avgift betales ikke for de to første år gruven er i drift.

Er det flere grunneiere i utmålet, fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier innenfor utmålet.

Tvist om beregning eller fordeling av avgiften avgjøres ved skjønn.

§ 43. Avgiftens betaling.

Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling den 1 mars i det følgende år.

§ 44. Protokoll over produksjonen.

Til bruk for beregningen av avgiften til grunneieren, skal gruveeieren føre en bok hvor enhver levering av produkter fra gruven, eller i tilfelle fra sjeide- eller oppredningsverket, blir fortløpende ført inn med angivelse av produktenes art, mengde og oppnådd pris. Dersom gruveeieren selv foredler malmen ut over sjeiding og oppredning, skal den antatte salgsverdi før denne foredling anføres i boken.

Kapittel 7. Om årsavgift til staten.

§ 45. Årsavgift for mutinger og utmål.

For å beholde sin rett etter mutingsbrev eller utmålsbrev, må innehaveren av retten betale en årlig avgift til statskassen. Kongen gir nærmere regler om avgiften og fastsetter dens størrelse.

For rett som staten er innehaver av, betales ikke avgift.

§ 46. Årsavgiftens betaling.

Årsavgiften betales første gang for det første kalenderår etter det år da mutings- eller utmålsbrevet er utferdiget.

Avgiften betales forskuddsvis innen 2. januar til den departementet bestemmer.

§ 47. Dobbelt avgift. Bortfall av mutinger og utmål ved forsinket betaling.

Blir avgiften ikke betalt innen fristen i § 46 annet ledd, skal dobbelt avgift betales innen 31 mars samme år.

Bergmesteren skal innen 30 januar i rekommandert brev varsle den som er oppgitt som innehaver av retten, om fristen for å betale dobbelt avgift og om følgen av at fristen oversittes.

Blir dobbelt avgift ikke betalt innen utløpet av fristen, faller retten etter mutingsbrevet eller utmålsbrevet bort (så langt den ikke tilfaller staten, jfr. § 15 i lov 14 desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v.). Dette gjelder selv om det ikke er gitt varsel etter annet ledd.

§ 48. Nærmere forskrifter om årsavgift.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om betalingen av årsavgiften og om kvittering.

§ 49. Fortegnelse over mutinger, utmål og betalte årsavgifter.

Bergmesteren skal i samsvar med forskrifter som departementet gir, for hvert år utarbeide fortegnelser over mutingsbrev som er utferdiget, utmål som er gitt og årsavgifter som er betalt i løpet av året. Enhver kan kreve å få avskrift av fortegnelsene.

Kapittel 8. Om tilsyn med undersøkelsesarbeider og gruvedrift.

§ 50. Underretning til bergmesteren om undersøkelsesarbeider og gruvedrift.

Den som akter å sette i gang undersøkelsesarbeider som nevnt i § 17, skal underrette bergmesteren om dette på forhånd.

Den som akter å sette i gang gruvedrift, herunder prøvedrift, skal på forhånd sende bergmesteren og Direktoratet for arbeidstilsynet planene for den påtenkte drift. Han skal senere holde bergmesteren og Direktoratet for arbeidstilsynet underrettet om enhver vesentlig endring i planene før endringene blir satt i verk.

Vil gruveeieren legge ned påbegynt drift eller innstille den for mer enn 3 måneder eller på ubestemt tid, skal han underrette bergmesteren om dette i god tid i forveien.

§ 51. Bergmesterens tilsyn med undersøkelsesarbeider og gruvedrift.

Bergmesteren skal føre tilsyn med at undersøkelsesarbeider som nevnt i § 17 og gruvedrift, herunder oppredning og prøvedrift, foregår på bergmessig og forsvarlig måte og at driften foregår i samsvar med konsesjonsvilkårene og vilkårene for avståing.

Bergmesteren skal bl.a. føre tilsyn med at det ved opplegget og gjennomføringen av undersøkelsesarbeider og drift blir truffet forføyninger for å avverge unødig fare eller skade og til sikring av grunneierens, naboenes og almenhetens interesser, herunder at naturen og omgivelsene på stedet ikke blir unødig skjemmet. Han skal påse at alle gruveåpninger og andre åpninger i grunnen som kan føre med seg fare for mennesker eller husdyr, er forsvarlig sikret mens virksomheten pågår, og at de blir forsvarlig og varig sikret når virksomheten blir innstillet eller nedlagt. Departementet kan gi forskrifter om hvordan åpninger i grunnen skal sikres.

Bergmesteren kan gi de pålegg som er nødvendige for de formål som er nevnt i første og annet ledd. Han kan bl.a. pålegge den som setter i gang undersøkelsesarbeider eller gruvedrift å stille sikkerhet for at åpninger i grunnen blir forsvarlig sikret når virksomheten innstilles eller nedlegges.

Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med at sikringen av åpninger i grunnen blir forsvarlig vedlikeholdt etter at virksomheten er opphørt.

§ 52. Innsending av undersøkelses- og driftsrapporter.

Når undersøkelsene av malmforekomst, herunder geofysisk undersøkelse, er avsluttet, eller når den innstilles på ubestemt tid, plikter den som har iverksatt undersøkelsen innen 6 måneder å sende til bergmesteren i to eksemplarer rapport om undersøkelsen og de resultater den har gitt, med kart over det område som er undersøkt. På kartet skal røskinger, diamantborehull, åpningsdrifter o.l. være tegnet inn.

Gruveeieren skal senest innen 31 mars hvert år sende bergmesteren rapport om de undersøkelser som i det forløpne kalenderår er foretatt i gruven og om resultatene av dem.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om rapportene og kartet og kan også gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.

§ 53. Innsending av kart. Innhenting av andre opplysninger.

Over gruver som er drevet inn mer enn 10 meter og dagbrudd, plikter gruveeieren å ta opp kart. Kartet skal føres à jour etter hvert som driften skrider fram. Gruveeieren skal innen 1 mai i de år hvis tall ender på 5 eller 0 sende kopi eller film av det ajourførte kart i to eksemplarer til bergmesteren, og i ett eksemplar til Direktoratet for arbeidstilsynet.

Hvis bergmesteren eller Direktoratet for arbeidstilsynet i det enkelte tilfelle finner det nødvendig, kan det pålegges gruveeieren å sende kartkopier med kortere mellomrom.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kartet og kan også gjøre unntak fra bestemmelsene i første ledd.

Gruveeieren plikter for øvrig å gi bergmesteren de opplysninger han forlanger om den malmforekomst som gruvedriften er knyttet til. Gruveeieren kan også pålegges å sende til bergmesteren regelmessige oppgaver over produksjonen, etter nærmere regler som departementet fastsetter.

Når gruvedriften blir nedlagt, skal kopier av alle kart og rapporter vedkommende gruven som bergmesteren ikke før har fått, sendes inn til ham.

§ 54. Hemmelighold av opplysninger m.v.

Rapport, kart og opplysninger som nevnt i §§ 52 og 53, må ikke gjøres tilgjengelig for andre uten tillatelse fra vedkommende muter eller utmålshaver så lenge hans mutingsrett eller rett etter utmålet består. Hvis den som har sendt inn nevnte rapport, kart eller opplysninger har søkt om mutingsbrev på vedkommende malmforekomst, gjelder det samme så lenge søknaden ikke er avgjort.

Kapittel 9. Om skjønn.

§ 55. Skjønnsmyndighet.

Skjønn etter § 5 annet ledd og § 6 annet ledd skal i lensmannsdistrikt holdes som lensmannsskjønn.

§ 56. Gransking.

Saksøkte plikter å finne seg i at det til bruk for skjønnet foretas slike granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.

Kapittel 10. Om bergmestre.

§ 57. Bergmesterdistrikter og bergmestre.

Landets inndeling i bergmesterdistrikter fastsettes av Kongen. Bergmestrene er embetsmenn.

Departementet kan gi forskrifter om bergmestrenes virksomhet.

§ 58. Fullmektig for bergmestrene.

De gjøremål som er lagt til bergmestrene, kan utføres ved fullmektig som må være godkjent av departementet.

§ 59. Bergmestres erverv av bergverksrettigheter.

Bergmesteren eller hans fullmektig må ikke uten departementets samtykke i det enkelte tilfelle erverve mutings- eller utmålsrett i embetsdistrikt eller være eier av eller deltaker i foretagende som innehar slike rettigheter.

§ 60. (Opphevet ved lov 16 mai 1986 nr. 21.)

Kapittel 11. Om tinglysing.

§ 61. Tinglysing av utmålsbrev.

Utmålsbrev tinglyses på begjæring av utmålshaveren og ellers så langt det følger av forskrift.

Tinglysingen skjer ved merknad i grunnboken.

I forskrift kan bestemmes at utmål skal gis eget blad i grunnboken, og at flere utmål med samme innehaver kan gis felles blad i grunnboken.

§ 62. Rettsstiftelser i utmål.

Overdragelse og pantsetting av utmål får rettsvern ved tinglysing etter de regler som gjelder for fast eiendom.

Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utmål så langt ikke annet følger av forskrift.

§ 63. Forskrifter.

Forskrift som nevnt i §§ 61 og 62 gis av Kongen, som også ellers kan gi nærmere forskrifter om tinglysing av utmålsbrev og av rettsstiftelser i utmål, og herunder kan fravike tinglysingslovens regler. På samme måte kan det gis nærmere forskrifter om sletting av utmålsbrev og av heftelser i utmål.

I forskrift kan gis bestemmelser om samarbeid mellom bergmester og tinglysingsdommer, herunder om plikt for bergmester til å sende melding om nye utmålsbrev og bortfall av eldre utmål, og om plikt for tinglysingsdommer til å sende melding om tinglyste overdragelser av utmål.

For øvrig gjelder tinglysingslovens § 38 tilsvarende.

Kapittel 12. Straffebestemmelser.

§ 64. Forskjellige forseelser.

Med mindre en strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse, straffes med bøter:

1. den som foretar skjerping, undersøkelsesarbeider eller drift i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av § 3, jfr. § 18 annet ledd første punktum og § 37 første ledd,

2. den som overtrer bestemmelsene i § 4 annet ledd, § 5 første og annet ledd, § 7 første ledd, § 19 a første og annet ledd eller § 39 a første ledd, eller forskrifter gitt i medhold av § 7 annet ledd, § 19 a tredje ledd eller § 39 a fjerde ledd,

3. den som unnlater å sende underretning, planer, rapport eller kart i samsvar med §§ 50–53 eller å etterkomme pålegg gitt i medhold av disse bestemmelser.

Også den uaktsomme overtredelse er straffbar.

Kapittel 13. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser.

§ 65. Lovens ikrafttreden.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 66. Opphevelse av andre lover.

Fra samme tid oppheves følgende lover for så vidt de ikke blir opprettholdt ved bestemmelsene i § 68:

1. lov 14 juli 1842 angaaende Bergværksdriften,

§ 67. Forandringer i andre lover.

I andre lover gjøres følgende endringer: – – –

§ 68. Overgangsbestemmelser.

1. Anmeldelse i medhold av § 7 eller § 10 i bergverksloven av 14 juli 1842 som er foretatt før denne lov trer i kraft, beholder sin rettsvirkning i den tid som er bestemt i henholdsvis § 9 første ledd og § 10 i den nevnte lov. Dersom søknad om ikke er kommet inn til bergmesteren før den nevnte frist løper ut faller den rett som er vunnet ved anmeldelsen bort.

   Muting som nevnt i første ledd skal skje i samsvar med bestemmelsene i bergverksloven av 14 juli 1842.

2. Den som før denne lov trer i kraft har foretatt muting og den som har foretatt muting i medhold av nr. 1 i denne paragraf, skal uten hinder av bestemmelsene i § 19 i denne lov ha samme rett til å foreta undersøkelsesarbeider og til å kreve avstått grunn og rettigheter som han ville ha hatt etter bergverksloven av 14 juli 1842.

3. Muter som nevnt i nr. 2 i denne paragraf kan, når vilkårene for utmål etter denne lov er til stede, velge om han vil ha utmål lagt i samsvar med §§ 23 og 24 i bergverksloven av 14 juli 1842 eller i samsvar med § 25 i denne lov.

4. For de mutere som er nevnt i nr. 2 i denne paragraf regnes fristen etter § 20 for å søke om utmål fra lovens ikrafttreden.

   Bergmesteren kan forlenge fristen med inntil 5 år dersom muteren før fristen løper ut ikke har foretatt tilstrekkelige undersøkelser for å godtgjøre at vilkårene for utmål er til stede, fordi en annen har hatt bedre alder i feltet og det har vært uvisst om han ville kreve utmål og hvor hans utmål i tilfelle ville bli lagt. Søknad om forlengelse av fristen må være kommet inn til bergmesteren før fristen for å søke utmål etter første ledd løper ut.

   Bergmesteren kan forlenge fristen etter første ledd, eller i tilfelle den forlengede frist etter annet ledd, i samsvar med bestemmelsene i § 21.

5. Lengdeutmål som er gitt før denne lov trer i kraft eller i medhold av nr. 3 i denne paragraf, kan, om utmålshaveren begjærer det, begrenses i fallretningen ved en loddrett grenseflate gjennom en horisontal linje, som skal være parallell med strøkets hovedretning (forekomstens Strygende, jfr. bergverksloven av 14 juli 1842 § 23 a). Bestemmelsen i § 35 får tilsvarende anvendelse på utmål som er gitt før lovens ikrafttreden. Departementet kan gi nærmere forskrifter om avholdelse av en tilleggsforretning til fastlegging og beskrivelse av utmålets grenser.

6. Bestemmelsene i §§ 42–44 om avgift til grunneieren kommer ikke til anvendelse i tilfelle hvor grunneieren etter § 16 i bergverksloven av 14 juli 1842 har tapt sin rett til å delta i driften før denne lov trer i kraft.

7. For mutingsbrev som er utferdiget før denne lov trådte i kraft eller som er utferdiget i henhold til nr. 1 i denne paragraf og for lengdeutmål etter bergverksloven av 14. juli 1842 eller etter nr. 3 i denne paragraf, skal det betales en årlig avgift til statskassen. Kongen gir nærmere regler om avgiften og fastsetter dens størrelse.

8. Når mutingsrett ervervet før lovens ikrafttredelse eller i medhold av nr. 1 i denne paragraf faller bort etter lovens ikrafttredelse i samsvar med reglene i § 47, skal retten i stedet tilfalle staten slik som bestemt for utmål eller gruve i § 15 første punktum i lov 14 desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v., dersom mutingsretten omfattes av konsesjon meddelt i henhold til samme lovs paragraf 13.

9. Innehaver av lengdeutmål kan begjære utmålet omgjort til flateutmål når vilkårene for utmål etter denne lov ellers er til stede. Utmålet må ikke krenke noen annens bergrettighet.

   Departementet kan gi nærmere forskrifter om konverteringssøknadenes innhold og om gjennomføringen av utmålsforretningen.

FORSKRIFT 18. AUGUST 1987 NR. 687 OM SØKING ETTER OG UTVINNING AV ALLUVIALT GULL PÅ STATSGRUNN.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av § 1 annet ledd i lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk.

Søking etter og utvinning av alluvialt gull på statsgrunn kan tillates etter følgende regler:

Kapittel I. Søking (leting).

1. Tillatelse til å søke (lete) etter alluvialt gull på statsgrunn meddeles av bergmesteren for inntil 5 år om gangen og for et bestemt område. Tillatelsen omfatter rett til å undersøke alluviale avleiringer, utta prøver og til å foreta prøvevaskinger.

2. Unntatt fra retten til søking (leting) er:

   1. Arealer som staten til enhver tid ikke har fri disposisjonsrett over.

   2. Arealer som departementet til enhver tid måtte unnta fra søking.

3. Tillatelsen gis til bestemt person, interessentskap, sammenslutning eller aksjeselskap.

   Fremleie krever bergmesterens godkjennelse.

4. Søkeren (leteren) skal gå fram med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn strengt nødvendig og slik at naturen ikke blir unødig skjemmet. Bestemmelsene om sikkerhetsstillelse og erstatningsansvar i §§ 5 og 6 i lov om bergverk får tilsvarende anvendelse.

5. Industridepartementet kan også sette andre vilkår for slik tillatelse.

6. Kontrollen med virksomheten og overholdelsen av de fastsatte vilkår utøves av bergmesteren, som kan gi de nødvendige pålegg.

7. Søketillatelsen (letetillatelsen) bortfaller dersom søkeren overtrer de vilkår som er satt for tillatelsen.

8. Søknad sendes bergmesteren.

Kapittel II. Utvinning.

1. Tillatelse til å utvinne alluvialt gull på statsgrunn meddeles av Industridepartementet.

   Tillatelsen kan bare gis dersom søkeren gjør sannsynlig at forekomsten av alluvialt gull har en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet ellers at den kan antas å være, eller innen rimelig tid bli, drivverdig.

2. Tillatelsen gis for et bestemt område som beskrives i tillatelsen, og for et tidsrom av inntil 20 år.

3. Rettighetshaveren kan etter bestemmelse av vedkommende myndighet få utvist fornøden grunn av statens eiendom til veier, hus og anlegg som behøves til driften.

4. Når tillatelsen utløper eller bortfaller, skal rettighetshaveren fjerne sine hus og anlegg fra statens grunn. Så fremt dette ikke skjer innen ett år, kan departementet foranledige grunnen ryddiggjort for rettighetshaverens omkostning. Samtidig bortfaller alle panteheftelser.

5. For tillatelsen betales følgende avgift:

   1. En årsavgift som betales forskuddsvis senest 2. januar med 1/4 av grunngebyret (rettsgebyret) pr. dekar, dog slik at avgiften minst tilsvarer 5 ganger rettsgebyret, jf. § 1 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr.

      Årsavgiften betales første gang for det første kalenderår etter det år da tillatelsen er gitt.

   2. 2 pst. av det utvunnede gulls verdi.

6. Rettighetshaveren skal hvert kvartal underrette bergmesteren om mengden av utvunnet gull.

   Staten har rett til å kreve det utvunnede gull innlevert, og skal i så fall løse det inn etter en pris fastsatt på grunnlag av internasjonale noteringer.

7. Departementet kan i forbindelse med tillatelsen fastsette vilkår for virksomheten, til ivaretagelse av det offentliges, naboenes og almenhetens interesser.

8. Kontrollen med virksomheten og overholdelsen av de fastsatte vilkår utøves av bergmesteren, som kan gi de nødvendige pålegg.

9. Ved overtredelse av de vilkår som er satt for tillatelsen kan rettighetshaveren ilegges en mulkt på inntil kr 30.000,– etter departementets bestemmelse. Ved gjentatte overtredelser kan departementet inndra utvinningstillatelsen.

   Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974 med endringer 16. april 1984 nr. 945, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 688 OM SIKRING AV SKJERP, GRUVEÅPNINGER M.V.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk, § 7 annet ledd, § 19 a annet ledd, § 39 a fjerde ledd og § 51 annet ledd.

De sikringstiltak som kan kommet på tale er:

1. Gjenfylling eller gjensprengning

2. Gjenmuring eller gjenstøping

3. Støping av dekke

4. Inngjerding

5. Bearbeiding av skråninger og paller m.v.

6. Varselskilt

Ad 1. Gjenfylling eller gjensprengning.

Inngrep i terrenget av mer beskjedent omfang bør som regel fylles eller sprenges igjen.

Ad 2. Gjenmuring.

Farlige stollåpninger mures eller støpes igjen. Solide trevegger trykkimpregnert med arsenikksalt eller annet likeverdig impregneringsmateriale kan benyttes.

Ad 3. Støping av dekke.

Over sjakt åpninger av mindre format og mindre dagåpninger legges armert betongdekke. Hvor det anses hensiktsmessig kan bergmesteren foreskrive mannhull med låsbar stålluke i dekket.

Ad 4. Inngjerding.

Farlige åpninger som ikke kan sikres på måter som nevnt foran skal inngjerdes.

Gjerdet skal være solid og mest mulig vedlikeholdsfritt.

Som minstekrav foreskrives følgende:

1. Materialspesifikasjon:

   • Stolper og skråstrevere av rustbeskyttet 50 mm T–jern eller annet likeverdig materiale.

   • Galvanisert bølgetråd nr. 8.

   • Galvaniserte bolter og kramper.

   • 2x2’ impregnerte trelekter

2. Utførelse.

   Stolpehøyde 120–200 cm avhengig av sne- og terrengforhold. Ca. 3 m mellomrom mellom stolpene.

   Stolpene støpes eller kiles fast i borhull i fast fjell, i tilstrekkelig store steinblokker, eller i tilstrekkelig lange neddrevne rør.

   Det settes i gjennomsnitt en skråstrever/bardun for hver femte stolpe ved stolpehøyde 120 cm og for hver tredje stolpe ved stolpehøyde 200 cm. Bardunene gjøres av dobbel bølgetråd og strammes ved å tvinnes.

   Skråstrever/bardun settes på den side av gjerdet hvor de, alt etter terrengforholdene, best motvirker trykk på gjerdet. Hjørnestolper sikres ved bardunering i forlengelse av gjerdet og i tillegg en skråstrever.

   Ved stolpehøyde 120 cm brukes 6 gjerdetråder, ved 200 cm 10 tråder med innbyrdes avstand 20 cm. Bølgetråden tres igjennom hull i stolpene eller den bendsles. Bendslingen skal være solid og utføres slik at glidning unngås.

   Mellom stolpene festes gjerdetrådene til vertikale trelektere med 1 m mellomrom.

   Ved gjerding i løsmasse kan trykkimpregnerte trestolper brukes.

   Stolpehøyde 120 eller 200 cm og stolpeavstand 2–3 m, avhengig av de lokale forhold. Minste toppmål er Ø 10 cm. Det skal brukes galvaniserte bolter, spiker og kramper.

   Der gjerdet utsettes for sidetrykk, settes skråstrever/bardun. Hjørne-avslutning av gjerde avstives med skråstrever og/eller bardun.

   Alle skråstrevere skal felles inn i vertikalstolpe (2/3 av h). Bardunene merkes med signallekt.

   Mellom stolpene festes gjerdetrådene til vertikale impregnerte trelekter, 2’x2’ med 1 m mellomrom.

Ad 5. Bearbeiding av skråninger og paller m.v.

Skråninger i løsmasser skal etterlates så slake at rasfare i størst mulig grad unngås. Dette vil si at skråningsvinkelen må være mindre enn den naturlige rasvinkel.

Hvis fyllingen består av masser som ikke er fritt drenerende, må stabiliteten i selve fyllingen vurderes spesielt.

I gjenstående sidevegger forlanges det sikre stabilitetsforhold slik at fare for stensprang og utglidning av partier ikke er til stede.

Paller skal dimensjoneres og utformes slik at tilfeldige stenfall fanges opp.

Der hvor det ikke lar seg gjøre å sikre veggene i et dagbrudd, som nevnt foran, skal inngangen til bruddet sperres, jf. pkt. 4.

Ad 6. Varselskilt.

I tillegg til ovenfor nevnte sikringstiltak skal det også oppsettes varselskilt der dette anses nødvendig og hensiktsmessig.

Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 689 OM TILSYN MED SIKRING AV SKJERP, GRUVEÅPNINGER M.V.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 7 annet ledd, § 19a annet ledd, § 39a fjerde ledd og § 51 fjerde.

I bergverkslovens § 51 annet og tredje ledd er det gitt retningslinjer for bergmesterens tilsyn med at det ved opplegg og gjennomføring av undersøkelsesarbeider og drift bl.a. blir truffet forføyninger for å avverge unødig fare eller skade:

Bergmesteren skal påse at alle gruveåpninger og andre åpninger i grunnen samt berghalder, tipper og utlagte masser som kan føre med seg fare for mennesker eller husdyr, er forsvarlig sikret mens virksomheten pågår, og at de blir forsvarlig og varig sikret når virksomheten blir innstilt eller nedlagt.

Bergmesteren kan gi de pålegg som er nødvendig for de formål som er nevnt i første og annet ledd. Bergmesteren kan bl.a. pålegge den som setter igang undersøkelsesarbeider eller gruvedrift å stille sikkerhet for at åpninger i grunnen blir forsvarlig sikret når virksomheten innstilles eller nedlegges.

Etter de samme retningslinjer, som nevnt i bergverkslovens § 51 annet ledd, påhviler det politiet å gi melding til bergmesteren i de tilfeller politiet blir oppmerksom på usikrede eller mangelfullt sikrede åpninger i grunnen etter skjerping, undersøkelse og drift foretatt med hjemmel i bergverksloven.

Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 690 OM MUTINGSSØKNAD.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 11.

Søknad om muting skal sendes bergmesteren og skal inneholde følgende opplysninger og materiale:

1. Søkerens fulle navn og fullstendige bosteds- og postadresse. Enkeltpersoner legitimerer seg ved å vedlegge talong av skattekort, ligningsattest eller annen tilfredsstillende legitimasjon.

   Firmaer legitimerer seg ved å vedlegge firmaattest.

2. Enkeltpersoner oppgir statsborgerskap

   Aksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar eller en korporasjon eller stiftelse oppgir om styret er helt norsk og har sete i Norge.

3. Hva slags mutbare mineraler søkeren antar finnes i området.

4. Mutingsområdet skal tegnes inn, fortrinnsvis på kart i målestokk 1:50.000 der koordinatene er knyttet til UTM-systemet. Det kan også nyttes kart i målestokk 1:5.000 med NGO-koordinater.

   Med referanse til anvendt kartverk angis koordinatene for mutingsområdets hjørnepunkter. Mutingsområdets areal angis. Kart vedlegges i ett eksemplar.

5. Angivelse av i hvilken kommune mutingsområdet ligger, og så vidt mulig navn, gårds- og bruksnummer eller matrikkelnummer samt eier og brukers navn og postadresse for den eller de eiendommer som helt eller delvis berøres av mutingsområdet. For almenningsområder og andre former for felleseie oppgis navn og postadresse på minst en av de berettigede.

6. Dersom det samtidig søkes om flere mutingsområder i nærheten av hverandre, skal søknaden i tillegg vedlegges oversiktskart som omfatter samtlige mutingsområder.

   Med hjemmel i forvaltningsloven § 27 a betaler søkeren ved søknadens innlevering et behandlingsgebyr til statskassen, jf. kgl.res. 8. april 1983 nr. 740. Gebyret er fastsatt til 3/5 av grunngebyret (rettsgebyret), jf. § 1 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Gebyret innbetales til Bergvesenet enten på bankgirokonto nr. 0633.05.70014 eller postgirokonto nr. 5.16.82.32 med opplysning om at beløpet gjelder gebyr for mutingssøknader.

   Som mottaker føres opp Bergvesenet og som adresse:

   1. For Nordland distrikt:

      Sørlandsveien 48 B

      8600 Mo

   2. For Troms og Finnmark distrikt:

      Postboks 115

      9501 Alta

   3. For den øvrige del av landet:

      Postboks 3021

      7002 Trondheim

   Samtidig med innbetalingen må det, i de tilfeller det ikke klart kan fremgå av betalingstalongen, sendes bergmesteren en spesifikasjon over de søknader betalingen gjelder.

   Søknadsskjema fås ved henvendelse til bergmesteren.

   Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

Forskrift 18.08.87 nr. 691 om merking av mutings- og utmålsområde.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 19 tredje ledd og § 35 tredje ledd.

I de tilfeller merking forlanges av bergmesteren utføres merkingen på følgende måte:

1. Mutingsområdet merkes i alle hjørnepunkter ved nedsetting av trepeler eller ved nedslått kryss eller maling på fast fjell.

2. Utmålsområder merkes i alle hjørnepunkter.

Til merking anvendes kun godkjente grensemerker i henhold til forskrift av 19. oktober 1979 – jf. lov av 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven).

Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 692 OM UTMÅLSSØKNAD

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 27 fjerde ledd.

Søknad om utmål skal sendes bergmesteren og skal inneholde følgende opplysninger og materiale:

1. Søkerens fulle navn og fullstendige bosteds- og postadresse.

2. Enkeltpersoner oppgir statsborgerskap. Aksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar eller en korporasjon eller stiftelse oppgir om styret er helt norsk og har sete i Norge.

3. Hvilket mutingsbrev søknaden knytter seg til med angivelse av navnet til den det er utferdiget til, mutingsbrevets identitetsnummer og datoen det er utferdiget.

   Er søkeren en annen enn den mutingsbrevet er utferdiget til, skal mutingsbrevet og eventuelt konsesjonsdokument vedlegges søknaden.

4. Hvilken eller hvilke forekomster av mutbare mineraler som er påvist innenfor utmålet, hvilke undersøkelsesarbeider som er foretatt og resultatene av disse. Opplysningnen skal danne grunnlaget for bergmesterens vurdering av om betingelsene for å gi utmål er til stede. Ufullstendige opplysninger kan medføre forsinkelse og eventuelt avslag.

5. Utmålsområdet innlegges på kart M 1:5.000 der koordinatnettet er knyttet til NGO-systemet og det opprinnelige mutingsområde er avmerket. Med referanse til anvendt kartverk angis koordinater for alle utmålets hjørnepunkter. Kartet innleveres i to eksemplarer.

   Utmålets areal angis.

   Omfatter utmålet område som er fredet for skjerping etter bestemmelse gitt i eller i medhold av bergverkslovens § 3 første, annet eller femte ledd, innlegges disse på kartet. Eiendomsgrenser og eventuelle festeområder innenfor utmålet innlegges på kartet.

6. Det oppgis navn på den eller de kommuner som utmålet ligger i. Videre oppgis det navn, gårds- og bruksnummer, eller matrikkelnummer samt eiers og brukers navn og postadresse for den eller de eiendommer som helt eller delvis berøres av utmålet. For allmenningsområder og andre former for felleseie oppgis navn og adresse på minst en av de bruksberettigede.

   Festeområder innenfor en eiendom og som helt eller delvis berøres av utmålet angis og beliggenheten beskrives.

   Ved usikkerhet om eiendomsforholdene plikter utmålshaveren å rapportere til bergmesteren straks det måtte komme nye opplysninger om disse.

7. Dersom det samtidig søkes om flere utmål i nærheten av hverandre, skal søknaden vedlegges oversiktskart i to eksemplarer som omfatter samtlige utmål samt ett kart for hvert utmål.

Med hjemmel i forvaltningsloven § 27 a betaler søkeren ved søknadens innlevering et behandlingsgebyr til statskassen, jf. kgl.res. 8. april 1983 nr. 740. Gebyret er fastsatt til to ganger grunngebyret (rettsgebyret) jf. § 1 i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Varer utmålsforretningen mer enn én dag, betales 3/5 av grunngebyret for hver overskytende dag. Gebyret innbetales til Bergvesenet enten på bankgirokonto nr. 0633.05.70014 eller postgirokonto 5.16.82.32 med opplysning om at beløpet gjelder gebyr for utmålsforretning. Som mottaker føres opp Bergvesenet og som adresse.

1. For Nordland distrikt: Sørlandsveien 48 B

   8600 Mo

2. For Troms og Finnmark distrikt:

   Postboks 115

   9501 Alta

3. For den øvrige del av landet:

   Postboks 3021

   7002 Trondheim

Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 693 OM UTMÅLSFORRETNING.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 om bergverk § 30 fjerde ledd og § 32 fjerde ledd.

1. Når bergmesteren finner saken ferdig forberedt, fastsetter han i samråd med utmålssøkeren tidspunkt og sted for utmålsforretningen.

   Tidspunktet fastsettes slik at skriftlig innkalling kan nå søkeren minst fire uker før forretningens avholdelse, og at andre berørte om mulig kan varsles med samme frist.

2. Søkeren innkalles til forretningen ved rekommandert brev. I innkallingen gjøres søkeren kjent med bestemmelsen i bergverkslovens § 31 om følgene av å utebli fra forretningen.

   Innkallelsen vedlegges en berammelse av forretningen og en fortegnelse over bergrettigheter som kan bli berørt av utmålingene med opplysninger om hvem som eier disse rettigheter.

   Eier eller bruker av grunn og eier av bergrettigheter som kan bli berørt av utmålingen varsles av søkeren om berammelsen ved rekommandert brev.

3. Berammelsen skal ha følgende innhold:

   1. Søkerens navn.

   2. Tidspunkt og sted for forretningen.

   3. Spesifikasjon vedrørende de rettigheter som er begjært utmålt.

   4. Pålegg til søkeren om ved rekommandert brev å varsle eier eller bruker av grunn og bergrettigheter om berammelsen når disse kan bli berørt av utmålingen.

   5. Pålegg til søkeren om å medta til forretningen de nødvendige adkomstdokumenter til de i punkt 3 c) spesifiserte rettigheter.

4. 1. Utmålsforretningen administreres av bergmester eller fullmektig godkjent av Industridepartementet.

   2. Under utmålsforretning føres utmålsprotokoll innrettet og utstyrt som nedenfor angitt i pkt. 5 og med slikt innhold som nevnt i bergverksloven § 32 annet og tredje ledd.

   3. Administrator oppnevner to vitner som om mulig bør representere forskjellige interesser i saken. Vitnene skal bekrefte utmålsprotokollen ved sin underskrift, og skal i tilfelle senere påvise merker som måtte bli satt i marken under forretningen.

   4. Administrator har under forretningens gang anledning til å utsette den til et senere berammet tidspunkt, dersom det fremkommer innvendinger, fremlegges opplysninger eller inntreffer uforutsette omstendigheter som etter administrators skjønn gjør en utsettelse nødvendig.

   5. Etter at kjennelse er gitt, gjør administrator oppmerksom på at utmålsforretningen kan påklages til Industridepartementet, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

   6. Administrator tar på vegne av grunneierne forbehold om deres rettigheter etter bergverkslovens bestemmelser.

   7. Protokollen oppleses og vedtas ved underskrift av vitner, administrator og protokollfører.

5. Protokollen føres på løse blad i format A 4 som ved forretningens avslutning eller avbrudd settes inn i solid perm og pagineres fortløpende. Papiret skal være av kvalitet Alvøen 4071 eller av tilsvarende kvalitet. Ved håndskrevet protokoll brukes linjert papir. Eventuelle skisser tegnes på papir med 5 mm ruter og vedlegges protokollen. Når permen er full, innbindes utmålsprotokollene.

   Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 694 OM UTMÅLSKART.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 35 tredje ledd.

Det gitte utmål innlegges på topografiske kart i M 1:5.000 med NGO's koordinatsystem. Kartet utferdiges i fire eksemplarer. Omfatter utmålet områder som er fredet for skjerping etter bestemmelse gitt i eller i medhold av bergverkslovens § 3 første, annet eller femte ledd, innlegges disse på kartet. Herredsgrenser, eiendomsgrenser og eventuelle festeområder innenfor utmålet innlegges på kartet etter NS 4200, Norsk standard for karttegn. Gårds- og bruksnummer eventuelt matrikkelnummer angis på alle de eiendommer som berøres av utmålet. Alle hjørnepunkter nummereres fortløpende med solen.

Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 695 OM KVITTERING FOR ÅRSAVGIFT FOR BERGRETTIGHETER.

Industridepartementet har 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 48 bestemt:

For mottatt årsavgift skal bergmesteren utstede kvittering. På kvitteringen skal angis kommune og benevnelse, identitetsnummer, areal og avgiftsbeløp for rettighetene.

Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 696 OM NUMMERERING AV BERGRETTIGHETER OG FORTEGNELSE OVER OPPRETTHOLDTE BERGRETTIGHETER.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 49.

I. Nummerering av bergrettigheter.

Ved utstedelse av bergrettigheter skal bergmesteren gi hver bergrettighet et identitetsnummer. Det legges opp én nummerserie for mutinger og én for utmål. Nummereringen foretas slik:

der de siste bokstavene angir bergdistriktene som de var før 1986 – jf. kgl.res. 3. september 1976.

II. Fortegnelse over opprettholdte bergrettigheter.

Bergvesenet oppretter 3 fortegnelser:

1. Mutinger gitt i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk.

2. Utmål.

3. Statens bergrettigheter håndgitt til andre.

Ad. 1 Fortegnelsen skal inneholde samtlige mutinger på private og statens hender.

Fortegnelsen ordnes kommunevis alfabetisk og videre innen de respektive kommuner alfabetisk etter rettighetshavers navn.

For hver rettighetshaver bør mutingen føres opp i kronologisk rekkefølge eventuelt innenfor naturlige grupper.

Mutingens beliggenhet angis med hjørnepunktenes koordinater med henvisning til kart.

I de tilfeller ervervet er sekundært og konsesjon ennå ikke er gitt, settes en stjerne i kolonnen for eierens navn.

Ad. 2. Fortegnelsen skal inneholde samtlige utmål på private og statens hender.

Fortegnelsen ordnes kommunevis alfabetisk og videre innen de respektive kommuner alfabetisk etter rettighetshavers navn.

For hver rettighetshaver bør utmålene føres opp i kronologisk rekkefølge, eventuelt innenfor naturlige grupper.

Flateutmåls beliggenhet angis om mulig ved hjørnepunktenes koordinater med henvisning til kart. Lengdeutmåls beliggenhet angis om mulig ved koordinatene for utmålets utgangspunkt med henvisning til kart og med angivelse av avstand og kompassretning til utmålets endepunkter. Der koordinatopplysninger ikke foreligger, beskrives beliggenheten konsist og kort så nøye som mulig.

Hva forekomsten inneholder angis ved det/de dominerende mutbare mineral/er.

I de tilfeller ervervet er sekundært og konsesjon ennå ikke er gitt, setter en stjerne i kolonnen for eierens navn.

Ad. 3. Fortegnelsen ordnes kommunevis alfabetisk og videre innen de respektive kommuner alfabetisk etter leiers navn.

For hver leier bør rettighetene føres opp i kronologisk rekkefølge eventuelt innenfor naturlige grupper.

For hver rettighet angis det tidspunkt håndgivelsen begynner å løpe og når den løper ut.

Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 697 OM INNSENDING AV UNDERSØKELSESRAPPORTER.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 52 tredje ledd.

1. Rapportmateriale som skal avleveres i to eksemplarer i følge paragrafens første ledd, skal bestå – i den utstrekning slike undersøkelser har vært foretatt – av følgende.

   1. Innhentet basismateriale som f.eks. registreringer fra geofysiske målinger, observasjoner fra geologisk kartlegging (dagbøker) og analyseresultater fra geokjemisk prøvetaking m.v.

      Der registreringene også foreligger i digitalisert form, avleveres magnetbåndene eller diskettene.

   2. Geologiske kart.

   3. Geofysiske anomalikart.

   4. Geokjemiske anomalikart.

      Alle ovennevnte kart må inneholde de opplysninger som er nødvendige for å kunne tyde dem.

   5. Borelogg med tilhørerende analyser. Profiler som viser prøveboringene.

   6. Oversiktskart over de undersøkte områder med innlagt geologi, røskinger, diamantborhull o.l. På kartet legges likeledes inn eventuelt stikningsnett for geofysiske undersøkelser eller lignende.

   7. Ovennevnte kartverk med profiler suppleres med en spesifisert tegnforklaring som også skal omfatte fargesetting. Tegn, raster og fargesetting bør følge den norm som nyttes ved utgivelse av geologiske kart fra Norges geologiske undersøkelse (NGU).

   8. Sammenfattende rapport med begrunnede konklusjoner på grunnlag av det foreliggende undersøkelsesmateriale, herunder resultatet av eventuelle oppredningsforsøk, prosessforsøk m.v.

      Rapporteringen skal være så detaljert og fyldig at det er mulig å gjøre en selvstendig vurdering av det framlagte materiale.

2. Rapportering av undersøkelser som er gjort i gruver under drift utover vanlig oppfølging av malm og detaljundersøkelser som er direkte knyttet til produksjonen, jf. paragrafens annet ledd, skal skje på tilsvarende måte som nevnt under pkt. A.

3. Rapportmaterialet vil være beskyttet etter bestemmelsene i bergverkslovens § 54. Ved innvilgelse av dispensasjon i henhold til § 52 tredje ledd vil tidsrommet for beskyttelsen kunne forlenges.

4. Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 698 OM GRUVEKART.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 53 tredje ledd.

§ 1. Bergverkslovens bestemmelser om kart.

I henhold til lov av 30. juni 1972 nr. 70 § 53 tredje ledd skal gruveeier som har gruver drevet inn mer enn 10 m, og dagbrudd la oppta fullstendig kart som føres ájour ettersom driften skrider frem.

Som hovedregel skal de ajourførte kartene sendes inn i to eksemplarer til bergmesteren og ett eksemplar til Direktoratet for arbeidstilsynet, jf. for øvrig de nærmere bestemmelser i vedkommende paragraf.

§ 2. Ansvarshavende for kartverket.

En representant for gruveledelsen er ansvarlig for oppmåling og karttegning. Som ansvarshavende må bare benyttes person med bergingeniøreksamen, eksamen fra gruvemålerkurset ved Statens bergskole eller tilsvarende utdannelse.

Den ansvarshavende behøver ikke selv stå for målingene eller karttegningene, men kan benytte andre som etter kvalifikasjoner eller krav til nøyaktighet mestrer oppgavene.

§ 3. Ansvarshavendes plikter.

Ansvarshavende skal tilse:

• at måleinstrumentene som tilfredsstiller nøyaktighetskravene er tilgjengelig.

• at måleprotokoll føres og underskrives av måleren.

• at målinger og tegnearbeid utføres i samsvar med forskriftene som han plikter å holde seg kjent med.

• at kartverket blir fortløpende komplettert.

§ 4. Fastmerker.

Målingene baseres på nummererte fastmerker i hoveddrag. Fastmerkene plasseres lett tilgjengelig og mest mulig beskyttet mot ødeleggelse. Bergmesteren kan pålegge bruk av syreresistent materiale for viktige fastmerker.

§ 5. Måleprotokoll.

Måleprotokoll føres fortløpende paginert enten i innbundet protokoll eller i ringperm. Av protokollen skal klart fremgå hvor og når målinger er utført. Den skal inneholde alle måledata og alle koordinater for punktene. I protokollen gis henvisning til målebok som arkiveres separat.

§ 6. Tegneopplegg.

Gruveledelsen kan selv bestemme sitt tegneopplegg. Det anbefales å tegne direkte på målfast plast hvorved betydelig arbeidsbesparelse oppnås.

Der ikke plast anvendes skal kartene tegnes på kraftig arkivverdig papir.

§ 7. Kartformat.

Kart skal tegnes i formatene A0, A1, A2 eller A3 og være uten ramme.

Sammenhengende delkart skal overlappe hverandre med sikker forbindelse.

Kart fra en og samme gruve bør ha samme format. Dette gjelder ikke kart for intern bruk.

Dispensasjon fra kravet om standardformat kan for eldre gruver gis av bergmesteren der det byr på uforholdsmessig stort arbeid å måtte legge om kartverket.

Nytt kartverk skal legges opp etter standardformatene.

§ 8. Målestokk.

Kartene skal tegnes i følgende målestokker:

De forskjellige typer kart innen en og samme forekomst (f.eks. geologiske kart, sprekke-kart, geokjemiske kart osv.) bør ha samme målestokk.

Profiler gjennom hele forekomsten eller deler av den bør ha samme målestokk som kartene de hører sammen med. Dette gjelder ikke detaljkartverk for intern bruk.

Bestemmelsen i pkt. 7, fjerde og femte ledd, får tilsvarende anvendelse.

§ 9. Koordinatnett.

Topografisk dagkart orienteres Nord-Syd og landets offisielle koordinatsystem benyttes.

Dersom dette ikke passer, kan et lokalt koordinatnett benyttes for detaljert dagkart, gruve- og dagbruddskart.

Gruvekartverkets koordinatnett tilknyttes landets offisielle koordinataksesystem dersom dette ikke allerede er benyttet.

Rutenettet skal være 100x100 mm med koordinatangivelse. Nordpil angis på alle horisontalkarter. Vinkler måles i positiv retning med solen fra x- mot y-aksen.

Bestemmelsen i pkt. 7, fjerde og femte ledd, får tilsvarende anvendelse.

§ 10. Profilplan.

Vertikale profilplan legges slik i forhold til malmaksen at de gir et best mulig bilde av forekomsten.

For å få forholdene best mulig frem, tillates om nødvendig profilplanene brutt.

Bestemmelsen i pkt. 7, fjerde og femte ledd, får tilsvarende anvendelse.

§ 11. Kartbladsbetegnelse.

Hvert kartblad skal påføres nøyaktige referanseopplysninger. Kartbladet gis nummer etter nedre høyre hjørnes koordinater samt nivåangivelse (etasjebetegnelse). Likeledes skal kartet forsynes med dato for når det sist er ajourført (se eksempler i vedlegg 1). Dato for ajourføring skrives med blyant som lett kan viskes bort ved neste ajourføring.

§ 12. Register.

Gruveeieren plikter for hvert gruvefelt å føre en nøyaktig fortegnelse over foreliggende kartmateriale.

Alle koordinatberegnede punkter tabellføres.

Kartenes innbyrdes beliggenhet anskueliggjøres ved hjelp av skisser der de enkelte kart er tydelig nummererte. Se eksempel i vedlegg 2.

Ajourførte registerblad i A4-format sendes til bergmesteren sammen med de ajourførte kartkopier (jf. pkt. 1 annet ledd).

§ 13. Kartverkets utførelse.

1. Dagkart.

   Topografisk dagkart over området skal foruten de vanlige angivelser, vise alle forhold av bergverksmessig interesse, så som gamle gruveåpninger, berghalder og skjerp, eiendomsgrenser, mutingspunkter og grenser for mutings- og utmålsområder med datoangivelse og nummerbetegnelse samt de viktigste bergartsgrenser.

   Fastmerker for såvel NGOs som for egne målinger avmerkes.

   Dekningsområdet for det detaljerte dagkart skal markeres.

   Detaljerte dagkart skal dekke forekomsten og dennes nærmeste omgivelser. Foruten de angivelser som er nevnt for det topografiske dagkart, skal kartet vise de mer lokale forhold, så som veier, bygninger, telefon- og kraftlinjer m.v.

   Vertikalprofilers utgående i dagen inntegnes.

2. Driftskart.

   Horisontalkart skal vise dagbrudd, sjakter, orter, brytningsrom, permanent hovedmaskineri, malmgrenser og de viktigste bergartsgrenser. Prøveborhull med angivelse av referanse inntegnes.

   For øvrig inntegnes alt som har interesse for forståelsen av driften i gruven, så som forkastninger, svakhetssoner med forbygninger m.v.

   Detaljer og konturer som er av betydning for helhetsinntrykket av området, men som ligger over eller under referanseplanet, inntegnes med de riktige karttegn og strektyper og påføres hvilket nivå (hvilken etasje) de refererer seg til.

   Ved sjaktstasjonene skal nivåbetegnelse (etasje) påføres.

   Hvorvidt det skal tegnes ett kartblad over hver etasje eller om flere etasjer skal inntegnes på samme blad, bestemmes av krav til oversiktlighet og av brytningsmetode.

   Vertikalkart skal supplere horisontalkartene og skal ha samme innhold som disse.

   Tverrprofiler legges i innbyrdes avstand betinget av regulariteten i forekomsten og slik at de gir et godt bilde av variasjonen i mektigheten og fall.

   For alle kart nevnt under pkt. 13 gjelder at i den utstrekning oversiktligheten krever det, kan visse typer informasjoner innlegges på egne kartblad.

§ 14. Karttegn.

Kartene utføres i overenstemmelse med NS 749, 3039, 4200, 4201, 4202, 4203 og 4204.

I kartverket skal inngå en spesifisert tegnforklaring som også skal omfatte eventuell fargesetting.

Ved komplettering av eldre kart med eldre tegn skal disse fortsatt benyttes, og deres betydning skal klart fremgå av tegnforklaringen.

§ 15. Måleenheter.

Lengdemål angis i meter (m), flatemål i kvadratmeter (m² ) og volummål i kubikkmeter (m³ ).

Som gradmål kan enten benyttes centesimaldeling der en rett vinkel er 100°.

1g = 100 c, 1c = 100cc

eller seksagesimadeling der en rett vinkel er 90°, 1° = 60’’, 1’’ = 60’.

Det skal klart fremgå hvilken inndeling som er brukt.

§ 16. Nøyaktighetskrav.

1. Ved måling.

   Kravet til nøyaktighet avhenger av målingens betydning.

   Ved triangulering skal norm for kommunale oppmålingsarbeider benyttes.

   Viktige polygondrag som skal danne utgangspunkt for videre målinger måles 2 ganger og avviket må ikke overskride:

   7 mm eller for polygonside lengre enn 50 meter ikke overstige

   [kvadratroten av]1 millimeter der 1 er sidelengden i meter.

   0,004 [kvadratroten av]n centesimalgrader for vinkelsluttfeil i et lukket polygondrag der n er antall målte vinkler.

   5 [kvadratroten av]L' millimeter for punktfeil etter at vinkelsluttfeilen er fordelt der L er summen av polygonsidene i meter. Punktfeilen

   [kvadratroten av]fx² + fy² er utviklet av koordinatsluttfeilen fx og fy i millimeter.

2. Ved tegning.

   Rutenettet skal tegnes så nøyaktig at avviket i sidelengden på en rute som er 100x100 mm ikke overstiger +/– 0,2 millimeter.

   Koordinatbestemte punkter skal tegnes inn på kartet med en nøyaktighet på 0,25 millimeter.

§ 17.

Denne forskrift, som avløser forskriftene av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 18.08.87 NR. 699 OM TILLEGGSFORRETNING VEDRØRENDE UTMÅL GITT I MEDHOLD AV LOV AV 14. JULI 1842 ANGÅENDE BERGVERKSDRIFTEN.

Fastsatt av Industridepartementet 18. august 1987 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 68 nr. 5, jf. § 35.

1. I de tilfeller hvor utmål er gitt i medhold av lov av 14. juli 1842 angående bergverksdriften, og beskrivelse og merking er ufullstendig eller manglende og der kart eller skisse over utmålet mangler, skal disse mangler rettes opp ved en tilleggsforretning.

2. Bergmesteren fastsetter i samråd med utmålshaveren tidspunkt og sted for tilleggsforretningen.

   Tidspunktet fastsettes slik at skriftlig innkalling kan nå utmålshaveren minst fire uker før forretningens avholdelse, og at andre berørte om mulig kan varsles med samme frist.

3. Utmålshaveren innkalles til forretningen ved rekommandert brev. Innkallelsen vedlegges en berammelse av forretningen og en fortegnelse over bergrettigheter som kan bli berørt av tilleggsforretningen med opplysninger om hvem som eier disse rettigheter.

   Eier eller bruker av grunn og eier av bergrettigheter som kan bli berørt av tilleggsforretningen varsles av søkeren om berammelsen ved rekommandert brev.

4. Berammelsen skal ha følgende innhold:

   1. Utmålshaverens navn.

   2. Tidspunkt og sted for tilleggsforretningen.

   3. Spesifikasjon vedrørende de utmål som tilleggsforretningen gjelder.

   4. Pålegg til utmålshaveren om, ved rekommandert brev, å varsle eier eller bruker av grunn og eier av bergrettighet som kan bli berørt av tilleggsforretningen.

   5. Pålegg til utmålshaveren om i de tilfeller bergmesteren finner det påkrevet å innkalle vitner fra den opprinnelige utmålsforretning.

   6. Pålegg til utmålshaveren om å medta til tilleggsforretningen de nødvendige adkomstdokumenter til de i punkt 3 c) spesifiserte utmål.

5. 1. Tilleggsforretning administreres av bergmester eller fullmektig godkjent av Industridepartementet.

   2. Under tilleggsforretning føres utmålsprotokoll innrettet og utstyrt som angitt i pkt. 6 og med slikt innhold som nevnt i bergverkslovens § 32 annet og tredje ledd.

   3. Administrator oppnevner to vitner, som om mulig bør representere forskjellige interesser i saken. Vitnene skal bekrefte utmålsprotokollen ved sin underskrift, og skal i tilfelle senere påvise merker som måtte bli satt i marken under tilleggsforretningen.

   4. Administrator har under forretningens gang anledning til å utsette den til et senere berammet tidspunkt, dersom det fremkommer innvendinger, fremlegges opplysninger eller inntreffer uforutsette omstendigheter som etter administrators skjønn gjør en utsettelse nødvendig.

   5. Etter at kjennelse er gitt, gjør administrator oppmerksom på at tilleggsforretningen kan påklages til Industridepartementet, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

   6. Protokollen oppleses og vedtas ved underskrift av vitner, administrator og protokollfører.

6. Protokollen føres på løse blad i format A4, som ved tilleggsforretningens avslutning eller avbrudd settes inn i solid perm for tilleggsforretninger og pagineres fortløpende. Samtidig gjøres henvisning til tilleggsforretningen under vedkommende utmålsforretning i den opprinnelige utmålsprotokoll. Papiret skal være av kvalitet Alvøen 4071 eller tilsvarende kvalitet. Ved håndskrevet protokoll brukes linjert papir. Eventuelle skisser tegnes på papir med 5 mm ruter og vedlegges protokollen. Når permen er full, innbindes tilleggsprotokollene.

7. Denne forskrift, som avløser forskrifter av 8. februar 1974, trer i kraft straks.

FORSKRIFT 19.09.90 NR. 865 OM BERGVESENETS VIRKSOMHET.

Fastsatt av Næringsdepartementet 19. september 1990 i medhold av lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 57 annet ledd.

§ 1. Bergvesenets virkeområde er hele landet med unntak av Svalbard og Jan Mayen.

Etaten sorterer administrativt under Næringsdepartementet, og ledes av en bergmester som er embetsmann. Inntil videre bestyres Nordland bergmesterdistrikt av en egen bergmester jfr. kgl.res. av 29. november 1985.

Forskriften får tilsvarende anvendelse for Bergmesteren i Nordland distrikt og bestyrelsen av dette embetet, så langt den passer.

§ 2. Bergvesenets saklige virkeområde og etatens faste kontorsted fastsettes av Næringsdepartementet. Bergvesenet er Næringsdepartementets sakkyndige organ i bergverkssaker.

§ 3. Bergvesenet håndhever de bestemmelser som bergmesteren er pålagt i henhold til følgende lover:

• lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk

• lov av 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstenforekomster

• lov av 14. desember 1917 nr. 5 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. kapitel II og V.

• lov av 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster

• lov av 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster

• forskrifter gitt i medhold av de ovenfor nevnte lover, samt forvaltningsoppgaver tillagt bergvesenet i henhold til vilkår fastsatt med hjemmel i andre lover.

Det samme gjelder bestemmelser og vilkår i håndgivelses- og leieavtaler inngått eller godkjent av Næringsdepartementet, og visse vilkår knyttet til lån i statlige låneinstitusjoner.

§ 4. Bergvesenet håndhever de bestemmelser som bergmesteren blir pålagt med hensyn til godkjennelse av planer og tilsyn med drift innenfor bergindustrien, når uttakene er underlagt konsesjonsvilkår.

§ 5. Bergvesenet plikter å rapportere til konsesjonsmyndigheten om brudd på bestemmelser og vilkår nevnt i punkt 3 og 4.

§ 6. Bergvesenet skal påse at rimelige miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift innenfor de virksomheter tilsynet omfatter, og i samråd med miljømyndighetene sørge for at generelle og spesielle miljøkrav etterleves.

§ 7. Bergvesenet utfører planlegging og tiltak når det gjelder sikring, forurensning eller andre miljøspørsmål innenfor områder der staten har eier- eller forvalteransvar.

§ 8. Bergvesenet skal føre tilsyn med prospekteringvirksomheten i forbindelse med mineraler som faller inn under Bergverksloven.

§ 9. Innkalt rapportmateriale skal være tilgjengelig for enhver når materialet er frigitt til alment bruk.

§ 10. Reiser og befaringer foretas så ofte bergmesteren finner det nødvendig av hensyn til tilsynsvirksomheten og behandlingen av enkeltsaker, og når dette anses ønskelig og tjenlig for å ivareta bergvesenets interesser og utvikling.

Særskilt befaring skal foretas når bergvesenet blir underrettet om at driften skal innstilles eller nedlegges. Ved denne befaringen skal bergvesenet innhente opplysninger om virksomhetens tilstand, samt rapporter og karter m.v. av interesse for etatens arkiver.

Fra befaringer skrives rapporter til internt arkiv.

§ 11. Bergvesenet skal bistå interesserte med opplysninger om innsendte prøver og med råd, opplysninger, oversikter m.v. vedrørende funn og forekomster av mutbare og ikke mutbare mineraler og deres utnyttelse.

Bergvesenet skal bistå etater på fylkes- og kommunenivå med råd og veiledning i bergverkssaker.

§ 12. Bergvesenets bistand kan omfatte mineralogiske/kjemiske undersøkelser av innsendte eller egne prøver, samt befaringer og undersøkelser av lovende funn, forekomster og felt. Bergvesenets representanter skal i sin virksomhet generelt holde seg orientert om forhold av betydning for bergverksnæringen. Etaten bør arbeide for at slike forhold blir gjort kjent og nyttiggjort på best mulig måte.

§ 13. Bergvesenet skal avgi de erklæringer og rapporter angående bergindustrien som Næringsdepartementet måtte be om.

Det skal hvert år innen utgangen av juni måned avgis en beretning om bergindustrien for det foregående kalenderår. Departementet kan gi nærmere forskrift om den form årsberetningen skal ha.

Bergvesenet skal utarbeide en oversikt over produksjonsvolum i mineralnæringen med siktemål å få etablert et ressursregnskap.

§ 14. Årsmeldinger om etatens virksomhet med årsregnskap avgis til Næringsdepartementet innen 1. april det etterfølgende år.

§ 15. Bergvesenets regnskap føres av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og revideres av Riksrevisjonen.

§ 16. Disse forskrifter trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrifter om bergmestrenes virksomhet av 8. februar 1974.

FORSKRIFT 28.01.94 NR. 94 OM ÅRSAVGIFT FOR MUTINGER OG UTMÅL.

Fastsatt ved kgl.res. 28. januar 1994 med hjemmel i lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 45. Fremmet av Nærings- og energidepartementet.

Følgende årsavgifter fastsettes for opprettholdte bergrettigheter for perioden 1994–97:

1. I medhold av § 45 skal avgiften for rett etter mutingsbrev eller utmålsbrev, for hver påbegynt 10.000 m² utgjøre:

   1. For muting 30,–

   2. For utmål 50,–

   3. Årsavgift under pkt. a skal pr. mutingsområde ikke være mindre enn 150,–

   4. Årsavgift under pkt. b skal pr. utmål ikke være mindre enn 300,–

2. I medhold av § 68 nr. 7 skal årsavgiften være:

   1. For lengdeutmål etter bergverksloven av 14. juli 1842 eller etter § 68 nr. 1 i gjeldende lov 1.485,–

   2. For lengdeutmål begrenset i fallretningen i medhold av § 68 nr. 5 utgjør avgiften for hver påbegynt 10.000 m² , regnet i horisontalplanet, av en rettvinklet firkant hvor utmålets lengde utgjør en side og den horisontale avstand til den i § 68 nr. 5 nevnte grunnflate utgjør en annen side 50,–

   3. Årsavgift for lengdeutmål under pkt. b skal ikke være større enn 1.485,–

   4. Årsavgift under pkt. b skal pr. utmål ikke være mindre enn 300,–

FORSKRIFT 24.06.94 NR. 515 OM REGULERING AV MAKSIMALSATSER FOR AVGIFT TIL GRUNNEIEREN I MEDHOLD AV BERGVERKSLOVEN.

Fastsatt ved kgl.res. av 24. juni 1994 med hjemmel i lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk § 42 tredje ledd. Fremmet av Nærings- og energidepartementet.

I medhold av § 42 tredje ledd i lov av 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk fastsettes maksimalsatsen i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 2003 til kr. 22.000,– pr. år. Endringen gjelder med virkning fra og med produksjonsåret 1994.