2 Bakgrunnen for forslaga
2.1 Innleiing
I 2013 blei det meldt inn 271 potensielle donorar. Av desse blei 111 brukt. Det blei transplantert 526 organ til 467 pasientar. Ved utgangen av 2013 var det 365 pasientar på venteliste for transplantasjon, av dei venta 266 på nyrer. Dei pårørande sa nei til donasjon i 28 prosent av tilfella der dei ble spurde om kva den døde, eller eventuelt dei sjølv meinte om donasjon.
I 1985 blei det utført over 6000 medisinske obduksjonar. I 2013 var det tilsvarande talet 2181.1
Stadig fleire menneske treng livreddande organtransplantasjon som følgje av folkesjukdommar som diabetes og høgt blodtrykk og ein aukande del eldre i befolkninga. Obduksjonsverksemda er viktig for undervisning, kvalitetssikring av den kliniske verksemda og for utarbeiding av helsestatistikk. Samtidig går talet på obduksjonar stadig nedover.
Det er derfor viktig å leggje til rette for at det kan gjennomførast fleire donasjonar og obduksjonar. Departementet meiner at ein revisjon av regelverket vil vere eit viktig grep for å oppnå dette.
2.2 Behov for modernisering og forenkling
Etter at transplantasjonsloven blei vedteken i 1973, er det gjort store lovendringar på andre område av helseretten. Dette gjeld mellom anna krav til informasjon til pasienten, krav om samtykke og retten til medbestemming. Praksis ved donasjon og utviklinga i internasjonalt regelverk har bevega seg i same retning. Å nedfelle gjeldande praksis i lova vil etter departementet sitt syn innebere ei betydeleg forenkling for dei som skal bruke regelverket. Ei ny lov vil dessutan vere ei god anledning til å modernisere regelverket, mellom anna ved å tydeleggjere samanhengen mellom særreglane for donasjon, transplantasjon, obduksjon og avgjeving av lik og dei generelle helselovene.
2.3 Utvalet
Regjeringa Stoltenberg II sette ved kongeleg resolusjon av 23. juni 2010 ned eit lovutval under leiing av divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet. Utvalet fekk følgjande mandat:
«Beskrivelse og vurdering av de virksomheter som i dag reguleres i transplantasjonsloven:
Utvalget skal gi en beskrivelse av hvilke type virksomheter som drives, og hvor de drives. Det skal redegjøres for hvilket omfang virksomhetene har, og hvordan de er organisert. Beskrivelsen skal omfatte både de kliniske sider ved virksomhetene og de organisatoriske og administrative sider ved virksomhetene.
Utvalget skal gi en redegjørelse for omfang og organisering av transplantasjonsvirksomheten og obduksjonsvirksomheten i de nordiske landene, samt andre europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med.
Gjennomgang av gjeldende rett:
Utvalget skal gjennomgå og redegjøre for gjeldende transplantasjonslov med tilhørende forskrifter.
I den grad det fremstår som relevant og nødvendig, skal Utvalget gjennomgå og redegjøre for annet regelverk som står i nær sammenheng med transplantasjonsloven med tilhørende forskrifter, herunder regelverk som er av direkte eller indirekte betydning for hvordan transplantasjonsvirksomhet og obduksjonsvirksomhet kan utføres og organiseres.
Utvalget skal redegjøre for reguleringen av transplantasjonsvirksomhet og obduksjonsvirksomhet i de nordiske landene, samt reguleringen i andre land det er naturlig å sammenligne seg med.
Utvalget skal redegjøre for internasjonalt regelverk av betydning for hvordan transplantasjonsfeltet og obduksjonsfeltet bør reguleres, herunder ulikt EU-regelverk, blant annet kommisjonens «Forslag til Europaparlamentets og Rådets direktiv om kvalitets – og sikkerhetsstandarder for menneskelige organer til transplantasjon».
Forslag til nytt regelverk
På bakgrunn av ovennevnte gjennomgang skal Utvalget utarbeide forslag til ny lovgivning.
Utvalget skal vurdere om det bør utarbeides en felles lov for obduksjon, avgivelse av lik og transplantasjon, eller om det bør utarbeides to eller tre lover, som for eksempel en transplantasjonslov og en lov om obduksjon og avgivelse av lik. Herunder bør det vurderes hvilke bestemmelser som bør følge av lov, og hvilke bestemmelser som eventuelt kan følge av forskrift med hjemmel i lov.
Utvalget skal vurdere om deler av transplantasjonsloven bør flyttes til andre lover. I den grad det er relevant, skal Utvalget også utarbeide forslag til nødvendige endringer i andre lover.
Utvalget skal vurdere hvorvidt gjeldende forskrifter kan videreføres under ny lov. I den grad forslag til ny lov nødvendiggjør endringer i eksisterende forskrifter, skal nødvendige forskriftsendringer påpekes. Dersom Utvalget, uavhengig av forslag til ny lov, ser behov for andre endringer eller justeringer av eksisterende forskrifter, skal dette redegjøres for.
Eksempler på problemstillinger Utvalget særlig bør se på:
Informasjon, medvirkning og samtykke fra pasienter og/eller pårørende
Andre vilkår for organdonasjon, transplantasjon og obduksjon, både prosessuelle og materielle
Organdonasjon fra barn under 12 år, barn mellom 12 og 18 år og personer uten samtykkekompetanse.
Dekning av eventuelle utgifter og/eller inntektstap for levende donor i forbindelse med donasjon i de tilfeller beløpene etter gjeldende rett ikke kan søkes dekket gjennom trygden eller kompenseres gjennom pasientskadeordningen, jf. tidligere Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-55-2000.
Utvalget skal utarbeide forslag til ny lov- og/eller forskriftregulering. Lov og eventuelt forskriftstekster skal utformes i samsvar med Justis- og politidepartementets veileder; «Lovteknikk og lovforberedelse. Veiledning om lov- og forskriftsarbeid».
Utvalget skal vurdere hvordan internasjonalt regelverk på området kan styrkes.
Utenomrettslige tiltak
Utvalget skal ta opp utenomrettslige spørsmål i den grad forslag til nytt regelverk kan tenkes å innvirke på målsettingen om en høy transplantasjonsaktivitet og en økning i obduksjonsfrekvens.
Konsekvensutredning
Utvalget skal utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag i samsvar med utredningsinstruksen kapittel 2. Minst ett av Utvalgets forslag skal baseres på uendret ressursbruk.»
Utvalet leverte innstillinga si (NOU 2011: 21 Når døden tjener livet) 16. desember 2011.
Utvalet foreslo mellom anna at det skulle lagast to lover. Ein om donasjon og transplantasjon og ein om obduksjon og anna behandling av lik. Utvalet foreslo at lova skulle få særskilte paragrafar om formål og verkeområde. Utvalet foreslo i hovudsak at dagens praksis blir nedfelt i lova og at regelverket blir modernisert. Utvalet delte seg i spørsmålet om kor vidt dei næraste pårørande til avdøde skal kunne reservere seg mot donasjon. Vidare var utvalet usamd om kor vidt donasjon skal kunne gjennomførast dersom den avdøde ikkje har pårørande eller ein ikkje i tide får kontakt med dei pårørande. Sjå nærare omtale av forslaga frå utvalet under dei ulike emna.
2.4 Høyringa av NOU 2011: 21 Når døden tjener livet
NOU 2011: 21 Når døden tjener livet blei sendt på høyring 21. januar 2012 med frist 2. mai 2012. Utgreiinga ble sendt på høyring til følgjande instansar:
Departementa
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barne-, ungdoms- og familieetaten
Barneombodet
Bergen tingrett
Borgarting lagmannsrett
Datatilsynet
Dei regionale helseføretaka
Den nasjonale forskingsetiske komitè for naturvitskap og teknologi (NENT)
Den nasjonale forskingsetiske komitè for samfunnsvitskap og humaniora (NESH)
Den nasjonale forskningsetiske komitè for medisin (NEM)
Den rettsmedisinske kommisjon
Domstolsadministrasjonen
Forbrukarombodet
Forbrukarrådet
Frostating lagmannsrett
Fylkesmennene/Sysselmannen på Svalbard
Fylkesnemndene for sosiale saker i Rogaland
Fylkesnemndene for sosiale saker i Troms og Finnmark
Fylkesnemndene for sosiale saker i Østfold
Gulating lagmannsrett
Haraldsplass diakonale høgskole
Helsedirektoratet
Helseføretaka
Helsetilsynet i fylka
Høgskulane (m/helsefaglig utdanning)
Høgsterett
Klagenemnda for behandling i utlandet
Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM)
Likestillings- og diskrimineringsombodet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av legar og legefordeling
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innan psykisk helse
Noregs forskingsråd
Norsk Psykoanalytisk Institutt
Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)
Oslo politidistrikt
Oslo tingrett
Pasientomboda
Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Pasientskadenemnda
Personvernnemnda
Politidirektoratet
Regional komité for medisinsk forskingsetikk, Aust-Noreg
Regional komité for medisinsk forskingsetikk, Midt-Noreg
Regional komité for medisinsk forskingsetikk, Nord-Noreg
Regional komité for medisinsk forskingsetikk, Sør-Noreg
Regional komité for medisinsk forskingsetikk, Vest-Noreg
Regionsentra for barn og unges psykiske helse
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Rådet for psykisk helse
Sametinget
Senter for medisinsk etikk, SME
Senter for sjeldne sjukdommar og diagnosegrupper
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
Statens helsepersonellnemnd
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemma
Statens seniorråd
Statens strålevern
Statsadvokatembeta
Trondheim tingrett
Universiteta
Stortingets ombodsmann for forvaltninga
Dei fylkeskommunale eldreråda
Fylkeskommunane
Fylkesråda for funksjonshemma
Helse- og sosialombudet i Oslo
Kommunane
Akademikerne
Aleris Helse
Amnesty International Norge
Apotekforeningen
Biskopane
Colosseumklinikken – Allmennlegene
DELTA
Den katolske kirke
Den Norske Advokatforening
Den Norske Dommerforening
Den Norske Jordmorforening
Den Norske Kreftforening
Den norske legeforening (Legeforeninga)
Den Norske Tannlegeforening
Det Norske Diakonforbund
Fagforbundet
Farmasi Forbundet
Fellesorganisasjonen FO
Forskningsstiftelsen FAFO
Forum for Bioteknologi
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Gatejuristen – Kirkens Bymisjon
Human-Etisk Forbund
Informasjonssenteret Hieronimus
Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin
Institutt for samfunnsforskning
International Society of Eciwo Biology Norway
Islamsk Råd Norge
JURK
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Kirkens Bymisjon
Kirkerådet
Klientaksjonen
Kliniske ernæringsfysiologers forening
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Mental Helse Norge
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nettverket for private helsevirksomheter
Norges Blindeforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO)
Norges Juristforbund
Norges kristelige legeforening
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Røde Kors
Norsk Forbund for psykoterapi
Norsk Forbund for Svaksynte
Norsk Forskerforbund
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Helse- og Velferdsforum
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Kiropraktorforening
Norsk Landsforening for laryngectomerte
Norsk Legeforening for Maharishi Ayur -Veda
Norsk Palliativ Forening
Norsk Pasientforening
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Samfunnsvitenskaplig datatjeneste
Norsk senter for menneskerettigheter
Norsk senter for stamcelleforskning
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norske helikopteransattes forbund (NHF)
NOVA
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oslo Katolske Bispedømme Familiesenter
PARAT
PARAT Helse
PRISY – Privatsykehusenes fellesorganisasjon
Rettspolitisk forening
Samfunnsviterne
Seniorenes fellesorganisasjon
SINTEF Helse
SPEKTER
Statstjenestemannsforbundet
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Organdonasjon
Støtteforeningen for Kreftsyke Barn
TEKNA
Teknologirådet
UNIO
Universitets- og høyskoleutdannedes forbund
Utdanningsforbundet
Volvat Medisinske Senter AS
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgjande instansar hadde ikkje realitetsmerknader:
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kulturdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utanriksdepartementet
Barneombodet
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Høgsterett
Klagenemnda for behandling i utlandet
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
Politidirektoratet
Statens legemiddelverk
Fagforbundet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Følgjande instansar hadde realitetsmerknader:
Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Akershus universitetssjukehus v/ donoransvarleg lege
Arbeidstilsynet
Bioteknologinemnda
Den rettsmedisinske kommisjon, Statens sivilrettsforvaltning
Førde sjukehus v/ donoransvarleg lege
Helse Fonna
Helse Sør-Øst
Helse Vest
Helsedirektoratet
Høgskulen i Buskerud
Høgskulen i Gjøvik
Høgskulen i Oslo og Akershus
Molde sjukehus v/ donoransvarlig lege
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nordlandssjukehuset HF Bodø
Norsk pasientskadeerstatning
Oslo universitetssjukehus
Riksadvokaten
Sjukehuset i Levanger v/ donoransvarleg lege
Sjukehuset i Namsos v/ donoransvarleg lege
Sjukehuset i Østfold v/ donoransvarleg lege
Sjukehuset i Ålesund v/ donoransvarleg lege
St. Olavs hospital
Stavanger universitetssjukehus v/ donoransvarleg lege
Sørlandet sjukehus HF
Universitetet i Bergen, Gades institutt
Universitetet i Oslo, det medisinske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet
Universitetssjukehuset i Nord-Noreg
Nannestad kommune
Pensjonistforbundet
Den norske kyrkja Kyrkjerådet, Mellomkyrkjeleg råd, Samisk kyrkjeråd
Den norske kyrkje Agder og Telemark biskop
Den norske kyrkje Oslo biskop
Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte
Norsk Pasientforening
Stiftelsen organdonasjon
Den nasjonale forskningsetiske komitè for medisin og helsefag (NEM)
Delta og Norske Medisinfaglige Teknikere
Den norske Legeforening (Legeforeininga )
Rådet for sykepleieetikk
64 høyringsinstansar har svart. 21 av dei hadde ingen merknader til forslaga.
Høyringsinstansane er generelt positive til det arbeidet utvalet har gjort. Helsedirektoratet skriv t.d.:
Utredningen og lovutkastet fra Transplantasjonslovutvalget (heretter Utvalget) tar for en stor del opp i seg de endringer som har skjedd siden eksisterende transplantasjonslov ble vedtatt. Den medisinske utviklingen og pasienters og pårørendes rettigheter har endret seg over tid. Dette har vært medvirkende til behovet for en ny lovgivning. Utvalget har gjort en grundig og omfattende utredning som godt beskriver fagfeltet organdonasjon og – transplantasjon, dets utvikling og framtidige utfordringer.
Legeforeninga skriv:
Vi bemerker at utkastet inneholder enkelte forslag av kontroversiell art. Særlig gjelder dette forslaget om å kunne ta organer uten forutgående samtykke og uten samtykke fra pårørende dersom det ikke er grunn til å tro at avdøde ville ha motsatt seg det. Også det å iverksette respirator- og organstøttende behandling hos døende der eneste hensikt er å høste organer, må anses som kontroversielt. Det bør analyseres grundig hvor hyppig slike situasjoner vil opptre og særlig hvordan forskjellige etniske grupper vil stille seg. Vi finner grunn til å peke på at dersom aktuelle endringer gjennomføres uten bred støtte i befolkningen, kan eventuelle konflikter etter slike hendelser komme til å svekke tilliten til transplantasjonsvirksomheten i så stor grad at det vil medføre færre transplantasjoner.
Fotnotar
Frivillig innrapporterte tal til intern bruk i Den norske patologforeningen.