1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunn. Høringen
1.1 Innledning og bakgrunn
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i plan- og bygningsloven (LOV-2008-06-27-71).
Proposisjonen bygger på høringsnotat utarbeidet av departementet og høringsuttalelsene til dette. Høringen pågikk i perioden 28. juni 2013 til 25. oktober 2013.
Regjeringen vil gjøre det enklere og billigere å bygge boliger, blant annet ved å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Raskere saksbehandling i balanse med rettsikkerhet og god kvalitet i det ferdige produkt er et siktemål for regelverket.
Plan- og bygningsloven representerer et meget omfattende regelverk for blant annet å styre arealbruk og det bygde miljø i Norge. Ny plan- og bygningslov (byggesaksdelen) trådte i kraft 1. juli 2010. Det er således ikke departementets ambisjon å foreta noen fullstendig gjennomgang av lovens system for saksbehandling, ansvar, kontroll og tilsyn ved denne revisjonen.
Intensjonen med endringsforslagene er å effektivisere byggesaksprosessene. Målet er rask og effektiv saksbehandling og god forutsigbarhet for alle involverte. Forslagene innebærer større tillit til at den enkelte selv tar ansvar for avklaring av at byggetiltaket er i samsvar med regelverket. Et mål med forslagene er å fremheve byggesaksdelen av plan- og bygningsloven som en «ja-lov», det vil si at tiltakshavere skal ha rett til å gjennomføre tiltak som ikke er i strid med lov, forskrift eller plan. Dette er en prinsipiell grunntanke for denne delen av loven, men som ofte settes til side i den praktiske saksbehandlingen hvor tiltakshavere opplever uforutsigbare og skiftende krav til både ansvar og dokumentasjon, ikke bare mellom kommuner, men også mellom saksbehandlere i samme kommune. Departementet ønsker gjennom forslagene å redusere rommet for tilfeldig lokalt skjønn i byggesaksprosessen, blant annet gjennom å tydeliggjøre ansvaret til den enkelte. Det gjelder både tiltakshavere, kommunene, naboer og andre berørte. Tiltakshaver må selv kunne stå ansvarlig for mindre tiltak på egen eiendom når de er i samsvar med regelverket og må derfor skaffe seg oversikt over hvilke regler som gjelder.
Eksempler på forenklinger som fremmes her er fritak for søknadsplikt for mindre frittliggende bygg, som for eksempel garasjer og lignende, som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. Tiltakshaver får dermed selv ansvaret, og slipper kommunal saksbehandling. Departementet antar at slike saker i dag utgjør cirka 20 prosent av kommunens byggesaker. Forslagene omfatter også forenklinger i reglene om nabovarsling og klage, noen flere tidsfristregler, med mer.
Det er etter departementets oppfatning rom for i forskrift å forenkle søknadssystemet og saksbehandlingen for en del tiltak med utgangspunkt i saksbehandlingskategoriene i loven. Departementet vil i forskriftsarbeidet vurdere om flere tiltak kan unntas fra krav om ansvarsrett, hva som kan unntas fra søknadsplikt og hvilke tiltak som helt bør falle utenfor virkeområdet for byggereglene i plan- og bygningsloven.
En bakgrunn for noen av de endringer som foreslås er at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har åpnet en sak mot Norge, der de mener at lovens krav om godkjenning av foretak er i strid med tjenestedirektivet. På denne bakgrunn foreslås opphevelse av kravet om lokal godkjenning av foretak.
Byggenæringen har både i høringen og i andre sammenhenger gitt uttrykk for at den er bekymret for seriøsiteten i deler av næringen. Departementet deler bekymringen for at svart arbeid, manglende kvalifikasjoner i foretakene og andre forhold kan føre til dårlig kvalitet i byggverk.
Når krav om lokal godkjenning fjernes, forsvinner en mulighet for å fange opp foretak som ikke er kvalifisert, eller som på annen måte er useriøse. I proposisjonen foreslår departementet derfor andre virkemidler for å møte denne utfordringen.
Sentral godkjenning må fortsatt spille en viktig rolle, både som et hjelpemiddel for å gi seriøse foretak et konkurransefortrinn, og som et virkemiddel for å lette kommunens tilsynsvirksomhet. Departementet vil utvikle denne ordningen videre, slik at den blir et enda klarere kvalitetsstempel som både profesjonelle tiltakshavere og engangsbyggherrer vil ha interesse av å benytte.
Når godkjenning faller bort, vil det bli vanskeligere å fange opp useriøse foretak, og byggenæringen har ettelyst bedre virkemidler. Kommunalt tilsyn kan bidra til å fange opp foretak som ikke er kvalifisert eller som på andre måter ikke følger regelverket. Det er imidlertid utfordrende for kommunene å føre tilsyn med kvalifikasjoner, særlig med foretak kvalifisert i andre land. I høringen har både kommuner og representanter for byggenæringen gitt uttrykk for dette. I loven foreslår departementet derfor at det legges til rette for at departementet eller den det bemyndiger kan føre tilsyn med foretak i byggesaker også der foretaket ikke er sentralt godkjent. Det foreslås også en hjemmel for å opprette et register over foretak som har hatt ansvarsrett, for å hjelpe kommunene i deres tilsyn med foretakene.
Departementet er imidlertid klar over at disse tiltakene, som i første rekke fanger opp større arbeider, ikke nødvendigvis er nok til å ta tak i problemene næringen opplever. Disse problemene er ikke minst knyttet til mindre ROT-arbeider (rehabilitering, ombygging, tilbygg), som uansett ikke fanges opp av reglene om ansvarsrett.
Departementet vil invitere byggenæringen og andre berørte til en dialog om tiltak som kan være effektive for å sikre kvalitet i byggverk og stanse useriøse foretak.
Departementet vil i løpet av våren foreta en gjennomgang av tilgjengelighetskrav for boliger i byggteknisk forskrift. Dette omfatter blant annet arealkrevende krav til tilgjengelighet inne i bolig, som for eksempel krav til størrelse på snusirkel og krav til sideplass ved dør. Prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet i boliger skal ligge fast. Andre bestemmelser det vil ses på er krav til stigning ved atkomst til bolig, lyd- og støykrav, samt krav til universell utforming av uteområder til større boligområder.
Departementet fremmer i vår også forslag om forenklinger i planprosessen. Det gjelder blant annet forslag om å innføre ytterligere tidsfrister i planbehandlingen, forslag om å endre dagens regler som setter gjennomføringsfrist for privat detaljregulering (som i dag er 5 år), og visse justeringer i reglene om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven.
Departementet har satt i gang arbeid med sikte på å komme tilbake med forslag til mer strukturelle tiltak for effektiv tilrettelegging for utbygging. Departementet vil i denne sammenheng blant annet vurdere
Bedre sammenheng mellom planprosess og byggesak for å få disse til å virke mer effektivt sammen for å korte ned den samlede tidsbruken
Bedre samordning mellom tilgrensende regelverk
Bedre samhandling mellom kommunene og sektormyndighetene
Redusere antallet innsigelser og øke det lokale selvstyret
Tydeliggjøring av de ulike parters roller og ansvar i byggesaken
Økt digital samhandling i byggesaksprosessene
1.2 Økt bruk av IKT i byggesaksprosessene
Parallelt med regelverksforenklinger legger departementet stor vekt på IKT-utvikling og digitalisering. Ved utvikling og iverksetting av forenklingstiltak er det viktig å se på et bredt spekter av virkemidler, ikke bare lov og forskrift. Effektiviseringsgevinster vil i like stor eller større grad kunne hentes ut ved tilrettelegging for økt bruk av IKT og kompetansehevende tiltak gjennom veiledning og samarbeid med næringen, kommunene, fylkene og andre berørte.
For å hente ut effektiviseringsgevinster og samtidig opprettholde høy kvalitet i byggetiltakene, er det avgjørende at regelverk og administrative prosesser legger til rette for økt digital samhandling i plan- og byggesaksprosesser.
Målet er å kunne gi innbyggere og næringsliv tilbud om gode selvbetjeningsløsninger. Utvikling av digitale verktøy vil gjøre det enklere å følge regelverket, og slik at søknadsprosessen og saksbehandlingen blir mer effektiv for både kommunene, innbyggerne og næringsliv. Samtidig må det foregå en tilpasning av regelverket som understøtter en slik utvikling.
Det er et mål å legge til rette for mer automatisert saksbehandling og vedtak både i enkle og i mer komplekse byggesaker. Der det er behov for faglige vurderinger, trengs gode systemer som beslutningsstøtte for behandlingen. En større del av avklaringene bør skje som del av utforming av søknaden. Det er et mål at den som bygger får støtte og hjelp fra selvbetjeningsløsninger til å gjøre valg i samsvar med regelverket, og dermed sikre riktig kvalitet på det som bygges.
Et regelverk som legger til rette for å utvikle gode selvbetjeningsløsninger og digitale verktøy vil være en viktig forutsetning for å oppnå effektiviseringsgevinster for aktørene i byggenæringen. Dette vil kreve en tilpasning og utvikling av deler av regelverket som i dag er uklart eller skjønnsbasert. Forskrifter må i større grad utformes som konkrete krav, for eksempel klare avgrensninger på høyde, avstand og plassering. Dette vil gjøre regelverket enklere å forstå og følge. En slik utvikling vil også bidra til økt grad av likebehandling i enkeltsaker, og styrke rettssikkerheten for innbyggere og næringsliv. En mer effektiv saksbehandling vil spare tid og ressurser både i privat og offentlig sektor.
Utvikling av IKT-verktøy og regler er ikke tilstrekkelig for å nå målsetningene om en helautomatisert byggesaksprosess. Det vil også kunne være behov for oppdaterte digitalt kart- og planverk med høy kvalitet.
For å kunne hente ut effektiviseringsgevinst og samtidig opprettholde høy kvalitet i byggetiltakene er det avgjørende at regelverk og administrative prosesser legger effektivt til rette for økt digital samhandling i plan- og byggesaksprosesser. Departementet er på denne bakgrunn allerede i gang med å utvikle en strategi med sikte på å etablere ByggNett.
ByggNett er ment å være en felles samhandlingsplattform for bygging og byggesaker som skal være åpen for alle, både praktiske brukere og tilbydere av ulike systemer. Direktoratet for byggkvalitet er gitt ansvaret for å utvikle strategien, i løpet av 2014. Direktoratet har lenge arbeidet med videreutvikling av dagens løsning, ByggSøk, som er det nasjonale systemet for elektronisk søknad i plan- og byggesaker, utviklet og driftet av direktoratet.
Innenfor rammene av ByggNett foregår det et samarbeid mellom direktoratet og KS om en pilot (ByggLett) for mer helhetlig elektronisk behandling av enkle saker. Dette skjer som en del av Leverandørutviklingsprogrammet til KS og NHO. Arbeidet vil legge grunnlag for at systemer for full elektronisk saksbehandling kan prøves ut i kommuner i 2015.
1.3 Sammendrag av departementets forslag til endringer i plan- og bygningsloven
Siktemålet med de endringsforslag som legges frem er å effektivisere byggesaksprosessene. Lovforslagene er i det alt vesentlige begrenset til byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, og innrettet mot forenklinger som skal redusere uforutsigbarhet og omfang av kommunal byggesaksbehandling. Tiltakshaver gis større ansvar og risiko for tiltak på egen eiendom. Rommet for lokalt skjønn i forhold til krav til tiltak og dokumentasjon søkes begrenset slik at like saker behandles likt. Forenklingstiltakene skal stimulere til aktivitet og redusere byråkrati og administrative byrder for næringen, kommunene og forbrukerne. Kommunene skal gis anledning til å rette oppmerksomheten mot og sikre krav til kvalitet i de større tiltakene.
I samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det en ny bestemmelse i plan- og bygningsloven § 20-8 hvor det for skjermingsverdige bygg etter sikkerhetsloven § 17 gjøres unntak fra lovens bestemmelser. Lovendringen er et ledd i oppfølgingen av NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen og har til hensikt å redusere tidsbruken i byggesaker der nasjonale sikkerhetshensyn gjør seg gjeldende.
I arbeidet med forenkling av plan- og byggesaksprosesser står spørsmålet om søknadsplikt sentralt. Departementets høringsforslag gikk ut på å innføre en ny ordning der enkelte tiltak kunne unntas fra søknadsplikt, og dermed fra kommunal saksbehandling. Dette gjaldt blant annet tilbygg og garasjer. Tiltakene skulle i stedet bare sendes kommunen for registrering, slik at kommunen skulle kunne føre dem inn i kart og andre nødvendige registre. Forutsetningen var først og fremst at tiltaket ikke skulle være i strid med plan eller lovens materielle krav. Videre måtte tiltakshaver vente i tre uker før tiltaket kunne igangsettes, og kommunen kunne i løpet av disse tre ukene kreve søknad dersom tiltaket ikke oppfylte kriteriene for registreringssaker. Det ble presisert at kommunens beslutning om å kreve søknad ikke var et enkeltvedtak som kunne påklages. Registreringstiltakene skulle heller ikke kunne påklages.
Høringsuttalelsene viste at de aller fleste er positive til forenkling, men mange hadde også motforestillinger, som i hovedsak gikk ut på at det ikke vil være noen forenkling å innføre en ekstra sakskategori, som medfører usikkerhet for både tiltakshaver og kommunene med å fastslå om tiltaket er innenfor eller utenfor rammene for den nye sakskategorien. Dette vil kunne føre til ekstra press på kommunene til å gi mer forhåndsinformasjon. Mange mente også at arealgrensene i forslaget var satt for høyt.
På bakgrunn av høringsuttalelsene vil departementet ikke fremme forslaget om en registreringsordning som en ny sakskategori i denne omgang. Departementet mener imidlertid det er mulig å gjennomføre forenklinger uten å innføre noen ny sakskategori ved å unnta flere tiltak fra søknadsbehandling, jf. ny plan- og bygningslov § 20-5 (som i det vesentligste er en videreføring av nåværende plan- og bygningslov § 20-3). Dersom et tiltak ikke strider mot gjeldende plangrunnlag og lovens materielle krav, bør for eksempel også mindre garasjer og uthus kunne unntas. Forslaget om unntak fra søknadsplikt gjelder frittliggende tiltak, som for eksempel uthus og garasjer uten kjeller, som ikke skal brukes til beboelse eller varig opphold. Størrelsen på tiltaket angis i forskrift, og departementet legger til grunn at 50 m2 kan være riktig. Tilbygg til boliger omfattes ikke. Konkret avgrensning av unntakene, blant annet når det gjelder størrelse og avstand fra nabogrense, må angis i byggesaksforskriften, som vil få en selvstendig høring.
Byggesaksreglene er forenklet med hensyn til reglene om nabovarsling, samtidig som nabointeresser fortsatt ivaretas på en god måte. Det foreslås blant annet at det ikke skal stilles krav om nytt nabovarsel i byggesak når tiltaket framgår detaljert nok i vedtatt detaljregulering eller områderegulering, og naboen etter varsling har fått gi merknader til denne planen.
For ytterligere å forenkle byggesaksprosessene foreslås tydeliggjøring i loven av begrensningen i adgangen til å klage på vedtak. Det er foreslått at begrensningene i klageadgangen som følger av plan- og bygningsloven § 1-9 andre ledd utvides til også å gjelde forhold som er avgjort i tidligere vedtak i byggesaken, i tillegg til forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan eller ved dispensasjon. Den nye bestemmelsen vil blant annet ha direkte effekt for klageadgangen på igangsettingstillatelser. Formålet med bestemmelsen er å begrense omkamper og omfanget av klager i byggesaker. Slike saker utgjør i dag en for stor andel av klageporteføljen hos klageinstansen (Fylkesmannen).
Det foreslås noen endringer i reglene i plan- og bygningsloven § 21-7 om tidsfrister i byggesaksbehandlingen. Det legges frem forslag om at byggesaker som krever dispensasjon fra plan skal avgjøres av kommunen innen tolv uker etter at fullstendig søknad foreligger. Reglene om gebyrnedsettelse vil også gjelde for disse sakene. Det foreslås videre at plan- og bygningsloven § 19-2 siste ledd presiseres og utvides slik at det uttrykkelig fremgår at departementet i forskrift også kan fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i dispensasjonssaker, og gi regler om beregning av frister, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.
Treukersfristen for kommunens behandling av søknad om igangsettingstillatelse opprettholdes. Departementet mener imidlertid at det bør knyttes rettsvirkning til kommunens overskridelse av fristen, blant annet av hensyn til at en rammetillatelse faller bort etter tre år. Det foreslås at tiltaket kan settes i gang på tiltakshavers ansvar om kommunen ikke overholder lovpålagt saksbehandlingsfrist, se plan- og bygningsloven § 21-7 nytt femte ledd.
For byggetiltak som tiltakshaver selv kan stå ansvarlig for (tiltak etter nåværende plan- og bygningslov § 20-2 som i nytt lovforslag blir plan- og bygningsloven § 20-4) foreslås det at naboprotester ikke skal være avgjørende for hvilken rettsvirkning som inntrer ved overskridelse av saksbehandlingsfristen, se plan- og bygningsloven § 21-7 delvis nytt tredje ledd. Dette vil bety at tillatelse regnes som gitt også i de sakene hvor nabo har protestert, dersom kommunen ikke har behandlet søknaden innen fristens utløp. Det forutsettes at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig.
Det foreslås enkelte endringer i plan- og bygningsloven § 21-6 om privatrettslige forhold ved å endre ordlyden i bestemmelsen fra «kan» til «skal» og fra «klart» til «åpenbart» for å tydeliggjøre at terskelen for å kunne avvise søknader er høy. Etter departementets vurdering vil disse endringene samlet sett innebære at den tolkningstvilen som i dag foreligger reduseres betraktelig, og at dette vil medføre større likebehandling og bedre forutsigbarhet for tiltakshaver.
Etter nåværende plan- og bygningslov § 21-4 første ledd skal kommunen i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav «dersom ikke forholdene tilsier noe annet». Dagens bestemmelse gir rom for skjønn i kommunen fordi det ikke sies noe om hvilke forhold som kan medføre at kommunen foretar en selvstendig vurdering av de tekniske sidene av et tiltak. For å tydeliggjøre at det er det ansvarlige foretaket eller tiltakshaver selv som har ansvaret for at tiltaket tilfredsstiller de tekniske kravene og ikke kommunen, foreslår departementet å fjerne den del av bestemmelsen som gir kommunen adgang til å vurdere de tekniske sidene av et tiltak i søknadsbehandlingen.
Ferdigattest for eldre bygg er mangelfullt regulert i loven. For å etablere en entydig, forsvarlig og arbeidsbesparende ordning for alle parter foreslår departementet ett nytt femte ledd i plan- og bygningsloven § 21-10. Forslaget går ut på at det ikke skal utstedes slik attest for tiltak som er omsøkt før reglene om ansvar og kontroll trådte i kraft 1.1.1998, og som mangler ferdigattest. Dette innebærer at kommunen ikke kan kreve ferdigattest for disse tiltakene, og at kommunen skal avvise eventuelle søknader om dette.
Det følger av nåværende plan- og bygningslovgivning at arbeidet i en rekke tiltak skal forestås av ansvarlige foretak. Foretakene skal etter søknad forhåndsgodkjennes av kommunen før arbeidet starter. Formålet med å kreve lokal godkjenning for ansvarsrett er for det første en sikring av at kvalitetskravene i plan- og bygningslovgivningen blir fulgt, og for det andre at faren for ikke å bli godkjent skal påvirke foretakene til å følge regelverket. På denne måten har formålet vært at kravet om lokal godkjenning for ansvarsrett skal bidra til at byggverk har god nok kvalitet.
EFTAs overvåkningsorgan (ESA) anser at kravet om at foretak skal godkjennes er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, særlig avtalens artikkel 36 om fri flyt av tjenester og tjenestedirektivet1 artikkel 16 om adgang til å yte tjenester (midlertidig tjenesteyting). I en begrunnet uttalelse2 krever ESA at norsk rett bringes i overensstemmelse med våre forpliktelser etter EØS-avtalen.
Norge har funnet at det er vanskelig å argumentere mot at godkjenningsordningen er i strid med tjenestedirektivet artikkel 16 nr. 2 b. Det foreslås derfor å følge kravet i organets begrunnede uttalelse.
Departementet foreslår å oppheve kravet om at ansvarlige foretak skal godkjennes av kommunen før arbeidet kan startes opp. Forslaget innebærer at det fortsatt skal kreves at arbeidet forestås av foretak som påtar seg ansvar, og at disse foretakene oppfyller kvalifikasjonskrav. Forslaget innebærer videre at kvalifikasjonskravene skal ligge på samme nivå som i dag, men at de konkretiseres i større grad. Foretak som etablerer seg i Norge skal kunne dokumentere sine kvalifikasjoner som etter gjeldende regelverk. Foretak som leverer tjenester over landegrensene på midlertidig basis skal ikke behøve å dokumentere kvalifikasjoner som ligger til grunn for retten til å yte tjenesten i hjemlandet. Dokumentasjonen kan imidlertid kreves fremlagt av kommunen ved tilsyn, eller av den sentrale godkjenningsordningen hvis foretaket søker om frivillig sentral godkjenning.
Forslaget innebærer at et element i sikringen av kvalitet i byggverk oppheves. Det vil ikke lenger være mulig for kommunen å gå inn før arbeidet begynner og luke vekk foretak som kommunen ikke vurderer som kvalifisert. Muligheten for å avdekke avvik vil bli mindre, noe som kan påvirke muligheten for å oppdage feil. Dette kan få innvirkning på noen foretaks vilje til å følge regelverket. Departementet foreslår derfor å styrke andre virkemidler i plan- og bygningslovgivningen. For det første kan sentral godkjenning fortsatt spille en viktig rolle, dels som et hjelpemiddel for å gi seriøse foretak et konkurransefortrinn, og dels som et virkemiddel for å lette kommunens tilsynsvirksomhet. Videre må kommunalt tilsyn veie opp for fraværet av lokal godkjenning ved å fange opp foretak som ikke er kvalifisert eller som på andre måter ikke følger regelverket. Ved siden av en fortsatt satsing på sentral godkjenning, foreslår departementet at det i loven legges til rette for at departementet eller den det bemyndiger kan føre tilsyn med foretak i byggesaker også der foretaket ikke er sentralt godkjent. Det foreslås også en hjemmel for å opprette et register over foretak som har hatt ansvarsrett.
Departementet foreslår ellers justeringer av reglene i plan- og bygningsloven § 29-7 om tilsyn med byggevarer. Endringene skal gi Direktoratet for byggkvalitet, som er sentral tilsynsmyndighet, tilstrekkelige virkemidler for å føre et mer effektivt tilsyn, også i samarbeid med andre myndigheter, for eksempel tollvesenet. I tillegg foreslås andre mindre endringer og justeringer for å avklare forhold som skaper usikkerhet hos brukerne av loven.
Det foreslås også å presisere når det oppstår en søknadspliktig boenhet etter plan- og bygningsloven. Departementet har erfart at grensen mellom én og to boenheter ofte kommer på spissen når det etableres et utleieforhold i eksisterende bolig. Forslaget tydeliggjør at utleie i del av en bolig ikke fører til at den delen som leies ut må defineres som en selvstendig boenhet etter plan- og bygningsloven, selv om den avgrensede delen har alle hovedfunksjoner.
1.4 Høringen
Lovforslaget ble sendt på høring 28. juni 2013, med høringsfrist 25. oktober 2013. Følgende var høringsinstanser:
Departementene (alle)
Fylkesmannen (alle)
Fylkeskommunene (alle)
Kommunene (alle)
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for byggkvalitet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for nødkommunikasjon
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Forbrukerrådet
Helsedirektoratet
Husbanken
Jernbaneverket
Justervesenet
Konkurransetilsynet
KS
Kystdirektoratet
Mattilsynet
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Norges vassdrags- og energidirektorat
Norske Samers Riksforbund
Regjeringsadvokaten
Riksantikvaren
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Forsvarets ingeniørhøgskole
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Gjøvik
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Høgskolen Stord/Haugesund
Norges Handelshøyskole
Norges Informasjonsteknologiske høgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Administrativt forskningsfond
Chr. Michelsens institutt
Deltasenteret
FAFO
Institutt for samfunnsforskning
Nordlandsforskning
Norges forskningsråd
Norsk Form
Norsk institutt for by- og regionsforskning
Norsk institutt for kulturminneforskning
Norsk institutt for luftforskning
Norsk Institutt for vannforskning
Norsk Treteknisk Institutt
NOVA
SINTEF Byggforsk
Standard Norge
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Stiftelsen for samfunn og næringslivsforskning
Stiftelsen Rogalandsforskning
Transportøkonomisk Institutt
Veiledningsinstituttet i Nord-Norge
Østlandsforskning
Advokatforeningen
Akademikernes Fellesorganisasjon
Alpinanleggenes Landsforening
Arkitektenes Fagforbund
Arkitektbedriftene i Norge
Bedriftsforbundet
Betongelementforeningen
Bioforsk Jord og Miljø
Boligbyggelaget USBL
Boligprodusentenes Forening
Brannfaglig fellesorganisasjon
Bygg- og tømmermestrenes forening
Byggeindustrien
Byggemiljø
Byggenæringens Landsforening
Byggfakta AS
Byggvareindustriens Forening
Den Polytekniske Forening
Det kgl.selskap for Norges vel
Det norske hageselskap
Det norske skogselskap
Econa
EL & IT-Forbundet
Energi Norge
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Foreningen for Ventilasjon Kulde og Energi
Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd
Forsvarsbygg
Fortidsminneforeningen
Forum for Kommunale Planleggere
Forum for plan- og bygningsrett
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
GeoForum
Glass og Fasadeforeningen
Grønn Byggallianse
Heisleverandørenes Landsforening
Heismontørenes fagforening
Hovedorganisasjonen Virke
Huseiernes Landsforbund
Hørselshemmedes Landsforbund
IngeniørNytt
Innovasjon Norge
Kontrollrådet for betongprodukter
Korrosjons-, Isolasjons- og Stillasentrepenørenes Forening
Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening
Landbrukets HMS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lavenergiprogrammet
Maskinentreprenørenes Forbund
Mesterbrevnemnda
Miljøstiftelsen Bellona
NKF-byggesak
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges Brannskole
Norges Bygg- og eiendomsforening
Norges Byggmesterforbund
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Handikapforbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Jordskiftekandidatforening
Norges Juristforbund
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norges Statsbaner
Norges Takseringsforbund
Norsk Akkreditering
Norsk Anleggsgartnermesterlag
Norsk Bergindustri
Norsk Bioenergiforening
Norsk Brannbefals Landsforbund
Norsk Brannvern forening
Norsk Byggtjeneste AS
Norsk Dør- og Vinduskontroll
Norsk Eiendom
Norsk Elvarmeforening
Norsk Fjernvarme
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk forening for farlig avfall NFFA
Norsk Heiskontroll
Norsk Huseierforening
Norsk Industri
Norsk Klimaskjerm
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Puss- og Mørtelforening
Norsk Rådmannsforum
Norsk solenergiforening
Norsk Teknologi
Norsk Trelastkontroll
Norsk Varme
Norsk VA-verkforening
Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening
Norsk VVS – Energi- og Miljøteknisk Forening
Norske Arkitekters Landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening
Norske Landskapsarkitekters Forening
Norske Murmestres Landsforening
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Bolig- og Sparelag
Plastindustriforbundet
Reiselivsbedriftenes Landsforening
Rådet for funksjonshemmede i Oslo, Helse og velferdsetaten
Rådgivende ingeniørers forening
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Samenes Landsforbund
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens strålevern
Statens vegvesen
Studieforbundet AOF
Teknisk ukeblad
Tekniske Entreprenørers Landsforening
Tekniske foreningers servicekontor
Teknisk-naturvitenskapelig forening
Teknologisk institutt
Treforedlingsindustriens Bransjeforening
Trelastindustriens Landsforening
Vellenes Fellesorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Det har kommet inn 121 høringsuttalelser. 14 instanser har ikke merknader til forslaget, eller avstår fra å uttale seg.