12 Overtredelsesgebyr ilagt av kommunen

12.1 Gjeldende rett, endringsbehov og høringen

Etter nåværende plan- og bygningslov § 32-8 kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr, forutsatt at departementet har gitt forskrift om overtredelsesgebyr for den aktuelle ulovlige handlingen. Regler om overtredelsesgebyr er gitt i byggesaksforskriften kapittel 16.

Det kan ilegges overtredelsesgebyr for brudd på både formkrav, som bygging eller bruk uten nødvendig tillatelse, og materielle krav som feil plassering. Overtredelsesgebyrene er gradert etter hvor alvorlige de er, slik at det kan kreves små beløp (kr 5 000–10 000) for bagatellmessige overtredelser, mens det kan kreves opp til kr 400 000 for meget alvorlige brudd på regelverket.

Når det gjelder krav om overtredelsesgebyr for mindre brudd på materielle krav til tiltaket, fremgår hjemmelen i loven av to bestemmelser, plan- og bygningsloven § 32-8 første ledd bokstav a og b. Etter plan- og bygningsloven § 32-8 første ledd bokstav a kan overtredelsesgebyr ilegges den som prosjekterer eller utfører et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, når dette kan føre eller har ført til personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet. Etter plan- og bygningsloven § 32-8 første ledd bokstav b kan overtredelsesgebyr ilegges den som utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger tillatelse etter denne lov, eller er i strid med vilkårene i slik tillatelse. Disse bestemmelsene har samlet vært grunnlag for hjemmelen for overtredelsesgebyr ved bygging i strid med materielle regler i byggesaksforskriften § 16-1 bokstav c, som innledningsvis lyder: «Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak etter § 20-1 til 20-4 i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ilegges gebyr:». Departementet har ved utformingen av lovforslaget til gjeldende plan- og bygningslov og ved utformingen av byggesaksforskriften lagt til grunn at prosjektering og utførelse i strid med materielle krav enten vil være i strid med regelverket direkte, eller med vilkår i tillatelse. Det har vært hevdet at denne forståelsen vil være i strid med den opprinnelige hensikten med regelen som ligger til grunn for plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav b, det vil si straffebestemmelsen som opprinnelig ble vedtatt i bygningsloven av 1965. «Vilkårene i slik tillatelse» skal kun gjelde en helt spesifikk type vilkår. Departementet har imidlertid ikke funnet holdepunkter for en slik forståelse i forarbeidene (Ot.prp. nr. 1 (1964–65)), og legger til grunn at gjeldende lov og forskrift er en videreføring av bygningsloven av 1965.

Ordlyden er imidlertid uklar, og departementet foreslo derfor i høringen en enklere og mer presis ordlyd. Vilkåret om at bygging i strid med kravene i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav a kan medføre overtredelsesgebyr «når dette kan føre eller har ført til personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet», fjernes. Grunnlaget for overtredelsesgebyr i plan- og bygningsloven § 32-8 første ledd bokstav b der tiltak er «i strid med vilkårene i slik tillatelse» flyttes til leddets bokstav a. Dette ble ansett å være en videreføring av gjeldende rett, men vil gi en klarere regel.

Hjemmelen for overtredelsesgebyr ble videre foreslått justert når det gjaldt reglene om overtredelsesgebyr for arbeid i strid med reglene om ansvarsrett. Etter nåværende plan- og bygningslov § 32-8 første ledd bokstav e kan overtredelsesgebyr ilegges for den som lar arbeid utføre uten at krav om bruk av ansvarlig foretak er fulgt. Videre kan foretak ilegges overtredelsesgebyr hvis de utfører arbeid uten å ha blitt godkjent, der dette er nødvendig. Departementet foreslo i høringen at reglene videreføres, slik at det fortsatt kan ilegges overtredelsesgebyr, eller eventuelt straff etter plan- og bygningsloven § 32-9, der det ikke benyttes ansvarlig foretak som oppfyller kravene til kvalifikasjoner.

Ileggelse av overtredelsesgebyr for manglende bruk av kvalifisert foretak med videre vil måtte vurderes på en annen måte enn etter gjeldende rett når foretak ikke lenger skal godkjennes. Grunnen til dette er at reaksjonen bare kan brukes der overtredelsen er forsettlig eller uaktsom. Om et foretak er godkjent eller ikke, gir et klart grunnlag for å vurdere om foretaket oppfyller kravene. Når godkjenning mangler, vil det være vanskelig å vurdere kvalifikasjonene på en slik måte at tiltakshaver kan forvisse seg om at krav til kvalifikasjoner er oppfylt. Dette gjelder særlig for engangsbyggherrer. For forbrukere antar departementet derfor at overtredelsesgebyr for ikke å bruke kvalifiserte foretak kun kan tenkes i unntakstilfelle. Dette kan for eksempel tenkes når vedkommende unnlot å benytte foretak som påtok seg ansvarsrett der slik ansvarsrett var påkrevet. Det samme gjelder der det er ganske klart at vedkommende visste at foretaket ikke var kvalifisert. For foretakene vil overtredelsesgebyr i de aller fleste tilfeller kunne ilegges som i dag, siden profesjonelle aktører forventes å kjenne til kravene i lov og forskrift, og også bør kunne vurdere sine kvalifikasjoner mot kravene i regelverket.

Det har i høringen kommet svært få innspill til forslagene. Sarpsborg kommune og Norges bygg- og eiendomsforening slutter seg til forslaget. Boligprodusentenes forening motsetter seg at kriteriet om «vesentlig» personskade, materiell skade eller skade for miljøet, tas ut av bestemmelsen.

12.2 Departementets merknader

Departementet viderefører forslaget til justeringer i plan- og bygningsloven § 32-8.

Når det gjelder overtredelsesgebyr for brudd på materielle regler, viser departementet til at kommunene etter gjeldende plan- og bygningslov med forskrifter har adgang til å ilegge overtredelsesgebyr dersom et foretak prosjekterer eller utfører et tiltak i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Hjemmelen for dette fremkommer av to regler i loven, jf. § 32-8 første ledd bokstav a og b.

Departementet har fått tilbakemelding på at ordlyden i dagens hjemmel for overtredelsesgebyr oppfattes som noe uklar både av næringen og kommunene. Departementet har derfor foreslått enkelte mindre endringer som vil gi en langt enklere og mer presis ordlyd.

Endringen går blant annet ut på å slå sammen to regler i loven, til én regel som angir at det kan ilegges overtredelsesgebyr for arbeid i strid med bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen eller vilkårene i tillatelse etter plan- og bygningsloven. Bestemmelsen endrer ikke rettstilstanden, men er klarere og enklere å forholde seg til. Når det gjelder innvendingen fra Boligprodusentenes forening, vises det til at forslaget ikke medfører realitetsendringer.

For øvrig vises det til begrunnelsen for forslaget og merknadene til bestemmelsene.

12.3 Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringene i § 32-8 er justeringer som ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser.