7 Forsvarets arealbruk i kystnære sjøarealer

Forsvarets behov for arealer i kystnære sjøområder er primært knyttet til skyte- og øvingsvirksomhet. Forsvaret vil i tillegg ha behov for å kontrollere ferdsel i enkelte områder ut fra hensynet til forsvarsviktige installasjoner eller for å hindre innsyn i virksomhet. Forsvarets arealbehov synliggjøres i kommune- og reguleringsplaner, enten som arealformål Forsvaret, hensynssone sikring mot fare eller hensynsone båndlegging etter plan- og bygningsloven med henvisning til forbudsområder med hjemmel i egen forskrift.

7.1 Forbudsområder

Kongen kan etablere ferdselsforbud/-restriksjoner i og omkring forsvarsviktige installasjoner og områder. Forskrift om militære forbudsområder innen Sjøforsvaret angir 16 definerte sjøområder med ferdselsrestriksjoner. Forskriften er hjemlet i sikkerhetsloven § 18 a.

7.2 Skyte- og øvingsfelt

Forsvaret har jevnlig behov for å øve på sitt oppdrag. Øvelsene krever at annen ferdsel holdes unna, dels av hensyn til øvingsutbyttet for Forsvaret, dels fordi øvelsene kan medføre fare for sivil trafikk. I særlig grad gjelder dette skyteøvelser. Sjøforsvaret og Luftforsvaret er de største brukerne av skyte- og øvingsfelt i sjø, men også andre avdelinger i Forsvaret benytter dem.

Forsvarets skyte- og øvingsfelt som er etablert gjennom etterkrigstiden er dokumentert og offentligjort gjennom NOU 2004:27 Forsvarets skyte- og øvingsfelt – Hovedrapport fra det rådgivende utvalg til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter. Rapporten inneholder både skytefelt på land og i sjøen og viser feltenes geografiske plassering og utbredelse.

Forsvaret foretok i 2015 en nasjonal gjennomgang av skyte- og øvingsfeltene i sjø, der det er vurdert hvilke skyte- og øvingsfelt som kan avvikles og hvilke som skal beholdes for videre bruk. For enkelte skytefelt er det også foreslått endringer av skytefeltgrensene.

7.3 Arealbruksvirkemidler

Plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende for sjøområder ut til én nautisk mil fra grunnlinjen med lovrevisjonen av 2008. Samtidig ble Forsvaret angitt som et eget arealformål i kommuneplaner og reguleringsplaner, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-7 nr. 4 og 12-5 nr. 4. Loven ga også hjemmel for å avsette hensynssoner i planene med henblikk på sikring mot fare, jf. plan- og bygningsloven §§ 11-8 og 12-6.

Skyte- og øvingsområder i sjø er etablert før plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende for sjøområder, slik at de fleste av øvingsområdene i sjø i dag er uten formell status etter plan- og bygningsloven. Dermed er de også uten et arealbruksmessig vern dersom andre bruksinteresser søker etablering i de samme områdene og får tillatelse til dette. Skyte- og øvingsfelt utgjør tidsavgrensede faresoner som det kan være mulig å kombinere med annen ferdsel, mens etablering av faste anlegg, for eksempel akvakulturanlegg, vil kunne være uforenlig med Forsvarets bruk av skytefeltene.

Forsvarsbygg er gitt i oppdrag å trygge Forsvarets arealbruksinteresser gjennom høringsinnspill til kommunale og fylkeskommunale arealplaner og som innsigelsesmyndighet for Forsvarets interesser.

Forsvarsbygg søker å sikre Forsvarets skyte- og øvingsfelt og forbudsområder i kommuneplaner og regionale/interkommunale kystsoneplaner gjennom innspill om bruk av arealformål Forsvaret og hensynssoner.

Kystverket skal etter havne- og farvannsloven § 28 behandle søknader om tiltak som kan være av betydning for Forsvarets eller Kystverkets anlegg, innredning eller virksomhet. Dermed vil eventuelle tiltak som kan få betydning for Forsvarets anlegg eller virksomhet gis egen godkjenning også etter denne loven.

7.4 Kart- og dybdedata

Etter lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold (informasjonskontrolloven) § 4, er det forbudt å gjøre opptak eller på annen måte bruke informasjon om bestemt angitte bunnforhold, uten samtykke. Forsvaret fastsetter hvilken informasjon som rammes basert på hvilken informasjon som kan ha skadefølger for rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende. I dette ligger det også at informasjonen er sikkerhetsgradert informasjon og må behandles i henhold til de krav som stilles i sikkerhetsloven. Denne restriksjonen antas å ha direkte betydning for forvaltningen av sjøområdene, hvor sivile i utgangspunktet ikke fritt kan gjøre opptak og/eller dele informasjon med samfunnet for øvrig. Forsvaret kan etter søknad gi tillatelse til å gjøre opptak eller på annen måte bruke informasjonen, herunder også tilgang til slik informasjon. Det pågår et arbeid med å utarbeide forskrift som regulerer forbudet nærmere.