8 Energiloven og Havenergiloven

Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) fra 1990 og Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergiloven) fra 2010 har betydning for forvalting av sjøarealene. Norge har naturgitte forutsetninger for å utnytte og utvikle nye former for energiproduksjon i kyst- og sjøarealer. Vindkraftanlegg er arealkrevende, og kan komme i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Også andre former for energiproduksjon i sjøarealer nær kysten, som tidevannskraft og bølgekraft, kan for framtiden komme til å bli viktige energiproduksjonsformer.

Alle konsesjonspliktige produksjons- og overføringsanlegg for elektrisk energi må ha tillatelse fra myndighetene (konsesjon). Plan- og bygningslovens krav om reguleringsplan for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, gjelder ikke for vindkraftanlegg eller andre konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven, jf. plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd siste punktum.

Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er konsesjonsmyndighet for nye vannkraftverk, vindkraftverk og kraftledninger. Konsesjonsmyndigheten for større vannkraftanlegg og store kraftledningsanlegg ligger til Kongen.

Fra 1. januar 2018 er det kommunene som er konsesjonsmyndighet for mikro- og minikraftverk, jf. vannressursloven § 64 annet ledd. Kommunene kan også behandle søknader om å bygge mindre vindkraftanlegg på inntil 1 MW etter reglene i plan- og bygningsloven.

Bygging av vindkraftanlegg som knyttes til høystpentanlegg er konsesjonspliktig etter energiloven. Loven gjelder ut til grunnlinjen, og har som formål å «sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.» Søknadsbehandlingen for konsesjoner er nærmere regulert i energiloven kapittel 2.

Vindkraftanlegg på mer enn 10 MW omfattes av forskrift om konsekvensutredninger av 21. juni 2017, og skal konsekvensutredes (vedlegg I). Mindre, konsesjonspliktige vindkraftanlegg skal vurderes nærmere (vedlegg II). NVE er ansvarlig myndighet for behandlingen av vindkraftanlegg etter forskriften om konsekvensutredninger. Det fremgår av energiloven § 2-1 andre ledd at ved søknader som omfattes av kravet om konsekvensutredning, skal konsekvensutredninger vedlegges konsesjonssøknaden.

I plan- og bygningsloven § 6-4 tredje ledd er det inntatt en bestemmelse som gir Olje- og energidepartementet adgang til å bestemme at endelig konsesjon gis virkning som en statlig arealplan. Bakgrunnen for bestemmelsen er å unngå at det settes i gang og gjennomføres kommunale reguleringsprosesser i strid med gitte konsesjoner for energiproduksjonsanlegg. Bestemmelsen er også aktuell i en situasjon hvor det er gitt konsesjon, men tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel og kommunene ikke ønsker å regulere i samsvar med konsesjonen eller dispensere fra arealdelen. Kraftledninger i sentral- og regionalnettet trenger bare konsesjonsbehandling, jf. plan- og bygningsloven § 1-3 andre ledd.

Havenergiloven gjelder utenfor grunnlinjene. Loven gjelder i sjøterritoriet (omfatter 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen) og på kontinentalsokkelen, og det er hjemmel for å åpne for at den gjelder i hele norsk økonomisk sone, jf. loven § 1. Loven skal legge til rette for fornybare energiressurser til havs. Samtidig åpner § 1-2 syvende ledd for at deler av havenergiloven kan gjøres gjeldende også innenfor grunnlinjen (indre farvann). Dermed vil havenergiloven også kunne komme til anvendelse for hele sjøarealet som omfattet av plan- og bygningslovens virkeområde. Etter loven § 2-2 kan Kongen i statsråd åpne for at nærmere bestemte arealer åpnes for produksjon av havenergi, med sikte på tildeling av konsesjon etter loven § 3-1.

I Meld. St. 25 (2015-2016) legger regjeringen til grunn at den vil legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge, og at det tas sikte på å klargjøre hvilke havområder det kan være aktuelt åpne for søknader om konsesjon for vindkraft til havs.