11 Forskning og kunnskapsutvikling
11.1 Mål om kunnskapsbasert politikkutvikling
God kunnskap og systematisk kunnskapsinnhenting gir et sikrere og nødvendig grunnlag for politiske og faglige avgjørelser. Det er et mål at likestillingspolitikken skal være kunnskapsbasert.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har et særlig ansvar for å bidra til utvikling av kunnskap om likestilling og likestillingsarbeid knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag. Dette innebærer også et ansvar for å etablere gode systemer for å dokumentere og analysere likestillingsstatus på en rekke samfunnsområder og følge med på utviklingen over tid. Departementet skal også bidra til utvikling av verktøy og metoder for likestillingsarbeid og spre kunnskap om gode erfaringer. For BLD er det viktig å ha oversikt over den kunnskap som finnes. For øvrig er alle departementer ansvarlig for å fremskaffe kunnskap om likestilling på sine ansvarsområder i tråd med sektoransvarsprinsippet.
BLD bidrar til forsknings- og kunnskapsutvikling om likestilling knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag. Dette skjer både gjennom bidrag til etableringen av et nasjonalt kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling, langsiktige bevilgninger til programforskning i Norges forskningsråd, samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) og gjennom direkte prosjektbevilgninger til fagmiljø i institutt-, universitets- og høyskolesektoren. Også BLDs underliggende og tilknyttede direktorater bidrar med dokumentasjon og kunnskapsutvikling knyttet til likestilling. I tillegg gir BLD støtte til flere private stiftelser og offentlige sentre på likestillingsfeltet for blant annet å bidra til kunnskapsutvikling på feltet, jf. kapittel 8.
11.2 Aktuelle og avsluttede forskningsprogrammer i Forskningsrådet
11.2.1 Velferdsforskning
BLD har over mange år bidratt til å finansiere velferdsforskningen i Forskningsrådet. I 2013 støtter BLD programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM). Prosjektene under VAM favner bredt. Det er under arbeid forskningsprosjekt om diskriminering i arbeidslivet, kjønnsdiskriminering og integrering. Familie og samfunn, barn og unges oppvekst er og tema for forskningen.
11.2.2 Program for kjønnsforskning
BLD har støttet tre programmer for kjønnsforskning under Forskningsrådet. Det siste programmet omfattet perioden 2008–2012. Programmene har resultert i god og variert forskning, og bidratt til å bygge opp kjønnsforskningsmiljøer over hele landet.
Det siste programmet, Kjønnsforskning, har vært orientert mot grunnforskning og prioritert både utvikling av kjønns- og likestillingsteori og en styrking av samfunnsmessig relevant kjønnsforskning. Programmet har tildelt midler til i alt 13 prosjekter. Forskningsinnsatsen har vært konsentrert om fire tematiske områder der spørsmål knyttet til kjønn og likestilling er særlig viktige: arbeid og økonomi, offentlighet, kultur og estetikk, rettigheter og politikk, og samliv og relasjoner.
Forskningsrådet har besluttet at det ikke skal opprettes et nytt program for kjønnsforskning. Forskningsrådet ønsker å integrere kjønnsperspektiver i bredden av all programvirksomhet der det er relevant.
11.3 Koordinatorstillinger i SSB
11.3.1 Koordinator for likestillingsrelatert statistikk i SSB
BLD har siden 2004 delfinansiert en stilling som likestillingskoordinator i SSB. En ny rammeavtale om koordinering av likestillingsrelatert statistikk for 2013 – 2015 er inngått. BLD vil finansiere fire månedsverk til koordinatorarbeid i SSB. Koordinator skal ivareta statistikk på likestillingsfeltet knyttet til alle diskrimineringsgrunnlagene.
I tillegg vil BLD eller Bufdir kunne benytte anslagsvis tre månedsverk til analyse og utviklingsprosjekter knyttet til likestillingsrelatert statistikk.
11.3.2 Koordinator for innvandrerrelatert statistikk i SSB
BLD bidrar til en stilling som koordinator for innvandrerrelatert statistikk innenfor rammeavtale om migrasjons- og innvandrerrelatert statistikk med SSB (8 månedsverk). Innenfor rammen av denne avtalen produseres det jevnlig statistikk og analyser om migrasjonsstrømmer og integrering og levekår. Statistikken er inndelt etter kjønn, alder, fødeland, innvandringsgrunn og botid.
11.4 Forskning i regi av Bufdir
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal bidra til å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering. Bufdir, gjennom nasjonalt kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet, forvalter forskning på lhbt-området. Direktoratet forvalter også, gjennom Deltasenteret, forskning knyttet til nedsatt funksjonsevne.
11.5 Forum for likestillingsdata
BLD har opprettet et forum for likestillingsdata. Dette skal være ledd i innsatsen for å få til en mer helhetlig og systematisk tilnærming til innhenting av data som kan belyse likestilling og diskriminering etter ulike grunnlag. Bufdir skal drifte forumet fra og med 2013.
11.6 Igangsatte tiltak og veien videre
BLD vil fortsatt bidra til å sikre forskning om kjønnslikestilling av høy kvalitet og samfunnsmessig og politisk relevans. BLD vil også være en pådriver for at andre departementer ivaretar kunnskapsinnhenting om likestilling på sine ansvarsområder.
I denne meldingen er det redegjort for at likestilling ikke lengre er forbeholdt likestilling mellom kjønnene. Å utvikle en flerdimensjonal likestillingspolitikk byr på flere utfordringer knyttet til kunnskapsinnhenting og analyser. Vi har for lite kunnskap om hvordan kjønn spiller sammen med klasse, etnisitet, bosted og livsfase. Samtidig finnes ikke tilstrekkelig data for å analysere slike sammenhenger. Det er allerede satt i gang arbeid med å få til en mer helhetlig og systematisk tilnærming til innhenting av data som kan belyse likestilling og diskriminering etter ulike grunnlag. Dette arbeidet vil fortsette.
11.6.1 Kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling
BLD ønsker å stimulere til videre forskning på feltet, og har derfor bidratt til etableringen av et nasjonalt kjernemiljø for forskning om kjønnslikestilling med 4 mill. kroner årlig over tre år med opsjon på et fjerde år. Institutt for samfunnsforskning ble tildelt oppdraget etter offentlig anbudskonkurranse. Sammen med forskere fra Universitetet i Oslo skal instituttet etablere et kjernemiljø med spisskompetanse innenfor likestillings-, kjønns- og arbeidslivsforskning.
Miljøet skal fremme forskning om likestilling av høy kvalitet, som kan gi relevant kunnskap og bidra til kritisk refleksjon. Utdanning og arbeidsmarked, familie- og arbeidsliv, og internasjonalisering, opinion og politikk er tre viktige forskningsområder for kjernemiljøet. Av spesiell interesse er årsakene til kjønnsdeling i utdanning og arbeidsliv, likestillingsutfordringer i arbeidslivet, og hvordan spørsmål knyttet til arbeidstid, arbeidsmiljø og sykefravær påvirker likestilling.
Følgende aktiviteter skal realisere kjernemiljøets overordnete formål:
Utvikle og gjennomføre forskningsprosjekter av høy kvalitet innenfor de tematiske satsningsområdene
Drive kunnskaps- og nettverksbygging for forskere og forskningsmiljøer som arbeider med likestillingsforskning eller som integrerer likestillingsperspektiver i sin forskning
Arrangere likestillingsforskningskonferanser for de relevante forskningsmiljøene
Legge opp til minst en internasjonal konferanse, som skal fungere som møteplass for gjensidig kunnskapsutveksling og oppdatering for norske og internasjonale likestillingsforskere
Stimulere til faglig utvikling og bidra til å fremme forskning om og studier av kjønnslikestilling blant masterstudenter, doktorstipendiater og unge forskere
Etablere gode formidlingsstrategier, samt prøve ut nye og ulike modeller for formidling tilpasset ulike brukergrupper, herunder å utvikle en god nasjonal formidlingsstrategi for forskning om kjønnslikestilling i samarbeid med Kilden informasjonssenter for kjønnsforskning
Styrke utviklingen av forskning og kunnskap om kjønnslikestilling i et flerdimensjonalt perspektiv
Etablere og drifte elektronisk nettside — www.likestillingsforskning.no — som formidler kjernemiljøets forskning og fungerer som en arena for orientering om pågående aktiviteter og forskning
Utarbeide halvårsrapporter til oppdragsgiver, som rapporterer om kjernemiljøets aktiviteter, samt melde nye forskningsbehov, og avholde møter med oppdragsgiver i tilknytning til halvårsrapportene
11.6.2 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse
Kjønnsbalanse i forskning er viktig for forskningens kvalitet, samfunnsmessige relevans og evne til fornyelse. I mange år har rekrutteringen til norsk forskning vært god for begge kjønn, og kvinner gjør seg i økende grad gjeldende på stipendiatnivå og i lavere akademiske stillinger. Andelen kvinner i faglige toppstillinger og i forskningsledelse er derimot fortsatt lav. I universitets- og høgskolesektoren er det kun en femtedel kvinnelige professorer.
Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er etablert som et program i Forskningsrådet fra 2013. Programmet er rettet inn mot utfordringene knyttet til manglende kjønnsbalanse. Hovedmålet er å fremme kjønnsbalansen på seniornivå i norsk forskning gjennom ny kunnskap, læring og innovative tiltak. Programmet skal støtte opp om forskningsinstitusjonenes og forskningsmiljøenes egen innsats på området. Kunnskapsdepartementet har støttet BALANSE med 7 millioner kroner over statsbudsjettet for 2013. Forskningsrådet tar sikte på at programmet skal ha et totalbudsjett på om lag 58 millioner kroner for perioden 2013-2017.
11.6.3 Nylig igangsatte forskningsprosjekter
BLD gir årlig støtte til flere enkeltstående forskningsprosjekter som dekker kunnskapsbehov på samlivs-, likestillings og ikke-diskrimineringsområdet. Også fremover vil det være rom for enkeltstående prosjekter. De nyligst inngåtte prosjektene er:
BLD har nylig (april 2013) inngått kontrakt med Institutt for samfunnsforskning om forskningsprosjekt om effekter av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer. Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap om hvilke effekter (eventuelt mangel på effekter) kvoteringsreformen og jevn kjønnsbalanse i styrene har hatt i samfunnet, næringslivet, virksomhetene og for kvinners deltagelse i beslutningsprosesser. Prosjektet skal også vurdere eventuelle forskjeller i den delen av næringslivet som er omfattet av lovkrav til kjønnsbalanse i bedriftsstyrene sammenlignet med næringslivet som ikke er lovregulert. Prosjektet har en ramme på to millioner kroner, og prosjektet skal være ferdigstilt innen desember 2014.
SSB har etter anbudskonkurranse fått i oppdrag å analysere funnene i tidsbruksundersøkelsen fra 2010. Formålet er å få kunnskap om kvinner og menns tidsbruk i ulike familietyper, og analysen vil utføres med henblikk på familieliv og kjønnslikestilling. Analysen skal vise utvikling over tid ved å sammenligne funnene med tidligere tidsbruksundersøkelser. SSB vil lage en oversiktsrapport som viser endringer i tidsbruk i tiden 1971-2010 for kvinner og menn i ulike aldersgrupper og familiefaser. Rapporten vil gi detaljerte analyser for foreldrefasen og for eldre i pensjonsalder. Videre vil SSB systematisk analysere endring og variasjon i foreldres tidsmønster, sett i lys av de siste tiårs familiepolitiske reformer rettet mot småbarnsforeldre. SSB vil studere endring i fordeling av betalt og ubetalt arbeid blant foreldre med barn i ulike aldre, og vil også se på fritidsmønsteret og tid til personlige gjøremål som søvn, måltider og lignende. SSB vil også studere betydningen av det å få barn for kvinner og menns tidsbruk, og undersøke hvem de moderne fedrene er.
I Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen varsler regjeringen at det er et mål å få bedre oversikt over helse og påvirkningsfaktorer. Helseregistrene, befolkningsundersøkelsene og nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt skal utvikles videre, og det skal legges til rette for et mer helhetlig system for utvikling av folkehelseanalyser. Dette er et arbeid som også vil bidra til bedre data om kjønn og helse.
11.6.4 Indikatorer for å måle likestilling
En indikator er et kvantitativt mål på et observerbart fenomen. Den gir mulighet til å følge utviklingen over tid innenfor et avgrenset område for definerte grupper. Indikatorer alene vil sjelden gi et helt bilde av tilstanden på ulike felt. Indikatorer er imidlertid et godt redskap for å få en pekepinn om viktige utviklingstrekk.
SSB har siden 2009 publisert indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene. Denne er blitt redigert de siste årene og publiseres nå som tolv enkeltindikatorer for å beskrive lokal likestilling. Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene definerer likestilling som kjønnsbalanse, og måler i hvilken grad ulike ressurser er likt fordelt mellom kvinner og menn innad i en kommune (bortsett fra to indikatorer). Grad av kjønnsbalanse ser altså på kjønnsbaserte forskjeller av et gode.
Handlingsplanen Likestilling 2014 gjør rede for ni mål for likestilling mellom kjønnene. For hvert mål presenterer planen et sett av indikatorer, i alt 44 indikatorer. Hensikten er å kunne følge utviklingen når det gjelder likestilling og se i hvilken grad målene er oppnådd. Det brukes flere sentrale statistikkilder for å måle utviklingen og for hver indikator er det opplyst hvilken kilde som skal brukes for å måle utviklingen.
Likestillingsutvalget fikk i mandat å drøfte indikatorer som kan måle utviklingen i likestilling. Utvalget foreslår en rekke indikatorer som kan vise fordelinger av samfunnsmessige goder og byrder, og hvordan situasjonen på likestillingsrelevante felt endrer seg over tid knyttet til områdene folkestyre, valgfrihet, fordeling og sårbarhet. Utvalgets forslag til indikatorer forsøker å kartlegge en flerdimensjonal likestillingssituasjon. Dette løses ved at hver indikator så langt det lar seg gjøre, fordeles etter kjønn i kombinasjon med ulike operasjonaliseringer av henholdsvis etnisitet, klasse og livsløp. Dette vil få fram et større mangfold innenfor grupper av kvinner og grupper av menn i følge Likestillingsutvalget.
Likestillingsutvalgets forslag dekker intensjonene i indikatorene i handlingsplanen Likestilling 2014. I tillegg legger Likestillingsutvalget et flerdimensjonalt likestillingsbegrep til grunn. BLD vil derfor be Bufdir om å se indikatorforslagene fra Likestillingsutvalget i sammenheng med indikatorene presentert i Likestilling 2014 og komme med et forslag om eventuell revisjon av gjeldende indikatorer. Dette vil være et utviklingsarbeid, både med hensyn til vurdering av statistikkilder, tilrettelegging av eksisterende statistikk, operasjonalisering av indikatorene og sammenstilling og formidling av statistikken.