7 Seksuell trakassering

7.1 Mål om nulltoleranse for seksuell trakassering

Seksuell trakassering er i sin kjerne uttrykk for ulikestilling mellom kjønnene. Seksuell trakassering er ukultur, innebærer uakseptable og ulovlige krenkelser og går ut over helsen til dem som er utsatt. Regjeringen vil dette til livs. Det er nødvendig med offensive tiltak og systematisk arbeid i tillegg til de rettslige virkemidlene med forbud mot seksuell trakassering.

Unge kvinner er særlig utsatt i arbeidslivet. Det er et problem også blant jenter og gutter i skolealder. Via internett utsettes stadig flere barn og unge også for mobbing, uønsket eksponering og spredning av seksualiserte bilder. Mange unge jenter opplever å få tilbud av seksuell art på internett. Kvinnelige politikere, journalister og debattanter utsettes for bestemte typer sjikane. Noen blir alvorlig truet på liv og helse. Denne sjikanen kan ses på som et demokratisk problem som hindrer deltakelse i medieoffentligheten.

Det er godt dokumentert at personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep (som også inkluderer seksuell trakassering) har økt risiko for ulike psykiske og somatiske problemer.1

I dette kapittelet beskrives omfang av seksuell trakassering på arbeidsplassen, i organisasjoner, blant unge og blant minoriteter. Kapittelet starter med en definisjon av seksuell trakassering og trakassering på grunn av kjønn og en gjennomgang av rettslig forbud og vern. Kapittelet peker også på årsaker til seksuell trakassering. Statusbeskrivelsen bygger langt på vei på NOU 2012: 12, kapittel 14. Til slutt i kapittelet gis en kort oversikt over tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering blant unge.

7.2 Definisjoner

Likestillingsloven § 8a regulerer forbud både mot trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering. Seksuell trakassering defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Seksuell trakassering kan ta flere former. Verbal trakassering omfatter blant annet uønskede nærgående spørsmål om kropp og seksualitet, negativ ryktespredning, seksuelle hentydninger, kommentarer knyttet til kropp og utseende og bruken av kjønnsbaserte skjellsord. Den kan skje i ansikt-til-ansikt situasjoner, men også i form av uønskede telefonsamtaler, sms, eller brev med seksuelt innhold. Seksuell trakassering kan være visuell og denne formen omfatter blant annet pornografiske bilder og seksuelle gester. Sosiale medier er sentrale arenaer for visuell trakassering. Fysisk seksuell trakassering omfatter alle former for uønsket seksuell berøring som er plagsom for den som berøres. Denne formen omfatter et bredt spekter av handlinger som i sin groveste form ligger tett opp til definisjonen av voldtekt i voldtektsbestemmelsen i straffeloven.2

Med trakassering på grunn av kjønn menes uønsket adferd som er knyttet til en persons kjønn og som virker eller har til formål å krenke en annens verdighet.

7.3 Rettslig forbud og vern

Seksuell trakassering har vært forbudt siden 2002. Den gjeldende bestemmelsen i likestillingsloven § 8a har to elementer. På den ene siden en forbudsbestemmelse som gir et individuelt vern mot seksuell trakassering. På den andre siden en bestemmelse om plikt for arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner til å forebygge og søke å hindre at trakassering skjer innenfor sitt ansvarsområde. Forbudet mot seksuell trakassering håndheves kun av domstolene. I 2005 ble forbud og vern mot kjønnstrakassering innført. Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Likestillings- og diskrimineringsnemnda som håndhever forbudet mot trakassering på grunn av kjønn. Videre håndhever ombudet likestillingsloven § 3 femte ledd som forbyr gjengjeldelse ved varsel om seksuell trakassering.

Seksuell trakassering rammes klart av bestemmelsen i kapittel 9A i opplæringsloven om elevers skolemiljø, selv om seksuell trakassering ikke er spesielt nevnt i loven. Det følger av opplæringsloven at «skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør».

Arbeidsmiljøloven har et forbud mot trakassering, jf. § 4-3 nr. 3 om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet: «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden». Seksuell trakassering vil derfor også kunne omfattes av arbeidsmiljøloven. Det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljøloven.

Gjeldende straffelov § 135 a inneholder forbud mot hatefulle ytringer. Bestemmelsen fastsetter at det er straffbart å fremsette hatefulle ytringer på grunnlag av hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, eller homofile legning, leveform eller orientering. Straffeloven omfatter ikke ytringer publisert på internett, fordi de ikke er fremsatt offentlig i straffelovens forstand. Seksuell trakassering på internett kan derfor ikke straffeforfølges. Justis- og beredskapsdepartementet har imidlertid i Prop. 53 L (2012-2013) foreslått å endre loven, slik at også disse sakene skal kunne straffeforfølges. Stortinget har 29. april 2013 fattet vedtak til lov basert på forslaget i proposisjonen.3

FNs kvinnediskrimineringskonvensjon danner et rettslig utgangspunkt for Norges arbeid på kjønnslikestillingsfeltet. Konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven og har dermed også forrang overfor annen nasjonal lovgivning. Formålet med konvensjonen er å gi kvinner et samlet og effektivt vern mot kjønnsdiskriminering. Norske myndigheter plikter etter konvensjonens artikkel 5 blant annet å bekjempe og eliminere negative kjønnsstereotypier. FNs kvinnekomité omtaler seksuell trakassering i sine generelle anbefalinger nummer 19, der det står at seksuell trakassering skal anses som vold mot kvinner etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon.

Artikkel 40 i Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner omhandler plikt til å sikre straffeforfølgning eller annen rettsforfølgning av enhver form for uønsket verbal, ikke-verbal eller fysisk atferd av seksuell art. Dette inkluderer seksuell trakassering.

7.4 Omfang av seksuell trakassering

Omfanget av seksuell trakassering i arbeidslivet dokumenteres jevnlig gjennom data fra Levekårsundersøkelsen. Når det gjelder seksuell trakassering blant ungdom finnes ikke landsrepresentative undersøkelser, men derimot ulike utvalgsundersøkelser. Forskning på seksuell trakassering i organisasjonslivet er svært begrenset.

Seksuell trakassering er et omfattende samfunns- og likestillingsproblem, og da særlig blant ungdom og unge voksne. Undersøkelsene viser at seksuell trakassering kan ramme alle, men fysisk seksuell trakassering rammer særlig jenter og unge kvinner.4 Det å bli utsatt for trakassering kan få alvorlige konsekvenser. Seksuell trakassering forurenser arbeidsmiljø og kan være ødeleggende for helse, trygghet, moral og ytelse av de som berøres av den. Angst og stress på grunn av seksuell trakassering fører ofte til at den utsatte tar fri fra jobb på grunn av sykdom, blir mindre effektiv på jobb, eller slutter i jobben.5

Seksuell trakassering har også negative konsekvenser for arbeidsgivere. Det har en direkte innvirkning på lønnsomheten i virksomheter der ansatte blir sykmeldt eller sier opp sine stillinger som følge av seksuell trakassering.6

Undersøkelser viser at det er variasjon i andelen som sier de har blitt utsatt for seksuell trakassering. Dette henger blant annet sammen med måten spørsmålene er utformet på i de ulike undersøkelsene. I undersøkelser der det spørres om konkrete hendelser og praksiser finner man et større omfang, sammenliknet med undersøkelser der spørsmålene er av en mer generell art. Det vil si at resultatene av målinger av seksuell trakassering vil variere avhengig av definisjon og målemetode.7

Ulike undersøkelser antyder underrapportering av problemet. Unge kan ha blitt utsatt for uakseptable handlinger av seksuell og kjønnet karakter uten at de selv bruker ordet «seksuell trakassering» for å definere egne erfaringer.8 På den måten kan mangel på kunnskap om hva seksuell trakassering er, bidra til underrapportering blant de spurte. Det er også grunn til å anta at det for mange kan være vanskelig å rapportere om slike former for trakassering.

Forskning viser at få skoler jobber aktivt med problemstillinger knyttet til kjønnsrelatert mobbing, til tross for at likestillingsloven pålegger utdanningsinstitusjoner å forebygge seksuell trakassering og at nasjonale handlingsplaner gir føringer om tiltak mot seksuell trakassering i skolen.9

7.4.1 Omfang av seksuell trakassering på arbeidsplassen

3,4 prosent av norske arbeidstakere er utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen en gang i måneden eller mer. Samtidig er det relativt stor variasjon mellom ulike grupper av ansatte. For eksempel er kvinner mer utsatt enn menn, og unge er mer utsatt enn eldre. 13 prosent av kvinner i aldersgruppen 17-24 år opplever seksuell trakassering en gang i måneden eller mer.10

Det er store forskjeller mellom yrkesgrupper, og servicepersonell i hotell og restaurant og pleie- og omsorgsarbeidere i helsesektoren er langt mer utsatte enn andre. Dette er sektorer med relativt høy rekruttering av kvinner med innvandrerbakgrunn.

Vi vet lite om hvordan kjønn, alder, klasse og innvandrerbakgrunn i samspill påvirker forekomst og art av seksuell trakassering på arbeidsplassen, og hvilke konsekvenser dette har for den som utsettes og for arbeidsmiljøet som helhet.

7.4.2 Omfang av seksuell trakassering i organisasjoner

Det foreligger ingen systematiske undersøkelser og kartlegginger av seksuell trakassering i organisasjoner. Relevante avgrensede undersøkelser gir grunn til å anta at omfanget tilsvarer det en finner i arbeidslivet for øvrig.

Foto: Mette Bugge /Aftenposten / NTB scanpix

En undersøkelse om seksuell trakassering og overgrep som ble foretatt mot slutten av 1990-tallet blant 660 kvinnelige eliteidrettsutøvere i alderen 15-39 år fra 56 ulike idretter/grener, viste liten forskjell mellom idrettsutøvere og kontrollgruppe. Spørsmålene i undersøkelsen dekket lettere former for seksuell trakassering og mer alvorlige former, som voldtekt eller voldtektsforsøk. 51 prosent blant idrettsutøverne mot 59 prosent i kontrollgruppen hadde erfart seksuell trakassering i en eller annen form. Forskjellen var større mellom andelen utøvere som hadde opplevd seksuell trakassering fra noen i støtteapparatet (15 prosent), sammenliknet med andelen i kontrollgruppen som rapporterte at de hadde opplevd trakassering fra sjef på jobben eller lærer (ni prosent).11

7.4.3 Omfang av seksuell trakassering blant unge

I 2007 gjennomførte NOVA en undersøkelse om barn og unges utsatthet for fysisk vold, vitneerfaringer og seksuelle overgrep. I alt deltok i overkant av 7 000 avgangselever ved 67 videregående skoler rundt om i landet. Undersøkelsen gir en indikasjon på omfanget av seksuell trakassering når den viser at 23 prosent av jentene og åtte prosent av guttene har blitt befølt mot sin vilje.12

Verbal seksuell trakassering blant unge handler gjerne om å sanksjonere jenter og gutter som uttrykker kjønn og seksualitet på måter som ikke er i tråd med det vanlige, det aksepterte og det som gir status.13 Flere undersøkelser om negativ språkbruk blant ungdom viser at skjellsord ofte er kjønnsspesifikke.14 Undersøkelser blant elever og ansatte i de videregående skolene i Sør-Trøndelag viser at 48 prosent av jentene og 47 prosent av guttene hadde opplevd nedsettende bemerkninger knyttet til kjønn eller seksualitet.15

Internett er i dag en integrert del av barn og unges liv. Det følger mange fordeler med internett og sosiale medier. Samtidig utsettes stadig flere for mobbing, uønsket eksponering og spredning av seksualiserte bilder.

Mange barn og unge tar gjennomgående mange bilder av hendelser i sitt eget liv. Politiet mener det er en økt aksept blant barn og unge til også å ta utfordrende bilder av seg selv for deretter å distribuere bildene til andre.

Fremveksten av brukervennlig fotodelingstjenester på internett, har ført til at veien og tiden fra bildet er tatt til dette er tilgjengelig for andre, er svært kort. Teoretisk kan alle brukere på internett ha tilgang til all informasjon som befinner seg der, forutsatt at det ikke er lagt begrensninger på tilgangen.

Nakenbilder rammes av straffelovens bestemmelser hvis de legges ut uten samtykke. Dersom den avbildete er under den seksuelle lavalder trer ytterligere bestemmelser inn.

Når det gjelder sjikane på mobiltelefon og seksuell pågåenhet på internett opplever mange, særlig unge jenter, å få tilbud av seksuell art på internett. Basert på data fra NOVA-undersøkelsen 2007 har mer enn 40 prosent av jentene opplevd å bli oppfordret til å sende sexy bilder av seg selv på internett. En av fire har fått tilbud om å ha sex, og nesten like mange har blitt krenket av grovt seksuelt språk. 6 prosent av jentene har fått tilbud om penger eller gaver for sex.16 Elevene fra Sør-Trøndelag-undersøkelsen rapporterte om at seksuell trakassering over internett eller mobil er relativt utbredt og vanlig. Omtrent en fjerdedel av jentene og guttene i Sør-Trøndelag hadde fått tilsendt meldinger med seksuelt innhold via internett eller mobiltelefonen.17

Når det gjelder de groveste formene for seksuell trakassering, for eksempel å bli tvunget til samleie, oppgir 10 prosent av jentene å ha blitt utsatt for dette noen ganger i løpet av livet, 4 prosent siste året. Tilsvarende 2 prosent av guttene, både i løpet av livet, og det siste året.18 I den nevnte NOVA-undersøkelsen hadde 22 prosent av jentene opplevd milde seksuelle krenkelser. Tilsvarende tall for gutter var 8 prosent. 15 prosent av jentene hadde opplevd grove seksuelle krenkelser. Grove seksuelle krenkelser besto av alle andre former for uønsket sex inkludert voldtekt og voldtektsforsøk. Tilsvarende tall for gutter var 7 prosent.19

I en undersøkelse basert på et representativt befolkningsutvalg i Norge om forekomsten av seksuelle overgrep oppga kvinner å ha blitt utsatt for seksuelt krenkende atferd og seksuelt krenkende handlinger henholdsvis dobbelt og tre ganger så ofte som menn. 387 kvinner og 316 menn deltok i denne landsomfattende undersøkelsen. Om lag 24 prosent av kvinnene og 12 prosent av mennene som deltok i undersøkelsen rapporterte å ha opplevd seksuelt krenkende atferd før fylte 16 år. Tallene for seksuelt krenkende handlinger var henholdsvis 18 og 3 prosent.

Om lag 19 prosent av kvinnene som deltok i undersøkelsen rapporterte om å ha blitt utsatt for seksuelt krenkende atferd for første gang etter fylte 16 år. Tilsvarende tall for menn var om lag 8 prosent. For seksuelt krenkende handlinger etter fylte 16 år var forekomsten 9 prosent for kvinner og i overkant av 3 prosent for menn.20 Denne studien tyder på at seksuell trakassering forekommer hyppig i Norge. Dette gjelder både før og etter fylte 16 år. Den bekrefter også antakelser og funn fra tidligere studier om at kvinner er betydelig mer utsatte enn menn.

Avgrensede undersøkelser viser at unge innvandrere, seksuelle minoriteter og barn med nedsatt funksjonsevne, er mer utsatt for vold og trakassering enn unge som tilhører majoriteten. Forskerne spør om dette kan skyldes at grupper med lav sosial status har økt risiko for å bli utsatt for krenkelser, og påpeker at videre studier bør undersøke slike mulige dynamikker.21

I en rapport fra Verdens helseorganisasjon vises det til undersøkelser fra ulike land som finner at personer med nedsatt funksjonsevne er betraktelig mer utsatt for vold, også seksuell vold, enn befolkningen for øvrig.22

Siden jenter og unge kvinner i seg selv er utsatte, er det grunn til å tro at kjønn i kombinasjon med andre sårbarhetsvariabler ytterligere øker utsattheten for seksuelle overgrep som seksuell trakassering.

7.5 Stereotype oppfatninger av kjønn og seksuell trakassering

Hva er årsaken til at seksuell trakassering forekommer? Seksuell trakassering er en måte å utøve makt på, og må forstås i lys av makt- og ulikhetsstrukturer som kjønn, alder, klasse og etnisitet. Seksuell trakassering bidrar til å opprettholde og befeste kjønnsstereotypier. Begrepet stereotypier refererer til vanemessige innstillinger eller handlinger.23

Trakassering skjer ofte i påhør av andre. I redsel for å bli trakassert, kan unge presses til å tilpasse og begrense egen adferd for å passe inn i forventede kjønnsroller og kjønnsuttrykk. Forståelser av kjønn og seksualitet kan gjøre det vanskelig å slå ned på seksuell trakassering, blant annet fordi trakasseringen ufarliggjøres ved at den tolkes som heteroseksuell flørt. Seksualiserte kjønnsstereotypier kan bidra til å oppdra jenter til å knytte egen verdi som mennesker til hvor seksuelt attraktive de regnes for å være blant gutter. Da vil seksuell oppmerksomhet – også uønsket seksuell oppmerksomhet – kunne anses som en kompliment og dermed som ønskelig. Det skaper forvirring og usikkerhet rundt grensesetting og ivaretakelse av egen kroppslig autonomi og integritet, som igjen kan gjøre det vanskelig å protestere mot å bli utsatt for seksuell trakassering.24

Gjennom tre studier gjennomført ved universitetet i Toronto ble to ulike hypoteser om seksuell trakassering testet. Den ene var «Det er hovedsakelig motivert av seksuell lyst, og er derfor rettet mot kvinner som møter feminine idealer». Den andre var «Det er motivert primært av et ønske om å straffe avvikere av kjønnsbaserte roller, og er derfor rettet mot kvinner som bryter feminine idealer». Studie en inkluderte mannlige og kvinnelige studenter, og viste at kvinner med det som tradisjonelt forbindes med maskuline personligheter (for eksempel selvsikker, dominant og uavhengig) opplevde mest seksuell trakassering. Studie to viste at denne effekten ikke oppsto fordi det er mer sannsynlig at disse kvinnene vurderer potensielt trakasserende hendelser mer negativt enn andre kvinner. Studie tre omfattet mannlige og kvinnelige ansatte i fem organisasjoner og viste at kvinner i mannsdominerte organisasjoner ble trakassert mer enn kvinner i kvinnedominerte organisasjoner, og at kvinner i mannsdominerte organisasjoner som hadde «maskuline personligheter» ble mest utsatt.25

Denne forskningen gir en systematisk fremstilling av at seksuell trakassering primært er rettet mot kvinner som bryter tradisjonelle kjønnsidealer. Dette understreker betydningen av seksuell trakassering som en form for kjønnsdiskriminering. Kvinner kan oppføre seg «feminint» og unngå å oppføre seg «maskulint» fordi de opplever seksuell trakassering dersom de bryter med normene.

Verbal trakassering er med på å etablere maktforhold, kjønnsroller og seksuell identitet. Gutter kan bruke trakassering som en form for identitetsbygging som viser en «riktig maskulinitet».26

Nettsider som deiligst.no er eksempler på hvordan seksualiserte kjønnsstereotypier inngår som en del av jenters kjønnsidentitet. deiligst.no er en nettportal der unge ned til 15 år legger ut bilder av seg selv. Bildene som unge jenter legger ut av seg selv er svært seksualiserte og ofte også pornografiske.

Unge eksponeres daglig for store mengder kjønnsstereotype fremstillinger i media og populærkulturen. Gjennom blant annet reklame, mote og film- og musikkindustrien, øver de kommersielle aktørene relativt stor innflytelse på unges forestillinger om kjønn. Det kan argumenteres for at rådende kjønnsidealer og kjønnsroller som kommuniseres i media og populærkulturen forøvrig, ofte står i motstrid til rådende ideer om likestilling mellom kjønnene.27

På bakgrunn av denne gjennomgangen kan det se ut som om årsakene til seksuell trakassering henger sammen med maktutøvelse, stereotypier og tradisjonelle kjønnsrollemønstre på to ulike måter. For det første kan det dreie seg om å korrigere jenter og kvinners «maskuline» uttrykk. På den andre siden kan seksuell trakassering av jenter og kvinner være et uttrykk for gutter og menns identitetsbygging i tråd med rådende oppfatninger av maskulinitet.

7.6 Igangsatte tiltak og veien videre

Seksuell trakassering er ulikestilling, ukultur og forbudt ved lov. Likevel er seksuell trakassering utbredt i både arbeidsliv, skole og fritid og generelt mest blant ungdom. Med utviklingen av digitale medier synes omfanget heller å ha økt enn minket. Utviklingen går i negativ retning.

Regjeringen mener det er helt nødvendig med en mer systematisk og langsiktig innsats mot seksuell trakassering. Forebyggende arbeid om grensesetting, respekt for egne og andres grenser, er nødvendig. Skolen er en selvskreven arena for å nå ungdom. Arbeidet mot seksuell trakassering bør sees i sammenheng med skolens arbeid for å hindre mobbing og for å sikre et godt og trygt læringsmiljø for alle elever. Regjeringen vil satse på forebyggende arbeid blant barn og unge. Innenfor veksten i kommunerammen for 2014 legges det til grunn at 180 millioner kroner går til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.28

Arbeidet mot seksuell trakassering, særskilt blant ungdom, vil også være en oppgave for de regionale kompetansesentre for likestilling som regjeringen vil etablere, jf. kapittel 8.

Innsatsen mot seksuell trakassering må ses som en viktig del av det forebyggende arbeidet også mot voldtekt. Regjeringen mener det er viktig å ha jevnlige undersøkelser av omfanget av seksuell trakassering. Regjeringen vil også invitere aktuelle aktører til et samarbeid om arbeidet for å bekjempe nettrakkassering spesielt. En økt oppmerksomhet på ytringer i sosiale medier, kommentarfelt og nettbaserte diskusjonsforum har avdekket fiendtlige holdninger mot kvinner, feminisme og likestilling. Trakassering og hets bringer stemmer til taushet og er også en demokratisk utfordring.29

Det vises for øvrig til at innsats mot seksuell trakassering i arbeidslivet også vil være et tema som kan inngå som en del av trepartssamarbeidet, jf. kapittel 5.

7.6.1 Innsats mot seksuell trakassering i skolen

De kommende regionale kompetansesentre for likestilling vil kunne bistå skolene med å utvikle undervisningsopplegg, tilby undervisning i skolen samt rådgi lærere og ledere i det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering. Det vises til at Likestillingsutvalget også har foreslått en programsatsing rettet mot skolen for å arbeide mot seksuell trakassering.

Enkelte fylkeskommuner har satt i gang et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. Disse erfaringene ønsker regjeringen å bygge videre på.

Manifest mot mobbing

Forebygging og bekjempelse av kjønnsrelatert mobbing vil bli vurdert fulgt opp gjennom Manifest mot mobbing. Manifest mot mobbing er et forpliktende samarbeid mellom regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk skolelederforbund og Foreldreutvalget for grunnopplæringen for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø for barn og unge.30

Gjennomgang av kompetansemål i læreplaner

Skolens kompetansemål har ikke eksplisitt omfattet kjønnsbasert vold og trakassering, selv om ulike kompetansemål for 7. til 10. trinn er relevante for denne problemstillingen. I skolens kompetansemål står det blant annet at elever skal kunne diskutere hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker. Kunnskapsdepartementet (KD) ønsker å forsterke fokuset på ulike former for krenkelser, relatert blant annet til seksualitet og kjønn. Departementet gjennomgår derfor relevante læreplaner med tanke på å tydeliggjøre kompetansemål i læreplanene for å fremme elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner.31

Undervisningsmateriale om seksualitet, seksuell orientering, seksuelle grenser, seksuelle krenkelser og voldtekt.

Heftet Seksualitet og kjønn – et ressurshefte for lærere i grunnskolen ble første gang publisert i 2009 og revidert i 2011. Heftet har som mål å fungere som en faglig ressurs når lærere tar opp temaer knyttet til seksualitet og arbeidet med for eksempel grensesetting, seksuell trakassering, seksuelle overgrep og vold.

Uke sex er en pågående årlig undervisningskampanje utviklet av organisasjonen Sex og politikk32 som tilbyr gratis materiale til undervisning om seksualitet på 7. til 10. trinn i grunnskolen. Uke sex har i flere år fått støtte fra KD og vil også få dette i 2013.

Med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet organisasjonen Sex og politikk i 2012 et eget undervisningsmateriale om grenser og krenkelser. Temamaterialet Mine og dine grenser inngår som en del av Uke Sex 2013. Temamaterialet ble tilbudt gratis til alle landets grunnskoler i desember 2012. Materialet er alderstilpasset, henholdsvis ett for 7.-8. klassetrinn og ett for 9.-10. klassetrinn. Materialet vil være tilgjengelig for skoler, skolehelsetjenesten, helsestasjoner for ungdom og andre interesserte også ut over kampanjeåret Uke Sex 2013. Uke Sex 2013 har per mars 2013 798 påmeldinger fra undervisere. Disse har ved påmelding oppgitt at ca. 52 000 elever fra hele landet skal få undervisning fra materialene. Den overordnede målsettingen med temamaterialet Mine og dine grenser er å forebygge seksuelle krenkelser og voldtekt blant unge. Med økt kunnskap ønsker man å avlive myter rundt voldtekt, offer og gjerningsperson. Med konkrete undervisningsoppgaver vil man at ungdom skal erverve seg kompetanse i grensesetting og god samhandling med andre, samt kunnskap om hva en krenkelse, inkludert voldtekt, er.

Foreldreansvar

Foreldre må trekkes med i arbeidet og ta sitt ansvar med å påvirke unges holdninger til intimitetsgrenser, kjønn og seksualitet. Det skal derfor utarbeides veiledningsmateriale for foreldre om hvordan tema som seksualitet, respekt for kroppsgrenser og vold kan tas opp med barna. Veiledningsmaterialet skal inneholde konkret informasjon om vold og voldtekt og konsekvenser av overgrep, samt gi råd og eksempler på hvordan man kan informere og påvirke barn og unges holdninger. KD vil også lage støttemateriell som kan gjøre det lettere for FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) å sette temaområdet voldtekt og seksuelle overgrep på dagsorden.33

7.6.2 Merking av retusjert reklame

I regjeringens handlingsplan Likestilling 2014 er det fremmet tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering. Seksualisering av unge menneskers kropper gjennom reklame og kroppsidealer kan føre til et psykisk press om å leve opp til idealene.

Regjeringen vil derfor utrede påbud om merking av retusjert reklame og hvor stor påvirkningskraft slik reklame har sammenliknet med andre medier. Som et første ledd i dette tiltaket har Statens institutt for forbruksforskning fått i oppdrag å utrede hva slags typer reklame som synes mest utbredt og hvordan ulike mennesker ut fra alder, klasse, etnisitet og kjønn oppfatter retusjert reklame. Videre skal de utrede hvor utbredt bevisstheten er om at mye reklame er retusjert og dermed fremstiller «uekte kropper» og på hvilken måte folk mener selv at de påvirkes/ikke påvirkes av reklamen.

7.6.3 Veiledningstjeneste

Likestillingslovens forbud mot seksuell trakassering håndheves av domstolene, jf. kapittel 7.3. I Prop. 88 L (2012-2013) Diskrimineringslovgivning vurderte departementet om LDO bør håndheve saker om seksuell trakassering. Departementet fremmet ikke forslag om dette. Hensynet til rettssikkerhet veide tungt i denne vurderingen. Saker om seksuell trakassering innebærer ofte store bevismessige utfordringer. Ombudet og nemndas saksbehandling er ikke så omfattende som saksbehandlingen i domstolene. Slik ombudets og nemndas saksbehandlingsform, sammensetning og ressurser er i dag, ligger det ikke på samme måte til rette for kontradiksjon (det vil si at hver av partene skal ha rett til å bli hørt og til å bli kjent med den andre partens anførsler før dem avsies) og parts- og vitneavhør som i domstolene. For noen av disse sakene vil det også kunne dreie seg om straffbare forhold som må etterforskes av politiet.

Svært få saker om seksuell trakassering er blitt behandlet av domstolene. Kostnadene ved domstolsbehandling er høye og selve prosessen kan oppleves som en tilleggsbelastning for den som mener seg utsatt for seksuell trakassering.

Ombudet kan med hjemmel i diskrimineringsombudslovens § 3 sjette ledd gi bistand og veiledning i saker om seksuell trakassering. Ombudet kan også drive informasjonsvirksomhet og holdningsskapende arbeid om seksuell trakassering.

Departementet ser at det i tillegg er behov for en særskilt veiledningstjeneste for personer som utsettes for seksuell trakassering (i skole/utdanning, arbeidsliv og på fritidsarenaer). Departementet tar derfor sikte på å etablere en veiledningstjeneste om seksuell trakassering i Bufdir. Veiledningstjenesten skal gi nettbasert informasjon om rettigheter og muligheter for hjelp (på skolen/utdanningsinstitusjonen eller arbeidsplassen) og om hvordan man går frem dersom man ønsker å bringe saken til domstolen. Dette er også noe Stortinget har bedt regjeringen om å utrede, jf. Innst. 441 L (2012-2013) fra familie- og kulturkomiteen til Prop. 88 L (2012-2013) Diskrimineringslovgivning.