4 Utdanning

4.1 Mål om jevnere kjønnsbalanse i utdanningsvalg

Retten til utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. I Norge har alle barn og unge rett og plikt til tiårig grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring. Utfordringen er å få alle til å fullføre. Utdanning gir frihet til å velge yrker og realisere seg selv. Utdanningssystemet skal gjenspeile det samfunnet vi ønsker oss. Å sikre alle et godt opplæringstilbud er en nøkkel til å motvirke sosial ulikhet og til å skape et mer rettferdig samfunn. Kunnskap gir mennesker uavhengig av kjønn og etnisk bakgrunn, muligheter til makt og innflytelse.

Barnehagen og skolen er sentrale arenaer for sosialisering og for å motvirke fordommer og stereotypier.

Utdanningsvalg er fremdeles svært kjønnsdelte. Regjeringen har et mål om jevnere kjønnsbalanse i utdannings- og yrkesvalg. Kjønnsskjeve utdannings- og yrkesvalg er uheldige og bidrar til å opprettholde forskjeller i lønn, karrieremuligheter, arbeidstid, arbeidsmiljø- og arbeidsbelastninger. De bidrar også til at samfunnet ikke klarer å ta i bruk de ressurser som menn og kvinner representerer.

Arbeidsmarkedet trenger så god arbeidskraft som mulig. Et snevert rekrutteringsgrunnlag fører til at bransjer og sektorer går glipp av dyktig arbeidskraft. Det er derfor et mål å bryte de synlige og usynlige barrierene som hindrer jenter og gutter i å ta utradisjonelle utdannings – og yrkesvalg.

Dette kapittelet beskriver status for likestilling i barnehage, skole og høyere utdanning. Både hvordan det arbeides med likestilling og over mangfoldet blant ansatte i barnehage og skole. Videre gis en beskrivelse av kjønnstypiske utdanningsvalg i videregående opplæring. Hvor stort er frafallet, hvordan er utdanningsvalget i høyere utdanning og hvordan er overgangen fra studie til arbeid? Til slutt gis en kortfattet oversikt over tiltak som myndighetene har iverksatt for å styrke likestilling og mangfold i barnehage, skole og høyere utdanning og veien videre. Statusbeskrivelsen bygger langt på vei på NOU 2012: 15, kapittel 7.

4.2 Arbeid med likestilling i barnehage og skole

Tradisjonelle kjønnsroller kan begrense den enkeltes frihet til å velge en utdannelse. Barnehagen og skolen skal jobbe mot stereotypier og strukturelle barrierer som hindrer utradisjonelle utdannings- og yrkesvalg blant jenter og gutter. Arbeidet med likestilling i barnehage og skole er godt forankret i lovverket, i rammeplaner for barnehagene, i læreplaner i skolen og i nasjonale handlingsplaner. Evalueringer viser imidlertid at arbeidet med likestilling i den daglige virksomheten i skolene er det lavest prioriterte målet i planverket.1 Evalueringen av implementeringen av rammeplanen viser at likestilling har lav prioritet også i barnehagene.2 En undersøkelse utført av SINTEF konkluderer med at kjønnsperspektivet i liten grad vektlegges i skolens utdannings- og yrkesrådgivning.3

4.2.1 Arbeid med likestilling i barnehagene

Fremme demokrati og likestilling

Barnehagen er et første frivillig tilbud i løpet for livslang læring som nå omfatter nesten alle barn. Barnehager skal ha likeverdig og høy kvalitet. Likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen og grunnopplæringen.4

Foto: Trygve Indrelid / Aftenposten / NTB scanpix

Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.5 Den skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn.6

Det kulturelle miljøet i barnehagen skal gi gode utviklings- og aktivitetsmuligheter til alle barn, uavhengig av etnisk og språklig bakgrunn.

Det pedagogiske arbeidet skal aktivt forsøke å motvirke kjønnsstereotypier, og gi alternativer til kjønnstradisjonell lek og læring. Undersøkelser viser imidlertid at det er vanskelig å få gjennomført dette i praksis.

Likestilling er lavt prioritert

Evaluering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver viser at likestilling er lavt prioritert. Hele 65 prosent av styrerne i undersøkelsen svarer at de i liten eller ingen grad har arbeidet systematisk med likestilling. Likestilling oppfattes som et krevende tema å omsette i praksis både av styrerne og personalet i barnehagene, og er samtidig et av de områdene som er minst prioritert i tiltak for personalet.7

Likestillingssenteret kartla i 2010 hvordan barnehagene jobber med likestilling. Rapporten konkluderer med at styrere og pedagogiske ledere ofte har et bevisst forhold til likestilling og kjønn på et overordnet nivå. Men denne bevisstheten kommer ikke frem når de forteller om praksisen i barnehagehverdagen. Rapporten oppsummerer forskning om likestilling i barnehagen med at personalet selv ønsker og tror at de ikke forskjellsbehandler barna, men i praksis skjer det allikevel.8

4.2.2 Arbeid med likestilling i skolen

Lovverket legger til rette for at skolene skal jobbe bevisst med likestilling. Det slås fast i den generelle delen av læreplanen at opplæringen i skolen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser. Likestillingsloven § 6 fastslår at kvinner og menn har lik rett til utdanning.

Likestilling lavt rangert i skolen

En kartlegging av likestilling i skolen, Likestilling er jo ikke lenger det helt store…, viser at likestilling rangerte lavest av alle målsettinger i overordnede planer for skolen i 2009.

Færre enn halvparten av skolene legger vekt på likestilling i undervisningen. Videregående skole legger minst vekt på likestilling, og dette gjelder særlig allmennfaglige studieretninger. Skolens egne prioriteringer og lærernes historier om hvordan likestilling tematiseres, illustrerer at likestilling ikke får mye oppmerksomhet verken som målsetting eller diskusjonstema i dagens skole. Likestillingsperspektiver mangler også i lærerutdanningen og i de konkrete fagplanene. Dette innebærer at det er lite bevissthet i skolen om hvordan arbeide med kjønnstypiske utdanningsvalg, eller hvordan engasjere ungdom i diskusjoner om kjønnstypiske utdanningsvalg. 9

Skolenes lave prioritering av likestilling må sees i sammenheng med fraværet av likestillingsperspektiver i fagplaner og kompetansemål.10 I en gjennomgang av læreplaner og fagplaner omtales likestilling helt konkret kun i ett kompetansemål (RLE 10. trinn).11

4.2.3 Likestilling i læremidler

Læremidler som brukes i skole og annen undervisningsinstitusjon skal bygge på likestilling mellom kjønnene, jf. § 7 i likestillingsloven. I forarbeidene til likestillingsloven legges det vekt på at lovens krav innebærer et påbud om ikke å omtale det ene kjønn på en nedsettende måte. Utover dette kreves det at lærebøker ved en totalvurdering ikke støtter opp om de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene på en ukritisk måte.

En gjennomgang av kjønnslikestilling i læremidler finner at lærebøkene for samfunnsfag har ulike fremstillinger av kjønnslikestilling. Dette ser forskeren i sammenheng med at læreplanen ikke tilstrekkelig konkretiserer hvordan samfunnsfaget skal bidra til å skape oppslutning om likestilling slik formålet for faget foreskriver. Der hvor kjønnslikestilling blir tematisert i læremidler ses dette på som et kjennetegn ved «det norske», og at motsatsen, kjønnsulikestilling, fremstilles som et kjennetegn ved «de andre». På denne måten kan det skapes forestillinger om kollektiv norsk kjønnslikestilling, og mangel på likestilling kan forevises til et kulturelt og religiøst felt som preges av andres normer og praksiser.12

Et manglende likestillingsperspektiv i utdanningen gir dårlig grunnlag for å arbeide med likestilling i det pedagogiske tilbudet i skole og barnehage. Rammeplanene innen lærerutdanningen (barnehagelærerutdanning, allmennlærerutdanning og praktisk- pedagogisk utdanning), har alle et generelt mål om at fagplaner skal ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv. Forskning viser imidlertid at det er en utfordring å nå dette målet.13

I prosjektet Om integrering av perspektiver på kjønn og likestilling i førskolelærerutdanningens fagplaner (Gender Loops-prosjektet) undersøkte forskerne blant annet hva studentene lærte om kjønn og likestilling. 41 prosent av studentene mente at de gjennom studiet i liten eller svært liten grad hadde fått kompetanse til å motvirke uheldige kjønnsroller i barnehagen. Det slås fast at det er behov for å utvikle og konkretisere læringsmål om perspektiver på kjønn og likestilling både i de enkelte fagene og blant lærere på tvers av fagene. Dette arbeidet må gjøres både for utdanningsmyndighetene og for lokale høyskoler som tilbyr barnehagelærerutdanning.14

Høsten 2013 starter den nye barnehagelærerutdanningen opp. For å øke bevisstheten om likestilling og kjønn i barnehagelærerutdanningen står det nå i den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen i § 2 Læringsutbytte at en ferdig utdannet «kandidat har bred kunnskap om barns rettigheter og om hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt, helsefremmende og lærende barnehagemiljø».

4.2.4 Forskjeller i læringsutbytte mellom jenter og gutter

I grunnskolen har jenter i gjennomsnitt høyere karakter enn gutter i alle fag med unntak av kroppsøving, og gutter sliter i større grad enn jenter med lesing og skriving. Det finnes for lite kunnskap om hvilken betydning organiseringen av undervisningen har for jenters og gutters læringsutbytte.

I en kunnskapsoversikt som har undersøkt om skolen bidrar til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, konkluderes det med at skolen ikke skaper kjønnsforskjellene i læringsutbytte. Skolen bidrar til å reprodusere forskjeller som allerede eksisterer. Forskjellene i skoleprestasjoner er for eksempel større mellom elever med ulik klassebakgrunn (her forstått som foreldrenes utdanningsbakgrunn) enn mellom kjønn, og det er særlig store forskjeller mellom middelklassejenter og arbeiderklassegutter. Dette tyder på at det er fruktbart å ta hensyn til elevens klassebakgrunn og kjønn for å redusere forskjeller i læringsutbytte.15 Mye tyder også på at foreldrenes utdanningsnivå er viktigere enn både kjønn og hvorvidt man har innvandrerbakgrunn for karakternivået.16

Flere internasjonale studier har undersøkt om lærerens kjønn har betydning for hvorvidt gutter får mer oppmerksomhet enn jenter. De fleste studiene viser at lærerens kjønn ikke har noen betydning for hvorvidt gutter eller jenter får mest oppmerksomhet i klasserommet. Bildet nyanseres noe i en skandinavisk undersøkelse som viser at lærer-elev kontakten i klasserommet endrer seg over tid, og at endringene var knyttet til både kjønn og alder.17 På småskoletrinnet hadde mannlige lærere mest kontakt med guttene. På ungdomstrinnet endret dette seg. Da hadde kvinnelige lærere mest kontakt med guttene, mens mannlige lærere hadde mer likt fordelt kontakt med både gutter og jenter.18

I et forskningsprosjekt der en skoleklasse følges fra første skoleår ut hele grunnskolen har Nielsen undersøkt hva skolesituasjonen betyr for ulike elevers faglige, sosiale og personlige utvikling, og analysert betydningen av kjønn og etnisitet i slike utviklingsprosesser. Studien viser at kjønn får ulike betydninger i ulike skoleklasser, avhengig av sammensetning av elever.19

En undersøkelse om hvorvidt kjønn har betydning for kvaliteten på lærer-elev kontakten viser at det finnes noen variasjoner knyttet både til kjønn og alder. Studien slår fast at kvaliteten på relasjonen mellom lærer og elev påvirker elevens faglige nivå. De fleste elevene opplevde at de hadde en god relasjon til lærerne i grunnskolen, men at det var noe variasjon knyttet til elevens kjønn og alder, og etter lærerens kjønn. Studien finner at jenter har bedre relasjon til læreren enn gutter og at kvinnelige lærere har bedre relasjon til elevene enn mannlige lærere.20

4.3 Mangfold blant ansatte i barnehage og skole

Skjev kjønnsbalanse i barnehage og skole er uheldig av flere grunner. Kjønnsrollemønsteret etablerer seg allerede i småbarnsalderen, og barnehagen skal forberede barna på å møte og skape et likestilt samfunn. Da trenger barna rollemodeller, som viser at også menn kan være omsorgspersoner og jobbe med barn. Kjønnsbalanse blant ansatte blir ansett som viktig for arbeidsmiljøet og for hvordan det jobbes praktisk med likestilling i barnehagen og i skolen. Kjønnsbalanse kan bidra til å redusere stereotypier.

4.3.1 Mangfold blant ansatte i barnehage

Barnehagesektoren er sterkt kvinnedominert. Ca. 90 prosent av ansatte er kvinner. Andel menn ansatt i barnehagen har vært stabil på mellom 8 og 9 prosent fra 2005 til 2010. Ser man på antall menn har det nesten vært en dobling i samme periode, men denne økningen slår ikke ut på den prosentvise andelen fordi det har blitt flere barnehageplasser, og dermed flere barnehageansatte totalt i perioden.

Antallet ansatte menn med innvandrerbakgrunn ble nesten tredoblet i samme femårsperiode, men de utgjør kun 1 prosent av alle ansatte. Sett sammen med mannsandelen totalt ligger denne gruppen likevel ikke så langt etter. For kvinner med innvandrerbakgrunn fordoblet antallet seg i perioden 2005 til 2010. I 2010 utgjorde kvinner med innvandrerbakgrunn 10 prosent av alle ansatte.

I barnehager der styrerne gjennomførte systematisk likestillingsarbeid var oftest andelen ansatte menn relativt sett høyere enn tilfelle var i barnehager uten et tilsvarende systematisk likestillingsarbeid.21

4.3.2 Mangfold blant ansatte i skolen

Tre av fire lærere ansatt i grunnskolen er kvinner. På barnetrinnet er 80 prosent av lærerne kvinner, 72 prosent på skoler med både barne- og ungdomstrinn. I ungdomstrinnet er kjønnsbalansen blant lærerne jevnere med 62 prosent kvinner. 1 prosent av de ansatte i skolen er menn med innvandrerbakgrunn. Kvinner med innvandrerbakgrunn utgjorde 3 prosent, jf. figur 4.2. Tallene er fra 2010.

Kilde: Registerbasert sysselsettingsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

På videregående er det en jevn fordeling mellom kvinner og menn blant lærerne. I 2010 utgjorde menn med innvandrerbakgrunn 3 prosent av alle lærere i videregående opplæring, mens kvinner med innvandrerbakgrunn utgjorde 4 prosent.

4.4 Videregående opplæring – kjønnstypiske utdanningsvalg

Alle elever som går ut av ungdomsskolen har rett til videregående opplæring. Fullført videregående opplæring er viktig både som et mål for den enkelte, og for å tilføre arbeidslivet den kompetanse som ulike sektorer har bruk for.

De fleste elever går i dag på et utdanningsprogram i videregående skole der det er en jevn fordeling av jenter og gutter, men dette gjelder hovedsakelig studieforberedende utdanningsprogram (55 prosent jenter i 2011). På de fleste yrkesfag er kjønnsfordelingen skjevere. Så mange som 40 prosent av elevene i videregående skole går på et utdanningsprogram med skjev kjønnsfordeling (her definert som 80/20 prosent kjønnsfordeling). Det er primært de store fagene (mange elever) på yrkesfag som fører til denne høye skjevheten. På store fagutdanninger som helse- og oppvekstfag og teknikk og industriell produksjon er nærmest alle elevene av samme kjønn.

Sosial bakgrunn har fortsatt mye å si for ungdommers valg fra grunnskolen til videregående opplæring. Gitt like karakterer fra grunnskolen har elever med lavt utdannede foreldre og elever fra lavinntektsfamilier en tendens til å velge yrkesfag.22 75 prosent av elevene med bakgrunn fra høyere sosiale lag og med gjennomsnittlig karakternivå valgte allmennfaglig utdanning på videregående.23 Blant dem med bakgrunn fra arbeiderklassen og med samme karakternivå, var det kun 25 prosent som valgte allmennfaglig. Her er klasse definert etter både foreldre og besteforeldres yrke.24

Elever med innvandrerbakgrunn utgjorde 10,4 prosent av elevene i videregående opplæring per oktober 2010. Ungdom med innvandrerbakgrunn er generelt overrepresentert på studiespesialisering, helse og sosial (dette gjelder kun innvandrere, ikke norskfødte med innvandrerforeldre) og service og samferdsel.25 Elever med innvandrerbakgrunn totalt er relativt godt representert på de mest populære utdanningsprogrammene sammenliknet med deres andel av elevmassen.26

4.4.1 Yrkesfagene

Gutter og jenter på yrkesfag velger stort sett forskjellige utdanningsretninger. Helse og oppvekst er det mest populære faget blant alle yrkesfag og jenter utgjorde 87 prosent av elever og lærlinger på dette faget i 2011. Design og håndverk er faget med størst overvekt av jenter, 90 prosent av elevene var jenter i 2011. De mest kjønnsdelte fagene er bygg- og anlegg og elektrofag med henholdvis 97 og 95 prosent gutter, jf. figur 4.3.

Selv om de fleste ungdommer i spørreundersøkelser svarer at de velger utdanning fritt, så kan tilnærmet enkjønnede utdanninger og fagkulturer fremstå som lukket for andre.

En studie av gutter som har valgt mannsdominerte yrkesfag viser at dette har vært et aktivt og ønsket valg fra guttenes side. De er opptatt av å lære noe som ikke alle andre kan, å bli noe, og å oppnå økonomisk selvstendighet, slik at de kan flytte hjemmefra og kjøpe hus og bil. De fleste hadde mannlige rollemodeller, fedre og onkler, som var håndverkere. Å velge høyere utdanning lå utenfor disse guttenes mulighetshorisont, slik de selv vurderte det. De ønsket yrkeskompetanse.27

Kilde: Utdanningsstatistikk. Statistisk sentralbyrå

4.4.2 Studieforberedende fag

Det er jevnt over en god kjønnsbalanse mellom elevene som velger studieforberedende program. Men også blant disse velger gutter og jenter ulike fag. Jenter er blant annet underrepresentert på flere realfag. Jenter er i flertall på biologi og geofag, mens det er et klart flertall av gutter på fysikk, IT og teknologi og forskningslære.

Selv om det er færre jenter som velger matematikk for realfag, oppnår de i snitt bedre karakterer enn guttene. Dette gjelder også for de fleste andre realfagene.28 Likevel er det flere gutter enn jenter som velger å gå videre med realfag ved høyskoler og universiteter.29

4.4.3 Rådgivning, arbeidslivsfag og utdanningsvalg

Å foreta rett valg av opplæring, utdanning og yrke er viktig, men krevende for den enkelte. For å kunne foreta gode valg er det nødvendig med kunnskap om mulighetene en har, og mange vil ha behov for støtte og rådgivning til å foreta gode valg. Rådgivingen i skolen og fagene arbeidslivsfag, utdanningsvalg og prosjekt til fordypning er ment å bidra til at elever foretar riktige valg av opplæring, utdanning og yrke. Det er viktig at kjønnsperspektivet blir tatt inn i dette arbeidet.

Rådgiving

Rådgiving, både den sosialpedagogiske og utdannings- og yrkesveiledningen, er en viktig del av skolens oppgave. Organiseringen er et lokalt ansvar. Lærerne og rådgiverne er sentrale når elever skal foreta valg både ved overgang fra ungdomsskole til videregående opplæring og av videre utdanning senere. Elevene trenger støttespillere som kan gi god informasjon. Undersøkelser viser at elever med god informasjon i mindre grad gjør valg de angrer på.30

Kunnskapsdepartementet (KD) har styrket rammene for rådgiving i skolen gjennom et tydeligere regelverk og utarbeidelse av veiledende kompetansekriterier. Kompetansekriteriene viser hvilke områder en rådgiver bør ha kunnskap om for å kunne utføre oppgavene i tråd med elevens rett til rådgiving.

For å kunne gi gode råd, må rådgiverne ha god kunnskap om elevene, deres bakgrunn og særlige utfordringer. Rådgivere er også viktige for at elevene skal få god kunnskap om utdanningssystemet og arbeidslivet. Det er mange rådgivere som tar kompetansegivende videreutdanning gjennom strategien Kompetanse for kvalitet. Fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag er også med på å styrke kvaliteten på rådgivingen (jf. under).

En undersøkelse utført av SINTEF i 2010 viser at kjønnsperspektivet ikke er en godt integrert del av rådgivingen. Rapporten konkluderte med at verken rådgivere, skoler eller politikere er tilstrekkelig opptatt av kjønnsperspektivet. Over 80 prosent av skolene svarte at de ikke hadde noen spesielle tiltak for å oppmuntre elever til å velge utradisjonelt. Blant utdannings- og yrkesrådgivere var andelen 84 prosent. Forskerne påpekte spesielt mangelen på tiltak for å redusere den skjeve rekrutteringen til fag- og yrkesopplæringen. Resultatene viser at det er behov for bedre informasjon om utdanninger og yrker for å bidra til mer kjønnsutradisjonelle fag- og yrkesvalg.31

Arbeidslivsfag

Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet gir elever som ønsker det større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Faget er et alternativ til 2. fremmedspråk eller fordypning i norsk, samisk eller engelsk. Faget tar utgangspunkt i elevenes interesser og skal bidra til å skape mer kjennskap til yrker og utdanninger. I skoleåret 2009–2010 startet et forsøk med arbeidslivsfag i fem kommuner med til sammen 16 skoler. Fra skoleåret 2010–2011 ble forsøket utvidet med deltakere fra alle fylker. Det har vært stor interesse for å delta i forsøket. Søknader fra over halvparten av landets kommuner om å få delta i forsøket med arbeidslivsfag fra 2010 var et tydelig uttrykk for at det er behov for et slikt fag. Fra høsten 2011 ble det åpnet for at de kommunene som ønsker det, kan innføre arbeidslivsfaget som en forsøksordning. Det er fastsatt en egen forsøkslæreplan, og det er utarbeidet en veiledning til faget.

Faget skal ta utgangspunkt i elevenes interesser og bidra til mestring og arbeidsglede, samtidig som utviklingen av grunnleggende ferdigheter skal ivaretas. Arbeidslivsfag henter arbeidsoppgaver fra de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring og skal tilpasses ungdomstrinnets nivå. Opplæringen kan foregå i tett samarbeid med både videregående skoler og lokalt arbeidsliv og kan derfor gi elevene et bedre grunnlag for reflekterte valg av utdanning og yrker. Arbeidslivsfag kan også bidra til at elever blir mer orientert og motivert for å velge yrkesfaglig utdanning, spesielt om faget legges til rette slik at deler av opplæringen kan skje i samarbeid med lokale bedrifter og virksomheter. Gjennom dette kan elevene få kjennskap til ulike sider ved yrker innen fagopplæringen, og kontakter mellom elever og arbeidsliv kan knyttes tidlig.

Utdanningsvalg

Ungdoms valg av utdanning handler ikke bare om valg ut fra interesser, men også om valg av identitet. Selv om elevene mener at de treffer sine utdanningsvalg på selvstendig og fritt grunnlag, har de relativt sett liten kunnskap om hva de ulike yrkene faktisk innebærer. Kjønnsidentitet og stereotypiske forestillinger om ulike yrker har stor betydning for utdannings- og yrkesvalg og valg henger tett sammen med holdninger hos foreldre og venner.32

Faget utdanningsvalg ble innført på ungdomstrinnet høsten 2008 som et obligatorisk fag for alle elever. Før dette var faget under utprøving med navnet programfag til valg. Det å bli bevisst egne interesser og evner skal bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal også bidra til et bedre samarbeid mellom ungdomsskolen og videregående opplæring. Som oftest er skolenes rådgivere knyttet til opplæringen i dette faget. Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at elevene med de svakeste skoleresultatene opplever mest utbytte av faget Utdanningsvalg. Jevnt over er skoleeiere mer positive enn lærere ved både ungdomsskoler og videregående skoler. Lærere både fra ungdomsskolen og fra videregående opplæring er usikre på om faget gjør elevene bedre forberedt på videregående opplæring. Også elevene er usikre på om faget er nyttig. Både elever og lærere peker på at læremidlene i faget ikke er gode nok. Lærerne som underviser i utdanningsvalg etterlyser tilbud om kompetanseheving.33

Prosjekt til fordypning i yrkesfaglige utdanningsprogrammer

Faget prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfag tidlig i opplæringsløpet skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket. Prosjekt til fordypning skal gi mulighet til å prøve ut et aktuelt lærefag, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer aktuelle yrker og opplæring i kompetansemål fra læreplaner på Vg3-nivå.

Synteserapporten i Evalueringen av Kunnskapsløftet som oppsummerer forskningen på fag- og yrkesopplæring, konkluderer med at prosjekt til fordypning er den faktoren i Kunnskapsløftet som har den tydeligste effekten på elevenes avklaring av yrkesvalg, elevenes motivasjon for utdanning, mulighet for læreplass og forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis.34

4.5 Videregående opplæring – frafall

Arbeidet med å bedre gjennomføringen i videregående opplæring har vært et prioritert område for regjeringen.

Gjennomføringen av videregående opplæring har i stor grad vært stabil etter at Reform 94 ble innført. Rundt 70 prosent av elevene gjennomfører og består med studie- eller yrkeskompetanse fem år etter påbegynt videregående opplæring. Av elevene som startet på videregående opplæring i 2006, sluttet om lag 18 prosent underveis i opplæringen. Resten var enten i videregående opplæring fortsatt (5 prosent), eller de hadde gjennomført uten bestått (7 prosent).35

Jenter fullfører i større grad enn gutter på alle utdanningsprogram. En årsak til kjønnsforskjellene i frafallsprosenten henger sammen med at gutter generelt har dårligere karakterer fra grunnskolen. Dersom man sammenligner elever med samme karakternivå fra 10. klasse er det ikke forskjell på jenter og gutter. Problemene med høyt frafall for guttene skyldes i stor grad at guttene har lavt karakternivå fra grunnskolen.

Å ikke fullføre videregående opplæring kan få store konsekvenser for dem det gjelder, blant annet ved at det blir vanskelig å få arbeid.

Elever som velger et utradisjonelt utdanningsprogram har høyere sannsynlighet for frafall enn de som utgjør majoriteten på faget. Jenter som går på et utdanningsprogram dominert av gutter, for eksempel byggfag, har høyere sannsynlighet for frafall enn gutter på samme utdanningsprogram. Omvendt har gutter på helse og sosial høyere sannsynlighet for frafall enn jenter på helse og sosial.36

4.5.1 Frafall etter kjønn, utdanningsprogram og innvandrerbakgrunn

Flertallet av de som ikke fullfører videregående opplæring er gutter. I 2005 gjennomførte 75 prosent av jentene og 64 prosent av guttene videregående opplæring. Det er vanligere å slutte på yrkesfag enn allmennfag. På yrkesfaglige program sluttet 32 prosent av guttene underveis, mot 25 prosent av jentene. Dette skiller seg tydelig fra allmennfag der det er både mindre forskjell mellom jenter og gutter og frafallsprosenten er betydelig lavere; seks prosent av jentene og ni prosent av guttene sluttet i løpet av en femårsperiode, jf. figur 4.4.

Frafallet blant samiske jenter og gutter på yrkesfag er særlig høy sammenlignet med andre (38,7 og 44,3 prosent i 2005).37 På allmennfag sluttet 15 prosent av de samiske guttene og seks prosent av jentene i løpet av en femårsperiode.

Blant begge kjønn og på alle program er det en klart høyere frafallsprosent blant innvandrere sammenlignet både med norskfødte med innvandrerforeldre og elever fra den øvrige befolkningen. Blant innvandrede gutter som startet på yrkesfag hadde halvparten sluttet i løpet av en femårsperiode.

Norskfødte jenter med innvandrede foreldre har den laveste frafallsprosenten i videregående, også sammenliknet med andre jenter.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

4.5.2 Frafall og foreldres utdanningsnivå

Foreldres utdanningsnivå har betydning for hvorvidt man slutter på videregående utdanning. Dette kan også henge sammen med at karakternivået påvirkes av hvilken utdanning foreldre har. Kun 5 prosent blant de med foreldre med høyere utdanning sluttet i videregående opplæring, mot 37 prosent blant de med foreldre med kun grunnskoleutdanning.38 Samtidig ser foreldres utdanningsnivå ut til å gi større utslag for gutter enn for jenter, ved at flere gutter enn jenter med foreldre med lavt utdanningsnivå faller fra videregående opplæring. Den høye frafallsprosenten blant elever som selv har innvandret bekrefter dette. Det er i denne gruppen en også finner flest med gjennomgående lave karakterer fra grunnskolen kombinert med høy andel foreldre med lav utdanning.

4.6 Høyere utdanning

Siden midten av 1980-tallet har det vært kvinneflertall blant studentene innenfor høyere utdanning i Norge. Tendensen er den samme i en rekke land, og den høye andelen kvinner i høyere utdanning ses gjerne som et av de viktigste utviklingstrekkene i likestillingsretning. Foreldres utdanningsnivå har stor betydning for tilbøyeligheten til selv å ta høyere utdanning. Effekten er likevel svakere for kvinner enn for menn. Jenter skaffer seg høyere utdanning i større grad enn gutter, selv om de kommer fra familier med lavt utdanningsnivå.39 Ungdom med innvandrerbakgrunn gjør utdanningsvalg som i særlig grad bryter med foreldrenes utdanningsnivå.

4.6.1 Sammensetningen av studenter

Flertallet av studenter ved høyskoler og universitet er kvinner, 60 prosent i 2010. Dette er et gjennomsnittstall og som figur 4.5 viser, varierer denne andelen mellom ulike fagfelt. I aldersgruppen 19-24 år tar 38 prosent kvinner mot 25 prosent menn høyere utdanning. Men først i 2012 disputerte tilnærmet like mange kvinner (49 prosent) som menn for doktorgrad.

Andelen samiske kvinner som tar høyere utdanning er på samme nivå som ellers i befolkningen, mens andelen samiske menn er noe lavere. Norskfødte barn av innvandrere tar høyere utdanning i større grad enn resten av befolkningen. Dette gjelder både kvinner og menn. Blant de som selv har innvandret er andelen studenter lavere. Dette henger blant annet sammen med botid og innvandringsgrunn. Per oktober 2010 hadde 10,8 prosent av studentene på høyere utdanning innvandrerbakgrunn.

Godt over halvparten av kvinnene (19-24 år) med foreldre med høyere utdanning tar selv høyere utdanning. Tilsvarende gjaldt kun 18 prosent av kvinner med foreldre med lavt utdanningsnivå. Det samme mønsteret gjelder for menn. Blant de med foreldre med kun grunnskole er det omtrent dobbelt så mange kvinner som menn i høyere utdanning (henholdsvis 18 mot 9 prosent).40

For norskfødte med innvandrerforeldre har foreldrenes utdanningsnivå mindre betydning for eget utdanningsnivå, og ungdom med innvandrerbakgrunn tar oftere høyere utdanning til tross for at egne foreldre har lavt utdanningsnivå.41

Generelt har foreldres utdanningsnivå stor betydning for hvorvidt en velger høyere utdanning.

4.6.2 Kjønnstypiske valg i høyere utdanning

Enkelte fag som tidligere var mannsdominert har de siste årene fått en jevnere kjønnsfordeling, for eksempel økonomisk-administrative fag og primærnæringsfag42. Disse er nå blitt fag med tilnærmet kjønnsbalanse. Det har vært stor endring på noen fag som tidligere var klart mannsdominert. Dette gjelder blant annet jus, medisin og veterinærutdanning som nå har en overvekt av kvinner. Pleie og omsorg er fremdeles sterkt kvinnedominert med en kvinneandel på nær 90 prosent. Informasjons- og datateknologi er sterkt mannsdominert, jf. figur 4.5. 25 prosent av studentene i høyere utdanning går på en fagretning som er svært kjønnsskjev (her definert som 80/20 prosent fordeling).43 Også barnehagelærerutdanningen er sterkt kjønnsdelt, men her har det vært en positiv utvikling de siste to årene. Per 2013 er andelen menn i barnehagelærerutdanningen 17,2 prosent.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Kvinner bidrar mest til å endre de gamle kjønnsskillene i valg av universitets- og høgskolefag. Det er vanligere at kvinner velger mannsdominerte fag som ingeniør, teknologi og realfag, enn at menn velger kvinnedominerte fag som barnehagelærer og sykepleier noe som kan henge sammen med status og lønn.

Kvinner som har foreldre med høy utdanning er mer tilbøyelige til å velge utradisjonelt enn kvinner med lavt utdannede foreldre. I tillegg spiller alder en rolle for hva man velger. Studier viser at særlig unge velger tradisjonelt. Sannsynligheten for å velge utradisjonelt øker med alder, og dette gjelder særlig for menn i helse- og omsorgssektoren.

Studenter med innvandrerbakgrunn velger mer utradisjonelt. De velger i større grad enn befolkningen generelt prestisjefylte profesjonsstudier som jus, medisin, veterinær og odontologi, samt masternivåstudier i økonomi og innen naturvitenskap og teknologi. Kvinner med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin Amerika mfl. velger noe annerledes enn andre kvinner, for eksempel ved oftere å velge ingeniør eller tekniske fag. Menn med den samme bakgrunnen velger noe oftere utradisjonelle fag, som omsorgs- og pleiefag (herunder sykepleie) enn menn generelt, selv om dette generelt ikke er et populært fag blant guttene.44

Det er en relativt lav andel av studenter med innvandrerbakgrunn (både norskfødte og innvandrere) som velger lærerutdanninger, og dette gjelder særlig blant menn.45

4.7 Overgang fra utdanning til arbeid

Ett av hovedmålene med å ta utdanning er å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. Tall fra SSB viser at det er en positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet.

Blant de som ikke fullfører videregående skole er det vanskelig å få arbeid, både for jenter og gutter, med og uten innvandrerbakgrunn. Blant faglærte er det lettere for de som har gått på guttedominerte fag å få jobb i samme bedrift som de gikk i lære. Blant de med høyere utdanning finner forskningen at det er omtrent like sannsynlig for kvinner og menn å få et relevant arbeid. Innvandrere fra enkelte landgrupper og som er nyutdannet fra utdanningsinstitusjoner i Norge har vanskeligere for å finne arbeid som er relevant for utdanningen.

4.7.1 Ufaglært og overgang til jobb

For dem som slutter i videregående utdanning mangedobles sannsynligheten for å bli ekskludert fra videre utdanning og arbeidsliv i ung alder. Lavt utdanningsnivå får konsekvenser ikke bare for svakere sysselsettingsmuligheter, men også for lønnsnivået dersom man er i jobb. Lavt utdannede er overrepresentert blant de med lavest inntekt.46

Aller vanskeligst er situasjonen blant jenter. Til tross for at det er flere gutter enn jenter som slutter på videregående, er gutter uten videregående i større grad i jobb eller utdanning noen år senere. Blant de yngre, i alderen 25-29 og 30-34 år, er 63 prosent av kvinnene med kun grunnskole i jobb og/eller utdanning mens tilsvarende gjelder for henholdsvis 69 og 71 prosent blant mennene. Blant de eldre med kun grunnskole er en stor andel uføre, og dette gjelder for flere kvinner enn menn.

De negative konsekvensene, som utbredt deltidsarbeid eller arbeidsledighet blant de som ikke har fullført videregående opplæring, er like utbredt for både majoritets- og minoritetselever, uavhengig av sosial bakgrunn.

4.7.2 Faglært og overgangen til jobb

Av de som tok fagbrev i 2002 hadde 84 prosent funnet seg jobb etter tre måneder. I overkant av halvparten fortsetter å jobbe i den samme bedriften som de var i lære, men det er relativt store variasjoner mellom mannsdominerte og kvinnedominerte næringer. I bygg og anlegg gjaldt dette for hele 74 prosent av de faglærte, mens tilsvarende tall for helse- og sosialfag var kun 36 prosent. Sysselsettingsgraden for de med fagbrev er høyere enn for befolkningen for øvrig, og deltidsarbeid er mindre utbredt blant både faglærte kvinner og menn sammenliknet med resten av befolkningen.47

Lærlingordningen ser ut til å fungere bedre i den mannsdominerte sektoren enn den kvinnedominerte. Eksempelvis i helse og sosial konkurrerer faglærte om lærlingplasser med både høyskoleutdannede og ufaglærte, som gjør at det er vanskeligere å få ansettelse i samme bedrift en har vært lærling.

4.7.3 Høyere utdanning og overgang til jobb

Nyutdannede kvinner og menn har samme sannsynlighet for å få relevant jobb etter endte studier. Sannsynligheten er noe mindre for noen innvandrergrupper. Kvinner arbeider i større grad enn menn i offentlig sektor, og andelen har økt i perioden 1999 til 2009.48 Forskjellen kan forklares dels med kvinners utdanningsvalg som i større grad kvalifiserer til jobber i det offentlige, og dels med at nyutdannede kvinner uavhengig av utdanning er mer tilbøyelige enn nyutdannede menn til å velge offentlig sektor. Innvandrere, unntatt fra nordiske og østeuropeiske land, hadde større sannsynlighet for å gå over i arbeidsledighet, og da særlig for de med utdanning innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag. Innvandrere hadde i tillegg større sannsynlighet for å gå inn i en jobb de var overkvalifisert for, og også her er sannsynligheten større innenfor naturvitenskaplige og tekniske fag. I helse- og sosialfag er det ingen forskjell på sysselsettingsgraden knyttet til innvandrerbakgrunn.49

Det er betydelig høyere arbeidsledighet blant personer fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom Amerika, Europa utenom EU og EØS, Oseania utenom Australia og New-Zealand (tidligere omtalt som ikke-vestlige) som selv har innvandret sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Det ser ut til at botid er viktigere for å komme ut i jobb enn det å kunne perfekt norsk. Risikoen for å være arbeidsledig på et senere tidspunkt var større for innvandrere som gikk ut i arbeidsledighet etter å ha fullført høyere utdanning enn for majoritetsbefolkningen.50 Personer med utenlandskklingende navn blir ikke innkalt til intervju i samme grad som personer med norsk navn til tross for lik kompetanse og erfaring. Det er mer diskriminering i privat enn i offentlig sektor, og menn er derfor mer utsatt for denne typen diskriminering enn kvinner, jf. kapittel 5.2.3.51

4.8 Igangsatte tiltak og veien videre

Regjeringen vil bidra til at barnehage og skole skal fremme likestilling og motvirke kjønnsstereotypier. Det er bekymringsfullt at skolen legger liten vekt på likestilling i undervisningen og at kjønnsperspektivet i liten grad vektlegges i skolens utdannings- og yrkesrådgivning.52 Forutinntatte holdninger om hva som er passende kvinneyrker eller passende mannsyrker kan påvirke utdanningsvalg. Valg av videre utdanning skjer i ungdomsskolen. Det betyr at arbeid mot kjønnsstereotypier må prioriteres tidlig i utdanningsløpet.

Kjønnssegregering i utdannings- og yrkesvalg er en likestillingsutfordring. Regjeringen ønsker å stimulere til mer utradisjonelle utdanningsvalg for jenter og gutter. Målet om jevnere kjønnsbalanse er viktig for å oppnå økonomisk likestilling og for å dekke behovet for arbeidskraft i ulike sektorer. Bedre kjønnsbalanse vil også gjøre det lettere for gutter og jenter å velge uten hensyn til hva som anses som mulig eller passende for det enkelte kjønn. Regjeringen ønsker ikke å styre utdannings- og yrkesvalg, men ønsker først og fremst å satse på systematisk arbeid for å gi ungdom større opplevde muligheter i valg av utdanning. Regjeringen mener det er særskilt viktig å øke rekrutteringen av menn til barnehagelærer-, lærer- og barnevernutdanningen. Barn og ungdom trenger mannlige rollemodeller på disse sentrale sosialiseringsarenaene. Regjeringen vil arbeide for å øke andelen menn ansatt i barnehagene til 20 prosent og menn ansatt i grunnskolen til 40 prosent.53

Å endre kjønnsdelte utdanningsvalg er imidlertid en krevende oppgave som forutsetter innsats både fra foreldre, barnehage, skole- og utdanningsinstitusjonene. Det er et samfunnsansvar å engasjere ungdom i diskusjoner om likestilling og kjønnstypiske utdanningsvalg.

Regjeringen vil støtte opp om arbeidet med likestilling i barnehage og skole. Regjeringen foreslår derfor i denne meldingen at dette også vil være en oppgave for de regionale kompetansemiljøene for likestilling som regjeringen vil opprette, jf. kapittel 8. Dette må skje i nært samarbeid med utdanningsmyndighetene. Jf. også Likestillingsutvalgets forslag om en egen programsatsing for frie utdanningsvalg som fikk tilslutning i høringen.

Likestillingsutvalget har i tillegg følgende anbefaling i NOU 2012: 15 Politikk for likestilling:

Utvalget anbefaler at det etableres en ordning med likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn på nærmere utvalgte, og svært kjønnskjeve, studieretninger i videregående opplæring og høyere utdanning. Det foreslås at studieretninger der kvinner eller menn med innvandrerbakgrunn er sterkt underrepresentert i forhold til deres andel av elev/studentmassen bør tilsvarende omfattes av ordningen. Formålet med stipendordningen vil være å senke barrierer, synliggjøre muligheter og gi incentiver til å gjøre utradisjonelle valg.

KD vil utrede tiltak for å fremme disse formålene, herunder hvilken innretning tiltakene eventuelt skal ha. Økonomiske tiltak gjennom utdanningsstøtteordningen må ses i sammenheng med sentrale prinsipper for utdanningsstøtte, samt muligheter for en effektiv forvaltning av tiltakene.

KD la våren 2013 fram tre ulike meldinger til Stortinget som alle skal bidra til økt kunnskap og til at hvert enkelt menneske skal lykkes bedre. Meldingene omhandler barnehager, grunnopplæring og forskning og høyere utdanning.54 Nedenfor redegjøres kort for igangsatte tiltak og nye tiltak for å fremme likestilling i barnehage, skole og høyere utdanning i de nevnte meldingene.

Foto: Tarjei E Krogh / Samfoto / NTB scanpix

4.8.1 Barnehagene

Regjeringen har igangsatt et landsdekkende kompetansetiltak i praktisk likestillingsarbeid i regi av Likestillingssenteret, Kanvas og høgskolen Dronning Mauds Minne. Om lag 1 000 barnehageansatte får på denne måten styrket sin kompetanse om praktisk likestillingsarbeid innen utgangen av 2013.

En ny forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning trådte i kraft i 2012. Den gjelder tiltak for å øke bevisstheten om likestilling og kjønn i barnehagelærerutdanningen.55

For førskolelærerutdanningen skal Gender Loops rapporten Om integrering av perspektiver på kjønn og likestilling i førskolelærerutdanningens fagplaner følges opp.

KD lanserte i 2012 rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig som har som målsetting å øke rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen og å heve status for arbeid i barnehage. Kampanjen skal i første omgang videreføres til og med 2014, og målgruppen er unge utdanningssøkende generelt. Det er likevel et ønske om å få flere menn og personer med innvandrerbakgrunn til å ta utdanningen, og kampanjen legger vekt på å få med ambassadører fra disse gruppene. Andelen mannlige søkere av det totale søkertallet til utdanningen økte fra 14,2 prosent i 2011 til 17,2 prosent i 2013.

I løpet av 2014 skal det gjennomføres en ny statusundersøkelse for likestillingsarbeidet i barnehagene.

I handlingsplanen Likestilling 2014 er det tiltak som skal medvirke til å rekruttere og beholde menn ansatt i barnehagene. Fylkesmennene har opprettet likestillingsteam i alle fylker. Deres oppgave er å videreføre det lokale arbeidet med å rekruttere og beholde menn i barnehagene.

Høgskolen Dronning Mauds Minne har fått i oppdrag å videreføre nettstedet mennibarnehagen.no. På dette nettstedet deles nyttige erfaringer om å rekruttere menn i barnehagen og om å være mann ansatt i barnehage.

4.8.2 Skolen

Utdanningsdirektoratet har startet et opplegg med kompetanseutvikling for rådgivere med vekt på kjønnsutradisjonelle valg.56

Flere prosjekter for veiledning og informasjon til elever og foreldre om kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg er nå satt i gang.

PISA-undersøkelsene viser at gutter på ungdomstrinnet har særlig svake resultater i lesing. KD vil satse på kompetanse i leseopplæring for gutter i tråd med Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.57

Det er igangsatt et forsøk med arbeidslivsfag på ungdomstrinnet for å styrke elevenes interesse for yrkesfag i videregående opplæring. Evalueringen av forsøket vil foreligge høsten 2013. Foreløpige resultater viser at både elever og lærere er svært tilfredse med arbeidslivsfaget.58 Nesten 70 prosent av elevene på arbeidslivsfag svarer at faget har gjort skolehverdagen bedre. Et klart flertall av lærerne svarer også at arbeidslivsfag har hatt positiv innvirkning på elevene. KD mener at faget bidrar til å styrke ungdomstrinnet og åpner for en bredere kunnskapsforståelse. Det gir også flere elever opplevelsen av mestring og motivasjon. KD tar sikte på at arbeidslivsfag gjøres obligatorisk dersom sluttevalueringen viser et samlet positivt helhetsbilde.59 Departementet vil også vurdere kompetanseutvikling for lærere og rådgivere i fagene arbeidslivsfag og utdanningsvalg og legge vekt på kjønnsutradisjonelle valg.

Faget utdanningsvalg har stor bredde og er ment å bidra til å gi elevene et godt grunnlag for valg av videre opplæring og utdanning. Opplæringen skal legge til rette for å bruke ulike arbeidsformer. Det handler både om skole og arbeidsliv. Elevene kan bruke faget til å ta fag fra videregående opplæring. Sammenhengen mellom individuell rådgiving og faget utdanningsvalg bør utnyttes bedre. Det er store variasjoner mellom kommuner og skoler i hvordan denne sammenhengen utnyttes.

I Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei meldes det en gjennomgang av læreplanen i faget utdanningsvalg. Et av formålene med gjennomgangen er å sikre at skolene i større grad legger til rette for utprøving av kjønnsutradisjonelle yrker og at faget i tilstrekkelig grad gir elevene grunnlag for å foreta valg av utdanning og yrker uavhengig av kjønnstradisjoner.

KD skal utarbeide en veileder for faget utdanningsvalg som blant annet tydeliggjør forskjellen mellom dette faget og arbeidslivsfag. Veilederen vil også omfatte kjønnsutradisjonelle fagvalg.60

Det skal vurderes hvordan kjønn er ivaretatt i undervisningen av faget utdanningsvalg på ungdomsskoletrinnet.61

KD skal fastsette ny læreplan i samfunnsfag og i den forbindelse vil det bli tatt inn kompetansemål som forsterker fokuset på kjønnslikestilling. KD vil vurdere å be et fagmiljø innhente opplysninger om hvordan likestillingsperspektivet blir løftet frem i kompetansemål for fag, og at Utdanningsdirektoratet synliggjør dette i SOL-systemet (System for oppfølging av læreplaner).

SOL er utviklet av Utdanningsdirektoratet. Systemet innebærer en gjennomgang, sammenstilling og analyse av ulike kilder som gir kunnskap om tilstanden på læreplanfeltet og hvordan læreplanene fungerer i bruk. Ut fra dette vil departementet be direktoratet å tydeliggjøre likestillingsperspektivet i veiledere for fag.

Læreplanene skal også tydeliggjøre kompetansemål som fremmer elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner. Læreplanene skal fastsettes fra skoleåret 2013/2014.

Det nye valgfaget på ungdomstrinnet, Demokrati i praksis, som skal fastsettes fra skoleåret 2013/2014 vil få omtale av arbeidet med kjønnslikestilling.

I forbindelse med de ovennevnte kompetansemål som forsterker kjønnslikestilling og vold og krenkelser i kommende læreplan for samfunnsfag og valgfaget Demokrati i praksis, vil det også kunne forventes at forlag/læremiddelprodusenter styrker dette fokuset i nye lærebøker og andre læremidler som produseres på disse fagområdene.

Det skal utarbeides en fornyet Generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk slik at den på en tydeligere måte reflekterer utviklingen i skolen og samfunnet. I denne vil likestillingsutfordringer bli omtalt.62

Det er siden 1989 opprettet flere nasjonale sentre med ansvar for å utvikle opplæringen innenfor sentrale fag og fagområder i grunnopplæringen. De nasjonale sentrene er en ressurs for iverksetting av nasjonale mål for utdanningspolitikken. Regjeringen foreslår å opprette et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler, fra januar 2014.63

1. januar 2013 dannet Lillegården kompetansesenter og Senter for atferdsforskning et nytt nasjonalt senter: Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Senteret vil også ha PP-tjenesten som målgruppe. Det er viktig at disse to nye sentrene, og de andre etablerte, har integrert kjønnsperspektivet i sitt arbeid. KD vil be Utdanningsdirektoratet å påse at dette blir ivaretatt i styringsdialogen med sentrene.

Oppfølgingsprosjektet Ny giv – redusere frafall i videregående opplæring

KD og Arbeidsdepartementet (AD) samarbeider gjennom partnerskapet Ny giv og Oppfølgingsprosjektet. Samarbeidet er rettet mot jenter og gutter (aldersgruppen 15 – 21 år) som har falt fra eller står i fare for å falle fra i videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet skal styrke samarbeidet mellom den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen, og med relevante sosiale- og helsefaglige tjenester i kommunene, for å følge opp ungdom som har sluttet eller ikke begynt i videregående opplæring.

Jenter og gutter utenfor opplæring og arbeid skal følges opp, kvalifiseres og motiveres til videregående opplæring eller ordinært arbeid. KD og AD har gitt fylkeskommunene og fylkesleddet i Arbeids- og velferdsetaten mandat til å styrke og systematisere samarbeidet med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten, videregående opplæring og øvrige sosial-, helse- og velferdstjenester.

Etter prosjektets oppstart er antallet ungdommer som er ukjente for oppfølgingstjenesten redusert fra om lag 10 000 til om lag 2 500 per juni 2012. Denne utviklingen fortsetter i 2013. Samtidig fanges langt flere ungdommer opp og deltar i arbeidstrening og/eller praksisnær opplæring.

GNIST er en bred satsing for å styrke kvaliteten på lærerutdanningene og videreutvikle lærerprofesjonen. Partnerskapet jobber for å øke statusen til lærerne og rekruttere flere gode lærere for fremtiden. I mandatet er rekruttering av mannlige lærere og personer med minoritetsspråklig bakgrunn spesielt omtalt. I rekrutteringskampanjen har mannlige lærere blitt trukket fram som rollemodeller.

4.8.3 Høyere utdanning

I forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) er det fastsatt bestemmelser som skal medvirke til bedre kjønnsbalanse i enkelte utdanninger.

Det kan fastsettes spesielle kvoter ved opptak til enkelte utdanninger.64 For eksempel er det fastsatt kvote ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i datateknikk (integrert master) med 30 studieplasser og i kommunikasjonsteknologi (integrert master) med 15 studieplasser for kvinnelige søkere.

I mange utdanninger er det ønskelig å styrke det underrepresenterte kjønn. Derfor finnes en bestemmelse for å stimulere til dette. § 7- 9 i opptaksforskriften har følgende ordlyd:

Departementet kan bestemme at det for enkelte utdanninger gis 1 eller 2 tilleggspoeng for søkere av det kjønn som er klart underrepresentert blant studenter eller yrkesutøvere fra vedkommende utdanning.

Det gis 2 tilleggspoeng for kvinnelige søkere ved opptak til følgende studier: ingeniørutdanninger (bachelor) med unntak av linje for kjemi, landbruksutdanninger, maritime høgskoleutdanninger, integrerte masterstudier i teknologi og ingeniørfag ved NTNU (med unntak for kjemi- og bioteknologi og industriell design).

Fra studieåret 2004-2005 gis det 2 tilleggspoeng for mannlige søkere ved opptak til veterinærutdanning og dyrepleierutdanning ved Norges veterinærhøgskole (NVH). Begrunnelsen er et ønske om å få flere menn inn på studiene ved NVH fordi kvinneandelen lå på mer enn 90 prosent. NVH la ved innføringen av tilleggspoengene til grunn at dette skulle være et tiltak som i seg selv kan stimulere menn til å søke om opptak til høyskolens studier.

Etter tilleggspoeng for menn ved søknad om opptak til NVH i 2004 har den mannlige andelen av studentene økt fra 7,1 prosent i 2003 til 31,7 prosent i 2004. I 2008 var andelen menn 20,3 prosent og i 2009 nede i 10,3 prosent. Andelen menn som fikk tilbud om studieplass lå i 2012 på 16,8 prosent. Kvinneandelen på veterinærstudiet ligger på over 86 prosent (tall fra DBH).65

Tall fra Samordna opptak viser at kvinner utgjør ca. 35 prosent av de som fikk tilbud om plass på teknologiske fag ved NTNU ved opptaket høsten 2012.

Tilleggspoeng for underrepresentert kjønn skal ikke redusere faglige krav som må stilles for opptak til et studium. Imidlertid bør slike ordninger løpende evalueres fordi effektene ikke er vedvarende eller er begrensede. Dette gjelder særlig ved studier som enten er åpne eller hvor poengkravene er relativt lave. Ved et studium som for eksempel sykepleierutdanningen vil kravene for å komme inn variere mellom institusjonene. Ved enkelte institusjoner ville en stor andel av kvalifiserte søkere fått tilbud om studieplass. Det er dessuten normalt lettere å komme inn i distriktene enn i de store byene, og ved institusjoner i Oslo og Trondheim der poenggrensene har poengkrav på opp mot 50 poeng. Dersom menn skal prioriteres med tilleggspoeng, kan konsekvensen av dette bli at kvinner skyves ut til utdanningsinstitusjoner i distriktene.

Når det gjelder spesifikt å rekruttere menn og studenter med innvandrerbakgrunn foregår det et treårig pilotprosjekt ved Høyskolen i Oslo og Akershus for barnevernpedagogutdanningen.