6 Familieomsorg

6.1 Mål om likestilt foreldreskap og likestilt omsorg

For regjeringen er det helt avgjørende å føre en politikk for familieomsorg som er forankret i et moderne likestillingsperspektiv. Det er et mål at omsorgsarbeidet skal kunne kombineres med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene er mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Dette gjelder både oppgaver knyttet til omsorg for barn og oppgaver knyttet til omsorg for eldre og voksne hjelpetrengende. Gode offentlige helse- og omsorgstjenester, omsorgspermisjon for nære pårørende, foreldrepermisjon, fedrekvote, fleksible arbeidstidsordninger og et godt utbygget barnehagetilbud og skolefritidsordning er sentrale virkemidler for å nå disse målene.

Selv om menn deltar i omsorgsarbeid for både barn og eldre på et helt annet nivå i dag sammenlignet med for 30 år siden, tyder flere undersøkelser på at det fortsatt er et godt stykke igjen før det er full likestilling når det gjelder omsorgsarbeid. 1 Kvinner har særlig et større omsorgsansvar enn menn når det gjelder oppgaver som kan være vanskelig å forene med yrkesaktivitet.

Figur 6.1 viser at tid brukt til omsorgarbeid en gjennomsnittsdag blant alle kvinner og menn varierer mye etter alder. I aldersgruppen 25-44 år er det en stor forskjell mellom kvinners og menns tidsbruk til omsorgsarbeid.

Omsorgsarbeid omfatter her: Pass og stell av barn, følge/hente barn, hjelp til lekselesing, lek med barn, samtaler med barn, høytlesing for barn, annen omsorg for barn, pleie og hjelp til voksne i egen husholdning, hjelp til andre husholdninger.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Tidsbrukundersøkelsen 2010

Arbeidslivet har en nøkkelrolle når det gjelder å gi fedre og mødre mulighet til å tilpasse arbeidet til familielivet. En bedre balanse mellom mødre og fedres omsorgsoppgaver og yrkesaktivitet, vil gi fedre mer kontakt med barna sine og mødre mer tid til yrkesaktivitet. Regjeringen har som mål at foreldre deler foreldrepermisjonen mer likt.

Mange barn opplever at foreldrene går fra hverandre. Regjeringens mål er at barn skal ha best mulig kontakt med begge foreldrene, også etter samlivsbrudd. Ved foreldretvister skal det legges avgjørende vekt på hva som er best for barnet.

Om lag 80 prosent av enslige forsørgere er kvinner. Målsettingen er at enslige forsørgere skal kunne forsørge seg selv gjennom eget arbeid. Stønadsordninger for enslige forsørgere må derfor utformes slik at de bidrar til å støtte opp om dette målet.

I årene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke. Den fremtidige pårørendepolitikken må fremme likestilling mellom kjønnene, og legge til rette for at kvinner og menn kan kombinere arbeid og omsorg.

I dette kapitlet gis en statusbeskrivelse over fordelingen av omsorg for barn blant mødre og fedre. Videre gir kapittelet en omtale av ulike velferdsordninger rettet mot familien. Det gis i kapitlet også en omtale av utfordringer knyttet til likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd. Videre gis det en omtale av omsorg for eldre. Til slutt i kapittelet gis en omtale av igangsatte tiltak og veien videre. Beskrivelsene i dette kapittelet bygger blant annet på NOU 2012: 15, kapittel 12.

6.2 Omsorg for barn

6.2.1 Holdninger og praksis

Når kvinner og menn rapporterer hvordan de deler omsorg for barn, er ikke forskjellene veldig store. Likevel sier kvinner at de tar noe mer ansvar. En undersøkelse om likestilling hjemme belyser fordeling av barneomsorg mellom foreldre med barn under 14 år.2 Om lag 65 prosent rapporterer om likedeling av omsorg for barn. Husarbeid er imidlertid mer tradisjonelt delt. Her rapporterer kun 25 prosent om likedeling.3

Undersøkelsen viser at blant par som ikke deler omsorgsarbeidet likt, er det nesten alltid kvinnen som gjør mest. Par der begge har høy utdanning og der begge tjener omtrent like mye, er de som deler ansvaret likest. De som bor i tettbygde strøk deler også mer likt enn de som bor spredtbygd. Jo større innsats far legger ned i omsorg for barna, jo likere deles også husarbeidet. Det ser dessuten ut til at både menn og kvinner er mer tilfredse når omsorg for barn er likedelt.

Delingen av barneomsorgen varierer i noen grad med oppgaver. Det er tilnærmet likedeling når det gjelder lek/fritidsaktiviteter. Når det gjelder det å være hjemme med sykt barn, som er den oppgaven som i størst grad kolliderer med lønnsarbeid, viser svarene at 37 prosent av kvinnene gjør noe mer eller klart mer enn mennene. 12 prosent svarer at kvinnen alltid er hjemme når barna er syke. Blant mødre i alderen 18-29 år, er det 22 prosent som sier de alltid er hjemme.

Vi vet også at kvinner benytter seg av foreldrepermisjon og rett til redusert arbeidstid i langt større grad enn menn.

Tidsbruksundersøkelsen viser at til tross for at kvinner har hatt en sterk økning i yrkesarbeid og barn i stor grad er i barnehage, har det ikke vært en nedgang i foreldrenes egenrapporterte tid til aktivt omsorgsarbeid siden 1970-årene.4 Gifte og samboende mødre med barn fra 0 til 6 år, brukte i 1971 16 timer per uke til slik omsorg. I 2010 brukte mødre i gjennomsnitt nesten 18 timer. Blant fedre har økningen gått fra vel fem timer i uken i 1971, til om lag 11,5 timer i 2010.5

I en studie av familiepraksis i innvandrede familier svarer menn med innvandrerbakgrunn i omtrent like stor grad som menn med norsk bakgrunn at de er involvert i barnas skolegang, men i vesentlig mindre grad at de er involvert i annen omsorg for barna.6 Både fedrenes norskferdigheter og ambisjoner foreldrene har til at barna skal ta høyere utdanning er mulige forklaringer.

Både deltakelse i yrkeslivet og høy utdanning øker sjansen for at husarbeid, økonomi og omsorg for barna beskrives som likt fordelt blant innvandrere. Kvinner og menn med norsk bakgrunn ser ut til å være mer positive til at kvinner kan ha lønnet arbeid mens barna er små enn personer med innvandrerbakgrunn. Når det yngste barnet blir eldre, øker andelen som mener at mor kan jobbe hel- eller deltid. Holdninger til mødres yrkesaktivitet i ulike livsfaser speiler langt på vei oppfatningen av hva slags tilsyn som er best for små barn. Både utdanningsnivå og landbakgrunn hos menn og kvinner har betydning for å forklare forskjeller i holdninger. Dersom egen mor var i arbeid under hele eller deler av oppveksten, øker også sjansene for å mene at småbarnsmødre kan ha jobb. Holdninger til kvinners yrkesdeltakelse endrer seg også over generasjonene. Norskfødte med pakistanske foreldre er klart mer positive til at småbarnsmødre jobber enn personer som selv har innvandret fra Pakistan, også når det kontrolleres for utdanning.

6.2.2 Omsorg for barn og yrkesaktivitet

Tidsklemme er blitt en vanlig måte å omtale forholdet mellom yrkesarbeid og de øvrige forpliktelsene til familie og hjem. Mødre og fedre håndterer tidsklemma ulikt. I dag er om lag 82 prosent av alle mødre med barn under 16 år i arbeidslivet (årsgjennomsnitt 2012). Til sammenligning er nær 67 prosent blant kvinner i alderen 16-74 år sysselsatte. Det er forskjeller mellom mødre og fedre i hvor mye de arbeider. Om lag 36 prosent av mødrene med barn under 16 år jobber deltid i 2012. Dette er færre deltidsarbeidende enn for kvinner generelt (om lag 40 prosent). Andelen menn som arbeider deltid var på samme tid om lag 11 prosent.

I en undersøkelse om forholdet mellom yrkesaktivitet og omsorgsforpliktelser oppgav 23 prosent, eller 684 000 personer, i alderen 20-64 år at de hadde omsorgsansvar for barn under åtte år. 7 Det var relativt jevnt fordelt om det var fedre eller mødre som var hjemme når barnet var sykt – 46 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene oppgav å ha vært hjemme med sykt barn de siste månedene. Her må det tas i betraktning at kvinner oftere jobber deltid, og derfor i mindre grad må ta seg fri fra jobb for å være hjemme. Etter hvert som fraværsdagene øker, øker dessuten andelen kvinner som er hjemme med sykt barn.

I kapittel 5.3 omtales ulike årsaker til deltidsarbeid. Der kommer det frem at det er flere andre årsaker til deltidstilpasning enn ansvaret for små barn. Likevel oppga, i den ovennevnte undersøkelsen, 60 prosent av 100 000 deltidssysselsatte med omsorgsansvar for barn at grunnen til deres deltidsarbeid var omsorgsansvar. Nesten alle disse var kvinner.8 Fleksibel arbeidstid kan gjøre det enklere å få forholdet mellom yrkesarbeid og omsorgsarbeid til å gå opp. I kapittel 5.3 omtales betydningen av fleksible arbeidstidsordninger for at flere arbeider heltid. Når det gjelder å ivareta omsorgsansvar konkluderte forskerne i den ovennevnte undersøkelsen at de fleste ansatte i Norge har fleksible arbeidstidsordninger, enten som vanlig fleksitid eller som anledning til å ta seg fri fra arbeidet hele dager av familieårsaker. Av alle ansatte oppga 80 prosent at de har ulike former for fleksible arbeidstidsordninger. Om lag 40 prosent oppga at de har fleksitid, noen flere menn enn kvinner. Om lag 6 prosent oppga at de aldri hadde anledning til å ta seg fri fra arbeidet hele dager. Mange av disse arbeidet i yrker innen helse- og skoleområdet, men det gjaldt også transportarbeidere og håndverkere.9

Det ser ut til at omsorg for barn påvirker kvinners og menns karrierevalg forskjellig. En studie fra 2010 blant høyt utdannende kvinner og menn viser at det ikke er kjønnsforskjeller i realisering av karrierer mellom kvinner og menn uten barn. Det er imidlertid betydelige forskjeller i karriererealisering mellom mødre og fedre.10 Personene forklarer tradisjonell arbeidstilpasning med at hans karriereplaner har fått forrang foran hennes. Kvinnene uttrykker at dette er i tråd med deres ønsker, fordi det er viktig og meningsfylt å prioritere tid med barn. Dette omtaler forskerne som fars forkjørsrett og mors vikeplikt. Undersøkelsen viser også at jo mer omsorgsansvar kvinnen har, jo mer misfornøyd er hun med egen tilpasning. Både mor og far er enige om at de tradisjonelle arbeidstilpasningene har bidratt positivt til fars karriere og har hatt negative konsekvenser for mor. De negative implikasjonene på mors karriere betegnes som midlertidige av parene fordi hun kan realisere dette på et senere tidspunkt.

Forskning om deling av omsorg i familien peker på at valgene familiene gjør henger sammen med deres økonomiske og materielle ressurser, og de ulike mulighetene familiene står ovenfor. Valgene må dessuten forstås i sammenheng med maktrelasjoner i familien.11 Trekk ved det kjønnsdelte arbeidsmarked, som deltidskulturer, kjønnede lønnsforskjeller og arbeidskultur i den enkelte virksomhet, er også faktorer som kan spille en rolle for de valg som gjøres. Det gjør også egne og samfunnets forventninger knyttet til å være en god mor og far. Mer likedelt omsorg finner man særlig i familier med høy utdanning og yrkesaktivitet. Dette gjelder både for personer med majoritetsbakgrunn og for personer med innvandrerbakgrunn.

6.3 Om dagens foreldrepengeordning

Foreldrepengeordningen skal bidra til at en av foreldrene kan være hjemme med barnet i barnets første leveår, og til at foreldrene deler permisjonstiden.

Foreldrepengeordningen skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon og er derfor knyttet til tidligere yrkesaktivitet. Rett til foreldrepenger opparbeides gjennom å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før forelderen starter sitt uttak. Inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av folketrygdens grunnbeløp (fra 1. mai 2013 er grunnbeløpet 85 245 kroner). Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom forelderen har mottatt blant annet dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger.

Foreldrepengene beregnes etter inntekten til forelderen som tar ut foreldrepenger. Foreldrene kan velge om de vil motta foreldrepenger med full sats eller motta redusert sats mot en forlengelse av stønadsperioden. Foreldrepengeperioden er 49 uker med full sats eller 59 uker med 80 prosent av full sats (1. juli 2013).

Hvis begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, kan de dele perioden mellom seg. Mor må begynne uttak av foreldrepenger senest tre uker før fødselen av hensyn til fosteret. De første seks ukene etter fødselen er forbeholdt mor med tanke på restitusjon etter graviditet og fødsel. 14 uker er forbeholdt far (fedrekvoten) (1. juli 2013).

Fars rett til foreldrepenger er avhengig av hva mor gjør før og etter fødsel. Hvis både mor og far har opptjent rett til foreldrepenger, er det en fedrekvote. Hvis kun far har opptjent rett til foreldrepenger, er det ingen periode som skal deles mellom foreldrene, og dermed heller ingen fedrekvote. Ettersom i underkant av 20 prosent av mødrene ikke har opptjent rett til foreldrepenger, er det om lag 6 000 fedre årlig som ikke har rett til fedrekvote. Far kan likevel ta ut foreldrepenger hvis mor er i aktivitet. Det vil si at hun etter fødselen må gå ut i arbeid eller utdanning eller være for syk til å ta seg av barnet. Dette aktivitetskravet er begrunnet i at man ikke ønsker å gi foreldrepenger til far når mor likevel er hjemme og kan ta seg av barnet. Det må foreligge et omsorgsbehov før far kan ta ut foreldrepenger utover fedrekvoten. 12 Hvis bare den ene av foreldrene har opptjent rett til foreldrepenger, får vedkommende hele perioden alene. Hvis bare mor har opptjent rett, kan hun dermed ta ut 49-59 uker. Hvis bare far har opptjent rett, kan han ta ut inntil 40/50 uker hvis mor går ut i aktivitet. De tre ukene før fødsel og de første seks ukene etter fødsel som er forbeholdt mor av helsemessige grunner, trekkes i slike tilfeller fra stønadsperioden.

For foreldre som adopterer, gjelder tilsvarende regelverk som omtalt ovenfor. Ved adopsjon faller imidlertid de tre ukene før fødsel bort. Stønadsperioden er dermed 46/56 uker.

Kvinner som ikke har opptjent rett til foreldrepenger, får en engangsstønad som i 2013 utgjør 35 263 kroner. Menn uten opptjening får ingenting, jf. kapittel 6.4 for en nærmere omtale av mottakerne av engangsstønad.

6.3.1 Utviklingen i foreldrepengeordningen

I løpet av de to siste stortingsperiodene har det skjedd vesentlige forbedringer av foreldrepengeordningen. Stønadsperioden er blitt kraftig utvidet og utvidelsene er lagt til fedrekvoten. Fedrekvoten har også delvis blitt utvidet ved at fellesdelen er blitt noe forkortet. Slik er en større andel av perioden blitt øremerket far.

Begrunnelsene for utvidelsene har vært å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad. Utvidelsene har også vært viktig for å etablere god kontakt mellom far og barn i barnets første leveår. Det antas også at denne kontakten kan skape et godt grunnlag for å dele på omsorgen også når barnet blir større.

I tillegg til at utvidelsene av stønadsperioden er bra for barnet, er økt omsorg fra far en betingelse for at mødre kan arbeide mer i yrkeslivet og at foreldreskapet blir mer likestilt. Lønnsforskjellene mellom foreldre øker i småbarnsfasen.13

Utvidelse av fedrekvoten har også vært begrunnet i at det kan gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en jevnere fordeling av stønadsperioden. Kvoter gir ikke bare føringer for fordelingen av perioden mellom foreldrene, men er også viktig overfor arbeidsgiver. Fedrekvoten fungerer som en norm og en ferdigforhandlet rett.

Den samlede stønadsperioden er i perioden 2005–2013 økt fra 43 uker med full dekning til 49 uker med full dekning. Fedrekvoten er økt fra 5 til 14 uker. I tillegg har flere nye grupper fått mulighet til å ta ut foreldrepenger. Det er ikke lenger et krav om at mor må ha arbeidet minst 50 prosent for at far skal få fedrekvote. Far har dermed rett til fedrekvote i alle tilfeller der både mor og far har opptjent rett til foreldrepenger. Arbeidsavklaringspenger (innført 2010) gir opptjening til foreldrepenger. Dermed får flere mødre og fedre opptjening til foreldrepenger, og flere fedre får rett til fedrekvote når også mor har opptjening. Videre har far fått rett til å ta ut foreldrepenger når mor deltar i introduksjonsprogram eller kvalifiseringsprogram. Far har også fått rett til å ta ut foreldrepenger i samme antall uker som fedrekvoten i tilfeller der mor mottar uførepensjon.

6.3.2 Likestillingseffekter av foreldrepengeordningen

Mødre og fedres deling av foreldrepermisjonen

Fedrekvoten har vært svært effektiv for å øke fedres uttak av foreldrepenger. Etter at fedrekvoten ble innført i 1993 har det vært en gradvis økning i fedres uttak av foreldrepenger. I 1995 tok fedre ut 6 prosent av alle foreldrepengedager. I 2005 var tilsvarende andel 9 prosent og i 2012 var andelen foreldrepengedager tatt ut av fedre økt til 20 prosent. Kvinner tar dermed fortsatt ut mesteparten av foreldrepengeperioden; 80 prosent av dagene i 2012.

Det er ikke alle fedre som har rett på foreldrepenger og fedrekvote, men de aller fleste av fedrene som har denne rettigheten, benytter seg av det. Figur 6.2 viser utviklingen i fedres uttak av fedrekvoten. Hovedtrenden er at fedre tar ut akkurat fedrekvoten. Slik har det vært siden kvoten ble innført i 1993. Det betyr at fedre er hjemme stadig lenger. Andelen fedre som tar ut mer enn fedrekvoten har vært relativ stabil i perioden.

Kilde: Statistikk Likestillingsutvalget har innhentet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet over fedres uttak av foreldrepenger ved fødsel for barn født i perioden 2007-2009

Fedre som ikke tar ut foreldrepenger inngår ikke i beregningsgrunnlaget til figur 6.2. Det anslås at om lag 35 prosent av alle menn som blir fedre ikke tar ut foreldrepenger. For de aller fleste skyldes det at de ikke har opptjent rett til foreldrepenger eller at mor ikke oppfyller aktivititetskravet. Det er grunn til å anta at innvandrere fra noen landgrupper vil være overrepresentert her. Andel sysselsatte er særlig lav for kvinner fra Asia og Afrika.

Foreldrepengene kan tas ut over en periode på inntil tre år (gradert uttak). Andelen som har gradert uttak er stadig økende. I underkant av 23 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene hadde valgt gradert uttak i 2012. Fedre tar ut mesteparten av fedrekvoten i sommerhalvåret. På landsbasis har andelen kvinner som tar ut foreldrepenger med 100 prosent lønnskompensasjon økt fra om lag 25 prosent i 2002 til om lag 57 prosent i 2012 (nav.no). Dette henger trolig sammen med at det i de fleste tilfeller er mest økonomisk lønnsomt. Det kan dessuten tyde på at noen foreldre anser lengden på permisjonen som lang nok.

Hensikten med fedrekvoten er å få fedre til å ta større del i omsorgen for barnet i løpet av de første leveårene. En undersøkelse gjennomført av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det likevel er vanlig at mor er hjemme hele (29 prosent av mødrene) eller deler (24 prosent av mødrene) av perioden far tar ut fedrekvote. At mor er hjemme eller tar ut ferie mens far tar ut fedrekvoten, begrenser fars mulighet til å ta hovedansvaret mens han tar ut foreldrepermisjonen. Noe av hensikten med ordningen blir dermed borte i følge undersøkelsen.14

Foto: Verena Winckelmann

Faktorer som påvirker fordeling av foreldrepermisjon

Undersøkelsen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (jf. ovenfor) viser at fedre som er arbeidstakere oftere tar ut mer enn fedrekvoten enn selvstendig næringsdrivende, og fedre som arbeider i offentlig sektor tar oftere ut mer fedrekvote sammenliknet med fedre som arbeider i privat sektor. Mors utdanning ser ut til å være svært viktig for hvordan den lønnede permisjonen deles mellom foreldre. Det er langt likere deling blant foreldrepar der mor har høyere utdanning, enn der mor har lavere utdanning. Blant foreldre hvor mor har lang universitetsutdanning, tar over 40 prosent av fedrene lengre permisjon enn fedrekvoten.15

Fedre med høy inntekt er de som oftest tar ut fedrekvote. Disse tar også ut mer enn fedrekvoten, og de tar oftere ut lange perioder med foreldrepenger. Mors inntekt har også stor betydning for fars uttak av foreldrepenger. Fedre tok ut flest dager når mors inntekt enten var under 2 G eller over 5,5 G. Mødre med lav inntekt kan ha hatt redusert arbeidstid. Hvis mor skal tilbake i full stilling etter fødselen lønner det seg økonomisk å la far ta ut det meste av foreldrepengeperioden. Mødre med høy inntekt har svært ofte høy utdanning og egen karriere å ta hensyn til.16

Utenlandsfødte fedre med rett til foreldrepenger tar i snitt lengre permisjon enn norskfødte fedre. Dette gjelder også når man kontrollerer for fedrenes utdanningsnivå.17 Foreldrene selv vektlegger ulike forhold som viktige ved fordeling av permisjonen. Om mors arbeidssituasjon gjorde det vanskelig for henne å være lenger borte fra jobb, hadde det stor positiv effekt på fars permisjonsuttak. Det som hadde sterkest negativ effekt, var om mor hadde lagt vekt på at hun ønsker å være hjemme så lenge som mulig sammen med barnet. Foreldre har dessuten oftere lagt vekt på at fars arbeidssituasjon gjorde det vanskelig for ham å ta lengre permisjon enn det samme for mors arbeidssituasjon. Det ser ut til at mange mener omsorg for barn i hovedsak er mors ansvar, og at all permisjon utenom den øremerkede fedrekvoten i større grad «tilhører» mor.18

Oppslutning om fedrekvoten

Over 60 prosent av de spurte i Arbeids- og velferdsdirektoratets undersøkelse mener at fedrekvoten bør beholdes eller utvides.19 Statistisk sentralbyrås Barnetilsynsundersøkelse 2010 viser tilsvarende at fedrekvoten har bred støtte blant både mødre og fedre. Flertallet av foreldrene mener at ti uker, som var kvotens lengde i 2010, er ideelt. Under 5 prosent mener det ikke bør være noen fedrekvote i det hele tatt, mens en fjerdedel mener kvoten bør være lengre enn ti uker. Mest positive til ti uker eller lengre fedrekvote er foreldre med høy utdanning og foreldre som selv delte permisjonen likere ved at far tok full fedrekvote eller mer.20

Effekter av foreldrepermisjonen når det gjelder yrkesdeltagelse og omsorg

Foreldrepermisjonsordningen har på lengre sikt hatt effekt for likestilling. Både norsk og internasjonal forskning viser at retten til betalt foreldrepermisjon i stor grad minsker tiden det tar før mødrene er tilbake i jobb. Dette kan tyde på at foreldrepermisjon er bra for jobbkontinuitet.21 Lange permisjoner kan ha negativ innvirkning på kvinners karriere eller inntektspotensiale. Internasjonal forskning tyder på at permisjoner på mer enn seks måneder kan påvirke lønnen negativt, både på grunn av diskontinuitet i arbeidslivet og på grunn av diskriminering fra arbeidsgivere. Lange permisjoner ser også ut til å svekke kvinners muligheter for lederstillinger.22 En studie fra Norge viser at lang eller kort permisjonstid ser ut til å ha betydning for karriere og likestilling. De som tar lang permisjon tar ofte det meste av omsorgsansvaret senere mens de som tar kort permisjon typisk overlater større deler av omsorgsansvaret til partner.23 Forskerne finner videre at lang permisjon henger sammen med svakere karriereutvikling. Fedre som ikke har tatt permisjon er overrepresentert blant de som senere opplever høyest karriererealisering, som har de lengste arbeidsukene og som befinner seg på toppledernivå. Den tredjedelen av mødrene som har tatt kortest permisjon (mindre enn 10 måneder) er overrepresentert blant de som opplever å ha størst sjanse for å få lederstilling, som tjener mest, har lengst nåværende arbeidstid og som befinner seg på de høyeste stillingsnivåene.

Flere studier i Norge har prøvd å belyse effektene av innføringen av fedrekvoten i 1993. De viser at innføring av fedrekvoten først og fremst har hatt en viss negativ effekt på menns inntekt og yrkesdeltakelse, og at kvinners inntekt eller arbeidsdeltakelse ikke synes å ha økt.24 Tilsvarende studier i Sverige tyder imidlertid på at mødres fremtidige lønn øker for hver måned fedre tar permisjon.25 En studie har funnet at fire ukers pappaperm i barnets første år reduserer fedres inntekt med om lag 2 prosent på lang sikt.26 Forskerne mener at lønnseffekten gjenspeiler at fedre prioriterer jobb lavere og familieliv høyere enn de ellers ville gjort. Fedrekvoten ser derfor ut til å ha bedret likestillingen mellom kvinner og menn – ikke fordi kvinner jobber mer eller annerledes, men fordi fedrekvoten får menn til å jobbe mindre og dermed delta mer i hjemmet. En studie viser at fedre som fikk sitt siste barn etter innføringen av fedrekvoten rapporterte et mindre konfliktnivå over delingen av husarbeid.27 Kvinners trivsel og livskvalitet ser også ut til å være større dersom fedre tar ut mer permisjon ved barnas fødsel. Tendensen er positiv også blant menn, men ikke like sterk og tydelig.28

Forskjellsbehandling på grunn av graviditet og uttak av foreldrepermisjon

Graviditet og uttak av foreldrepermisjon får ofte konsekvenser for arbeidstakere. En undersøkelse av erfaringer med slike konsekvenser viser at arbeidstakere opplever forbigåelse og degradering ved opprykk, lønnsoppgjør og bonusberegninger i sammenheng med graviditet og foreldrepermisjon.29 Til tross for at vernet mot diskriminering på grunn av graviditet eller uttak av permisjonsrettigheter er strengt, utgjør saker om diskriminering på grunn av graviditet eller foreldrepermisjon en betydelig del av Likestillings- og diskrimineringsombudets klagesaker fra arbeidslivet. En kartlegging av klagesaker fra 2007 til 2010, viser at ombudet i 2008-2009 mottok 51 klagesaker om graviditet, foreldrepermisjon og familieplanlegging. Ombudet ga en uttalelse i 40 av sakene, og konkluderte med lovbrudd i 32 av sakene. Av disse gjaldt 18 saker ansettelser eller forlengelse av midlertidige stillinger og vikariater. Seks av sakene dreide seg om oppsigelse/avslutning av et arbeidsforhold. Andre problemstillinger i sakene var endrede arbeidsoppgaver etter endt foreldrepermisjon, dårligere lønnsutvikling og saker om turnustjenester for leger. I halvparten av tilfellene er det offentlige innklaget.30

6.4 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Engangsstønaden gis til kvinner som ikke har tjent opp rett til foreldrepenger. I 2012 mottok 9 350 kvinner engangsstønad ved fødsel. Det er knapt 16 prosent av kvinnene som fødte barn dette året. Andelen engangsstønadsmottakere er redusert over tid. På 1990-tallet lå andelen på 27-28 prosent. De siste par årene har andelen vært under 20 prosent.

En forelder som har arbeidet eller mottatt sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger mv. i minst seks av de siste månedene før permisjonen starter, har rett til foreldrepenger. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet (per 1. mai 2013 42 623 kroner). Det er altså ikke et svært strengt opptjeningskrav for å få foreldrepenger. Likevel fyller nesten en av fem kvinner som får barn, ikke dette kravet. Engangsstønaden utgjør 35 263 kroner per barn i 2013.

Mottakere av engangsstønad

Engangsstønadsmottakerne er ingen ensartet gruppe. Fellestrekket er at de ikke har vært i arbeid den siste tiden før fødselen, i alle fall ikke i tilstrekkelig grad til å tjene opp rett til foreldrepenger. Mottakere av engangsstønad har dermed hatt liten eller ingen inntekt. Det er i tillegg slik at menn som får barn med engangsstønadsmottakere i snitt har lavere inntekt enn andre fedre.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har analysert kjennetegn ved engangsstønadsmottakere basert på tall hentet fra Navs registre:31

• Blant dem som får barn før fylte 25 år er andelen engangsstønadsmottakere høy

• Blant engangsstønadsmottakerne er det langt flere enslige forsørgere enn blant mødre med opptjening til foreldrepenger

• Omtrent halvparten av engangsstønadsmottakerne er født i utlandet

• Halvparten av engangsstønadsmottakerne har aldri vært i yrkeslivet

• Det anslås at opptil ¹/₃ av dem som mottar engangsstønad er studenter32

6.5 Overgangsstønad til enslige forsørgere

Antallet enslige forsørgere har økt på 2000-tallet. I 2000 var det 112 066 enslige forsørgere i Norge. Per desember 2012 var det 130 661 enslige forsørgere.33 Om lag 80 prosent av enslige forsørgere er kvinner.

Norge er et av få land i verden som har innført egne ordninger rettet mot enslige forsørgere spesielt. Overgangsstønaden, som er den viktigste, er stønad til livsopphold.34 Overgangsstønaden sikrer enslige forsørgere i en sårbar situasjon en minsteinntekt, for eksempel ved samlivsbrudd og under barnets første leveår.

Overgangsstønaden gis til enslig mor eller far som er alene om omsorgen for barnet. I tillegg til overgangsstønaden gis det stønad til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskudd til flytting til å komme i arbeid. Disse stønadene dekker konkrete utgifter. Overgangsstønaden utgjør 2 G. Dersom stønadsmottakeren er i arbeid, reduseres stønaden med 40 prosent av inntekt over ½ G.

Formålet med stønaden er å sikre inntekt for personer med aleneomsorg for barn og gi dem midlertidig hjelp til selvhjelp slik at de kan bli i stand til å forsørge seg selv. Stønaden kan gis når barnet er inntil åtte år og stønadsperioden er som regel tre år. Det er enkelte unntaksregler både når det gjelder barnets alder og når det gjelder stønadsperiode. Når barnet har fylt ett år er det krav om at forsørgeren skal være i yrkesrettet aktivitet, for eksempel i arbeid eller under utdanning.

Mottakere av overgangsstønad

Per 31. mars 2013 var det til sammen 21 244 personer som hadde overgangsstønad. Trenden har vært de siste årene at det blir færre stønadsmottakere.

En gjennomgang av tall for 2007–2010 viser at stønadsmottakerne har disse kjennetegn:

• 95 prosent er kvinner

• Gjennomsnittsalderen er på 32 år

• 19 prosent har en annen landbakgrunn enn norsk

• Mottakerne har gjennomsnittlig lavere disponibel inntekt enn andre enslige forsørgere

• Mange har noe lønnsinntekt i løpet av året

Effekter av overgangsstønad

Forskere fremhever at det er spesielt to viktige, ofte motstridende, effekter av overgangsstønad. På den ene siden er det en viktig stønad for å øke velferden til de som ikke har mulighet til å arbeide eller tjene nok til å være selvforsørget. Samtidig kan stønaden svekke alenemødres tilknytning til arbeidsmarkedet og også holde de som kunne ha arbeidet og hatt inntekt utenfor.35

Forskning om økonomiske konsekvenser av samlivsbrudd viser at både kvinner og menn får dårligere økonomi etter samlivsbrudd/skilsmisse, men at kvinner har større risiko for fattigdom enn menn. Overføringer fra staten til enslige forsørgere som i hovedsak er kvinner utjevner likevel kjønnsforskjellene i inntektstap. Kutt i velferdsordninger for enslige forsørgere vil derfor ramme kvinner sterkere enn menn.36

En studie har belyst hvordan overgangsstønaden fungerer for mottakere med innvandrerbakgrunn sammenlignet med mottakere med norsk bakgrunn.37 Forskerne finner en svak positiv sammenheng mellom overgangsstønad og sysselsetting blant norske kvinner, og sammenhengen er sterkere blant mottakere med innvandrerbakgrunn.38 Et viktig funn i rapporten er at stønadsordningen bidrar til å hjelpe mange på vei mot høyere utdanning og deltakelse i arbeidslivet. Samtidig har enkelte et langt større kvalifiserings- og oppfølgingsbehov enn det Nav per i dag kan tilby. I rapporten kommer forskerne med flere anbefalinger når det gjelder å gjøre ordningen bedre. Blant annet anbefales en tettere og mer omfattende oppfølging av de svakeste mottakerne. Videre anbefaler forskerne en innstramning i stønadsordningen for å sørge for at kvinner som ikke er motivert for aktiviteter utenfor hjemmet, likevel får et økonomisk incentiv til å delta også de tre første årene av stønadsperioden.

Endringer i overgangsstønaden

Overgangsstønaden har hele tiden hatt som formål å gjøre stønadsmottakeren i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. De siste årene er det gjort endringer i ordningen for å gjøre stønaden mer arbeidsrettet.39 Med virkning fra 1. januar 2012 ble det stilt krav om yrkesrettet aktivitet ved barnets fylte ett år. Tidligere var det ikke krav til yrkesrettet aktivitet før barnet fylte tre år. Med virkning fra 1. januar 2013 ble det gjort innstramminger i nye stønadsperioder for enslige forsørgere som fikk flere barn. Dersom en full stønadsperiode på tre år er helt oppbrukt, kan det bare gis nye stønadsperioder frem til barnet har rett til barnehageplass. Fra samme tidspunkt ble det også stilt som vilkår for å få stønaden at stønadsmottakeren ikke uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks måneder før søknadstidspunktet.

6.6 Kontantstøtte

Kontantstøtten er et økonomisk bidrag til foreldre som har barn uten plass i barnehage. Ordningen ble innført i 1998. Den gang var det fortsatt mangel på barnehageplasser. Bruken av kontantstøtten er redusert ettersom det er bygget stadig flere barnehageplasser. I september 1999 mottok 73 prosent av alle ett- og toåringer kontantstøtte. I september 2011 mottok 23 prosent av barna kontantstøtte. Barn med innvandrerbakgrunn bruker kontantstøtte i større grad enn andre barn. Per september 2011 var kontantstøtteandelen 47 prosent blant barn med bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania og Europa utenom EU/EØS.

Flere offentlige utvalg har pekt på uheldige sider ved kontantstøtteordningen.40 Kontantstøtten kan bidra til at kvinner trekker seg ut av arbeidslivet for en periode, og til at barn ikke kommer i barnehage. Velferds- og migrasjonsutvalget fremholdt at det er grunn til å tro at avvikling av kontantstøtten vil bidra til høyere yrkesaktivitet blant innvandrerkvinner.

Endringer i kontantstøtteordningen

Fra august 2012 ble kontantstøtten lagt om. Omleggingen innebærer blant annet at ordningen er avviklet for toåringer. Endringen må ses i sammenheng med at det er innført rett til barnehageplass. Barn som fyller ett år innen utgangen av august, har rett til plass fra august samme år. Alle barn har altså rett til barnehageplass innen de fyller to år. For barn som må vente noe på plass, fungerer kontantstøtten som en overgangsordning fra tiden etter foreldrepengeperioden er avsluttet og frem til barnehagestart. For barn i alderen 13-18 måneder er kontantstøttesatsen økt til 5 000 kroner per måned. Barn i alderen 19-23 måneder får den samme satsen som før omleggingen: 3 303 kroner per måned.

I september 2012 ble det utbetalt kontantstøtte til knappe 22 prosent av barna i kontantstøttealder, det vil si mellom 13 og 23 måneder. Det dreier seg om vel 12 000 barn.

6.7 Likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd

Det er et overordnet mål at det skal være likestilling mellom foreldrene i omsorg og ansvar for barn i samlivet, og at foreldreskapet skal være likestilt etter samlivsbrudd. Stortingsmeldingen om menn, mannsroller og likestilling belyste blant annet samarbeid mellom foreldrene under og etter et samlivsbrudd.41 Den viste til at 80 prosent av barna bodde hos mor etter samlivsbrudd, 10 prosent av barna bodde hos far og 10 prosent delte bosted mellom far og mor.42 43 prosent av samværsforeldrene hadde i 2004 mer enn vanlig samvær (som den gang var åtte dager per måned). Av foreldre som aldri hadde bodd sammen hadde bare 19 prosent felles foreldreansvar. Den vanligste årsaken til denne skjevfordelingen var at foreldrene selv avtalte fast bosted hos mor og samvær hos far. Til tross for dette var mange fedre frustrerte over skjevdelingen og kjente seg vesentlig svekket i foreldrerollen som følge av at de fikk mye mindre kontakt og ansvar for barna. I mange tilfeller førte dette til alvorlige og vedvarende konflikter mellom foreldrene, noe som kunne være til skade for barna.

På denne bakgrunn varslet regjeringen i meldingen at den ville fremme tiltak for å styrke et likestilt foreldreskap, både under samlivet og etter samlivsbrudd. Stortinget vedtok våren 2009 endringer i barneloven som blant annet innebar at legaldefinisjonen av «vanlig samvær» ble utvidet. Dersom foreldrene avtaler vanlig samvær innebærer det at samværsforelderen skal ha samvær med barnet annenhver helg, en ettermiddag med overnatting, tre ukers sommerferie, annenhver jule-, vinter-, påske- og høstferie. Det er tydeliggjort i loven at foreldrene kan avtale delt bosted. Videre er det tydeliggjort en varslingsplikt dersom en av foreldrene vil flytte innenlands, slik at foreldrene får tid og anledning til å drøfte spørsmålet om barnets bosted og samvær, eventuelt reise sak om dette før flytting.43

Hvor bor barn i dag?

I en evaluering av meklingsordningen fremgår det at langt flere inngår avtale om delt bosted i dag enn tilfellet var for bare få år siden.44 25 prosent av foreldrene avtaler delt bosted for barna i dag mot 10 prosent i 2005/2006.45 I 1996 var andelen barn med delt bosted 4 prosent.46 63 prosent av foreldrene inngikk avtale om fast bosted hos mor og 11 prosent hos far. Foreldrene avtaler oftere delt bosted i tilfeller der far har høyere utdanning, far er eldre enn 36 år og der konfliktnivået er lavt.47

Avtaler om foreldreansvar, bosted og samvær

I evalueringen av meklingsordningen fant forskerne at 75 prosent av foreldrene hadde inngått avtale om barna som gjaldt foreldreansvar, bosted og samvær etter avsluttet mekling. For 30 prosent av barna ble det gjort avtale om vanlig samvær, 45 prosent avtalte mer enn vanlig samvær og 15 prosent avtalte mindre enn vanlig samvær.

I nesten halvparten av disse sakene hadde foreldrene kommet til enighet allerede før mekling, men mange av disse svarte at meklingen bidro til at avtalen om barna ble mer gjennomtenkt.48 Andelen foreldre som har inngått avtale om barna etter mekling er om lag den samme som ved forrige nasjonale evaluering som ble gjort i 1996/97 (81 prosent).49 Det er heller ingen stor endring i hvor mange som har inngått avtale om hvor barna skulle bo. I dag er 39 prosent av foreldrene enige i hvor barna skal bo, det samme var tilfellet for 42 prosent av sakene i 1997. Både i dag og i 1997 har foreldrene inngått muntlig avtale i ca ¹/₄ av sakene. Foreldre med innvandrerbakgrunn oppnår i noe mindre grad avtale under mekling enn foreldre generelt, henholdsvis 66-70 prosent og 75 prosent.50

6.8 Omsorg for voksne og eldre

6.8.1 Holdninger og praksis

I undersøkelsen Likestilling hjemme finner forskerne at forskjellene mellom døtre og sønner ikke er så store når det gjelder å stille opp for foreldrene totalt sett (hjelp til både pleietrengende og ikke- hjelpetrengende foreldre). Selv om menn deltar i omsorgen i større grad enn før er det fremdeles slik at døtre er mer tilbøyelig til å stille opp når foreldrene får langvarige og omfattende pleiebehov.51 Det er viktig å skille mellom hjelp til mor og hjelp til far. Alt i alt er det en god del flere blant døtrene enn blant sønnene som hjelper mødrene, mens det er noen flere av sønnene som hjelper fedrene. Langt flere respondenter har mødre med helsebegrensninger og hjelpebehov enn fedre. Dette henger sammen med forskjeller i sykdomsmønstre i eldre år og forskjeller i andel som bor alene.

SSBs tidsbruksundersøkelse bekrefter at menn deltar i omsorgen for voksne i betydelig større omfang enn før. Totalt sett bruker kvinner og menn omtrent like mye tid til omsorg når det gjelder pleie/hjelp til voksne i egen husholdning eller hjelp til andre husholdninger. I aldersgruppen 67-74 år har menn nå passert kvinner både i andel og tidsbruk til omsorg når det gjelder pleie og hjelp til voksne i egen husholdning, eller hjelp til andre husholdninger. Menn i aldersgruppen 67–74 år bruker gjennomsnittlig 50 prosent mer tid på slik omsorgsyting enn kvinner. For 30 år siden brukte kvinner i samme aldersgruppe mer enn dobbelt så mye tid som menn på omsorgsarbeid.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Tidsbruksundersøkelsen 2010

Omsorg for barnebarn

En større europeisk studie tyder på at bestefedrene nå bruker mer tid på barnebarn enn før.52 Blant yngre besteforeldre har bestemødrene fortsatt mer med barnebarna å gjøre enn bestefedrene. Men med årene endrer dette seg gradvis, slik at for de eldste aldersgruppene deltar bestefedrene heller mer, og når besteforeldrene passerer 70 år er det bestefar som tilbringer mest tid med barnebarna sine.

Besteforeldre står sentralt i mange barns nettverk, og utgjør en form for heimevern, som står parat til å hjelpe når det trengs. De deltar i aktiviteter med barnebarna og gir støtte, både materielt og emosjonelt. Videre støtter de opp om barnas foreldre. Blant kvinner sier 76 prosent at deres mødre støtter dem i foreldreoppgaven, mens 66 prosent også ser fedre som en støtte. Tilsvarende ser 67 prosent av mennene mødre og 57 prosent fedre som slik støtte.53

Kilde: Knudsen 2012

Holdninger til omsorgsansvar og bruk av offentlige omsorgstjenester

Når det gjelder holdninger til omsorgsansvar for eldre foreldre viser funn fra den internasjonale spørreundersøkelsen Generations and Gender Survey (GGS), hvor Norge deltar med data fra LOGG, at nordmenn flest (tre fjerdedeler) i større grad enn personer fra andre europeiske land, er svært uenig i at døtre har et større omsorgsansvar for eldre foreldre enn sønner har.

Et annet hovedfunn i andre komparative analyser er at nordmenn er de som i minst grad sier seg enig i at voksne barn har et ansvar for eldre foreldre.54 Menn synes imidlertid i større grad enn kvinner å være enige i spørsmålet – hvorvidt barn bør ha foreldre boende hos seg når foreldrene ikke kan ta vare på seg selv.

Eldre mennesker i Norge er imidlertid tilbakeholdne med å be barna om hjelp. De vil heller søke offentlig hjelp, og forventer heller ikke at barna skal tilpasse sin yrkesaktivitet til deres behov.55

Studier viser at det er forskjeller i holdninger til omsorg for pleietrengende foreldre mellom innvandrere og befolkningen ellers.56 Mens så godt som alle med norsk bakgrunn mener det er sannsynlig at de vil finne en institusjonsplass for sine foreldre når de blir pleietrengende, er det et mindretall av personer som har innvandret og norskfødte med pakistanske foreldre som vil gjøre det samme.57 Samtidig vil disse gruppene i mye større grad enn de med norsk bakgrunn foreslå at foreldrene deres kan flytte inn til seg. Forskerne finner ingen store forskjeller etter kjønn i undersøkelsen. Det er viktig å merke seg at det er de eldste blant de som har innvandret som er mest positive til å benytte seg av alders- og sykehjem.

6.8.2 Yrkesaktivitet og omsorg for eldre

Mens det tidligere ble lagt vekt på tidsklemma som kan oppstå mellom arbeid og omsorgsforpliktelser i småbarnsfasen, har undersøkelser de senere årene også lagt vekt på det som kalles den nye tidsklemma, og som gjelder omsorgsforpliktelser som oppstår overfor gamle foreldre sent i yrkesløpet.

Økt levealder gjør at stadig flere har og får omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Flest av disse befinner seg i alderen 45-66 år. De jobber også mer deltid enn andre som ikke har omsorgsoppgaver på fritiden.58

En kartlegging av hvordan kvinner og menn kombinerer ulønnet omsorgsansvar for pleietrengende voksne familiemedlemmer med yrkesdeltakelse viser at kvinner i større grad enn menn har ansvar for voksne pleietrengende.59 Kvinner utgjorde 63 prosent av dem med slikt omsorgsansvar. Undersøkelsen viste at det var små forskjeller i sysselsettingsandelen for menn og kvinner med og uten omsorgsansvar for pleietrengende voksne, men at kvinner i noe større grad arbeidet deltid når de hadde omsorgsansvar. Størstedelen av de deltidsarbeidende kvinnene, oppga likevel at deres arbeidsvalg ikke hadde noen sammenheng med tilbudet i omsorgsordninger. Når det gjelder omsorg for eldre viser forskning på feltet at det er vanskelig å si om kvinner tilpasser sin yrkesdeltakelse etter familiens behov, eller om de blir omsorgsytere fordi de arbeider deltid.

I studien Likestilling hjemme finner forskerne at fulltidsarbeidende sønner i større grad hjelper foreldre jevnlig sammenlignet med sønner som arbeider deltid eller ikke er i arbeid.60 Døtre som arbeider fulltid hjelper sine foreldre i noe mindre grad enn de som arbeider deltid eller ikke er i arbeid. Dette forklares med at fulltid er normen for menn, og at det å arbeide redusert kan indikere helseproblemer for menn. For kvinner kan redusert arbeidstid i større grad være en tilpasning til omsorgsforpliktelser.

En annen studie som undersøker hva som skjer med yrkesaktiviteten til personer som har enslige foreldre i livets sluttfase viser at kvinner reduserer i større grad sin arbeidstid ved økt omsorgsbyrde, mens menn velger å arbeide som før og gjennom det øker mulighetene til å slite seg ut.61

En studie av arbeidstakere og omsorg for eldre viser at mange som er yrkesaktive og samtidig gir omsorg til eldre foreldre opplever situasjoner der de synes det er vanskelig å kombinere jobb og omsorgsforpliktelser.62 Om lag 20 prosent har brukt permisjonsdager, egenmeldning/vært sykmeldt eller avspasert for å hjelpe foreldrene. En vanlig strategi er også å bruke feriedager for å hjelpe foreldrene. Kvinner var mer tilbøyelig enn menn til å redusere på arbeidstiden. Svært få har forlatt arbeidslivet helt på grunn av omsorgsforpliktelser.

Tilbudet av offentlige omsorgstjenester til eldre varierer, noe som også påvirker yrkesdeltakelsen til generasjonen under. Omsorgs- og arbeidslivsundersøkelsen viser at de som har foreldre som oppholder seg i sykehjem, i mindre grad opplever at omsorgssituasjonen går utover jobben sammenlignet med dem som har foreldre som bor utenfor institusjon.63

En kartlegging av omsorgsplanarbeidet i alle landets kommuner viser at kommunene i sterkere grad vil satse på hjemmetjenester fremfor institusjonstilbud for å møte fremtidens omsorgsutfordringer.64

6.8.3 Bruk av omsorgslønn

Omsorgslønn er en kommunal ordning knyttet til omsorg for personer med store omsorgsbehov. Det følger av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester at kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Hovedformålet er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet og å gjøre det mulig for private omsorgsgivere å holde frem med omsorgsarbeidet.

En kartlegging av kommunenes bruk av omsorgslønn i 2010 tyder på at kvinner tar et betydelig større ansvar enn menn for å yte omsorg for barn og eldre som har særlig stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonsnedsettelse eller sykdom.65

Det er i hovedsak kvinner som mottar omsorgslønn. Kvinner utgjorde 82 prosent i 2010, omtrent det samme som i 1995. Ved utgangen av 2010 var det 9 070 brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Ordningen med omsorgslønn har betydelig spredning i alder og familiesituasjon til den som er mottaker av omsorg. Den største gruppen er barn under 18 år, som utgjorde 44 prosent i 2010. Eldre over 67 år utgjorde 18 prosent.

Kvinner var klart i flertall blant foreldrene som mottar omsorgslønn for omsorg for egne barn (92 prosent) og blant mottakere av omsorgslønn med omsorg for egne pleietrengende foreldre (81 prosent). I undersøkelsen påpekes at det ikke ser ut til at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder bruken av ordningen.

6.9 Igangsatte tiltak og veien videre

Gjennomgangen i dette kapittelet viser at det fortsatt er viktig å føre en politikk som fremmer et familievennlig arbeidsliv og en likere fordeling av omsorgsansvar mellom kvinner og menn i ulike livsfaser.

Dagens foreldrepengeordning er blant de beste i verden. Med de endringene som trer i kraft 1. juli 2013 blir foreldrepengeordningen enda bedre ved at en større del av permisjonen øremerkes far, den totale lengden på permisjonen økes og det innføres en tredeling. Innføring av ammefri med lønn og en tydeliggjøring av rettigheter knyttet til foreldrepermisjon vil også styrke kvinners muligheter til yrkesdeltakelse i barnets første leveår.

Det vil fortsatt være viktig å arbeide for at barn skal ha best mulig kontakt med begge foreldre ved samlivsbrudd. Regjeringen har foreslått endringer i barneloven som tydeliggjør at det skal legges avgjørende vekt på barnets beste i foreldretvister.

Endringer i befolkningens alderssammensetning understreker behovet for å ha et tydelig likestillingsperspektiv på utviklingen av helse- og omsorgstjenesten og de ulike velferds- og omsorgsordningene rettet mot familien.

6.9.1 Forbedringer i foreldrepengeordningen

Det er fortsatt behov for tiltak for å fremme en likere fordeling av foreldrepengeperioden. Kvinner tar ut mesteparten av foreldrepermisjonen. Kvinner har dermed lengst fravær fra arbeidslivet i småbarnsfasen med de negative konsekvenser det kan ha for deres yrkesdeltagelse, karrieremuligheter og lønn. Dette innebærer også at menn deltar mindre i omsorgen for barna sine.

Flere offentlige utvalg har også foreslått endringer i foreldrepengeordningen for å øke fedres uttak av foreldrepermisjon, herunder en tredeling av foreldrepengeperioden.66

Økning av fedrekvoten

Fra 1. juli 2013 blir stønadsperioden for foreldrepenger utvidet med to uker som er øremerket far. Den samlede stønadsperioden blir 49 uker med 100 prosent dekning eller 59 uker med 80 prosent dekning. Fedrekvoten blir 14 uker.

Tredeling av foreldrepengeperioden

Fra samme tidspunkt, 1. juli 2013, trer en tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden i kraft. Den nye ordningen innebærer at hver av foreldrene får rett til en like lang periode (14 uker) etter fødsel. I tillegg blir det en fellesdel på henholdsvis 18 og 28 uker avhengig av valgt dekningsgrad. Foreldrene bestemmer selv hvordan fellesdelen skal fordeles. Ordningen innebærer at helsemyndighetenes anbefalinger om fullamming i seks måneder, og fortsatt amming i hele barnets første leveår, kan følges. I dag er det en fedrekvote uten en tilsvarende mødrekvote. Noen tror da at far skal ha fedrekvoten, mens resten tilhører mor. Det er i stor grad akseptert at far skal ta ut de ukene som han må ta for å unngå at familien mister ukene. Når det blir både en mødrekvote og en fedrekvote, blir det tydeligere at fellesdelen tilhører begge foreldre.

Fedres uttaksrett

At flere kvinner opptjener rett til foreldrepenger gir flere fedre rett til å ta ut fedrekvote. Fedrekvote forutsetter at begge foreldre har opptjent rett. Årlig er det om lag 6 000 fedre med egen opptjening som ikke kan ta ut foreldrepenger fordi mor ikke har opptjent rett og heller ikke går ut i arbeid eller utdanning etter fødselen, det vil si hun oppfyller ikke aktivitetskravet. Aktivitetskravet i foreldrepengeordningen innebærer at mor må være i aktivitet, slik at det foreligger et omsorgsbehov, når far tar ut foreldrepenger som ikke er fedrekvote. Dette er begrunnet i at far ikke skal kunne være hjemme med foreldrepenger når mor samtidig er hjemme og kan ta seg av barnet. Aktivitetskravet er også direkte begrunnet i arbeidslinja; det skal være et incitament til yrkesaktivitet for kvinner som får barn. Det at mødrene arbeider åpner for at far kan ta ut foreldrepenger og bidrar dermed til likestilling og likestilt foreldreskap.

Å oppheve aktivitetskravet kan ha konsekvenser for mødres yrkesdeltakelse. For at flere fedre skal få uttaksrett til foreldrepenger, er det en bedre strategi å arbeide for at flere mødre opptjener rett til foreldrepenger gjennom yrkesaktivitet.

Informasjons- og oppfølgingsarbeid til kvinner uten rett til foreldrepenger

Det er viktig å arbeide for å styrke informasjons- og oppfølgingsarbeid overfor kvinner som står i fare for ikke å tjene opp rett til foreldrepenger. Dette vil også kunne høyne sjansen for varig tilknytning til arbeidslivet i en gruppe der mange har svak arbeidsmarkedstilknytning.

Departementet arbeider med å utrede mulige tiltak for bedre informasjon til de kvinner som mottar engangsstønad.

Flere av kvinnene som ikke tjener opp rett til foreldrepenger vil allerede motta ulike oppfølgingstjenester fra Nav, for eksempel unge arbeidssøkere og enslige forsørgere.

6.9.2 Tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon

Stortinget har i 2013 vedtatt endringer i likestillingsloven om tydeliggjøring av rettigheter ved foreldrepermisjon. Lovendringen er trådt i kraft.

De nye bestemmelsene innebærer at arbeidstakere som er eller har vært i foreldrepermisjon har:

• Rett til samme eller tilsvarende stilling

• Rett til å fremme lønnskrav og rett til lønnsvurdering

• Rett til å nyte godt av alminnelige forbedringer i lønns- og arbeidsvilkårene

Dette innebærer en presisering og tydeliggjøring av gjeldende lovfestede regler. Den nye lovbestemmelsen etablerer ikke nye rettigheter eller plikter i ansettelsesforholdet.

Formålet er å gjøre diskrimineringsvernet mer effektivt, og slik forhindre at arbeidstakere får svekket posisjon, svakere lønnsutvikling eller endrede vilkår i arbeidsforholdet som følge av foreldrepermisjon.

Rettighetene gjelder for både kvinner og menn. Fordi det fremdeles er slik at kvinner tar ut det meste av den samlede permisjonstiden, vil imidlertid den nye bestemmelsen få særlig betydning for kvinner.

6.9.3 Lønn under ammefri

Stortinget har vedtatt nye regler om lønn under ammefri som trer i kraft 1. januar 2014.67 Denne bestemmelsen innebærer at yrkesaktive kvinner som ammer barn under ett år har rett til lønn fra arbeidsgiver inntil én time per dag for å amme. Dette gjelder for dager der den avtalte arbeidstiden er syv timer eller mer. Bestemmelsen er en minimumsregel for arbeidstakere som ikke er dekket av en tariffavtale med bedre rettigheter. Formålet er å legge til rette for at mødre som går ut i arbeid i barnets første leveår skal kunne amme uten vesentlige inntektstap. Høyere yrkesaktivitet blant mødre bidrar til mer likestilte foreldreskap.

6.9.4 Spenninger mellom likestilt foreldreskap og barns rettigheter

Regjeringens mål er at barn skal ha best mulig kontakt med begge foreldrene, også når foreldrene ikke bor sammen. Lovgivningen på dette feltet legger også til rette for dette. Samtidig vil det på dette feltet også kunne oppstå spenninger ved at målet om et likestilt foreldreskap ikke nødvendigvis samsvarer med hva som er best for det enkelte barn. Ved beslutninger om hvor barn skal bo, og hvordan samværsordningen skal være skal det legges avgjørende vekt på hva som er best for barnet.

Barnets beste er ikke nærmere definert i lovverket. En avgjørelse skal først og fremst rette seg etter hva som er best for barnet.68 En konkret rettsavgjørelse vil normalt ha liten generell rekkevidde da avgjørelsen er knyttet til forholdene i den enkelte sak. Blant de viktigste og mest sentrale momenter som domstolene legger vekt på ved vurderingen om hva som er best for barnet, og som går igjen i flere høyesterettsavgjørelser, er blant annet risikoen ved miljøskifte, ønsket om å gi barnet størst mulig samlet foreldrekontakt, barnets egne uttalte ønsker og ønske om å unngå deling av søskenflokk.

Regjeringen la i mars 2013 frem forslag om flere endringer i barneloven hvor dette prinsippet understrekes. Blant annet blir barns rett til å bli hørt styrket. Dersom det er motsetning mellom hensynet til barnet og likestillingsprinsipper knyttet til menns og kvinners foreldreskap, skal barnets behov gå foran.69

6.9.5 Et likestillingsperspektiv på utviklingen av pårørendepolitikken

Regjeringen har styrket arbeidstakeres rettigheter knyttet til omsorg for og pleie av nære pårørende. Fra 1. juli 2010 ble arbeidstakeres rett til permisjon og pleiepenger ved pleie av nære pårørende i livets sluttfase utvidet fra 20 til 60 dager.70 Arbeidstakere fikk fra samme tidspunkt rett til permisjon i inntil ti dager i året for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Denne permisjonen gis uten lønn da tilsvarende rettighet ikke er hjemlet i folketrygdloven. Mulighetene til å få velferdspermisjon i inntil 12 dager med lønn er nedfelt i tariffavtaler i statlig og kommunal sektor.

Mulighetene til å kunne ta ut omsorgspermisjon er viktig for å kunne kombinere yrkesdeltagelse med omsorgsoppgaver i ulike livsfaser.

Regjeringen vil utforme en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer fleksibilitet. 71