1 Sammendrag

1.1 Regjeringens gründerpolitikk

Norge står foran krevende omstillingsprosesser i årene som kommer. Samfunnet trenger innovative og lønnsomme bedrifter i møte med omstillingene. Mer restriktive handelsbarrierer, en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, aldrende befolkning og knapphet på arbeidskraft er noen av utfordringene vi står overfor.

Norsk økonomi skal gjennom en omstilling de neste tiårene, fra en fossilbasert økonomi til en grønn og fornybar økonomi. Regjeringen vil at næringslivet skal spille en sentral rolle på veien mot lavutslippssamfunnet. Regjeringens politikk for gründere og oppstartsbedrifter skal bidra til vår evne til å oppfylle klimamålene. Vi trenger de nye ideene, produktene og tjenestene fra næringslivet for å få utslippene ned. Omstilling til lavutslippssamfunnet vil ha kostnader, men samtidig kunne by på forretningsmuligheter for oppstartsbedrifter. Da må vi være best mulig rustet til å gripe mulighetene, slik at vi fremdeles kan ha et samfunn med godt utbygde velferdsordninger, god fordeling og godt lønnede arbeidsplasser.

Regjeringens perspektivmelding fremhever at disse utfordringene forsterker behovet for å bruke ressursene i samfunnet effektivt.1 Nye bedrifter og nytt næringsliv kan være med og bidra til at vi blir bedre rustet til å møte utfordringene gjennom omstilling og mer effektiv bruk av de ressursene vi har.

Norge er et godt land å drive næringsvirksomhet i, med gode og forutsigbare rammebetingelser. De siste årene har investeringsnivået i næringslivet vært rekordhøyt. Selv om investeringene har gått ned noe, er nivået fortsatt høyt. Det etableres mange nye foretak i Norge hvert år. I fjor ble det etablert nesten 70 000 foretak. Regjeringen ønsker at gode foretak skal kunne vokse, enten vi regner det i vekst i omsetning, markedsverdi eller ansatte. Ikke alle disse skal bli enhjørninger, men det er uansett viktig for Norge å kunne dyrke frem ideene som kan vokse til å bli suksesser. Det norske markedet er lite, og for at bedriftene skal vokse vil regjeringen fortsette å legge til rette for at bedrifter skal kunne lykkes i internasjonale markeder.

Dette er den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Den legges frem for å sette gründere og oppstartsbedrifter enda høyere på dagsordenen. Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter. Nye bedrifter som vokser, gir arbeidsplasser, løser samfunnsproblemer og tilfører det norske samfunnet økt konkurransekraft.

Meldingen presenterer helheten i regjeringens politikk og peker fremover. Gründerskap og etablering av bedrifter handler om det private initiativ. Regjeringen ønsker å legge til rette for at oppstartsbedriftene utforsker og prøver ut nye ideer, løsninger og teknologier i markedene. Regjeringen legger vekt på å spille på lag med gründere og oppstartsbedrifter for at det norske samfunnet skal lykkes med et taktskifte for gründerskap i Norge. Gründere, gründermiljøer og andre aktører over hele landet har i arbeidet med stortingsmeldingen bidratt med innspill og forslag til tiltak og videreutvikling.

Regjeringen vil at næringsliv, gründere og oppstartsbedrifter skal ha gode rammevilkår og forutsetninger for å vokse. Regjeringen er opptatt av forenkling og å finne gode digitale løsninger mellom bedrifter og det offentlige.

Et produktivt og innovativt næringsliv med god konkurranseevne er viktig for verdiskaping i Norge. Offentlige myndigheter legger til rette for dette gjennom gode, generelle rammevilkår. Denne regjeringen har i tillegg prioritert nyskaping, vekst og bedre tilretteleggelse for næringslivet og har blant annet:

• satt i gang en historisk satsing for grønn omstilling gjennom veikart for grønt industriløft

  • I juni 2022 ble det første veikartet for grønt industriløft lansert. Veikartet inneholdt syv innsatsområder og 100 tiltak. I løpet av ett år ble 96 av tiltakene igangsatt eller fullført.

  • Regjeringen lanserte et oppdatert veikart i 2023 med to nye innsatsområder, nær 50 nye tiltak og en historisk pakke på 15 milliarder kroner i garantier, lån, egenkapital og tilskudd.

• fått på plass en ny finansieringsordning for grønne industriprosjekter

  • Ordningen har en låne- og garantiramme på 5 milliarder kroner og skal forvaltes i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• initiert Virkemiddelapparatet 2.0, regjeringens innsats rettet mot forenkling og økt brukervennlighet i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Arbeidet skal gi bedre brukervennlighet for næringslivet, styrke samarbeidet mellom aktørene i virkemiddelapparatet og gi bedre effekter fra virkemidlene.

• inngått en ny handelsavtale med India

  • India er verdens femte største økonomi og representerer et stort marked som vil gi store eksportmuligheter for norske virksomheter.

• lansert eksportreformen Hele Norge eksporterer

  • Gjennom reformen skal myndighetene, næringslivet og partene i arbeidslivet samarbeide for å nå Hurdalplattformens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

  • Så langt er det lansert fem nasjonale eksportsatsinger, med tilhørende tiltak for å styrke eksport innen havvind, maritim industri, helsenæringen, vareproduksjon og design og reiselivsnæringen.

• sørget for at Norge har blitt med i investeringsprogrammet InvestEU

  • Deltakelsen i programmet gir norske næringsaktører bedre tilgang til lån, garantier og egenkapital. Det norske bidraget på 5 milliarder kroner i garantier kan utløse om lag 70 milliarder kroner i investeringer i Norge fra offentlige og private aktører.

• videreutviklet Innovasjon Norges oppstartsfinansieringsordning for gründere og oppstartsbedrifter. Ordningen skal nå legge mer vekt på rådgivning og en helhetlig brukerreise.

• besluttet å utarbeide et nytt regelverk for offentlige anskaffelser som skal gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å levere varer og tjenester til det offentlige.

• besluttet at fra 1. januar 2024 må offentlige anskaffelser vektlegge klima og miljø med minst 30 prosent.

• arbeidet for å fremme kjønnsbalanse i næringslivet

  • Regjeringen har foreslått lovendringer som innfører nye krav om at minst 40 prosent av begge kjønn skal være representert i styrene i norske selskap av en viss størrelse.

• satt som mål å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og innrapporteringsplikter gjennom forenkling og digitalisering

  • Høsten 2024 er status at om lag 90 forenklingstiltak igangsatt eller gjennomført. Digital selskapsetablering er et av tiltakene og målet er å redusere tiden det tar å etablere et selskap til 24 timer. Tidligere har dette tatt opptil 30 dager.

• lansert handlingsplan for sirkulær økonomi

• lansert, eller igangsatt arbeid med veikart for kreativ næring, samisk næringsliv, helsenæringen, reiselivsnæringen og teknologinæringen

Gi gründere og oppstartsbedrifter tilgang til kapital, kompetanse og nettverk

I tråd med perspektivmeldingen, legger denne stortingsmeldingen til rette for et produktivt, innovativt og omstillingsdyktig næringsliv i hele landet, ved å sørge for gode, generelle og forutsigbare rammevilkår og effektiv ressursbruk. Dette skal understøttes av mange politikkområder, som skattesystemet, konkurransepolitikken, klimapolitikken, utdannings- og kompetansepolitikken, arbeidsmarkedspolitikken, det næringsrettede virkemiddelapparatet og innsatsen innenfor forskning og utvikling.

Tiltakene i meldingen bygger videre opp under regjeringens arbeid for gode rammevilkår, samt målrettede tiltak som fremmer tilgang på de byggesteinene som oppstartsbedrifter trenger aller mest: kapital, kompetanse og nettverk.

Regjeringen arbeider for at Norge skal ha et godt sammensatt tilbud av kapital, kompetanse og nettverk som legger til rette for at Norge skal være et verdens beste land å starte og drive virksomhet i:

• Gründere og oppstartsbedrifter skal ha tilgang til kapital for å realisere lønnsomme og innovative ideer. Privat finansiering kan utfylles av offentlig finansiering ved markedssvikt.

• Gründere og oppstartsbedrifter skal ha tilgang til allsidige former for kompetanse som trengs for å drive og få frem vekstbedrifter.

• Gründere og oppstartsbedrifter skal ha tilgang til nettverk og arenaer som støtter og legger til rette for erfaringsdeling og tilgang til samarbeidspartnere for å få ideene ut i markedet, også internasjonalt.

Gründerkulturen har blitt sterkere i Norge de siste årene. Et levende gründermiljø og stadig flere nettverk i hele landet vitner om en positiv utvikling. For gründere skal ikke bare ha gode verktøy, men også få anerkjennelse for viljen til å ta risiko og satse. Vi skal verdsette gründere som lykkes, og samtidig anerkjenne innsatsen og hente lærdom fra forsøk som ikke lykkes første gang.

Legge til rette for at flere kvinner lykkes som gründere

Norge er et av verdens mest likestilte land. Samtidig velger færre kvinner å bli gründere og etablere oppstartsbedrifter. Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk, og har i meldingen lagt spesiell vekt på at gründerskap må ses i et likestillingsperspektiv. Et kapittel i meldingen er viet temaet kvinner og gründerskap. På lang sikt kan vi forvente at mangfold i næringslivet vil skape mer innovasjon og øke lønnsomheten når alle i samfunnet får ta i bruk sine ressurser. Regjeringen ønsker at flere kvinner skal lykkes som gründere. Regjeringen vil lansere en strategi for likestilling og arbeide for å få opp andelen kvinnelige gründere med ambisjoner om vekst, og å bygge sterkere gründerkultur blant kvinner.

Fremme vekst gjennom gründerskap i hele landet

Gode gründere finner vi i hele Norge. Men tilbudet av kapital, kompetanse og nettverk er ikke like godt tilgjengelig alle steder. Regjeringen ønsker vekstorienterte oppstartsbedrifter i hele landet og ser et behov for at gründere møter et mer likeartet tilbud, uavhengig av hvor man bor. Sammen med fylkene og kommunene vil regjeringen arbeide for et bedre og mer enhetlig tilbud til gründere i hele Norge og arbeide for at gründere og oppstartsbedrifter møter et kompetent virkemiddelapparat med gode og effektive virkemidler som treffer deres behov.

Et virkemiddelapparat som treffer gründere og oppstartsbedrifter

Norge har godt utviklede virkemidler som skal benyttes der markedet svikter. Virkemidlene legger til rette for økt innovasjon og verdiskaping for hele spekteret av oppstartsbedrifter, fra tjenesteyting, fra kommersialisering av forskningsresultater, innenfor teknologi og innenfor andre felt. Virkemidlene forvaltes gjennom aktørene i det næringsrettede virkemiddelapparatet, inkludert Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Eksportfinansiering Norge, Investinor og Siva. I kapittel 7 belyses tre ulike bedrifters brukerreise for å vise hvor varierte behov ulike typer gründerbedrifter har.

Virkemiddelapparatet skal være koordinert, brukervennlig og støtte nytt næringsliv. Derfor har regjeringen satt i gang utviklingen av fremtidens virkemiddelapparat, Virkemiddelapparatet 2.0. Dette arbeidet består av en rekke tiltak som skal forenkle, styrke samhandlingen og bedre brukervennligheten i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Samlet skal tiltakene bidra til at næringslivet opplever et helhetlig virkemiddelapparat, og at vi får mer grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping ut av midlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet. Mange av tiltakene i Virkemiddelapparatet 2.0 er spesielt relevante for gründere og oppstartsbedrifter, som gjerne har mindre ressurser til å navigere i tilbudet i virkemiddelapparatet og større behov for bistand i startfasen.

1.2 Om innholdet i meldingen

Kapittel 2 gir en oversikt over gründerskap og den rollen som gründere og oppstartsbedrifter spiller i økonomien, og hvilken rolle det offentlige kan spille overfor gründere og oppstartsbedrifter. I kapittel 3 presenteres status for gründerskap i Norge, med særlig vekt på vekstorientert gründerskap, kompetanse og kapitaltilgang. Kapittel 4 ser spesielt på gründerskap og kvinner, og kapittel 5 beskriver ulike kapitalkilder for gründere og oppstartsbedrifter. Kapittel 6 går gjennom de rammevilkårene som er sentrale for både oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter og regjeringens tiltak for å fremme nyskapende næringsliv gjennom å ha gode rammevilkår. I kapittel 7 gis det en oversikt over det næringsrettede virkemiddelapparatet og virkemidlene for kapital, kompetanse og nettverk, og over regjeringens politikk for å fremme gründerskap gjennom disse ordningene. Her omtales også regjeringens innsats for å utvikle fremtidens virkemiddelapparat, Virkemiddelapparatet 2.0, og den felles digitale inngangen til virkemiddelapparatet, Én vei inn.

Siste del av meldingen presenterer to tverrgående temaer, og er derfor presentert særskilt i egne deler. Temaene omfatter industrietablering og gründerskap i landbrukssektoren.

Vedlegg 1 gjengir en sammenlignende undersøkelse av gründervirksomhet og offentlig innsats for gründere mellom Norge og et utvalg andre land. Fremstillingen er basert på en ekstern utredning innhentet i arbeidet med meldingen.

1.3 Om utarbeidelsen av meldingen

For å få vite mer om de viktigste utfordringene som gründere og oppstartsbedrifter møter, og hva som kan være mulige løsninger og tiltak for dem ble det arrangert innspillsmøter i Tromsø, Oslo, Trondheim og Bergen. I tillegg ble det gjennomført et åpent innspillsmøte i Drammen, arrangert av SMB Norge. Det ble også arrangert et åpent innspillsmøte om gründerpolitikk under Oslo Innovation Week høsten 2023.

Kvinnelig entreprenørskap var temaet for et særskilt innspillsmøte hos Startuplab i Oslo. Det var stort engasjement og bred deltakelse fra flere deler av landet. Det ble blant annet fremhevet at det trengs tiltak for å bedre kvinners tilgang til risikokapital, at det er viktig å synligjøre rollemodeller, og at det bør legges bedre til rette for nettverk og mentorordninger for å dele kunnskap og erfaringer blant ambisiøse kvinnelige gründere.

På innspillsmøtene holdt mer enn 150 gründere, privatpersoner og representanter fra akademia, kommuner og fylker innlegg. Også representanter fra ulike deler av økosystemet for oppstartselskaper holdt innlegg, slik som næringshager, klynger og inkubatorer, samt investorer, ansatte og ledere i oppstarts- og vekstselskaper i tillegg til virkemiddelaktører.

Det ble også etablert en innspillsportal på regjeringens nettsider med mulighet for å sende inn skriftlige innspill til meldingsarbeidet. Departementet inviterte bredt til skriftlige innspill ved å sende ut invitasjon til mer enn hundre relevante høringsaktører. Det har kommet inn mer enn 150 skriftlige innspill til meldingen fra en rekke ulike organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

Det er stor bredde blant både de skriftlige og de muntlige innspillene til meldingen. Noen av temaene som går igjen i mange av innspillene, er skattesystemet, tilgang til kvalifisert arbeidskraft, det offentlige som kunde og innkjøper og tilgang på risikokapital i ulike faser. En rekke innspill har også handlet om virkemiddelapparatet på nasjonalt og regionalt nivå. Flere har pekt på at ordningene for oppstartsbedrifter fungerer godt og har stor betydning for enkeltselskaper og gründere, som for eksempel flere av tilskuddsordningene og blant annet mentorordningen under Innovasjon Norge. Det har også kommet innspill om ordninger som bør forbedres og styrkes, som for eksempel bevilgninger til Investinors fondsmandat og økt finansering til prosjekter for kommersialisering av offentlig finansiert forskning via Forskningsrådet. Videre kom det en rekke innspill om at virkemiddelapparatet samlet sett kan fremstå uoversiktlig, med mange aktører og programmer, og at det kan oppleves komplisert å søke om støtte. Videre etterspør enkelte støtteordninger for gründere og bedrifter som har ideelle formål og forretningsmodeller eller opererer innenfor helse-, omsorg- og sosialsektoren.

Mange innspill peker på utfordringene som oppstartsselskaper har med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Det er også flere som peker på at det burde være lettere å ansette fra land utenfor EU/EØS. Noen innspill trekker frem at reglene for beskatning av ansatteopsjoner skiller seg fra enkelte andre land, og mente at dette kunne hemme muligheter for å tiltrekke utenlandske medarbeidere.

En betydelig andel av innspillene løfter formuesskatt og peker på at formuesskatten kan gå ut over motivasjonen for å starte og drive bedrifter med vekstambisjoner. Innspill viser også til at dette kan føre til reduserte investeringer i innovative oppstartselskaper og mindre fremvekst av slike selskaper og på sikt mindre omfang av oppstartsøkosystemer i Norge. Flere innspill peker på at formuesskatten gjør at gründere flytter ut av Norge til land med andre skatteordninger.

Til arbeidet med stortingsmeldingen ble det innhentet eksterne utredninger på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Menon Economics har kartlagt status for gründere i Norge, og Oslo Economics har sammenlignet den offentlige innsatsen for gründere i Norge med et utvalg andre land.