4 Kvinner og gründerskap

Det overordnede målet for regjeringens likestillingspolitikk er at flere skal få større frihet og mulighet til å leve det livet de ønsker, og regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk for at alle skal kunne bli inkludert i samfunnet. Økt likestilling i næringslivet er et politisk mål. Over tid kan vi forvente at mangfold i næringslivet vil skape mer innovasjon og øke lønnsomheten ved at alle i samfunnet får ta i bruk sine ressurser, uavhengig av kjønn.

På de fleste samfunnsarenaer har utviklingen i Norge over tid gått i retning av mindre forskjeller mellom kjønnene. Ser vi for eksempel på kvinners yrkesdeltakelse og utdanningsnivå er forskjellene mellom kjønn tydelig redusert over tid. I 1980 var andelen sysselsatte menn 79 prosent, mens andelen sysselsatte kvinner var 55 prosent. I 2023 var forskjellen redusert til 6 prosentpoeng. I 1980 var det en større andel menn enn kvinner med høyere utdanning, men i 2023 var det kvinnene som ledet an.1

I flere deler av næringslivet har vi imidlertid et stykke igjen. En indikasjon på dette er at kvinner bare har 20 prosent av styrevervene i norske aksjeselskaper. Kun 25 prosent av gründerne og 17,5 prosent av topplederne i de 200 største selskapene i Norge er kvinner.

På bakgrunn av dette fremmet regjeringen Prop. 131 LS (2022–2023) Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv (EU) 2022/2381 i EØS-avtalen 20. juni 2023. Mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret og reglene blir gradvis innført og vil etter hvert omfatte om lag 20 000 selskaper. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet. Endringene ble utformet sammen med NHO og LO og vil føre et betydelig antall kvinner inn i styreposisjoner i norsk næringsliv. Dette vil bidra til at næringslivet tar i bruk den samlede kompetansen i samfunnet, også på styrenivå, som er et viktig beslutningsnivå i næringslivet. Kvinner i dag er underrepresenterte blant gründere i Norge. Regjeringen har ambisjoner om at flere kvinner skal prøve seg og lykkes som gründere.

4.1 Status for kvinnelig gründerskap i Norge

Samlet sett etableres hvert tredje foretak av kvinner. Av enkeltpersonforetakene, er nesten fire av ti etablert av kvinner. Når vi ser på etablering av aksjeselskap, selskapsformen best tilpasset vekst, er kvinneandelen lavere. Som Figur 4.1 viser har andelen kvinnelige gründere som startet aksjeselskap økt relativt beskjedent fra 17 til 21 prosent de siste femten årene.

Forstørr bilde

Kilde: SSB (tabell 08194), bearbeidet av Menon Economics (2024)

På samme tid har det vært en underliggende vekst i antall gründere, og antall kvinnelige gründere har økt sterkt fra 3600 i 2007 til 7100 i 2022, altså omtrent en dobling. Utviklingen i antall kvinnelige gründere har derfor beveget seg i riktig retning, men andelen ser ut til å ha flatet ut på et lavt nivå.2 Ser vi på andelen kvinner i vekstorienterte oppstartsselskap krymper kvinneandelen ytterligere og er blitt anslått til om lag 16 prosent.3

Kvinner utgjør halvparten av befolkningen, men utgjør altså på langt nær halvparten av gründerne.4 Det kan derfor se ut som at utviklingen innenfor gründerskap og oppstartsbedrifter ikke fullt følger utviklingen vi ser på andre felt når det gjelder likestilling. Særlig gjelder dette vekstgründere.

Gründerskap blant kvinner ser ut til å ha andre kjennetegn enn hos menn. En undersøkelse fra 2019 viste at kvinnelige gründere i snitt hadde lavere inntekter, lavere overlevelsesrate og vokste i mindre grad enn virksomheter etablert av menn.5

Som det fremgår av figur 4.3, varierer andelen kvinnelige gründere betraktelig på tvers av næringer. Det er en større andel kvinnelige gründere i arbeidsintensive sektorer, for eksempel innenfor personlig tjenesteyting, helse- og sosialtjenester, undervisning og reiseliv, hvor kvinner også utgjør en større andel av de sysselsatte. Blant disse er det likevel bare innenfor personlig tjenesteyting at andelen kvinnelige gründere er større enn andelen menn.

Forstørr bilde

Kilde: Menon Economics (2023) Barrierer kvinner møter i arbeidsliv, finans og entreprenørskap. Rapport. Oslo: DNB.

I tillegg til at kvinnene utgjør en liten andel av dem som etablerer selskap, faller de også fra i større grad enn menn på veien fra oppstart til vekst. Blant dem som oppga at de ønsker å starte bedrift, utgjør kvinner 38 prosent. Blant dem som faktisk starter en bedrift, utgjør de 21 prosent, og de utgjør en tilsvarende andel blant dem som har startet en bedrift som har overlevd etter fem år. Blant dem som har startet en bedrift som kategoriseres som en suksess etter fem år, utgjør kvinnelige etablerere kun 12 prosent, og av oppstartsselskaper som inngår i porteføljen til aktive eierfond, er kun 9 prosent startet av kvinner.6

Den samme analysen viser til fem barrierer som kan være med på å forklare disse forskjellene:

• Kvinner påvirkes i større grad av at det finnes få kvinnelige rollemodeller. Mangel på (promotering av) kvinnelige rollemodeller og nettverk kan derfor gjøre at kvinnene mister den selvforsterkende effekten dette har på gründerskap.

• Kvinners oppfatning av egen kompetanse og selvtillit påvirker deres tilbøyelighet til å bli entreprenører.

• Utdanningsvalg er ikke nødvendigvis en viktig barriere for entreprenørskap for kvinner.

• Manglende informasjon om rettigheter knyttet til permisjon ved sykdom og svangerskapspermisjon oppleves som en barriere. Videre oppleves velferdsordninger med svangerskapspermisjon og barnehage eller barnepass å favorisere arbeidstakere foran selvstendig næringsdrivende.

• Kvinner kan se ut til å møte strengere forventninger til informasjonsinnhenting ved kapitalinnhenting, og kvinnelige gründeres erfaringsbakgrunn kan se ut til å bli tillagt mindre vekt av investeringsfond.

4.2 Årsaker til at det er færre kvinnelige gründere

En rekke andre arbeider har i norsk og internasjonal sammenheng gått nærmere inn på bakenforliggende årsaker til barrierer og underrepresentasjon blant gründere.

Handlingsplanen for kvinnelige gründere, fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet og Kulturdepartementet i 2019, så på flere bakenforliggende årsaker til at det er færre kvinnelige enn mannlige gründere. Handlingsplanen påviste at for hver kvinne som hadde en god inntekt fra en virksomhet hun hadde etablert selv og som fortsatt vokste, var det ni menn som var i samme posisjon. For hver kvinne som hadde fått investeringer fra finansieringskilder som såkornfond eller venturekapitalfond, var det 25 menn som hadde fått tilsvarende.

Handlingsplanen så også på kvinners andel av virkemiddelapparatets ordninger. Et viktig funn var at kvinneandelen var lavest nettopp i de virkemidlene som er ment for å fremme vekst, ikke minst kapitalvirkemidler. Kvinner hadde i snitt dårligere tilgang på kapital sammenlignet med menn, noe som kan være et stort hinder for å kunne starte egen virksomhet.

Norge er ikke alene om denne situasjonen. Tilsvarende statistikk for andre land indikerer at lavere kvinneandel i vekstgründerskap går igjen i store deler av Europa. Tall fra Det europeiske investeringsfondet viser at bare én av ti grunnleggere og øverste ledere som mottar venturekapital i Europa er kvinner. På investorsiden er situasjonen noe bedre: én av syv Venture Capital-investorer på toppnivå i Europa er kvinner.7 På den andre siden er det indikasjoner på at utviklingen kan se ut til å gå riktig vei, riktig nok fra lave nivåer. En europeisk undersøkelse gjennomført i 2023, hvor også Norge var med, pekte på en økende andel av venturekapital som gikk til kvinnelige grunnleggere. I 2010 var deres andel opp mot 14 prosent, og 2023 var den steget til nesten 26 prosent i denne undersøkelsen.8

Kvinner er ofte sysselsatt i næringer med lite gründerskap, for eksempel i deler av offentlig sektor, noe som kan påvirke deres mulighet og motivasjon til å starte egen virksomhet. Unge jenter har også færre kvinnelige forbilder som er gründere, noe som kan påvirke deres oppfatning av gründerskap som en mulig karrierevei. I tillegg har norske kvinner gode arbeidsmuligheter på det regulære arbeidsmarkedet, som for mange tilbyr et godt alternativ til å starte egen bedrift. Andre studier har pekt på ulik holdning til risiko og fremhevet kvinners og menns ulike tilpasninger for karrierevei.

Enkeltstudier har også sett på forhold rundt entreprenørskapsmiljøene, og blant annet undersøkt om enkelte deler av entreprenørskapskulturen her i Norden kan ha hatt en innretning som flere menn enn kvinner har følt seg hjemme i. Dette kan ha gjort det vanskeligere for kvinner å bli en del av denne kulturen, og bidratt til å gi kvinner lavere tilgang til risikokapital og vekstmuligheter fra enkelte miljøer.9

Det ligger altså utvilsomt stort potensial i å forbedre de reelle mulighetene for at kvinner skal ha lyst til å bli gründer og for at de skal kunne lykkes innenfor gründerskap.

I teknologitunge bransjer er patenter ofte en sentral mekanisme for å sikre oppstartsbedrifter rettigheter til egne oppfinnelser. Tall fra Patentstyret viser at det i 2022 kun var 5 prosent kvinnelige oppfinnere i norske patentsøknader. Dette er det laveste nivået som er målt for kvinnelige oppfinnere siden 2011. Statistikk fra WIPO (World Intellectual Property Organization) viser at andelen kvinnelige oppfinnere i patentsøknader internasjonalt i 2021 lå på 16,5 prosent. Tall fra Det europeiske patentverket (EPO) viser at andelen kvinnelige oppfinnere globalt har økt jevnt og trutt, og i 2019 var den på ca. 13 prosent. I Danmark og Sverige ligger kvinneandelene nærmere europeisk nivå. Samtidig vet vi at andelen kvinner som søker seg til realfag, ofte kalt STEM-fag, er lavere enn for menn, uten at dette i seg selv forklarer den store forskjellen. Tiltak for å øke den kvinnelige andelen i realfag kan uansett være et virkemiddel på dette området, se også kapittel 3.3.

4.3 Færre kvinner benytter ordningene i virkemiddelapparatet

Handlingsplanen for kvinnelige gründere fra 2019 avdekket at kvinner i mindre grad var brukere av virkemiddelapparatets ordninger. Dette er fremdeles tilfelle. En nylig gjennomgang av Innovasjon Norges mottakere av støtte i 2022 og 2023 peker mot et betydelig sprik mellom antall kvinner og antall menn som mottar støtte fra Innovasjon Norges finansieringsordninger. Kvinner står for en fjerdedel av mottatt støtte for 2023. Handlingsplanen identifiserte også behov for mer systematisk kunnskap om kvinners bruk av virkemiddelapparatet.

Regjeringen har derfor gitt en rekke oppdrag til virkemiddelapparatet for mer systematiske kartlegginger og tiltak for økt bevissthet rundt kvinner i virkemiddelapparatet.

SSB fikk oppdrag fra Innovasjon Norge og Siva å utarbeide en oversikt over kjønnsrepresentasjon i norske aksjeselskap generelt, og i foretak som har fått støtte fra virkemiddelapparatet spesielt.

Det fremgår at kvinneandelen i styrene og i ledelsen har økt i perioden, både for foretak generelt og for de som har mottatt støtte. 14,4 prosent av aksjeselskapene som fikk støtte fra Innovasjon Norge i 2021, hadde kvinnelig daglig leder. Andelen av norske aksjeselskaper generelt som har kvinnelig daglig leder, er over 15 prosent. Andelen av Innovasjon Norges kunder som har kvinnelig styreleder, ligger under 10 pst.

I tillegg til fellesinitiativene i det næringsrettede virkemiddelapparatet rapporterer Innovasjon Norge om andelen tilsagn til kvinnerettede prosjekter i sin årsrapport. Et prosjekt anses som kvinnerettet om det oppfyller minst ett av fire kriterier, blant annet om kvinner utgjør mer enn 30 prosent av styremedlemmene eller ledelsen i en bedrift, eller om kvinner utgjør mer enn 30 prosent av styringsgruppen ved flerbedrifts-, nettverks- og klyngeprosjekter. Av Innovasjon Norges samlede tilsagn (i kroner) gikk 27 prosent til kvinnerettede prosjekter i 2023. Andelen kvinnerettede prosjekter i studententreprenørskapsordningen var på 49 prosent. Innovasjon Norge sikter mot å løfte frem gode kvinnelige rollemodeller gjennom kommunikasjonstiltak, blant annet gjennom promotering av kvinnelige gründere i media, og med å øke antall kvinnelige deltakere i kompetanseprogrammene.

BALANSE+ er Forskningsrådets målrettede satsing på kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i norsk forskning. Arbeidet med kjønnsbalanse står sentralt. Satsingen er spesielt rettet mot fagområdene med store utfordringer, inkludert den skjeve kjønnsbalansen i forskningen i næringslivet. I 2023 ble det lyst ut midler gjennom BALANSE+ til prosjekter som skal utvikle innovative tiltak rettet mot kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Forskningsrådet mottok totalt 33 søknader, hvorav 20 søknader har fått innvilget totalt 28,8 millioner kroner.

Europakommisjonen innførte i 2022 krav om handlingsplaner for likestilling for å kunne få midler fra Horisont Europa. Forskningsrådet innførte i 2022 samme krav for forskningsorganisasjoner og offentlige virksomheter.

Gjennom tilrettelegging av søknadsprosessen til Sentre for fremragende forskning (SFF) ble det oppnådd kjønnsbalanse for midler til forskning av høyeste kvalitet. Dette området har frem til nå vært svært mannsdominert.

Innenfor BIA (brukerstyrt innovasjonsarena), der hovedvirkemiddelet er IPN (Innovasjonsprosjekter i næringslivet) rapporterer Forskningsrådet om 24 prosent prosjekter med kvinnelig prosjektleder i 2023 (sammenlignet med 25 prosent i 2022). Søknader med kvinnelig prosjektleder prioriteres dersom kvaliteten er like god.

Siva er medeier i 71 innovasjonsselskaper som inngår i en nasjonal portefølje. Gjennom dette eierskapet bidrar Siva til at selskapene har fokus på likestilling i bred forstand. Blant innovasjonsselskapene i porteføljen var andelen kvinner med stilling daglig leder 42 prosent ved utgangen av 2023, mot 47 prosent ved utgangen av 2022. Andelen kvinnelige styreledere var 19 prosent, mens andelen kvinnelige styremedlemmer var 42 prosent. Innenfor Sivas programvirksomhet var andelen kvinnelig ledelse i inkubasjonsprogrammet 31,5 prosent i 2023, mot 28,5 i 2021 og i næringshageprogrammet var andelen 35,2 prosent i 2023, mot 6,5 prosent i 2021.

4.3.1 Staten som eier og forventninger til mangfold og likestilling

Staten er en betydelig eier i Norge, 69 selskaper er enten helt eller delvis eid av den norske stat. Dette omfatter børsnoterte selskaper som Equinor og DNB og heleide selskaper som Posten og Investinor. Staten som eier stiller, gjennom Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper, tydelige forventninger til hvordan selskaper med statlig eierandel arbeider med likestilling, medarbeidere og mangfold. Forventningene omfatter statlig eide selskap i virkemiddelapparatet. Konkret forventer staten at selskapene har tydelige mål og tiltak for å fremme og utløse verdien av økt mangfold, likestilling og inkludering i alle deler av organisasjonen. Staten som eier er opptatt av at selskapene arbeider for en jevnere kjønnsfordeling. Det innebærer blant annet å sette tydelige mål og vurdere om selskapene har en kultur og tiltak som bidrar til dette.

Bakgrunnen for denne forventningen er blant annet at mangfold i bakgrunn og erfaring bidrar til ulike perspektiver som gir selskaper et bredere grunnlag for å treffe gode beslutninger. Selskaper som evner å tiltrekke seg ansatte fra en bred del av befolkningen stiller også sterkere i kampen om de beste talentene. Boks 4.5 går nærmere inn på hvordan den sentrale virkemiddelaktøren Investinor helt konkret arbeider med likestilling og mangfold, både i egen organisasjon og gjennom eierskapsutøvelse i selskaper og fond.

4.4 Tiltak

Det ligger et stort potensial i å fremme kvinners skaperkraft og posisjon i næringslivet gjennom å øke deres deltakelse i nye vekstbedrifter. Ved å legge bedre til rette for flere gode gründere blant kvinner vil flere kunne inkluderes og bidra til et mer mangfoldig og likestilt næringsliv. Når flere kvinner velger å etablere bedrift, vil det også bli flere kvinnelige rollemodeller blant gründere, eiere, ledere og styrerepresentanter. Dette vil i seg selv kunne fremme mer gründerskap blant kvinner.

Kvinners underrepresentasjon blant gründere er en utfordring, ettersom mange beslutninger som påvirker folks liv og hverdag tas i næringslivet, og mange av morgendagens løsninger kommer fra oppstartsbedrifter. Når menn har overvekt der hvor nye ideer blir til, kan det være en tendens til at de utfordringene som menn er opptatt av som det i størst grad blir utviklet løsninger for. Hvis det finnes varer og tjenester som menn vektlegger høyere enn kvinner, er det derfor større sannsynlighet for at disse behovene blir dekket, fremfor behov som vektlegges høyere av kvinner.

Regjeringens ambisjon er derfor at flere kvinner lykkes som gründere og at det blir flere vekstbedrifter med kvinner i ledelsen og på eiersiden. Å lykkes som gründer vil være krevende uansett kjønn, men det skal ikke være skjevheter mellom kvinners og menns muligheter for å lykkes. Både kvinner og menn skal møte de samme krav og terskler for lykkes som gründer.

Bedre kjønnsbalanse fordrer et langsiktig arbeid som bygger på innsikt fra tidligere arbeid og innspill fra kvinnelige gründere. Det er krevende å peke ut enkeltårsaker til forskjellene mellom kvinner og menn, og enkelttiltak som vil snu situasjonen raskt. Oppfølgingen bør derfor romme tiltak som øker motivasjon, fremmer forbilder og bygger kultur for gründerskap blant kvinner, tiltak som bygger praktiske ferdigheter og spesifikk kunnskap hos kvinner, samt tiltak i virkemiddelapparatet og næringsliv generelt og kapitalmiljø spesielt. I tillegg er tiltak under sosiale rettigheter også relevant for kvinnelige gründere, se kapittel 6.5. Samtidig er det gode grunner til å vektlegge kvinnelige gründeres erfaringer med å ha særskilte utfordringer med å innhente investeringskapital fra private miljøer. Utvikling av dialog med private kapitalmiljø bør inngå i en samlet oppfølging.

Regjeringen vil

• måle utviklingen av andelen kvinnelige gründere i norsk næringsliv, og som andel av brukerne i virkemiddelaktørenes ordninger

• styrke Innovasjon Norges arbeid med kompetanse, mobilisering, involvere kapitalmiljø og motivere til gründerskap blant kvinner

• se nærmere på hvordan kvinner kan prioriteres i virkemiddelapparatet når kvaliteten anses som lik i et prosjekt