Meld. St. 6 (2024–2025)

Gründere og oppstartsbedrifter

Til innholdsfortegnelse

7 Det næringsrettede virkemiddelapparatet

Dette kapittelet gir oversikt over det næringsrettede virkemiddelapparatet med vekt på aktørene som har virkemidler som er relevante for gründere og oppstartsbedrifter. I kapittelet beskrives både de ordningene som er særlig rettet mot gründere og oppstartsbedrifter, og andre relevante ordninger.

Avslutningsvis presenteres regjeringens arbeid med å forbedre virkemiddelapparatet og sikre at det er tilpasset gründere og oppstartsbedrifters behov og for å nå regjeringens mål om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i.

Regjeringen er videre opptatt av en kontinuerlig videreutvikling av virkemiddelaktørene og ordningene de forvalter.

Regjeringen vil

  • utarbeide et helhetlig system for evaluering av ordninger og aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet

7.1 Virkemiddelapparatet og gründerne

Det næringsrettede virkemiddelapparatet består av nasjonale aktører som forvalter ordninger som direkte eller indirekte skal stimulere til mer innovasjon og verdiskaping i næringslivet. I tillegg har kommuner og fylkeskommuner egne tilbud til gründere lokalt, og EU har overnasjonale ordninger for forskning og innovasjon.

Målgruppen for virkemiddelapparatet er i stor grad oppstartsbedrifter og andre virksomheter som er innovative og har vekstambisjoner. Virkemiddelapparatet består av ulike aktører, der noen spesialiserer seg på å løse bestemte oppdrag, mens andre er generalister med et bredt tilbud til mange bedrifter. Virkemiddelapparatets arbeid er en sentral del av regjeringens innsats rettet mot innovative oppstartsbedrifter med vekstpotensial. Til sammen tilbyr virkemiddelapparatet et godt tilbud av kapital, rådgivning og nettverk.

For å gjøre det næringsrettede virkemiddelapparatet enklere, lettere tilgjengelig og mer virkningsfullt har regjeringen satt i gang arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0. Arbeidet skal gi et helhetlig og best mulig virkemiddelapparat som arbeider godt sammen, veileder og tilbyr relevante ordninger for vekstorienterte og innovative gründere, og det skal fremme et godt samvirke og god oppgavedeling mellom regionalt og nasjonalt nivå.

Virkemiddelaktørene skal blant annet støtte forskning, innovasjon, grønn omstilling og økt eksport, og har i ulik grad et mål om å bidra til gründerskap. Noen av virkemiddelaktørene når ut til et stort antall gründere, ofte med små beløp eller tjenester. Andre aktører bidrar med større beløp til gründerbedrifter fra ordninger med andre formål utover å fremme gründerskap. Figur 7.1 og Figur 7.2 viser antallet unge foretak som har mottatt støtte fra de ulike virkemiddelaktørene i 2023, hvor mye de har mottatt i støtte i form av tilskudd og hvor stor andel de utgjør av alle foretak som har mottatt støtte fra virkemiddelaktøren. Ut fra figurene fremstår Enova som den aktøren som bidrar med mest støtte til unge foretak, målt i samlet beløp. Støtten fra Enova er ikke spesielt rettet mot oppstartsbedrifter, men mot bruk av klima- og miljøvennlige løsninger. Ser vi bort fra Enova, viser figurene at Siva og Innovasjon Norge er de mest sentrale virkemiddelaktørene målt i antall unge foretak som har mottatt støtte. Målt i kroner (tilskudd) er Innovasjon Norge den viktigste virkemiddelaktøren i 2023, men figuren viser også at skattefradragsordningen Skattefunn er et viktig virkemiddel for unge foretak.

Figur 7.1 Støtte til unge foretak (0–5 år) målt i samlet tilskuddsbeløp, fordelt på virkemiddelaktør  (og Skattefunn) i 2023

Figur 7.1 Støtte til unge foretak (0–5 år) målt i samlet tilskuddsbeløp, fordelt på virkemiddelaktør (og Skattefunn) i 2023

Kilde: SSB (tabell 12646). *Skattefunn er ikke en egen virkemiddelaktør men et virkemiddel (skattefradragsordning). Tallene for Skattefunn viser faktisk mottatt støttebeløp. Her brukes tall for 2022, tall for 2023 er ikke tilgjengelig ved publiseringstidspunktet.

Figur 7.2 Antall unge foretak (0–5 år) og deres prosentandel av alle mottakere, som har mottatt støtte, fordelt på virkemiddelaktør (og Skattefunn) i 2023

Figur 7.2 Antall unge foretak (0–5 år) og deres prosentandel av alle mottakere, som har mottatt støtte, fordelt på virkemiddelaktør (og Skattefunn) i 2023

Kilde: SSB (tabell 12646). *Skattefunn er ikke en egen virkemiddelaktør men et virkemiddel (skattefradragsordning). Tallene for Skattefunn viser faktisk antall mottakere som har mottatt støtte. Her brukes tall for 2022, da tall for 2023 ikke er tilgjengelig ved publiseringstidspunktet.

Gründerskap er i all hovedsak private initiativer der enkeltpersoner og enkeltforetak utforsker muligheter i markedet. I utgangspunktet er støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet kun aktuelt i tilfeller der det forekommer markedssvikt. Dette er med på å forklare at 98 prosent av alle nystartede foretak ikke mottar støtte fra virkemiddelapparatet.1

De samlede tilskuddene fra alle virkemiddelaktører, ekskludert Skattefunn, til foretak under tre år har ligget på mellom 900 millioner og 1 milliard kroner per år siden 2017, med unntak av årene 2020 og 2021 hvor støtten økte i forbindelse med pandemien.2 Inkluderes foretak inntil 5 år har andelen av tilskuddene fra virkemiddelapparatet som går til unge foretak ligget ganske stabilt rundt 28-29 prosent siden 2017, med unntak av i 2020 da andelen var noe høyere. Målt i faste priser er tilskuddene til unge foretak (0–5år) i 2023 økt fra 2017-nivå, men det går nå noe mer til foretakene som er 3 til 5 år gamle, og mindre til de aller yngste foretakene (se figur 7.3).

Figur 7.3 Tilskudd fra virkemiddelaktørene1 til foretak fordelt på alder i perioden 2017–2023. Mill. kroner.

Figur 7.3 Tilskudd fra virkemiddelaktørene1 til foretak fordelt på alder i perioden 2017–2023. Mill. kroner.

1 Virkemiddelaktørene som inngår i statistikken for tilskudd er Enova, EUs Horisont Europa, FHF, fylkeskommunene (t.o.m. 2022) Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Norsk romsenter, Regionale forskningsfond og Siva. Støtte fra Skattefunn er ekskludert i figuren da det p.t. ikke foreligger tall for faktisk tildelt støtte i 2023.

Kilde: SSB (tabell 12646). Beregninger: Nærings- og fiskeridepartementet.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er et særlovsselskap som eies av Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene. I 2023 mottok Innovasjon Norge bevilgninger og oppdrag formulert i oppdragsbrev fra Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Forsvarsdepartementet og fylkeskommunene.

Formålet til Innovasjon Norge er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Selskapet skal arbeide for formålet ved å nå delmålene om flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norge tilbyr tjenester innenfor finansiering, rådgivning, kompetanse, nettverk og profilering, og har kontorer i alle Norges regioner, samt 28 kontorer i 23 land utenfor Norge.

Innovasjon Norges arbeid for gründere dreier seg om å sikre et godt finansieringstilbud, heve kompetansen til oppstartsbedrifter og bidra til å videreutvikle økosystemet for oppstart blant annet gjennom å utlyse egne midler til aktørene. Oppstartsbedrifter benytter seg også i stor grad av Innovasjon Norges øvrige finansieringsvirkemidler. Gjennom internasjonaliseringsoppdraget og utekontorene kan Innovasjon Norge hjelpe gründere ut i internasjonale markeder.

Kommunal- og distriktsdepartementet finansierer virkemidler hos Innovasjon Norge som er spesielt utformet for å treffe næringslivet i regioner og distrikter. Sentralt i distriktsoppdraget står bevilgningen fra Kommunal- og distriktsdepartementet til fylkeskommunene, som bruker midlene på en portefølje av virkemidler hos Innovasjon Norge (og Siva) rettet mot gründere, små og mellomstore bedrifter, og bedrifter i distriktene. Virkemidlene inkluderer både finansiering, kompetansetilbud og nettverk og utgjør en viktig del av Innovasjon Norges tilbud til gründere, oppstartsbedrifter og små bedrifter.3

Innovasjon Norge er den aktøren som har det bredeste tilbudet til gründere med et eget mål om å få frem flere gode gründere. Over 1600 foretak, eller en tredjedel av virksomhetene som benytter seg av Innovasjon Norges tilbud i 2023, er fem år eller yngre. Til sammen mottok unge foretak over en milliard kroner i tilskudd og 1,4 milliarder kroner i lån og garantier fra Innovasjon Norges ordninger i 2023.

Siva

Siva er et statlig foretak som investerer i eiendom og industritomter og forvalter programmer for inkubatorer og næringshager og avanserte testfasiliteter (katapultordningen).4 Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet.

Siva tilbyr kompetanse og møteplasser for at bedriftene skal kunne utvikle seg og sine ideer, gjennom et nettverk av innovasjonsselskaper over hele landet. Her blir bedriftene veiledet, utfordret og koblet sammen med riktig kompetanse, industrielle partnere og kapital. Nystartede industribedrifter er en viktig målgruppe.

Siva gir oppstartsbedrifter og industrielle aktører tilgang til avanserte testfasiliteter og arenaer som er viktig for videreutviklingen av produktideer.

Om lag 2000 unge foretak benytter seg årlig av Sivas nettverk av næringshager, inkubatorer og katapulter. Flesteparten av foretakene Siva har direkte eller indirekte kontakt med, er unge foretak. Siva gir i mindre grad direkte økonomisk støtte til enkeltbedrifter.

Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet med ansvar for å følge opp regjeringens forskningspolitiske prioriteringer. Virkemidlene spenner fra grunnforskning til innovasjonsrettet forskning og kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådet får tildelinger fra alle departementene og disponerte i 2023 om lag 11,3 milliarder kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter.

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og skape møteplasser. Forskningsrådet skal også fremme internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid og har en rekke ordninger for å mobilisere norske søkere til EUs forsknings- og innovasjonsprogram.

En viktig oppgave for Forskningsrådet er å bidra til at forskningsinstitusjonene oppnår nyskaping og verdiskaping gjennom å utløse forskningsbasert innovasjon. Det er viktig at offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringslivet har et godt samspill og god kunnskapsoverføring. Målet er at resultater fra offentlig finansiert forskning skal komme til nytte og skape verdier i samfunnet.

Nesten 250 unge virksomheter fikk støtte fra Forskningsrådet i 2023. Dette utgjorde 25 prosent av alle foretak som fikk støtte fra Forskningsrådet i 2023. Selv om det er relativt få som får støtte fra Forskningsrådet sammenlignet med Innovasjon Norge og formålet med støtten ikke nødvendigvis er gründervirksomhet, kan støtten ha stor betydning for unge foretak med forskningsaktiviteter.

I samarbeid med Skatteetaten, administrer Forskningsrådet ordningen Skattefunn. Skattefunn er en skattefradragsordning som har flere brukere og bidrar med større beløp til forskning og utvikling i gründerbedrifter enn de fleste virkemiddelaktørene. I 2022 mottok 940 foretak under fem år en milliard kroner i skattefradrag og tilskudd. Ordningen er nærmere omtalt i kapittel 7.2.2.

Kommuner og fylkeskommuner

Fylkeskommunene forvalter en rekke virkemidler og programmer som er rettet mot, eller relevant for, gründere og oppstartsbedrifter. Fylkeskommunens næringspolitiske virkemidler kan i hovedsak deles i to:

  1. oppdraget til Innovasjon Norge og Siva med midler fra Kommunal- og distriktsdepartementet

  2. egne prosjekter, virkemidler og initiativer

Med midler fra Kommunal- og distriktsdepartementet gir fylkeskommunene oppdrag til Innovasjon Norge og Siva om å utvikle og forvalte virkemidler som er særlig relevante for gründere, oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter i sitt fylke. Fylkeskommunenes innsats for gründere og oppstartsbedrifter er inkludert i tallene til Innovasjon Norge og Siva i de foregående figurene.

Fylkeskommunene har også muligheter til å iverksette egne prosjekter, initiativer og virkemidler for næringsutvikling. De kan ta i bruk både frie inntekter og statlig finansierte ordninger som Arktis 2030, kompetanse og arbeidskraft i distrikta, omstillingsordningen og Interreg-program.

Kommunen yter tjenester til det lokale næringslivet, både eksisterende bedrifter og etablerere. I tillegg til å utføre sine lovpålagte oppgaver kan kommunene disponere ulike økonomiske virkemidler, samt gi veiledning og råd. For lokale gründere er støtte fra kommunale næringsfond særlig relevant.

Investinor

Investinor AS er et statlig eid investeringselskap som investerer i bedrifter i tidlig fase eller i fond som investerer i bedrifter i tidlig fase. Selskapets formål er å bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked.

Tilgang på kapital og kompetanse er viktig for at vekstbedrifter skal kunne etablere seg og vokse.

Investinor har åtte ulike investeringsmandater. Til og med 2024 er Investinors mandater tilført over 8 milliarder kroner i statlig investeringskapital, når tilbakebetalinger under enkelte av mandatene er fratrukket. De største ordningene er direkteinvesteringsmandatet fra 2008 (4,2 milliarder kroner) og fonds- og matchinginvesteringer (2,3 milliarder kroner inkludert 500 millioner kroner øremerket Nord-Norge). I tillegg følger selskapet opp flere ordninger:

  • såkornfond etablert mellom 2006–2019

  • presåkornfond etablert mellom 2015–2020

  • Koinvesteringsfondet for Nord-Norge fra 2018

  • Norges deltakelse i Natos Innovasjonsfond

Investinor AS er Norges største tidligfaseinvestor med eksponering, direkte og indirekte, mot selskaper over hele landet. Investinors direkteinvesteringer har en hovedvekt av selskaper innenfor helse og teknologier hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn. Ved utgangen av 2023 hadde Investinor direkte eller indirekte investeringer i 693 bedrifter. Av disse er 494 registrert i Norge. Et stort flertall av investeringene er gjort indirekte gjennom 63 tidligfasefond som Investinor har investert i. Bedriftene i de ulike porteføljene ble tilført til sammen 4 milliarder kroner i 2023, hvorav om lag 18 prosent fra Investinor og om lag 82 prosent fra private investorer. For investeringer gjennom fond er det tilført om lag 13 prosent fra Investinor og 87 prosent fra andre investorer i de enkelte bedriftene.

Nysnø Klimainvesteringer

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som direkte eller indirekte investerer i tidligfaseselskaper som skal bidra til å redusere klimagassutslipp. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Selskapet investerer i unoterte selskaper og fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringsuniverset er selskaper i tidlig faser, og investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering, det vil si i selskapenes vekstfase. Nysnøs investeringer skal gjøres på kommersielt grunnlag, samtidig og på like vilkår som private medinvestorer.

Nysnø har per utgangen av 2023 investert og forpliktet til sammen 2,9 milliarder kroner i 19 selskaper og 16 fond. Av disse er 5,6 prosent investert i såkornfasen, og 52,3 prosent i venturefasen.5

EU

Gjennom EØS-avtalene får Norge mulighet til å delta i programarbeid med EU på en rekke områder. Regjeringen prioriterer å delta i flere av EUs rammeprogrammer (2021–2027) som er av betydning for norsk næringsliv.

Horisont Europa er EUs mest sentrale program for forskning og innovasjon. Programmet har tre hovedpilarer, hvorav den tredje, som er knyttet til innovasjon, er mest relevant for gründervirksomhet. Her er det flere delprogrammer som gir ulike former for støtte til innovasjon. Disse inkluderer:

  • European Innovation Council (EIC), som gir finansiell støtte til disruptive vekstbedrifter gjennom ulike finansieringsmuligheter

  • Ecosystems for Innovation, som arbeider for å styrke samarbeidet mellom økosystemer i Europa

  • European Institute for Innovation and Technology (EIT), som arbeider med å heve kompetansen innenfor tematiske områder for å håndtere langsiktige utfordringer

Terskelen for å få støtte fra EU er høyere enn for mange av de nasjonale programmene, og andelen unge foretak som mottar støtte fra EUs programmer er relativt lav. I 2023 fikk 69 norske foretak under fem år 145 millioner kroner i støtte fra EU, noe som utgjorde 16 prosent av alle norske foretak som fikk støtte fra EU samme år.6

Andre aktører

I tillegg til aktører som på ulike nivåer har oppdrag om å fremme gründerskap og kommersialisering, består virkemiddelapparatet av andre aktører som kan bistå gründere med særskilte behov.

Patentstyret er et forvaltningsorgan under Nærings- og fiskeridepartementet og behandler søknader og gir rettigheter til patenter, varemerker og design i Norge. På denne måten bidrar Patentstyret til at oppstartsbedrifter får sikret sine immaterielle rettigheter. Patentstyret bidrar også til innovasjon og verdiskaping gjennom sin rolle som nasjonalt kompetansesenter for immaterielle rettigheter og gjennom informasjons- og veiledningsvirksomhet. Videre retter Patentstyret seg mot virkemiddelaktører, næringsorganisasjoner og andre for å gjøre dem mer bevisst på verdien av immaterielle rettigheter og heve kompetansen deres på feltet.

Enova hjelper næringslivet med å kutte klimagassutslipp og er også relevant for mange gründere. Oversikten over tilskudd fra virkemiddelaktørene i 2023 viser at Enova er en av aktørene som bidrar med mest støtte til unge foretak. Dette skyldes blant annet Enovas omfattende oppdrag for å redusere klimagassutslipp, blant annet støtte til innkjøp av elektriske varebiler som også kommer unge foretak til gode.

Noen gründere retter seg mot internasjonale markeder allerede fra starten. Gjennom Eksportfinansiering Norge (Eksfin), tilbyr staten lån og garantier for å bidra til å realisere eksportkontrakter og eksportrelaterte investeringer i Norge. I de senere år har Eksfins tilbud blitt utvidet. Blant annet kan Eksfin garantere for arbeidskapital fra bank til eksportrettede små og mellomstore bedrifter.

Design og arkitektur Norge (DOGA) jobber for å fremme god bruk av design og arkitektur. DOGA legger til rette for designdrevet innovasjon ved å tilby kapital- og kompetansevirkemidler. Ordningen Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) er et kombinert kapital- og kompetansevirkemiddel og tildeles mellom 20 og 25 virksomheter hvert år. Gjennom DIP kan bedrifter søke om midler til idéfasen i innovasjonsprosjekter. For å treffe enda flere bedrifter og aktører i næringslivet har DOGA også utviklet flere kompetansevirkemidler i form av kurs og veiledninger innenfor blant annet designdrevet innovasjon, designledelse, brukeropplevelse og bærekraftig design.

LUP er et privat program underlagt Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO, KS, Innovasjon Norge og Forskningsrådet er programansvarlig, mens NHO har det overordnede prosjektlederansvaret. I 2023 ble det igangsatt totalt 26 innovative anskaffelser gjennom LUP. Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) hjelper kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser. Dette gjøres gjennom ulike aktiviteter som kurs, formidling, råd og veiledning, informasjonsspredning og konkret bistand i anskaffelsesprosesser. Det overordnede samfunnsoppdraget til LUP er å bidra til at det settes i gang flere innovative offentlige anskaffelser, og å bidra til nye og bedre løsninger og næringsvekst.

Norwegian Energy Partners (NORWEP) er en stiftelse som har som mål å styrke grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting i energinæringene ved å legge til rette for at bedrifter i energisektoren skal internasjonaliseres. NORWEP arbeider for å fremme eksport i norsk næringsliv gjennom å styrke posisjonen til norsk leverandørindustri innenfor fornybar energi og ved å opprettholde den sterke posisjonen til norsk leverandørindustri innenfor olje og gass. Dette gjør stiftelsen ved å tilby markedsinnsikt, profilering og rådgivning.

7.1.1 Ulike oppstartsbedrifter har ulike behov

Til sammen bidrar aktørene i virkemiddelapparatet med et bredt sett av virkemidler som skal imøtekomme behovene til gründere og øvrig næringsliv. De ulike virkemiddelaktørene og ordningene er gjerne tilpasset ulike faser av en utviklingsprosess. Dette kan for eksempel være støtte til forskning, kommersialisering av forskningsresultatet eller skalering av en bedrift. For noen bedrifter vil denne utviklingsprosessen samsvare med bedriftens utviklingsfaser. For andre vil utviklingsprosessen foregå i flere runder. Å beskrive virkemiddelapparatets tilbud til oppstartsbedrifter som én prosess kan derfor være misvisende ettersom oppstartsbedriftene vil ha ulike utviklingsprosesser og ulike behov for støtte.

Dette kan synliggjøres ved å se på utviklingen i tre ulike, og mer eller mindre typiske, eksempler på oppstartsbedrifter som har benyttet seg av virkemiddelapparatet:

  • Hættas opplevelser AS, en liten reiselivsbedrift

  • Dignio AS, en hurtigvoksende teknologibedrift og

  • Arxx Therapeutics AS, en forskningstung bioteknologibedrift

Eksemplene er ment å illustrere hvordan virkemidlene kan virke for tre svært ulike virksomheter. Figur 7.4–7.6 viser hvilke type ordninger i virkemiddelapparatet de ulike bedriftene har benyttet på ulike tidspunkt.

I noen deler av landet er det dårligere tilgang på kapital. Vi har derfor distriktsrettede virkemidler som skal kompensere for noen av ulempene ved å etablere seg på steder med mindre kapitalmarkeder. Et slikt eksempel er Hættas opplevelser AS, som ble etablert i 2019 og tidlig fikk et lite risikolån fra Innovasjon Norge, samt støtte fra et kommunalt næringsfond. Bedriften er en del av en næringshage tilknyttet Siva og får gjennom det tilgang til tjenester og et større nettverk av bedrifter. Bedriften gikk tidlig med overskudd og har siden 2019 ikke fått ytterligere støtte gjennom det offentlige virkemiddelapparatet utover det å være en del av en næringshage.

Figur 7.4 Illustrasjon av oppstartsbedrifters virkemiddelbruk – Hættas opplevelser AS

Figur 7.4 Illustrasjon av oppstartsbedrifters virkemiddelbruk – Hættas opplevelser AS

Hættas opplevelser AS er et godt eksempel på en distriktsbedrift som utover litt starthjelp har stått på egne bein tidlig og finansiert virksomheten gjennom egne inntekter. Selv om det er stor variasjon i hvordan også denne typen gründere bruker virkemiddelapparatet, er det et gjennomgående trekk at virkemidlene løser et tidsavgrenset behov, og at disse gründerne bruker færre virkemidler i kortere tid enn andre.

Noen oppstartsselskaper har vedvarende forsknings- og innovasjonsaktivitet og bruker flere virkemidler etter at de har fått oppstartsfinansiering. Dignio AS er et eksempel på en bedrift med vedvarende forsknings- og innovasjonsaktivetet som startet med Innovasjon Norges etableringstilskudd, og tidlig benyttet seg av Skattefunnordningen. For de fleste bedrifter av denne typen er Skattefunn en ordning som går igjen over tid, siden dette er en rettighetsbasert ordning. Dignio AS har også vunnet frem i konkurransen om midler i de generelle ordningene i Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd, som innovasjonskontrakter, risikolån og innovasjonsprosjekter i næringslivet. I tillegg har selskapet deltatt i flere klyngeinitiativer.

Figur 7.5 Illustrasjon av oppstartsbedrifters virkemiddelbruk  - Digno AS

Figur 7.5 Illustrasjon av oppstartsbedrifters virkemiddelbruk - Digno AS

For denne typen innovasjonsselskaper er det særlig vanskelig å tegne et typisk forløp, og variasjonen i bruken av virkemidler er stor. Resultatene fra forsknings- og innovasjonsprosjekter er usikre, og prosjektene kan endre karakter underveis. Derfor varierer det også mye om man søker støtte fra virkemiddelapparatet, hvilke virkemidler man søker på, og hvilket gjennomslag man får.

Noen oppstartsselskaper har svært lange forsknings- og utviklingsløp før man kan forvente å se resultater. Slike løp avhenger av at man klarer å overbevise private investorer til å gå inn med betydelig privat kapital på et tidspunkt hvor resultatene er svært usikre, risikoen er høy og en eventuell avkastning ligger langt frem i tid. Utviklingen i det akkumulerte driftsresultatet i slike selskaper beskrives ofte som en J-kurve, der selskapet har negative driftsresultater i mange år før selskapet får positive driftsresultater.

Arxx therapeutics AS er et forskningstungt selskap som ble registrert i 2015. I 2018 mottok de etablerertilskudd fra Innovasjon Norge. Siden 2020 har de fått støtte til forskning fra Forskningsrådet og Skattefunn, og i 2021 gikk Investinor inn med kapital. Fra 2023 har de også vært en del av Sivas inkubasjonsprogram. Selskapet kan beskrives som et selskap som fremdeles er i den første delen av J-kurven, med negative og fallende driftsresultater. I januar 2024 fusjonerte selskapet med Oxitope Pharma og hentet inn 862 millioner kroner fra en internasjonal investor.7 Fra 2024 heter selskapet Calluna Pharma.

Eksempelet viser hvordan egenkapitalvirkemidler som Investinor og de generelle forskningsvirkemidlene kan spille en viktig rolle i å finansiere forskningstunge oppstartsbedrifter med lange løp som kan skape store verdier for Norge i fremtiden.

Figur 7.6 Illustrasjon av oppstartsbedrifters virkemiddelbruk  - Arxx Therapautics AS

Figur 7.6 Illustrasjon av oppstartsbedrifters virkemiddelbruk - Arxx Therapautics AS

Eksemplene over viser at det er mange ulike utviklingsløp for oppstartsbedrifter, og med dette er behovet for støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet ulik for hver enkel oppstartsbedrift.

Kreativ næring er i vekst internasjonalt og det har vært en positiv utvikling også i Norge. Potensialet for vekst er fortsatt stort, og kreativ næring har gode forutsetninger for økt verdiskaping. Noe av det viktigste myndighetene kan gjøre for norske bedrifter er å sørge for gode, generelle rammevilkår, som gjør det forutsigbart og lønnsomt å drive næringsvirksomhet i Norge. Næringspolitikken skal bidra til at vi når målene om høy sysselsetting og effektiv bruk av ressursene våre. De generelle rammebetingelsene for næringslivet i Norge er gode, også for kreativ næring.

Aktører i kreativ næring møter mange av de samme utfordringene som andre næringer, men har også noen særtrekk og det kommersielle potensialet kan variere med hensyn til etterspørsel, skalering og eksport. Kreativ næring er mer enn bare økonomisk verdiskaping, og kan også handle om å skape møteplasser, gi innhold i folks liv og om å legge til rette for mang­fold og ytringsfrihet. I likhet med næringslivet generelt, står næringen ovenfor en grønn og digital omstilling, og for å løse dette er det behov for nytenkning og innovasjon

Regjeringen vil

  • legge frem et veikart for kreativ næring

7.2 Kapitalvirkemidler og skatteinsentiver

Virkemiddelapparatet tilbyr en rekke finansieringsordninger som kan være relevante for oppstartsbedrifter på veien mot å lykkes. Mange av disse ordningene har ikke gründere og oppstartsbedrifter som en egen målgruppe, men utgjør likevel en viktig kilde til kapital for oppstartsbedrifter. De aller fleste finansieringsordningene forutsetter at deler av prosjekt- eller investeringskostnaden dekkes av egne midler eller annen privat kapital. Dette er viktig for å sikre at forretningsideen har en aksept og vurderes som lønnsom av det private markedet. Kravet er med på å redusere sannsynligheten for at den offentlige støtten blir et substitutt for privat kapitaltilførsel, og kan fungere som en ekstra dytt for gründeren til å tiltrekke seg investorer som også kan bidra med kompetanse og nettverk. På sikt skal oppstartsbedriften finansiere sin egen utvikling og drift uten offentlig støtte gjennom opptjent inntekt og overskudd eller gjennom fremmedkapital fra for eksempel banker eller investorer.

Innovasjon Norge har et finansieringstilbud som er målrettet mot gründere gjennom oppstartstilskudd, oppstartslån og Stud-ENT (se omtale i boks 7.1).

Boks 7.1 Videreutvikling av Innovasjon Norges oppstartsfinansiering

Innovasjon Norge tilbyr lån og tilskudd som er forbeholdt oppstartsbedrifter yngre enn fem år. Oppstartsordningene har til hensikt å finansiere tidlig markedsorientering og kommersialisering. Innovasjon Norges oppstartsfinansiering ble evaluert i 2022. Den overordnede vurderingen herfra er at markedet har behov for Innovasjon Norges oppstartsvirkemidler.

Våren 2023 justerte Innovasjon Norge innretningen av oppstartsordningene. Justeringen er gjort på bakgrunn av anbefalinger i evalueringen fra 2022, samt innspill og innsiktsrunder med gründere, investorer, samarbeidspartnere og egne rådgivere i hele landet.

Innovasjon Norge tilbyr nå oppstartsfinansiering delt inn i tre faser:

  • Oppstartstilskudd 1 (Markedsavklaring) er rettet mot første fase av et oppstartsløp og kan utgjøre inntil 200 000 kroner.

  • Oppstartstilskudd 2 er finansering til å utvikle en skalerbar og lønnsom forretningsmodell rundt en forretningsidé/løsning. Tilskuddet kan gis i to faser og kan utgjøre inntil 1 million kroner.

  • Oppstartstilskudd 3 er et nytt tilskudd rettet mot oppstartsselskaper med høyt verdiskapingspotensial, langt utviklingsløp og kapitalintensiv kommersialisering. Finansiering til denne fasen skal benyttes til å forberede bedriften på kommersiell drift. Tilskuddet kan være inntil 2 millioner kroner, og dekke inntil en tredjedel av de godkjente prosjektkostnadene.

  • Oppstartslån er et tilbud til oppstartsbedrifter i kommersialiseringsfasen. Lånet kan dekke aktiviteter i forbindelse med etablering av bedriftenes forretningsmodell, organisasjonsutvikling og markedsarbeid. Lånebeløpet er minimum 1 million kroner og maksimalt 2 millioner kroner. Kravet om personlig kausjon for 20 prosent av lånebeløpet ble fjernet i 2023. Fra og med mai 2023 gis lånet med pant i selskapets aktiva. Oppstartslån og

Oppstartstilskudd 3 dekker i stor grad samme fase og aktiviteter og må derfor ses i sammenheng.

For Oppstartstilskudd 1 og 2 settes egne kriterier for oppstartsbedrifter fra distriktskommuner.

Sammenlignet med tidligere er dagens innretning i større grad behovstilpasset og har klare milepæler for stegvis utvikling av produkter og markedsposisjonen. Gjennom å innføre oppstartstilskudd 3 har Innovasjon Norge fått større mulighet til å støtte oppstartsbedrifter med lange utviklingsløp. I den nye innretningen er finansieringsordningene også mer integrerte med Innovasjon Norges kompetanse- og nettverkstjenester.

I 2023 ble det innvilget 179 millioner kroner i oppstartstilskudd (inkl. Stud-ENT) og i underkant av 78 millioner kroner i lån til oppstartsbedrifter gjennom disse finansieringsordningene.

Tilskudd til studententreprenørskap (Stud-ENT)

Stud-ENT skal bidra til at studenter får muligheten til å teste sine entreprenørskapsevner gjennom å etablere egen bedrift, og å fremme studentinnovasjon og entreprenørskapskultur ved norske universiteter og høyskoler. Gjennom Stud-ENT kan masterstudenter på siste året søke om tilskudd på inntil 1 million kroner til å realisere sin forretningsidé. Ordningen ble overført fra Forskningsrådet til Innovasjon Norge i 2022. I 2023 fikk 22 studentprosjekter tilbud om finansiering gjennom ordningen.

I 2023 hadde Innovasjon Norge en utlysning til «Stud-ENT entreprenørskapskultur» hvor universiteter og høyskoler kunne søke om støtte til å styrke sitt arbeid medstudentinnovasjon og entreprenørskap og dermed skape en grobunn for flere suksessrike Stud-ENT-gründere.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 styrket Innovasjon Norges innsats for oppstartsbedrifter med 70 millioner kroner. Styrkingen benyttes til finansieringsordninger, kompetanse- og nettverkstjenester, og den skal bidra til grønn omstilling. Innovasjon Norges innsats for gründere og oppstartsbedrifter er foreslått styrket med ytterligere 52 millioner kroner i 2025.

De øvrige finansieringsordningene til Innovasjon Norge retter seg hovedsakelig mot bedrifter som har kommet seg forbi oppstartsfasen, inkludert mer modne bedrifter som trenger støtte til å utvikle et nytt produkt. For oppstartsbedrifter vil de brede ordningene være særlig relevante i en vekst- og skaleringsfase ettersom de tillater et større tilskudds- eller lånebeløp enn det oppstartsordningene gjør. Aldersfordelingen blant mottakerne bekrefter at flere av Innovasjon Norges øvrige finansieringstjenester er relevante for oppstartsbedrifter. Dette gjelder særlig fylkesvise, investerings- og bedriftsutviklingstilskudd, Innovasjonslån (både distriktsrettede og landsdekkende), Miljøteknologiordningen, Vekstgaranti og Innovasjonskontrakter.8

Miljøteknologiordningen og Innovasjonskontrakter er to etterspurte tilskuddsordninger som treffer en bred målgruppe av bedrifter, og hvor andelen unge støttemottakere er relativt høy. Miljøteknologiordningen er tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter for å bidra til kommersialisering av innovative løsninger basert på miljøteknologi. Ordningen skal bidra til flere vekstkraftige bedrifter. Ordningen er et sentralt virkemiddel for å støtte utviklingen av nye grønne oppstartsbedrifter. Innovasjonskontrakter er tilskudd til forsknings- og utviklingssamarbeid mellom en leverandørbedrift og en offentlig eller privat kunde. Ordningen er et godt virkemiddel for å bidra til økt bruk av oppstartsbedrifter for å nå målsetningen om flere innovative offentlige anskaffelser.

For oppstartsbedriftene som har startet å tjene penger og kan vise til betjeningsevne, er bankfinansiering en mulig finansieringskilde. Mange oppstartsbedrifter mangler derimot tilstrekkelig med midler/eiendeler de kan bruke som sikkerhet for å få ordinær bankfinansiering. I slike tilfeller kan Innovasjon Norges Vekstgaranti eller Innovasjonslån være relevant. Disse ordningene skal styrke tilgangen til bankfinansiering for innovative bedrifter, ved å kompensere for bedriftenes mangel på tilstrekkelig sikkerhet. Under Vekstgarantiordningen gjøres dette ved at Innovasjon Norge garanterer for deler av bankenes ev. tap på lån til slike bedrifter. Kundedialog og kredittvurdering gjøres av bankene som har søkt og fått en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge under Vekstgarantiordningen. Innovasjonslån er Innovasjon Norges egen låneordning. For begge ordninger har Innovasjon Norge inngått garantiavtaler med EIF under rammeprogrammet Invest EU. Avtalen med EIF gjør at Innovasjon Norge kan låne ut mer og gi lån til flere, til bedre vilkår til blant annet innovative oppstartsbedrifter i vekstfasen.

Gjennom Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) støtter Forskningsrådet forskning i næringslivet der bedrifter samarbeider med forskningsmiljøer. Dette er et sentralt virkemiddel for å støtte FoU-aktiviteter i næringslivet. For forskningstunge oppstartsbedrifter med lange utviklingsløp kan ordningen bidra til finansiering i en tidlig fase. I 2023 var 25 prosent av søkerbedriftene til denne ordningen under fem år.9

På egenkapitalsiden er Investinor den mest sentrale virkemiddelaktøren for oppstartsbedriftene. Investinor skal bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarkedet i Norge. Dette gjør de ved å investere risikokapital sammen med private investorer. Investinor bruker tre ulike verktøy for å allokere risikokapital ut i markedet:

  1. Direkteinvesteringer: her investerer Investinor direkte i utvalgte selskaper sammen med private investorer.

  2. Matchinginvesteringer: her matcher Investinor investeringen fra aktive, private investorer.

  3. Fondsinvesteringer: dette er investeringer i fond forvaltet av private forvaltere.

Investinor samarbeider både med norske og internasjonale investorer i sine investeringer. Investinor har på så måte en viktig rolle som brobygger mellom oppstartsbedrifter og norske og internasjonale investorer.

Flere vekstbedrifter kan få tilført kapital dersom flere private investerer i denne fasen, herunder private pensjonskasser og andre langsiktige investorer. Dette kan også bidra til å gjøre den offentlige virkemiddelbruken mer effektiv. Det er flere eksempel på at offentlige og private investorer har gått sammen om fond-i-fond løsninger. Det vil si fond som investerer i flere privat forvaltede tidligfasefond. Regjeringen vil undersøke om denne typen samarbeid, eventuelt andre modeller kan bidra til å bedre kapitaltilgangen i tidlig fase. Regjeringen ønsker å gi Investinor et oppdrag om å vurdere dette.

I økende grad ser vi at EU-virkemidler bygger videre på, og spiller sammen med, både nasjonale virkemidler og privat kapital. Et eksempel på dette er finansieringsordningen EIC-akselerator. Dette er en ordning for innovative små og mellomstore bedrifter med internasjonale ambisjoner og stort potensial for vekst. EIC-akselerator tilbyr finansiering, mentorer og akseleratortjenester. Ordningen består av tilskudd på inntil 2,5 millioner euro, og mulighet for egenkapital på inntil 15 millioner euro. Til sistnevnte kreves det matching fra private investorer. I samarbeid har Innovasjon Norge og Forskningsrådet i 2023 nominert 40 norske kandidater til ordningen, hvorav elleve fikk invitasjon til å presentere selskapet for juryen i EIC. I mars 2024 ble det klart at to norske selskaper får støtte gjennom akseleratoren.

Gjennomgangen over viser at det næringsrettede virkemiddelapparatet tilbyr en rekke ordninger og verktøy for å støtte kapitalbehovet til oppstartsbedrifter i ulike faser. For å få frem flere gode vekstbedrifter ønsker regjeringen å styrke eller videreføre virkemiddelapparatets tilbud av kapitalordninger rettet mot oppstartsbedrifter.

Regjeringen vil

  • styrke finansieringsvirkemidler særlig rettet mot oppstartsbedrifter med vekstpotensial, herunder etablerertilskudd, innovasjonskontrakter og oppstartslån

  • gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet

7.2.1 Skattefradragsordninger

I tillegg til virkemidler som gir direkte finansiell støtte til oppstartsbedrifter gjennom tilskudd, lån og egenkapital, gis oppstartsbedrifter støtte gjennom to skattefradragsordninger.

Skattefunn

Skattefunn er en ordning som gir et ekstra fradrag i skatt for selskapers kostnader til forskning og utvikling. Fradraget utgjør 19 prosent av kostnadene til godkjente Skattefunn-prosjekter. Hvis fradraget overstiger fastsatt skatt, blir det overskytende fradraget utbetalt til den skattepliktige. Maksimalt fradragsgrunnlag per skattepliktig er 25 millioner kroner per år etter beregningsreglene, slik at maksimalt, årlig fradrag blir 4,75 millioner kroner. Ordningen er rettighetsbasert, som øvrige skatteregler, slik at foretak som oppfyller vilkårene, mottar støtten.

Norges Forskningsråd vurderer om aktivitetene i prosjektet oppfyller kravene til FoU-innhold i henhold til regelverket. Fradraget beregnes og gjennomføres av skatteetaten i forbindelse med skattefastsettingen. For 2025 er det anslått at støtten vil utgjøre om lag 3,5 milliarder kroner. Om lag 80 prosent av støtten blir betalt som direkte tilskudd til bedrifter som ikke er i skatteposisjon.

Skattefunn-ordningen har siden innføringen i 2002 blitt vurdert av flere eksterne instanser, blant dem Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) i 2018. SØA fant at andelen nystartede bedrifter (0–2 og 3–5 år) blant Skattefunn-mottakere har sunket fra om lag 50 prosent i perioden 2002–2003 til om lag 25 prosent i perioden 2014–2015. De fleste bedrifter benytter ordningen mer enn én gang. Dette er med på å forklare hvorfor det er en større andel eldre bedrifter blant brukerne av ordningen.10

Videre konkluderer evalueringen med at Skattefunn bidrar til å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling, og at dette gir mer nyskaping og økt produktivitet i næringslivet. SØA vurderte at Skattefunn er et egnet virkemiddel for å øke FoU-investeringer i næringslivet og at nivået på støtten som gis gjennom ordningen, er godt tilpasset. SØA fant at ordningen økte innovasjonen i form av nye produkter, utvikling av nye prosesser og flere patenter. Videre forsøkte SØA å analysere de eksterne virkningene av Skattefunn, men klarte ikke å påvise slike effekter.11 En ønsket effekt med ordningen er at FoU-investeringene skaper nytte for andre enn foretaket selv, men det har vist seg krevende å måle kvantitativt om dette oppnås.

Fradrag for investeringer i oppstartsbedrifter (oppstartsfradraget)

Den særskilte skatteinsentivordningen for langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (oppstartsfradraget) ble innført i 2017. Personlige skattytere kan i 2024 få fradrag i alminnelig inntekt med inntil 1 million kroner årlig for aksjeinnskudd i oppstartselskaper. Aksjeinnskuddet må utgjøre minst 30 000 kroner for å gi rett til fradrag. Et oppstartselskap kan årlig motta maksimalt 5 millioner kroner i innskudd som gir rett til fradrag. For en person vil fradraget redusere skatt i alminnelig inntekt med 22 prosent av investeringen. Aksjene må beholdes i minst tre kalenderår.

Som et midlertidig tiltak for inntektsårene 2020 og 2021 ble ordningen utvidet til å gjelde selskapets ansatte og deres nærstående, se Prop. 126 L (2019–2020) Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet).

Ordningen er utformet innenfor rammene av det alminnelige gruppeunntaket i EØS-avtalens regelverk om statsstøtte. Gruppeunntaksforordningen legger begrensninger på hvilke selskaper og investorer som kan komme inn under ordningen. Som nevnt er det kun personlige skattytere som får oppstartsfradrag, men man kan investere via et aksjeselskap. Skattyter (eller skattyters nærstående) må ikke være eksisterende aksjonær i selskapet, og innskuddet må være på minst 30 000 kroner. Selskapet må oppfylle en rekke krav for å falle inn under ordningen. Det må være unotert og kan ikke være eldre enn seks år medregnet stiftelsesåret. I tillegg må antallet ansatte utgjøre mindre enn 25 årsverk, og de samlede driftsinntektene og balansesummen kan ikke overstige 40 millioner kroner. Minst 76 prosent av selskapet må være privateid. I tillegg må selskapet ha minst 400 000 kroner i årlige lønnskostnader, og det må hovedsakelig drive annen virksomhet enn passiv kapitalforvaltning.

Oppstartsfradraget er begrunnet i at oppstartsbedrifter kan ha vanskeligere for å skaffe kapital enn mer etablerte bedrifter, blant annet som følge av at asymmetrisk informasjon mellom små oppstartsselskaper og mulige investorer kan gi opphav til en markedssvikt. Dette argumentet gjelder ikke for ansatte, som må antas å kjenne bedriften de arbeider i.

Investeringer i slike bedrifter har ofte høy risiko, og kapitalinnhenting krever at investorene har god kjennskap til bedriften og investeringsprosjektet. Eventuell mangel på slik informasjon kan ikke avhjelpes med et skattefradrag. Sterkere insentiver til å investere i oppstartsbedrifter gjennom skattefradrag kan derimot føre til økte investeringer i prosjekter som ikke ville være lønnsomme når man tar hensyn til risikoen. Risiko ved investeringer er en faktor investorene må ta hensyn til, og som blir kompensert ved at forventet avkastning er høyere.

Figur 7.7 viser samlet fradrag i skatt i millioner kroner fra 2017 til 2022. For årene 2020 og 2021 vises også fradraget for ansatte som følge av den midlertidige utvidelsen av ordningen.

Figur 7.7 Skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper, millioner kroner

Figur 7.7 Skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper, millioner kroner

Kilde: Finansdepartementet og Skattedirektoratet

Ordningen har kortere fartstid enn Skattefunn og har ikke blitt evaluert. Det er derfor begrenset med kunnskap om i hvilken grad ordningen har påvirket investeringer i oppstartsselskaper. Så langt har bruken av ordningen vært vesentlig mindre enn først antatt.

7.3 Kompetansevirkemidler

7.3.1 Rådgivning, kurs og mentor

Gjennom saksbehandling, kurs og rådgivning bidrar virkemiddelapparatet til å bevisstgjøre gründerne om hvilken kompetanse de trenger for å drive og skalere virksomheten sin. De fleste virkemiddelaktørene har rådgivning og egne kurs rettet mot sine brukere. Her har særlig kommunenes og fylkeskommunenes førstelinjetjenester en viktig rolle lokalt. På landsbasis har Innovasjon Norge en rolle som førstelinjetjeneste for innovative bedrifter. Innovasjon Norge er også den aktøren som har det største tilbudet spesielt rettet mot gründere og oppstartsbedrifter, og tilbyr en rekke kompetanseprogrammer for innovative oppstartsbedrifter med høye vekstambisjoner og planer om internasjonalisering.

Gründere som tar kontakt med Innovasjon Norge for første gang, blir henvist til Vekst- og gründersenteret som har kontor i Førde. Dette gjelder både for de som prøver seg som gründer for første gang, og etablerte bedrifter i vekst. Vekst- og gründersenteret sparrer med bedriftene om deres behov og om hvordan Innovasjon Norge kan hjelpe på veien videre, og gir rettledning i verktøy og tjenester som kan bidra til at bedriftene lykkes med deres vekstreise. Vekst- og gründersenteret har videre ansvar for å behandle søknader om oppstartstilskudd 1 og holder jevnlig webinarer rettet mot oppstartsbedrifter.

Kompetansesenteret er en egen digital kursplattform utviklet av Innovasjon Norge. Plattformen har i dag mer enn 8000 aktive brukere og en kurskatalog på over 50 kurs. Plattformen inneholder også kurs utviklet av andre virkemiddelaktører. Kursene er gratis og selvbetjent, med kurs tilpasset ulike bedriftsfaser. Kurstilbudet inkluderer alt fra generell innføring i oppstart av egen bedrift, tilgjengelige finansieringsordninger, markedsføring, bærekraft, internasjonal markedsutvikling og eksport og hvordan man bygger nettverk.

Innovasjon Norges mentorordning for gründere skal bidra til å gi daglig leder i oppstartsbedrifter tilgang til en mentor med kompetanse og erfaring som kan styrke selskapets forutsetninger for å nå sine mål. Innovasjon Norge vurderer oppstartsbedriftenes behov for ekstern kompetanse i alle finansieringssaker og tilbyr dette i tillegg til finansiering der de ser behov.

På samme måte som mentorordningen til Innovasjon Norge er DOGAs ordning Designdrevet innovasjon (DIP) en ordning hvor bedrifter kan søke om midler for å tilegne seg kompetanse, her designere som kan bistå bedriften i idéutviklingsfasen. Bruk av designmetodikk i denne fasen kan bidra til at sluttproduktet blir bedre tilpasset brukernes behov og dermed kan bli lettere å kommersialisere i markedet. DOGA viser til at det er stor etterspørsel etter ordningen fra oppstartsbedrifter, men at dagens ordning i mindre grad er tilpasset oppstartsbedrifter da det stilles krav til dokumentasjon av økonomisk gjennomføringsevne/soliditet, ved søknadstidspunktet.

For en oppstartsbedrift i Norge vil skalering og høy vekst være avhengig av tilgangen til det internasjonale markedet. Dette skyldes at det norske markedet for de fleste bedrifter er for lite for skalering og vekst. Norske oppstartsbedrifter må derfor ofte kombinere internasjonalisering og skalering samtidig. For oppstartsbedrifter med høye vekstambisjoner er derfor internasjonal markedsrådgivning et viktig virkemiddel for å nå raskere ut i store nok markeder. Denne tjenesten tilbys av Innovasjon Norges rådgivere ved kontorene i utlandet.12 Rådgivningstjenester gis til bedrifter som forbereder seg på de nye stadiene i en internasjonaliseringsprosess. Gjennom rådgivertjenesten kan bedriften få tilgang til rådgiverens kunnskap om markedet, forretningskulturen og nettverk. Bedriftenes tilgang til denne kulturforståelsen er viktig for å finne den beste løsningen for å komme seg inn i et nytt marked. Innovasjon Norges rådgivere tilbyr også skreddersydd rådgivning mot betaling.

Til vekstfasen har Innovasjon Norge utviklet tre ulike kompetanseprogrammer som fokuserer på nettverksbygging, kapitalinnhenting fra investorer, markedsføring, forretningsmodellering, salg og hvordan de skal rigge selskapet for vekst. Programmene tilbys til oppstartsselskaper med potensial og ambisjoner om skalering og vekst i internasjonale markeder. Tjenesten består i dag av tre ulike programmer: Tech Incubator (TINC) i Silicon Valley, Executive Marketing, New York (EMNY) og Tech City Executive Accelerator (TEA) i London.

Gjennom eksportprogrammet Global Growth tilbyr Innovasjon Norge eksportorienterte bedrifter et kompetanseprogram som har som formål å bidra til at bedriften lykkes i nye markeder, eller at bedriften øker salget i markeder der den allerede er posisjonert. Programmene er skreddersydd for bedrifter i en gitt sektor og rettet mot bedrifter som har høyt ambisjonsnivå, eksportstrategi forankret i styret og de ressurser som kreves for å skalere internasjonalt.

Norge har også valgt å kanalisere betydelige næringslivsmidler via EU-systemet og har forventninger om at norsk næringsliv henter hjem så mye som mulig av denne innsatsen. Det legges vekt på de tilleggseffektene som det å delta i internasjonale prosjekter har for bedrifters mulighet til å vokse raskere og skaffe seg tilgang til blant annet ny kompetanse, teknologi og nettverk. Hovedformålet med Innovasjon Norges EU-rådgivning er å sikre at norske bedrifter får benyttet mulighetene for finansiering, nettverk og markeder gjennom Horisont Europa-programmet og andre EU-programmer.

Virkemiddelapparatets arbeid med å bistå både nye og etablerte bedrifter ut i internasjonale markeder er styrket de siste årene gjennom regjeringens eksportreform Hele Norge eksporterer. Gjennom Hele Norge eksporterer er det opprettet et Nasjonalt eksportråd med medlemmer fra næringslivet og partene i arbeidslivet, som gir myndighetene råd på vegne av norsk næringsliv om større, strategiske eksportfremmesatsinger.13 Det er også opprettet en ny tilskuddsordning hvor norske små og mellomstore bedrifter i alle bransjer kan søke om støtte til å delta på messer i utlandet, og etablert en egen merkevareordning Made in Norway. Made in Norway ble lansert i januar 2024 og er Norges offisielle opphavsmerke. Opphavsmerket skal bidra til å sette norske bedrifter i stand til å ta internasjonale posisjoner ved å dra nytte av Norges omdømme som leverandør av høykvalitetsprodukter. For å ta i bruk opphavsmerket må bedriften oppfylle spesifikke krav knyttet til bedriftens virksomhet og produktene/løsningene som merket skal benyttes til. Bedriftene som tilfredsstiller kravene, betaler en etableringskostnad og en årlig lisensavgift for å bruke merket. Den årlige lisensavgiften varierer basert på omsetningsverdien til produktet som skal bruke varemerket og er således tilpasset både små og store bedrifter.

Patentstyret har en viktig rolle som rådgiver og nasjonalt kompetansesenter for immaterielle rettigheter. Denne rollen ivaretas ved at Patentstyret tilbyr veiledning, arrangerer kurs og holder foredrag om immaterielle rettigheter og hvordan de kan brukes for å skape verdi. Her har Patentstyret en rolle både direkte mot bedrifter og i opplæringen av rådgivere og saksbehandlere hos de andre virkemiddelaktørene. Innovasjon Norge tilbyr også rådgivning om immaterielle rettigheter til bedrifter.

Flere av innspillene som har kommet i forbindelse med meldingsarbeidet, peker på et behov for å styrke gründernes evne til å rigge selskapet for vekst. I mange tilfeller vil det være en forutsetning at gründeren er oppmerksom på hvordan produkter og tjenester som utvikles kan tilpasses brukerens behov. Et mulig tiltak for å øke denne type kompetanse er å legge til rette for at også oppstartsbedrifter kan delta i DOGAs DIP-program.

I innspillene fra næringslivet nevnes det at det trengs tiltak som kan hjelpe gründere med å styrke sin kompetanse om strategiutvikling, organisering, kapitalinnhenting og salg og markedsføring. Regjeringen vil styrke det eksisterende kompetansetilbudet fra virkemiddelaktørene for å bygge opp oppstartsbedriftenes evne og kompetanse knyttet til vekst- og skaleringsfasen.

Utover virkemiddelaktørenes kompetansetjenester representerer private oppstartsmiljøer og nettverksorganisasjoner viktige kilder til kompetanse og tilgang til mulige mentorer for gründere. Det finnes også et privat marked for generell bedrifts- og markedsrådgivning som er relevant for oppstartsbedriftenes behov. Regjeringen ser et behov for å få bedre oversikt over det eksisterende tilbudet av kompetansetjenester, offentlige og private, som er relevant for gründere. En slik oversikt vil være et godt utgangspunkt for å vurdere behovet for eventuelle endringer i det offentlig finansierte tilbudet.

Regjeringen vil

  • vurdere en modell for hvordan DOGAs DIP-program kan tilpasses gründere og oppstartsbedrifter

  • styrke Innovasjon Norges arbeid med å bygge opp internasjonaliserings- og skaleringskompetanse hos oppstartsbedrifter

  • gå gjennom dagens tilbud av kompetanseordninger for å finne en hensiktsmessig innretning av det offentlig finansierte kompetansetilbudet for gründere

  • be Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere i immaterielle rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer om immaterielle rettigheter og verdier

7.3.2 Katapultordningen

Katapultordningen legger til rette for etablering og utvikling av testfasiliteter (katapulter) på utvalgte områder med stor betydning for fremtidens industri og næringsliv i Norge. Katapultene brukes gjerne som ledd i kompetanseheving og avklaring (for eksempel prototyping), men også i test og pilotering for å teste en teknologi og videre planlegge for industrialisering.

Gjennom disse testarenaene får norske bedrifter, spesielt små og mellomstore bedrifter, enkelt tilgang til utstyr, teknologi og kompetanse hos landets fremste industrielle miljøer, for å teste, verifisere og kvalifisere sine produkter, tjenester og prosesser. Dette er avgjørende for bedriftenes innovasjons- og utviklingsarbeid og bidrar til raskere omstilling og styrket konkurransekraft.

Ved utgangen av 2022 hadde nærmere 4000 bedrifter fra hele landet benyttet seg av katapulttilbudet. Av disse var om lag 77 prosent små og mellomstore bedrifter. I 2023 har om lag 1500 bedrifter benyttet seg av katapultenes tjenestetilbud.

Tilbakemeldingene fra katapultene er at mange små og mellomstore bedrifter har behov for industriell kompetanse tidlig i innovasjonsløpet. Flere av dem kommer tilbake i en senere fase når teknologien er moden for test og pilotering. I 2023 tildelte Siva totalt 6,9 millioner kroner i støtte til prekvalifisering av bedrifter til katapultprosjekter.14 Anslagsvis 50 prosent av støtten har gått til veiledning av gründere og oppstartsbedrifter.

Hittil er det etablert katapulter innenfor produksjonsteknologi, materialutvikling, digitalisering, grønne energiløsninger og havnæringer. I 2024 har Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet utredet hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapultordningen.

Regjeringen vil

  • legge til rette for at helsenæringen kan få større nytte av katapultordningen

7.4 Nettverksvirkemidler

Nettverk er en viktig arena for sparring, læring og erfaringsutveksling med både likesinnede og mer erfarne aktører på samme interessefelt. Et nettverk kan gi tilgang til nye kunder, investorer og samarbeidspartnere. Samhandlings- og læringsarenaene slike nettverk representerer, er særlig viktige for de som ønsker å starte bedrift på egen hånd, og for utvikling av innovative løsninger generelt. Ettersom tilgangen til nettverk er viktig for en bedrifts utvikling og vekst, har virkemiddelapparatet egne ordninger som er ment å stimulere private aktører til å utvikle slike lærings- og samhandlingsarenaer.

Hovedmålet til Sivas Inkubasjonsprogram er å bidra til verdiskaping gjennom å kommersialisere og videreutvikle innovative ideer til nye bedrifter og utløse vekst i etablerte bedrifter. Inkubasjonsprogrammet utlyses som en åpen konkurranse hvor de beste innovasjonsselskapene tas opp som programoperatører (inkubator). Målgruppen for programmet er innovasjonsselskaper hvor inkubasjon er en sentral del av virksomheten. Sivas oppgave er å bidra til at programoperatørene utvikles til relevante og sterke inkubatorer for industrien og næringslivet. Dette gjør Siva ved å tilby programoperatørene tjenester innenfor kompetanse, nettverk og kapital. Kompetanse- og nettverkstjenestene består blant annet av utviklingssamtaler, kurs og arrangering av fagsamlinger og studieturer. Kapitaltjenestene består av programtilskudd som fastsettes gjennom en differensiert tilskuddsmodell basert på de oppnådde resultatene og potensialet. Programoperatørene (inkubatorene) skal levere tjenester som bedriftsetablering, rådgivning og forretningsutvikling og tilgang til et innovasjonsmiljø til sine inkubatorbedrifter. Målgruppen for inkubatorbedriftene er oppstartsbedrifter med innovative ideer og vekstpotensial. I dag omfatter programmet 35 inkubatorer over hele landet. I løpet av tiårsperioden 2013–2022 er det blitt brukt om lag 592 millioner kroner i innovasjonsstøtte på bedrifter som var inntil tre år det året de mottok innovasjonsstøtten. Inkluderer vi de som også var fire og fem år gamle det året de mottok innovasjonsstøtten, utgjør bruken av innovasjonsstøtte ca. 716 millioner kroner i tiårsperioden. I Inkubasjonsprogrammet utgjør støtten i snitt litt over 60 000 kroner per bedrift.

Sivas Næringshageprogram skal bidra til økt verdiskaping basert på regionale fordeler, gjennom å legge til rette for utvikling av bærekraftige og omstillingsdyktige bedrifter. Næringshagen skal utvikle og tilby tjenester i tråd med behovet til næringslivet i regionen, og for bedriftene som ønsker å bruke næringshageprogrammet som verktøy til omstilling, fornyelse og innovasjon. Næringshagene tilbyr blant annet bedriftsrådgivning, hjelp til utvikling av forretningsideer, markedsplanlegging og nettverksbygging. Programmet er et viktig distriktspolitisk virkemiddel, og programaktiviteten skal skje i områder med svak eller ensidig næringsstruktur og først og fremst innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og nyetableringer. I tiårsperioden 2013–2022 har det blitt brukt om lag 150 millioner kroner i innovasjonsstøtte på bedrifter som var inntil tre år det året de mottok innovasjonsstøtten. Inkluderer vi de som også var fire og fem år gamle det året de mottok innovasjonsstøtten, utgjør bruken av innovasjonsstøtte ca. 207 millioner kroner i tiårsperioden. Om lag 60 prosent av innovasjonsstøtten brukes gjennom Næringshageprogrammet på bedrifter som er eldre enn fem år det året de mottar innovasjonsstøtten. I Næringshageprogrammet utgjør støtten i gjennomsnitt 32 000 kroner per bedrift.

Næringshagene og inkubatorene har tett kontakt med næringslivet, og samlet tilbyr de mer enn 600 rådgivere til gründere og oppstartsbedrifter i hele Norge. Gjennom programmene får bedriftene oppfølging i en kritisk fase av utviklingen, ved at de settes i kontakt med relevante investorer og samarbeidspartnere og gis tilgang til relevante virkemidler.

Klyngeprogrammet (Norwegian Innovation Clusters) skal utvikle gode, effektive klynger som bistår medlemsbedrifter og næringslivet gjennom samarbeidsbaserte utviklingsaktiviteter. Programmet gir støtte til etablering og utvikling av klynger i form av finansiering, kompetanse, rådgivning, profilering og nettverk.

I 2023 var det rapportert inn om lag 2700 unike medlemmer i klyngene. Av disse er det flere som deltar i flere klynger. Et klart flertall av medlemmene er etablerte bedrifter, men det er også en god andel oppstartsbedrifter.

Klyngeprogrammet er endret i 2024. Det nye programmet skal prioritere å styrke og konsolidere mindre modne klyngemiljøer. Klyngeprogrammet tilbyr nå tre programnivåer: NIC Connect, NIC Explore og NIC Impact. Hvert programnivå varer i tre år og har spesifikke mål for å fremme utvikling og vekst basert på samarbeid. For hvert nivå settes det høyere krav til klyngens evne til å skape merverdi. I NIC Connect er målet å skape en koblings- og samhandlingsarena, hvor man skal etablere klyngens forretningsmodell og utvikle medlemmenes innovasjonsevne. I NIC Explorer skal det legges vekt på kompetanseheving og omstillings- og innovasjonsevne. For opptak til NIC Impact kreves det at klyngen kan vise til resultater som viser at den kan bidra til å realisere medlemsbedriftenes ambisjoner for skalering og forberedelser for eksport. Etter utlysningsrunden våren 2024 er elleve nye klynger tatt inn i klyngeprogrammet.

Forskningsrådets Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)er en finansieringsordning som skal legge til rette for samarbeid og nettverk i vitenskapelige miljøer og mellom forskningsmiljøer og næringsliv.SFI skal bidra til å fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer på den internasjonale forskningsfronten. Det langsiktige forskningssamarbeidet mellom næringslivet og fremstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføringen, internasjonaliseringen og forskerutdanningen. En evaluering av SFI-ordningen fra 2018 viste at det er et forbedringspotensial blant SFI-ene for at de skal bidra mer til innovasjon, kommersialisering og internasjonalisering.15

Norges deltakelse i EU-programmer gir norske gründere en potensiell inngang til internasjonale nettverk. Et eksempel på dette er EIC Scale Up 100 og EIC Scaling Clubsom er initiativer under EIC. Målet med disse er å identifisere EUs mest lovende teknologiselskaper med enhjørningspotensial. Gjennom medlemskap i EIC Scaling Club vil bedriftene få tilgang til kompetanse, investorer, industrinettverk og globale markeder. Forskningsrådet, Siva, Innovasjon Norge, Investinor og Nysnø har i samarbeid plukket ut norske bedrifter som er spilt inn som kandidater.

Gjennom sin innsats for gründere jobber Innovasjon Norge aktivt med å utvikle økosystemet for oppstartsbedrifter gjennom å samarbeide med lokale og nasjonale gründer- og oppstartsmiljøer. Innovasjon Norge har også gjennomført egne utlysninger der oppstartsmiljøer kan søke om støtte til å gjennomføre prosjekter. I 2022 ble det tildelt totalt 8 millioner kroner, fordelt på 24 ulike prosjekter til dette formålet. Søkbare ordninger gir Innovasjon Norge bedre oversikt over miljøenes utviklingsplaner og eksisterende tilbud. De kan også utøve en koordinerende rolle gjennom søknadskriteriene og i vurderingen av hvilke prosjekter som får støtte. Å styrke oppstartsmiljøenes insentiver til å utvikle akseleratorer, kompetanseprogrammer og nettverksarrangementer fremstår som et godt og effektivt alternativ til at virkemiddelaktørene utvikler nye tilbud selv.

Siva og Innovasjon Norge har i dag et godt samarbeid for å sikre at deres innsats for oppstartsbedrifter er godt koordinert. Dette samarbeidet videreføres.

Regjeringen vil

  • styrke Innovasjon Norges arbeid rettet mot å utvikle økosystemer for oppstartsbedrifter i hele landet. Dette inkluderer blant annet en ordning for søkbare økosystemtilskudd, samt tilsvarende ordninger rettet mot universiteter og høyskoler tilknyttet ordningen STUD-ENT

  • gjøre Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) mer relevant for næringslivet og bidra til innovasjon, kommersialisering og internasjonalisering

7.5 EU-programmer og gründerskap

Horisont Europa er EUs mest sentrale program for forskning og innovasjon. Programmet har tre hovedpilarer, hvorav den tredje, som handler om innovasjon, er mest relevant for gründervirksomhet. Innenfor denne pilaren er det igjen flere delprogrammer som gir ulike former for støtte til innovasjon, se omtale av disse i kapittel 7.1.

COSME-programmet (Programmet for konkurranseevne for små og mellomstore bedrifter) har som mål å styrke konkurransedyktigheten til små og mellomstore bedrifter over hele Europa. COSME er en del av EUs bredere innsats for å fremme økonomisk vekst, sysselsetting og innovasjon (EUs program for det indre marked). Entreprenørskap er et av satsingsområdene i programmet. Blant de viktigste virkemidlene er Enterprise Europe Network, som er verdens største bedriftsrådgivningsnettverk og Erasmus for Young Professionals. COSME støtter tiltak som fremmer entreprenørskapsutdanning og -bevissthet. Dette omfatter programmer for å heve entreprenørskapskompetansen blant unge mennesker og styrke kontakten mellom utdanningssystemet og næringslivet.

Digital Europe er EUs program for digital omstilling i næringslivet og i offentlig sektor og er en viktig del av EUs arbeid med å nå sine overordnede mål om det «digitale tiåret» og det «digitale kompasset». Innenfor Digital Europe kan bedrifter og konsortier søke om midler til forskning og utvikling innenfor seks digitale satsingsområder. Programmet er ikke direkte rettet mot gründere og oppstartsbedrifter, men et viktig mål for programmet er å bygge opp nye forretningsmodeller og støtte oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter.

Eurostars er et felles initiativ mellom EUREKA og EU-kommisjonen for å styrke innovative SMB-er. Eurostars inngår i partnerskapet «Innovative SME’s» i pilar 3 i Horisont Europa.

Små og mellomstore bedrifter kan gjennom Eurostars søke om midler til innovasjons-, forsknings- og utviklingsprosjekter. Målet med prosjektene må være nye produkter, tjenester eller prosesser som skal raskt ut i markedet etter prosjektslutt. Prosjektene må ha et reelt internasjonalt samarbeid med minst to uavhengige parter og omfatter alle bransjer og teknologiområder. I søknadsvurderingen vektlegges forskning- og innovasjonsgrad, gjennomføringsevne, markedspotensialet og konsortiets sammensetning.

Eurostars-prosjekter er samarbeidsprosjekter der alle partnere skal ha en tydelig rolle i prosjektet og en egeninteresse av resultatet.

InvestEU gir norsk næringsliv tilgang til lån, egenkapital og garantier til nyskapende prosjekter. InvestEU skal blant annet støtte Horisont Europa, Innovasjon-fondet, DIGITAL, EU4Health og forsvarsfondet. InvestEU samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler fra 13 tidligere EU-programmer og Det europeiske fondet for strategiske investeringer. Større prosjekter kan søke investeringene direkte hos Den europeiske investeringsbanken (EIB) eller Den nordiske investeringsbanken (NIB). Mindre prosjekter får i hovedsak finansiering gjennom private banker, nasjonale virkemiddelaktører og investeringsfond som har avtaler med Det europeiske investeringsfondet (EIF). EU-kommisjonen har bevilget til sammen 26,2 milliarder euro i garantier til programmet. Investeringene som muliggjøres av InvestEU, kan komme både direkte fra partnerne og indirekte gjennom private fond og banker.

InvestEU er delt opp i følgende politikkområder:

  1. bærekraftig infrastruktur

  2. forskning, innovasjon og digitalisering

  3. små og mellomstore bedrifter

  4. sosiale investeringer og humankapital

Norge deltar i alle virkemidlene som er igangsatt av EIB, EIF og NIB under InvestEU, med unntak av virkemidlene under politikkområdet sosiale investeringer og humankapital. Norge deltar også i InvestEU-portalen, som samler investorer og prosjekter med investeringsbehov i en EU-omfattende database. Innovasjon Norge er den nasjonale koordinatoren for InvestEU og bistår næringslivet med informasjon og kunnskap om mulighetene som programmet gir. Innovasjon Norge og Investinor har mandater til å opprette virkemidler med InvestEU-finansiering i Norge. I juni 2024 undertegnet Innovasjon Norge to avtaler med Det europeiske investeringsfondet (EIF) som gjør det mulig for Innovasjon Norge å låne ut mer, til bedre vilkår til små og mellomstore bedrifter.

Boks 7.2 Investeringer i Norge fra InvestEU

InvestEU ble lansert i Norge 24. november 2023. Programmet gir norske bedrifter økt tilgang til lån og egenkapital fra banker og fond eller direkte fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) og Den nordiske investeringsbanken (NIB). Det europeiske investeringsfondet (EIF) investerer i fond eller garanterer for lån fra banker og virkemiddelaktører som Innovasjon Norge.

Til nå er det signert avtaler for over 11 milliarder kroner med finansiering målrettet mot norsk næringsliv. Inntil 2000 norske bedrifter kan nyte godt av finansieringen. Finansieringen er særlig rettet mot innovative vekstbedrifter. Følgende avtaler er signert:

  • EIF garanterer for lån fra DNB, Nordea og Danske bank til opptil 350 små og mellomstore bedrifter som ikke kan stille tilstrekkelig sikkerhet.

  • Innovasjon Norges Vekstgarantiordning gir i samarbeid med EIF mindre norske banker tilsvarende mulighet som de større bankene. Det anslås at mellom 10 og 15 banker kan få slike avtaler og at ordningen kan nå mellom 800 og 1200 bedrifter.

  • Inntil 600 bedrifter kan få Vekstlån fra Innovasjon Norge som følge av garantier fra EIF.

  • EIF har investert direkte i to norske tidligfasefond.

  • NIB har gjort to investeringer i Norge under sitt InvestEU-mandat.

I tillegg til punktene over har norske bedrifter tilgang på finansering fra aktører i utlandet som kan investere i Norge under sine InvestEU-mandater.

Norge deltar i alle programmene som er nevnt ovenfor. Ulike virksomheter i Norge har ansvaret som nasjonal koordinator for ulike programmer. Koordinatorene bistår norske bedrifter med å søke om støtte gjennom programmene. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Digitaliseringsdirektoratet og Miljødirektoratet er blant de nasjonale koordinatorene.

Et tett samspill mellom EU-virkemidler og nasjonale virkemidler gjør at norske selskaper får tilgang til internasjonale eksperter og nettverk, og at de får testet seg mot mer konkurranseutsatte og krevende markeder. Det nasjonale virkemiddelapparatet bidrar med informasjon, rådgivning og nettverksbygging for at norske bedrifter skal lykkes i europeiske programmer.16

7.6 Virkemiddelapparatet 2.0 – et bedre virkemiddelapparat for gründere og øvrig næringsliv

Virkemiddelapparatet er til for næringslivet. De siste årene har det blitt gjennomført flere initiativer i virkemiddelapparatet som er relevante for gründere og oppstartsbedrifter. Det gjennomføres jevnlig utredninger og evalueringer som skal sikre at aktørene og deres ordninger tilbyr relevante og effektive virkemidler. Hensikten med disse er å vurdere hvilken verdi aktørene og ordningene har for samfunnet og næringslivet, og å foreslå forbedringer.

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at den vil gjennomgå virkemiddelapparatet med tanke på å forenkle og tilgjengeliggjøre ordningene. En rekke rapporter viser at brukerne stort sett er fornøyde med den kompetansen og hjelpen de får hos den enkelte virkemiddelaktøren. Mange bedrifter opplever likevel at det samlede tilbudet i virkemiddelapparatet er lite oversiktlig.17 Dette skyldes blant annet at virkemiddelapparatet har mange aktører, virkemidler og innganger. Gründere og oppstartsbedrifter kan oppleve det som ekstra utfordrende å navigere i tilbudet i virkemiddelapparatet ettersom de ofte ikke har tilgang på de samme ressursene som større og mer etablerte bedrifter.

For å forenkle, tilgjengeliggjøre og bedre effektene gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet satte regjeringen i gang utviklingen av Virkemiddelapparatet 2.0 i desember 2022. Regjeringen har fastsatt følgende overordnede ambisjoner for dette arbeidet:

  • Det skal være én vei inn for brukerne gjennom mer helhetlige brukerreiser på tvers av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

  • Virkemiddelapparatet skal utløse mer verdiskapende næringsutvikling i hele landet ved å styrke koordineringen og samarbeidet på tvers.

  • Virkemiddelapparatet skal koordinere innsatsen sin for grønn omstilling og for å legge til rette for grønne industrietableringer.

Virkemiddelapparatet 2.0 er et pågående utviklingsløp med flere tiltak. Enkelte av tiltakene følges opp gjennom aktørenes ordinære drift, mens andre er del av større tverrgående prosesser. Samlet skal tiltakene bidra til at brukerne opplever et helhetlig virkemiddelapparat. Hver enkelt aktør skal fortsatt være spesialisert på sitt område, men virkemidlene deres skal i større grad enn før henge sammen i møte med brukerne. De mest sentrale tverrgående tiltakene er omtalt nedenfor.

Regjeringen er opptatt av at virkemiddelapparatet er godt organisert. Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet viste til et behov for evalueringer som ser virkemidlene i sammenheng. Regjeringen foreslår derfor å utarbeide et helhetlig system for evalueringer av ordninger og aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke ordninger som bidrar til ønsket måloppnåelse og hvilke som bør avvikles eller endres for å tilpasse tilbudet til fremtidige behov.

Regjeringen vil

  • utarbeide et helhetlig system for evaluering av ordninger og aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet

7.6.1 Én vei inn

Ett av de viktigste tiltakene i dette arbeidet er utviklingen av Én vei inn, som er en felles digital inngang til virkemiddelapparatet. Hensikten med Én vei inn er at alle bedrifter, uavhengig av størrelse og hvor de er i utviklingsløpet, skal kunne henvende seg til ett sted for å få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge har prosjektlederansvaret for Én vei inn, men samarbeider tett med de andre aktørene om utviklingen.

Én vei inn er allerede oppe og går. Til og med juli 2024 har Innovasjon Norge håndtert nesten 7 000 henvendelser gjennom løsningen. To av tre bedrifter som tar kontakt, er oppstartsbedrifter i tidlig fase. I tillegg er det mange enkeltpersoner som tar kontakt for å lære om hvordan de kan starte bedrift. Størsteparten av henvisningene går til førstelinjetjenestene i kommunene, Innovasjon Norges virkemidler og Skattefunn-ordningen. Erfaringene så langt tyder på at brukerne stort sett synes løsningen er enkel å bruke. Totalt er syv nasjonale virkemiddelaktører og ti fylkeskommuner formelt en del av Én vei inn-samarbeidet. Gjennom fylkeskommunene dekkes også det lokale tilbudet til næringslivet i over halvparten av landets kommuner. Ambisjonen er at løsningen skal omfatte alle relevante virkemiddelaktører på sikt.

Én vei inn utvikles for å gjøre hverdagen enklere for næringslivet, men arbeidet kan også ha stor nytte for virkemiddelaktørene selv. Datadeling kan for eksempel bidra til at aktørene raskt får tilgang til utfyllende informasjon om brukerne, utvikler en «felles hukommelse» og med dette får redusert saksbehandlingstid. En felles hukommelse i virkemiddelapparatet kan også være ressursbesparende for næringslivet, som slipper å oppgi samme informasjon flere ganger. Rask avklaring gjennom Én vei inn kan i tillegg bidra til at virkemiddelaktørene slipper å bruke unødvendig tid på følge opp brukere utenfor deres målgruppe.

Erfaringene så langt tyder på at fylkeskommunene kan ha stor nytte av å delta i Én vei inn, fremfor alt fordi det er stor variasjon i tilbudet til næringslivet på regionalt og lokalt nivå, blant annet når det gjelder innhold, antall aktører og struktur. Eksempelvis har kommunene et ansvar for førstelinjetjenesten til næringslivet, men tilbudet varierer mye. Noen kommuner samarbeider om førstelinjetjenesten, noen forvalter den selv og andre har satt bort forvaltningen til eksterne aktører. Kommunenes rolle og tilbud til næringsutvikling og etablerere er nærmere beskrevet i kapittel 6.4 og 7.1.

Prosessen for å bli innlemmet i Én vei inn bidrar gjerne til at aktørene blir mer bevisste på innholdet og strukturen i tjenestene til næringslivet på regionalt og lokalt nivå, og fremmer dialog om grenseflater og overlapp mellom virkemidlene. Dette arbeidet legger grunnlaget for en felles oversikt over tilbudet i hver fylkeskommune, læring på tvers av fylkene og bedre samhandling mellom aktørene på alle nivåer. På sikt er regjeringens ambisjon at arbeidet skal bidra til et mer oversiktlig og helhetlig tilbud til næringslivet på lokalt og regionalt nivå.

I den videre utviklingen av Én vei inn vil søkelyset fortsatt være på å oppfylle kundenes behov. Utviklingen skal bygge på brukerinnsikt gjennom kundeintervjuer, spørreundersøkelser og testing. Innovasjon Norge jobber også med automatisering og kunstig intelligens både for at kundene skal få raskere svar gjennom Én vei inn, og for at driften skal bli mer effektiv. I tillegg jobber Innovasjon Norge med å utvikle et mer brukervennlig grensesnitt med blant annet en aktørnøytral nettside og dynamisk spørsmålsstilling.

Regjeringen vil

  • videreutvikle den digitale inngangen til det næringsrettede virkemiddelapparatet Én vei inn, for å gjøre løsningen mer brukervennlig

  • utvide løsningen Én vei inn med mål om å inkludere alle relevante virkemiddelaktører på sikt

  • legge til rette for et mer oversiktlig og helhetlig tilbud til næringslivet på lokalt og regionalt nivå gjennom utviklingen av Én vei inn

7.6.2 Bedre brukervennlighet og forenkling

Regjeringen har gjennomført en brukernær gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Hensikten med gjennomgangen var å få kunnskap fra et bedriftsperspektiv om hvordan virkemiddelapparatet kan bli mer brukervennlig og effektivt. I gjennomgangen ble det pekt på at det blant annet bør utvikles prinsipper for gode brukeropplevelser og skapes en helhetlig front mot brukerne på tvers av virkemiddelapparatet. I tillegg ble det pekt på at kompetansetiltak bør utvikles gjennom «samskaping» av tjenester, og at virkemiddelapparatet bør tilrettelegge for rask avklaring og trinnvis utvikling.

Virkemiddelaktørene arbeider nå med å følge opp denne gjennomgangen. Videreutviklingen av Én vei inn er en sentral komponent i oppfølgingen. I tillegg skal aktørene utvikle en felles henvisningskultur, klarspråk og et felles begrepsapparat. Ambisjonen er at brukerne kan få riktig og tilpasset bistand raskere.

Som ledd i arbeidet med Virkemiddelapparatet 2.0 skal hver enkelt virkemiddelaktør også forenkle og tilpasse sine egne tjenester for å gjøre møtet med virkemiddelapparatet mindre ressurskrevende for brukerne. Forenklingsarbeidet hos den enkelte aktøren skal ses i sammenheng med utviklingen hos andre aktører i virkemiddelapparatet. Eksempler på allerede gjennomførte tiltak fremgår av boks 7.3.

Boks 7.3 Eksempler på iverksatte forenklingstiltak hos aktørene i det næringsrettede virkemiddelapparatet

  • DOGA – forenklet søknads- og rapporteringsprosess. DOGAs søknadsskjema er forenklet for bedrifter som ikke har forutsetning for å kunne beskrive designmetode, og bedrifter som ikke har en designpartner. DOGA har også utviklet rapporteringsmaler og -eksempler og styrket rådgivningsfunksjonen i søknadsprosessen.

  • Eksfin – forenkling for små og mellomstore bedrifter. Eksfin har iverksatt en rekke forenklingstiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter. Blant annet har Eksfin lansert et nytt arbeidskapitalprodukt med automatisert saksbehandling, distribuert gjennom banker i hele landet. I tillegg har Eksfin tatt flere grep for å forenkle og effektivisere behandlingen av mindre saker.

  • Forskningsrådet – nytt saksbehandlings- og innsiktssystem under utvikling. Forskningsrådet gjennomfører en større digitaliseringssatsing. Et viktig premiss for arbeidet er å forenkle systemet for brukerne, og fleksibilitet, effektivitet og datadeling står sentralt.

  • Innovasjon Norge – lansering av «Prosjekthjelpen». Innovasjon Norge har lansert den nye søknadsportalen Prosjekthjelpen. Før hadde Innovasjon Norge egne søknadsskjemaer for de ulike virkemidlene, og mange søkere valgte feil. Den nye portalen skal gjøre det enklere for kundene å søke om støtte.

  • Siva – høyere henvisningskompetanse. Siva har satt søkelyset på å heve henvisningskompetansen hos næringshagene og inkubatorene. Dette gjøres gjennom et tettere samspill mellom Siva og andre virkemiddelaktører, og det løses praktisk gjennom for eksempel webinarer.

7.6.3 Samhandling på tvers

Som en del av Virkemiddelapparatet 2.0 utforsker virkemiddelaktørene nye samarbeidsformer på tvers. DOGA, Eksfin, Enova, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva er blant annet i gang med å utvikle en ny samhandlingsmodell for prosjekter av en viss størrelse og kompleksitet. Målet med en slik samhandlingsmodell er at brukerne skal oppleve virkemiddelapparatet som mer helhetlig og enklere å forholde seg til. Denne typen samarbeid kan også styrke virkemiddelapparatets rolle som aktiv tilrettelegger for bedriftene og bidra til raskere igangsetting, utvikling, innovasjon og kommersialisering av lønnsom grønn omstilling.

Gjennom Virkemiddelapparatet 2.0 og Én vei inn jobbes det også med deling av kundedata på tvers av virkemiddelaktørene. Datadeling kan gjøre det enklere å gi riktige henvisninger til kundene, bidra til at kundene slipper å oppgi samme informasjon flere ganger og legge til rette for god oppfølging gjennom hele brukerreisen. For at deling av kundedata mellom virkemiddelaktørene skal fungere godt i praksis, kan det bli behov for å justere regelverket for utveksling av taushetsbelagt informasjon og personopplysninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen vil vurdere dette nærmere og eventuelt komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til endringer.

For at brukerne skal oppleve virkemiddelapparatet som oversiktlig, og at samarbeidet mellom virkemiddelaktørene skal fungere godt, er det avgjørende at det er klare grenseflater mellom aktørene og deres virkemidler. Regjeringen mener det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre en ny stor strukturendring i virkemiddelapparatet nå. Det innebærer at hver enkelt aktør fortsatt skal være spesialisert innenfor sitt felt, men at virkemidlene skal henge sammen i møte med brukerne, og at det ikke skal være unødig overlapp mellom dem.

Regjeringen vil

  • gjøre virkemiddelapparatet mer helhetlig og enklere å forholde seg til gjennom en ny samhandlingsmodell for store og komplekse prosjekter

  • vurdere mulighetene for økt datadeling i virkemiddelapparatet

  • legge til rette for tydelige grenseflater mellom virkemiddelaktørene, og for at det ikke er unødig overlapp mellom virkemidlene deres

7.6.4 Grønn omstilling

Regjeringen har store ambisjoner for grønn omstilling i næringslivet, og næringsrettet forskning og innovasjon står sentralt i dette omstillingsarbeidet. Grønn omstilling og en mer effektiv og sirkulær økonomi med mer gjenbruk kan bidra til at det vokser frem ny industri, nye arbeidsplasser opprettes og naturressursene våre utsettes for mindre press. Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for en dreining i næringslivets forsknings- og innovasjonsaktiviteter mot mer klima- og miljøvennlige løsninger.

I 2023 innførte regjeringen et hovedprinsipp for å dreie innsatsen gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet i grønn retning. I 2025 ønsker regjeringen å videreføre hovedprinsippet, men med noen justeringer for å understreke at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen. Hovedprinsippet er at prosjekter som mottar støtte gjennom virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling, og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Regjeringen ønsker videre at hovedprinsippet i utgangspunktet gjøres gjeldende for hele virkemiddelapparatet. Virkemiddelaktørene er i full gang med å følge opp hovedprinsippet i sine aktiviteter. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

I tillegg til hovedprinsippet har regjeringen lagt til rette for en rekke grønne satsinger i næringspolitikken, blant annet gjennom å opprette ordningen Grønne vekstlån i Innovasjon Norge og gjennom å gi Siva et nytt mandat knyttet til grønne industribygg og -tomter. I 2023 la regjeringen til rette for å styrke Nysnø med 2,5 milliarder kroner og Siva Eiendom med 1,1 milliarder kroner. Dette er tiltak som skal bidra til mer grønn verdiskaping og flere grønne investeringer i næringslivet.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet har Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Eksfin, DOGA, Enova og Gassnova fått i oppdrag å utvikle sammenlignbar klassifisering av og rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. For at prosjekter skal vurderes likt på tvers av virkemiddelapparatet, brukes prinsippene i EUs taksonomi som referansepunkt for å vurdere om prosjekter kan defineres som grønne. EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for vurdering av bærekraft i finans og økonomi. Virkemiddelaktørene har innført en felles tilnærming til klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø fra 1. januar 2024, og vil avgi første rapportering på dette når 2024 er omme. Virkemiddelaktørene vil i 2024 jobbe videre med å utvikle klassifiseringen av prosjekter som har potensial til å gjøre vesentlig skade på klima og miljø. Den første komplette rapporteringen i henhold til den grønne rapporteringen vil komme først i 2026.

Regjeringen vil

  • videreføre hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet

  • videreutvikle rammeverket for sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold

7.7 Tiltak

Regjeringen vil

  • videreføre hovedprinsippet for grønn dreining av det næringsrettede virkemiddelapparatet

  • videreutvikle rammeverket for sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold

  • styrke finansieringsvirkemidler særlig rettet mot oppstartsbedrifter med vekstpotensial, herunder etablerertilskudd, innovasjonskontrakter og oppstartslån

  • styrke Innovasjon Norges arbeid med å bygge opp internasjonaliserings- og skaleringskompetanse hos oppstartsbedrifter

  • gi Investinor i oppdrag å vurdere hvordan Investinor i partnerskap med private eiere som pensjonskasser og lignende, kan samarbeide med sikte på å bedre kapitaltilgangen i det norske tidligfasemarkedet

  • vurdere en modell for hvordan DOGAs DIP-program kan tilpasses gründere og oppstartsbedrifter

  • gå gjennom dagens tilbud av kompetanseordninger for å finne en hensiktsmessig innretning av det offentlig finansierte kompetansetilbudet for gründere

  • legge til rette for at helsenæringen kan få større nytte av katapultordningen

  • styrke Innovasjon Norges arbeid rettet mot å utvikle økosystemer for oppstartsbedrifter i hele landet. Dette inkluderer blant annet en ordning for søkbare økosystemtilskudd, samt tilsvarende ordninger rettet mot universiteter og høyskoler tilknyttet ordningen STUD-ENT

  • be Patentstyret prioritere opplæring av samarbeidspartnere i immaterielle rettigheter og videreutvikling av digitale læringsplattformer om immaterielle rettigheter og verdier

  • videreutvikle den digitale inngangen til det næringsrettede virkemiddelapparatet Én vei inn, for å gjøre løsningen mer brukervennlig

  • utvide løsningen Én vei inn med mål om å inkludere alle relevante virkemiddelaktører på sikt

  • legge til rette for et mer oversiktlig og helhetlig tilbud til næringslivet på lokalt og regionalt nivå gjennom utviklingen av Én vei inn

  • gjøre virkemiddelapparatet mer helhetlig og enklere å forholde seg til gjennom en ny samhandlingsmodell for store og komplekse prosjekter

  • vurdere mulighetene for økt datadeling i virkemiddelapparatet

  • legge til rette for tydelige grenseflater mellom virkemiddelaktørene, og for at det ikke er unødig overlapp mellom virkemidlene deres

  • gjøre Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) mer relevant for næringslivet for mer innovasjon, kommersialisering og internasjonalisering

  • legge frem et veikart for kreativ næring

  • Utarbeide et helhetlig system for evaluering av ordninger og aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet

Fotnoter

1.

SSB-tabell 12646.

2.

Etter statsstøtteregelverket er støtte til etablering og oppstart forbeholdt nyetablerte små, ikke-børsnoterte bedrifter under fem år. I den følgende omtalen er det også vist til foretak under tre år for å synliggjøre relevant statistikk om den yngste gruppen oppstartsbedrifter.

3.

Hos Innovasjon Norge omfatter dette de landsdekkende virkemidlene: Mentorordningen, Landsdekkende oppstartstilskudd 1, Bedriftsnettverk og de distriktsrettede virkemidlene, Lån og garantier, Bedriftsutviklings- og investeringstilskudd, og Distriktsrettet oppstartstilskudd.

4.

Det er fylkeskommunene som forvalter Sivas inkubatorprogrammer og næringshageprogram, og som har ansvaret for å utforme og finansiere oppdrag til Siva. Kommunal- og distriktsdepartementet har bevilgninger til fylkeskommunene.

5.

Nysnø klimainvesteringer, årsrapport 2023.

6.

SSB tabell 12646.

7.

Storvik, A. G. (2024) Arxx Therapeutics fusjonerer og henter 862 millioner kroner – direktøren forlater selskapet, Medwatch, 23 januar. https://medwatch.no/nyheter/article16780438.ece (Hentet 22. april 2024).

8.

Se Menon (2022) tabell 2-1 eller Innovasjon Norges årlig oppdragsgiverrapport og deres fordeling av brutto tilsagn på delmål, hvorav gründerbedrifter (her bedrifter yngre enn tre år) er et av disse.

9.

Forskningsrådet (2023) Årsrapport 2023. https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2024/arsrapport-for-forskningsradet-2023.pdf

10.

Samfunnsøkonomisk analyse (2018) Evaluation of Skattefunn, s. 13. Report 18/2018.

11.

Blant annet kompetansespredning, forbedrede produkter og økt konkurranseevne.

12.

Andre aktører inkluderer NORWEP, som tilbyr rådgivning rettet mot leverandørindustrien innenfor energisektoren, samt Sjømatrådet, som har egne markedsrådgivere knyttet til eksport av sjømat.

13.

Eksportsatsingene er treårige prosjekter rettet mot utvalgte næringer. Eksportsatsingene som er lansert så langt gjelder for næringene havvind, mer og grønnere maritim eksport, helsenæringen og vareproduksjon og design. Det er besluttet at sektorene reiseliv og sjømat vil utgjøre den femte og sjette eksportsatsingen i Hele Norge eksporterer, og arbeidet er påbegynt.

14.

Med prekvalifisering menes den innledende veiledningen mange bedrifter har behov for, før en eventuell kompetanseavklaring eller et test- og piloteringsprosjekt.

15.

DAMVAD Analytics (2018) Evaluation of the Scheme for Research-based Innovation (SFI), Rapport for Norges forskningsråd. https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2018/evaluation_of_the_scheme_for-_research-based_innovation_sfi.pdf

16.

Oversikten omfatter de viktigste programmer og delprogrammer i EU som er aktuelle for oppstartsbedrifter og små og mellomstore bedrifter, og kan ikke anses som uttømmende.

17.

Se for eksempel Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet fra 2019. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/vmg/id2677304/

Til forsiden