3 Status for gründere i Norge

Kapittelet gir en oversikt over status for gründerskap og oppstartsbedrifter i Norge. Det beskriver utviklingen i antall oppstartsbedrifter, og vekstbedrifter spesielt, og hvordan disse fordeler seg på ulike næringsområder og deler av Norge. Gjennom analyser av kapitaltilførsel og investeringer fra aktive eierfond beskrives utviklingen i oppstartsselskapenes tilgang til kapital. Videre presenteres også tilgang og tilbud av kompetanse, samt en oversikt over tilbudet av relevante nettverksarenaer og møteplasser for gründere.

3.1 Hvor mange nye selskaper etableres i Norge?

De siste femten årene har det vært en kraftig økning i antall nye foretak som etableres hvert år, fra om lag 50 000 nye foretak i 2008 til om lag 70 000 nye foretak i 2022. De nye foretakene registreres innenfor ulike organisasjonsformer, men hovedvekten etableres enten som aksjeselskap eller enkeltpersonforetak.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå (tabell 09028)

Antall enkeltpersonforetak har økt jevnt i hele perioden. Ser vi kun på aksjeselskapene, er det derimot en vesentlig økning fra 2011 til 2012. Dette har trolig en sammenheng med at kravet til aksjekapital for å etablere et aksjeselskap ble nedjustert fra 100 000 kroner til 30 000 kroner i 2012. Både veksten fra 2018 til 2021 og nedgangen i 2022 og 2023, var særlig drevet av utviklingen i antall aksjeselskaper som ble etablert.

En stor andel av foretakene som opprettes, faller utenfor det vi gjerne omtaler som oppstartsbedrifter. For det første vil en del nye foretak være omregistrering av eksisterende foretak som følge av at deler av virksomheten skilles ut, omdannes og fusjoneres. Videre er det en god andel nye foretak som ikke har aktivitet (omsetning og/eller lønnstakere) i etableringsåret, og som aldri får aktivitet. For eksempel viser Statistisk sentralbyrås statistikk over overlevelse og aktivitet i nyetablerte selskaper at kun mellom 60 og 70 prosent hadde aktivitet året de ble etablert. Blant aksjeselskapene er andelen noe høyere, opp mot 80 prosent.

Enkeltpersonforetak er mindre egnet som organisasjonsform dersom man har ambisjoner om å vokse. Grunnen til dette er at selskapsformen ikke tillater eksterne investorer, og at eieren er personlig ansvarlig for selskapets forpliktelser. Ofte er det derfor aksjeselskapene som danner grunnlaget for bedrifter med vekstpotensial, mens enkeltpersonforetakene først og fremst faller inn under det vi kaller levebrødsforetak, og gjerne omregistreres til aksjeselskap dersom de vokser.

Basert på statistikk fra tidligere år vil antall overlevende aksjeselskaper med aktivitet utgjøre i underkant av 80 prosent etter to år. Etter fem år er antallet aktive aksjeselskaper redusert med nesten 50 prosent.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå (tabell 13702). Beregninger: Nærings- og fiskeridepartementet

3.1.1 Mange selskaper etableres, men ikke alle vokser

Det store flertallet av gründerbedriftene utvikler seg ikke til vekstgründere eller høyvekstgründere. Av de aksjeselskapene som kommer seg over den kritiske oppstartsfasen, vil majoriteten være levebrødsgründere. Statistisk sentralbyrås statistikk viser for eksempel at det bare er 7–10 prosent av alle fem år gamle aksjeselskaper som har minst ti sysselsatte. En stor andel av de aktive aksjeselskapene, 40–50 prosent, har ikke rapportert noen sysselsatte i det hele tatt. Selv om oppstartsbedrifter kan bruke mer enn fem år på å vokse, viser dette at antall vekstgründere utgjør en relativt liten andel av alle selskapene som blir etablert.

Å fange opp hvor mange av oppstartsbedriftene som kan kategoriseres som oppstartsbedrifter med vekstpotensial, er en krevende øvelse. En tilnærming til dette er beskrevet i boks 3.1.

Basert på kriteriene beskrevet i boks 3.1 har Menon Economics (2024) kartlagt antall aktive gründerbedrifter og gründerbedrifter med vekstpotensial i oppstartsfasen (to–fem år) i Norge de siste 15 årene. Analysen viser at antall aktive gründerbedrifter mer enn doblet seg i perioden 2007–2022, fra rundt 20 500 bedrifter i 2007 til 44 000 bedrifter i 2022.1

Forstørr bilde

Kilde: Menon Economics (2024)

Det har vært en vekst i antall gründerbedrifter i oppstartsfasen både i perioden 2007–2010 og i perioden 2013–2017 (se figur 3.3 og 3.4). I perioden etter 2013 er det flere faktorer som trolig har spilt inn, som endringer i aksjekapitalkravet i 2012 og oljeprisfallet i 2014. Oljeprisfallet i 2014 bidro til at mange høytlønnede arbeidsplasser falt bort, eller ble svært usikre. Dette kan ha bidratt til at flere ønsket å prøve seg som gründer. Etter 2017 har antall gründerbedrifter i oppstartsfasen holdt seg på et stabilt nivå på rundt 43 000 bedrifter.

I 2022 er det drøyt 3100 bedrifter som er vurdert som oppstartsbedrifter med vekstpotensial, noe som utgjør om lag 7 prosent av alle oppstartsbedriftene (se figur 3.4). Antall oppstartsbedrifter med vekstpotensial var rundt 2000 frem til 2014, før det vokste til over 3300 i toppåret 2020.

Forstørr bilde

Kilde: Menon Economics (2024)

Antall oppstartsbedrifter med vekstpotensial har i hovedsak fulgt den samme utviklingen som øvrige oppstartsbedrifter, selv om veksten har vært litt lavere. Andelen oppstartsbedrifter med vekstpotensial sank fra 8 prosent i 2013 til 7 prosent i 2022.

Menon Economics bruker tre ulike kriterier for å vurdere vekstpotensialet til en bedrift (se boks 3.1). Over 80 prosent av vekstbedriftene har gjennomført en emisjon og økt egenkapitalen med minimum 100 000 kroner, 24 prosent har mottatt Skattefunn minst én gang, og 19 prosent har akkumulert et driftsunderskudd som er dobbelt så stort som omsetningen. Fordeler vi porteføljen på bedriftenes alder, har antall fire- og femåringer økt fra 2007 til 2022. Fra 2007 til 2018 økte andelen to- og treåringer i bedriftspopulasjonen, mens både antallet og andelen to–tre-åringer falt fra 2018 til 2022. Tilfanget av helt nye oppstartsbedrifter med vekstpotensial har dermed vært svakere de siste årene.

3.1.1.1 Vekst i hele landet, men mest i fylkene med de største tettstedene

Vekstbedriftene er ikke likt fordelt i landet. Som vi ser av figur 3.5, finner vi flest oppstartsbedrifter med vekstpotensial i fylkene med de største tettstedene. Oslo har flest, etterfulgt av tidligere Viken (Buskerud, Østfold og Akershus), Vestland, Rogaland og Trøndelag. Statistikken bygger på tidligere fylkesstruktur.

Forstørr bilde

Kilde: Menon Economics (2024)

I Nordland er antall oppstartsbedrifter med vekstpotensial relativt likt i 2022 som i 2007. I de øvrige fylkene har antallet steget, men veksten varierer mye mellom fylkene.

Fylkenes relative plassering endrer seg når vi ser antall bedrifter opp mot antall innbyggere. Da blir også forskjellene mellom fylkene mindre. Blant annet har Agder relativt få oppstartsbedrifter med vekstpotensial totalt sett, men fylket har nest flest sett opp mot innbyggertall. Det motsatte er tilfelle for tidligere Viken (Buskerud, Østfold og Akershus). Innlandet har derimot få bedrifter totalt, også sett opp mot innbyggertall. Oslo skiller seg ut med klart flest bedrifter, størst vekst og flest bedrifter målt opp mot innbyggertall. I Oslo har antallet mer enn doblet seg siden 2007, mens veksten kun har vært på 10–15 prosent i Troms og Finnmark og Innlandet. I de øvrige fylkene har veksten vært mellom 30 og 50 prosent. Den store veksten i antall oppstartsbedrifter med vekstpotensial ser ut til å være særlig konsentrert i de største byregionene, med Oslo i spissen.

3.1.1.2 Vekstselskaper på tvers av næringer

Når vi snakker om oppstartsbedrifter med vekstpotensial, tenker mange på innovative teknologibedrifter. Teknologisk utvikling er samtidig en generell kilde til innovasjon og vekst og vil derfor forekomme i de aller fleste bransjer. Figur 3.6 viser hvordan oppstartsbedriftene med vekstpotensial fordeler seg på næringsområder i 2007 og 2022.

Forstørr bilde

Kilde: Menon Economics (2024)

Tilfanget av nye oppstartsbedrifter med vekstpotensial har vært størst innenfor IKT og kunnskapstjenester. Sammen med handelsnæringen har disse næringsområdene klart flest oppstartsbedrifter med vekstpotensial (2022-tall). Innenfor IKT og kunnskapstjenester er spesialisert og høyt utdannet arbeidskraft gjerne en viktig innsatsfaktor. Samtidig kan virksomhetsmodellene være mindre kapitalkrevende ved at de ikke nødvendigvis krever store investeringer i bygg, maskiner, materialer eller lignende. Dette kan gjøre det lettere å starte en bedrift, og det blir derfor en større andel av denne typen bedrifter. Også innenfor bygg og anlegg, annen tjenesteyting, reiseliv og helse ser vi en økning i antall oppstartsbedrifter med vekstpotensial. Innenfor handel har antallet bedrifter falt, og det samme gjelder innenfor petroleum og maritim næring. Blant andre næringer har det vært en relativt høy prosentvis vekst i sjømat, finansielle tjenester og forsyningsindustri,2 men da fra relativt lave nivåer.

3.2 Hvem er gründerne?

I tråd med økningen i antall gründerbedrifter har også antall gründere i Norge økt de siste femten årene. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå sto det 51 800 personer bak nyetableringene av personlig eide foretak og aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper i 2007. I 2022 har dette tallet økt til 74 300.3

3.2.1 Gründernes utdanningsnivå og alder

Hvor høyt utdannet er gründerne?

Sammenlignet med hele befolkningen (over 16 år) har gründerne et noe høyere utdanningsnivå. Særlig gjelder dette etablerere av aksjeselskaper. Blant disse har 18 prosent over fire år høyere utdanning i 2022 sammenlignet med 12 prosent i hele befolkningen over 16 år. Blant gründerne av aksjeselskaper utgjør de med høyere utdanning 45 prosent i 2022, mens andelen er om lag 32 prosent blant rolleinnehaverne i personlig eide foretak, inkludert enkeltpersonforetak. Det er likevel viktig å merke seg at det fortsatt er de med videregående skole som høyeste utdanningsnivå som utgjør den største gruppen av gründere, uansett selskapsform (se figur 3.7).

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå (tabell 09038 og 08194)

Statistikken over antall gründere er imidlertid påvirket av måten enkelte yrkesgrupper har organisert virksomheten på. Fastleger og tannleger er eksempler på yrkesgrupper der svært mange tilbyr tjenestene gjennom eget selskap. Forskning har vist at dette kan gi et skjevt bilde av sammenhengen mellom gründerskap og utdanning.4 Hvis man ser på etablerere av aksjeselskaper med mer enn fem ansatte, er personer med kun grunnskole eller videregående skole kraftig overrepresentert. Blant selskapene med mer enn fem ansatte er det med andre ord færre gründere med universitets- og høyskoleutdanning enn deres andel av de sysselsatte skulle tilsi, og disse forskjellene har vært stabile over tid (se figur 3.8).

Når det gjelder forskningsintensive gründerskap med stort vekstpotensial, er høyere utdanning avgjørende, men for den store gruppen av gründerselskaper er nok praktisk erfaring og kjennskap til teknologi og markeder minst like viktig.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå (tabell 12850 og 09194). Beregninger Nærings- og fiskeridepartementet)

Hvor gamle er gründerne?

Når det gjelder alder, er de fleste gründerne i aldersspennet mellom 25 og 44 år. Både i aksjeselskaper og personlig eide selskaper ser vi imidlertid en liten økning i andelen etablerere under 25 år fra 2007 til 2022. At andelen unge etablerere øker samtidig som utdanningsnivået øker, kan være et tegn på at stadig flere unge anser gründerskap som en mulig karrierevei. Samtidig viser aldersfordelingen at de fleste gründere trolig har arbeidserfaring å lene seg på når de etablerer en bedrift.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå (tabell 09038 og 08194)

I analysen av oppstartsselskapene med vekstpotensial har Menon Economics benyttet en annen aldersgruppering enn Statistisk sentralbyrå, men også de finner at gründerne mellom 30 og 49 år utgjør den største gruppen, med over 50 prosent i 2022. Blant oppstartsselskapene med vekstpotensial er det derimot en tydeligere endring i aldersfordelingen i retning av at gründerne har blitt eldre.

3.3 Byggesteiner for gründerskap

3.3.1 Utvikling i tilgang til privat kapital

Tilgangen til kapital er avgjørende for gründernes evne til å omdanne forretningsideer til levedyktige bedrifter. Et velfungerende kapitalmarked som sikrer at lønnsomme og kredittverdige bedrifter har god tilgang til finansiering, er derfor et viktig utgangspunkt for en gründervennlig økonomi. Det norske kapitalmarkedet og dets rolle i økonomien generelt og for oppstartsbedrifter spesielt er nærmere omtalt i kapittel 5.

Nedenfor ser vi nærmere på utviklingen i oppstartsselskapenes tilgang til finansering. Her ser vi først og fremst på kapital fra det private markedet, selv om finansieringskildene som omtales, også inkluderer offentlig finansiering. Virkemiddelapparatets tilbud av kapital til oppstartsbedrifter er omtalt i kapittel 7.

Beskrivelsene og vurderingene i kapittelet er basert på analyser gjennomført av Menon Economics.5

3.3.1.1 Utviklingen i innskutt egenkapital

Tilgangen på egenkapital til innovative oppstartsbedrifter i tidlig fase har i mange år vært lav i Norge sammenlignet med andre høyinntektsland. Siden 2015 har tilbudet av ekstern egenkapital til oppstartsbedrifter i Norge derimot økt kraftig.

Innskutt egenkapital, summen av aksjekapital som skytes inn når et selskap stiftes, og gjennom påfølgende emisjoner, har økt både for oppstartsbedrifter generelt og for oppstartsbedriftene med vekstpotensial.

Forstørr bilde

Kilde: Menon Economics (2024)

Det har vært en jevn vekst i innskutt egenkapital blant oppstartsbedrifter med vekstpotensial fra 2013 og frem til 2022 (se figur 3.10). Veksten i innskutt egenkapital har vært høyere enn antall bedrifter, slik at gjennomsnittlig egenkapital per selskap har økt. Utviklingen kan være et resultat av at oppstartsbedriftene er mer kapitalkrevende enn tidligere, og/eller at oppstartsbedriftenes tilgang til kapital har økt. Blant de bedriftene som har fått tilført mest egenkapital, er flere bedrifter rettet inn mot klima- og energiteknologi.

Innskutt egenkapital kan komme både fra gründerne selv eller fra eksterne investorer. Eksterne eiere bidrar med mer kapital etter hvert som bedriften blir eldre. I etableringsåret er eksterne eieres andel av den innskutte egenkapitalen blant oppstartsselskaper tilnærmet lik null. I år fire står eksterne investorer for om lag 65 prosent av den innskutte egenkapitalen. De eksterne investorenes andel av den innskutte egenkapitalen har holdt seg relativt stabil de senere årene.

Det er store regionale forskjeller i tilgangen på kapital. Figur 3.11 viser utviklingen i innskutt egenkapital i oppstartsselskapene med vekstpotensial, fordelt på fylker.

Forstørr bilde

Kilde: Menon Economics (2024)

Oppstartsbedriftene i Oslo tiltrekker seg klart mest kapital. I 2022 var 34 prosent av den totale innskutte egenkapitalen tildelt oppstartsbedrifter med vekstpotensial lokalisert i Oslo. Dette er en økning fra 2007, hvor andelen var 23 prosent. Oslos andel av den innskutte egenkapitalen er også større enn andelen oppstartsbedrifter med vekstpotensial. Dette tilsier at gjennomsnittlig innskutt egenkapital er høyere blant bedriftene i Oslo. Samlet innskutt egenkapital blant oppstartsselskapene med vekstpotensial er relativt lik i tidligere Viken (Buskerud, Østfold og Akershus), Rogaland og Trøndelag. Også her ser vi en klar økning, men andelen er fortsatt langt bak totalen i Oslo. Det har også vært en stor vekst i Agder og Vestland. På motsatt side ser vi at det er relativt lite innskutt egenkapital, og liten endring over tid, blant bedriftene i Innland, Nordland og Troms og Finnmark. At investormiljøene som tilbyr kapital, gjerne sitter i og rundt de store byene, er trolig en av årsakene til at disse områdene får bedre tilgang til kapital enn regioner uten storbyer. Det kan også være at oppstartsselskapenes karakteristikk, ambisjoner og kapitalbehov varierer mellom regionene.

Forskjellene i samlet innskutt egenkapital mellom regioner finner vi også når vi ser på alle oppstartsselskaper. Når det gjelder utviklingen i emisjonsverdi, har den økt fra 2010 til 2019 i alle fylker. Oslo skiller seg ut ved at halvparten av emisjonene er større enn 800 000 kroner i 2019 mot 400 000–500 000 kroner i de øvrige fylkene.

3.3.1.2 Lånefinansiering blant oppstartsbedrifter

Bankene er den viktigste finansieringskilden for næringslivet i Norge, men de er ikke uten videre en opplagt finansieringskilde for nye bedrifter. Manglende historikk om betjeningsevne og/eller tiden det tar fra oppstart til inntjeningen er god nok til å betjene et lån, gjør oppstartsbedriftene til en risikabel kundegruppe for bankene. Lån som kapitalkilde kan derfor være mindre aktuell for oppstartsbedriftene. I Menon Economics’ analyse fra 2022 fant de at kun 13 prosent av oppstartsbedriftene i 2020 hadde langsiktig gjeld. Tilgangen til lånefinansiering for oppstartsbedrifter generelt ser dermed ikke ut til å ha forbedret seg.

Når det gjelder oppstartsbedriftene med vekstpotensial, har utviklingen vært annerledes. Her har andelen bedrifter med gjeld over 1 millioner kroner økt fra 15 prosent til 20 prosent i perioden mellom 2017 og 2022.

Egenkapital utgjør like fullt en langt viktigere kilde til kapital enn gjeld blant oppstartsbedriftene. For oppstartsbedriftene med vekstpotensial utgjorde lånefinansieringen 6,5 milliarder kroner i 2022, mens innskutt egenkapital utgjorde 28 milliarder kroner.

3.3.1.3 Aktive eierfond som kapitalkilde for oppstartsbedrifter

Aktive eierfond er en viktig del av det norske markedet for risikokapital og dekker alt fra små oppstartsbedrifter til store industrielle aktører. Disse aktive investeringsmiljøene har fått økt betydning de senere årene. Fellestrekket er at de vanligvis investerer i unoterte selskaper utenfor børs, og at de i tillegg til kapital gjerne tilbyr kompetanse og nettverk som bidrar til utviklingen av selskapet. I figur 3.12, 3.13 og 3.14 ser vi på utviklingen i såkorn- og ventureinvesteringer fra aktive eierfond siden 2007.6

Såkornfasen viser gjerne til fasen før man har et produkt ute i markedet, og før man har nevneverdig omsetning. Dette tilsier at det er betydelig teknologisk og markedsmessig risiko i selskapet. I venturefasen har man gjerne noe omsetning og et produkt ute i markedet, men er fortsatt i en tidlig fase hvor videreutvikling av produktet, markedsføring og skalering av virksomheten står sentralt. Det er såkorninvesteringene som ligger tettest på oppstartsbedriftene.

Forstørr bilde

Kilde: PEREP Analytics og Menon Economics

Det har vært en stor økning i såkorninvesteringene etter 2016 (se figur 3.12). Dette er til dels drevet av etableringen av nye såkornfond med offentlig egenkapitaltilførsel, blant annet Nysnø og Investinor. I 2022 falt de samlede såkorninvesteringene noe, men da fra et høyt nivå i 2021. I 2023 falt samlede såkorninvesteringer ytterligere og er nå noe under nivået i 2018-2020. Nedgangen i samlet investert beløp i 2023 samsvarer med nedgangen i antall såkorninvesteringer.

Ventureinvesteringene inkluderer et bredere spekter av bedrifter, alt fra tidligfase til sen vekstfase hvor bedriftene har lansert produkter og allerede vokst betydelig. Utviklingen i ventureinvesteringer i norske porteføljeselskaper er gjengitt i figur 3.13.

Forstørr bilde

Kilde: PEREP Analytics og Menon Economics (2024)

Også når det gjelder ventureinvesteringene, har de investerte beløpene økt siden 2015. I motsetning til såkorninvesteringer økte de samlede ventureinvesteringene vesentlig fra 2022 til 2023. Av økningen i 2023 er 50 prosent knyttet til syv transasjoner.7

Forstørr bilde

Kilde: PEREP Analytics og Menon Economics (2024)

Målt i antall investeringer er bildet litt annerledes (se figur 3.14). Både for såkorn- og ventureinvesteringene er antallet investeringer lavere nå enn i perioden 2009–2012. Selv om det samlede investerte beløpet har økt, er det ikke nevneverdig flere selskaper som har fått støtte. Det vil si at gjennomsnittlig investeringsbeløp har økt for begge fasene. Dette gjelder særlig investeringene i såkornfasen. I venturefasen er det også en tendens til at gjennomsnittlig investeringsbeløp har økt, men her er det større variasjoner fra år til år. I den samme tidsperioden har imidlertid virkemiddelapparatets innsats rettet mot bedrifter i de tidligste fasene blitt styrket gjennom en rekke tilskudds- og låneordninger i tillegg til de egenkapitalvirkemidlene som fanges opp i tallene her.8

Menon Economics’ kartlegging av aktive eierfonds tilgjengelige kapital til nye investeringer viser en økning fra 12 til 29 milliarder kroner fra 2020 til 2023.9 Økningen kommer både av at etablerte forvaltere har reist nye fond, og av at det har kommet til nye aktører i Norge. En betydelig del av dette vil investeres i skalerings- og vekstfasen (sen venture).

Antall investormiljøer som tilbyr kapital til blant annet oppstartsbedrifter, har økt kraftig de siste årene. Siden 2015 er det kommet 78 nye fond og investeringsmiljøer som er rettet mot bedrifter i tidlig fase, de fleste med kontor i Oslo.

Enda et tegn på at det har blitt mer kompetent kapital tilgjengelig for såkorninvesteringer, ser vi i utviklingen i hvor mye kapital som er hentet inn til fond som investerer i såkorn og tidlig venture. Dette er blant annet kartlagt i Norsk Venturekapitalforenings medlemsundersøkelse. Utviklingen vises i figur 3.15.

Forstørr bilde

Kilde: PEREP Analytics og Menon Economics (2024)

Samlet sett peker utviklingen i innskutt egenkapital og kapital til såkornfinansering i retning av at tilgangen til kapital for oppstartsbedrifter i Norge har økt.

Samtidig viser flere analyser at investeringer (såkorn og venture) i porteføljeselskaper fortsatt er lavere i Norge enn i andre nordiske land. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Oslo Economics sammenlignet Norge med et utvalg av andre land basert på en rekke indikatorer på områder av betydning for gründerskap, herunder tilgang på risikokapital. Som vi ser av figur 3.16 har Norge mer såkornkapital investert per innbygger sammenlignet med Sverige, men mindre enn både Danmark og Finland. For tidligfase- og senfase venturekapital har Norge mindre kapital per innbygger enn de andre nordiske landene. Indikatorene under er benyttet for referanseåret 2022, men Norges rangering opp mot Sverige, Danmark og Finland er gjeldende også om vi ser på et gjennomsnitt for perioden 2019-2022. Det kan likevel være noe usikkerhet knyttet til tallene ettersom landene kan ha ulik definisjon på risikokapitalfasene.10

Forstørr bilde

Kilde: Venture capital investments fra OECD (2024) og Befolkningstall fra Verdensbanken. Bearbeidet av Oslo Economics (2024)

Under arbeidet med stortingsmeldingen er det kommet mange tilbakemeldinger fra næringslivet, og fra virkemiddelapparatet, om at det foreligger et udekket kapitalbehov i markedet, både i tidlig fase og i vekstfasen. Det er utfordrende å gi et entydig svar på hvor stort det udekkede kapitalbehovet er. På den ene siden vil oppstartsbedrifter kunne oppfatte at tilgangen på kapital er for liten, eller at kapitalen som er tilgjengelig, er for dyr. Kapital er et knapt gode, og investorene har derfor en viktig rolle i å kanalisere midlene der de kaster mest av seg. Det betyr at de mindre lønnsomme prosjektene ikke tilføres, og heller ikke bør tilføres, kapital. Samtidig vil tilgangen til kapital også påvirkes av tilgangen til andre ressurser som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. For eksempel kan manglende tilgang til arbeidskraft føre til at ellers gode gründerideer ikke blir realisert. At noen oppstartsbedrifter ikke får kapital, er derfor ikke tilstrekkelig til å konkludere med at det foreligger et udekket kapitalbehov. Når det er sagt, kan det ikke utelukkes at også bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme oppstartsbedrifter ikke får tilstrekkelig kapital. Investinor har for eksempel forsøkt å beregne kapitalgapet i tidligfase og anslår selv et årlig kapitalgap på minst 800 millioner kroner i såkornfasen og et langt høyere gap dersom vi regner med venturefasen.11

Sett i sammenheng med tilbakemeldingene fra oppstartsmiljøene, indikerer analysene over at det er et behov for en mer systematisk oversikt over tilgangen til kapital for oppstartsbedrifter i Norge, nærmere bestemt forholdet mellom tilbud og etterspørsel av kapital for oppstartsbedrifter i Norge. Økt innsikt om dette forholdet vil gi et bedre grunnlag for å tilpasse nivået på offentlige støtteordninger, og gi økt innsikt i om det eventuelt er enkelte deler av markedet (f.eks. geografiske eller enkelte næringer) hvor tilgangen til kapital eller eventuelt tilfanget av gode investeringscase skiller seg ut nasjonalt.

Regjeringen vil

• sette i gang et arbeid med å utvikle en metode og innretning for å gjennomføre jevnlige analyser av tilbudet av kapital til oppstartsbedrifter i hele Norge

3.3.2 Tilgang til kompetanse

Kompetansebehovet for oppstartsbedrifter omfatter et bredt spekter av fagområder. Det er likevel enkelte utdanningsområder som gjerne trekkes frem i omtaler av gründeres behov for kompetanse. Dette gjelder særlig utdanningsprogrammer som er rettet spesifikt mot entreprenørskap og innovasjon, samt studieretninger innenfor realfag som naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk, også kalt STEM-fag.12

Omfanget av studieplasser innenfor entreprenørskapsstudier og innovasjon ved norske utdanningsinstitusjoner har økt det siste tiåret. Tabell 3.2 viser resultatet av en kartlegging av antall studieplasser innenfor denne typen utdanningsprogrammer for årene 2012, 2013, 2022 og 2023.

Oversikten i tabellen inkluderer hovedsakelig gradsstudier samt noen etter- og videreutdanninger. I tillegg tilbyr flere utdanningsinstitusjoner entreprenørskap og innovasjon som enkeltemner. Oversikten er ikke komplett, men illustrerer like fullt en klar økning i vektleggingen av entreprenørskap og innovasjon i universitets- og høyskolesektoren. Sammenlignet med 2012 har antall studenter innenfor entreprenørskap og innovasjon mer enn doblet seg. Tilbudet av studietilbud innen entreprenørskap og innovasjon er spredt over landet, selv om tilbudet er størst i de store byene, særlig Oslo og Trondheim.

I tillegg til studieprogrammer har mange av lærestedene egne organisasjoner som jobber for å stimulere til gründerskap og fremme gründerkultur blant studenter. Insj ved UiO, Student IX for studenter i Nord- Norge, LevelUp ved UiS og Start Norge er eksempler på noen av disse initiativene. Slike initiativ finner vi over hele landet og utgjør en viktig del av det samlede økosystemet for gründere i Norge.

Mange oppstartsbedrifter med høyt vekstpotensial er virksomme i bransjer med høye krav til teknologisk innsikt. Tilbudet av kompetanse i realfagene naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk kan derfor være en indikator på oppstartsbedriftenes tilgang til kompetanse.

Forstørr bilde

Kilde: Kartlegging gjennomført av Menon Economics (2024) basert på data fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning)

Med unntak av ingeniørfag har antall studieplasser økt fra 2013 til 2023 (se figur 3.17). Ifølge tall fra OECD er andelen gradsstudenter innenfor realfag i Norge, 23 prosent, omtrent på nivå med gjennomsnittet i OECD-land. Andelen er på nivå med Danmark, men lavere enn i Sverige og Finland. Den samme statistikken viser også at kvinner er underrepresentert i disse fagene. I 2021 utgjorde kvinner 29 prosent av gradsstudentene. Kvinneandelen i Norge er lavere enn i de andre nordiske landene. Tilsvarende tall for Sverige, Danmark og Finland var henholdsvis 37 prosent, 34 prosent og 30 prosent.13

Regjeringens innsats for å bygge en gründerkultur gjennom hele utdanningssystemet er nærmere omtalt i kapittel 6.6.

Som vist ovenfor har de fleste gründerne ikke høyere utdanning. Dette understreker at gründerkompetanse er mer enn formell utdanning. Gründere har også behov for den praktiske kunnskapen som en bedriftseier eller selvstendig næringsdrivende trenger. Dette inkluderer for eksempel kunnskap om riktig valg av organisasjonsform, regler for betaling av skatter og avgifter og arbeidsgivers plikter og arbeidsgiveransvar. Denne typen kunnskap bør være lett tilgjengelig for alle som ønsker å starte og drive bedrift. Gjennom Altinn.no er det opprettet en egen nettside med relevant informasjon om krav og veiledningsmateriale. Her er det også lenker til ulike støtteordninger, kompetanseprogrammer og kurs fra virkemiddelapparatet som kommende eller nye bedriftseiere kan benytte seg av. For at denne typen tjenester skal ha en verdi for gründerne, må informasjonen oppleves som relevant og tilgjengelig. Dette forutsetter at informasjonstjenestene utvikles i tråd med oppstartsbedriftenes behov. Per nå jobbes det blant annet med å utvikle en ny løsning for veiledningstjenesten Starte og drive bedrift.

Regjeringen vil

• videreutvikle de praktiske informasjons- og veiledningstjenestene som skal bidra til å øke kunnskapen om å starte og drive bedrift i Norge

3.3.3 Ulike nettverks- og samhandlingsarenaer

Tilgang på arenaer, møteplasser og nettverk blir gjerne fremhevet som viktig for at gründerbedriftene skal overleve og vokse. Gjennom slike arenaer kan gründerne få tilgang til andres kompetanse, erfaringer og nettverk av investorer, kunder og samarbeidspartnere. Tilgangen til et nettverk av aktører med mer eller annen type kunnskap og erfaring er på denne måten med på å redusere noen av ulempene ved å være en ny og liten aktør. Nettverks- og samhandlingsarenaer er derfor sentrale for å ha og videreutvikle en god gründerkultur i Norge.

Det er i dag et stort og voksende antall arenaer og nettverk rettet mot gründere, både private og offentlige aktører. De omfatter alt fra uformelle digitale samtalerom til veletablerte TTO-er (teknologioverføringskontorer) og inkubatorer som kan bidra med tilgang til lokaler, kapital, rådgivning og sparring. En stor andel av nettverksaktørene er direkte eller indirekte koblet til det næringsrettede virkemiddelapparatet, og flere eies eller delfinansieres av offentlig sektor gjennom kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner og sykehus.

Overordnet kan vi kategorisere nettverksarenaene i fire ulike grupper, som vist i tabell 3.3.

TTO-er er opprettet av universiteter, forskningsinstitutter, høyskoler og regionale helseforetak for å ivareta arbeidet med kommersialisering fra offentlig finansiert forskning, som universiteter og høyskoler har ansvaret for. Gjennom TTO-ene får forskere og andre innovatører tilgang til spesialisert kompetanse og rådgivning relatert til kommersialiseringsprosessen, inkludert håndtering av patentering, lisensiering og selskapsetablering. TTO-ene er ulikt organisert og ivaretar ulike oppgaver. Flere av TTO-ene tilbyr kapital gjennom egne finansieringsordninger og fond, og noen er samorganisert med inkubatorer og tilbyr inkubatortjenester. Enkelte universiteter og høyskoler har valgt å ivareta teknologioverføringsfunksjonen internt.

Inkubatorer og akseleratorer er rettet mot nystartede bedrifter og tilbyr tjenester som lokaler, nettverk, rådgivning og noe kapital. Ofte er det ikke et tydelig skille mellom inkubatorer og akseleratorer, men sistnevnte er gjerne mer intensive programmer med veiledning, kursing og noe finansiering som skal hjelpe gründeren med å oppskalere virksomheten sin. Fellesnevneren er at de har oppstartsbedrifter som målgruppe. Mange av inkubatorene og akseleratorene i Norge er i dag også koblet til det næringsrettede virkemiddelapparatet. For eksempel er det 35 inkubatorer i Sivas inkubasjonsprogram. Videre har Innovasjon Norge tre globale skaleringsprogrammer (akseleratorprogrammer) som skal hjelpe bedrifter som har ambisjoner og potensial for videre vekst ut i markedet. Disse er nærmere omtalt i kapittel 7.4.

Næringshager, gründerhus og coworking omfatter aktører som hovedsakelig tilbyr bedriftslokaler, men som også i varierende grad tilbyr rådgivning og nettverk. Målgruppen til disse aktørene varierer. Gründerhus har gründere som målgruppe, mens enkelte coworkingaktører og næringshager omfatter et bredere utvalg av bedrifter hvor også mer modne bedrifter er godt representert. Næringshagene er en del av Sivas næringshageprogram, som i dag rommer 39 ulike næringshager rundt om i Norge.

Klynger består av nettverk av bedrifter som samler utvalgte og relaterte bedrifter til samarbeid og utvikling gjennom nettverk, prosjekter og utredninger. De kan være formelt eller uformelt organisert. Her er det selve nettverket som er hovedtjenesten, men ulike organisasjoner kan også tilby rådgivning og tilgang til prosjektmidler. Av næringsklyngene som er formelt organisert, er Innovasjon Norges klyngeprogram mest kjent. Som med næringshagene er målgruppen bedrifter generelt, og medlemsmassen i klyngene består av både små oppstarts- og vekstbedrifter og store, godt etablerte bedrifter.

I innspillsmøtene i arbeidet med meldingen har mange gründere fremhevet betydningen av gode møteplasser. Dagens tilbud av slike møteplasser fremstår uensartet og har i tillegg vokst sterkt de siste ti årene. Gitt nettverkenes betydning er det viktig at det samlede tilbudet er godt koordinert og riktig dimensjonert ut fra behovene i hele landet. Regjeringen mener derfor det er grunnlag for en samlet gjennomgang.

Regjeringen vil

• evaluere det samlede tilbudet av møteplasser, arenaer og nettverk i hele landet i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og brukere

3.4 Læringspunkter og utfordringer

• Det har vært en økning i antall oppstartsselskaper. Stadig flere starter egen bedrift, og antall nye foretak har økt betydelig de siste femten årene, med en spesiell vekst i antall aksjeselskaper siden 2011. Dersom vi ser på den totale etableringsraten for de nordiske landene, ser vi at etableringsraten i Norge skiller seg ut med et relativt høyere nivå.14

• Etableringsraten i Norge ser ut til å ha flatet ut de siste to årene. Det er for tidlig å trekke konklusjoner, men det gir grunnlag for å følge nøye med på utviklingen fremover.

• Oppstartsbedrifter med vekstpotensial finnes i de fleste bransjer. Analysene over viser at tilfanget av oppstartsbedrifter med vekstpotensial er høyest i de to næringene IKT og kunnskapstjenester. Sammen med handelsnæringen utgjør disse de to næringsområdene med klart flest oppstartsbedrifter med vekstpotensial i 2022.

• Kun en mindre andel faller innunder det vi omtaler som oppstartsbedrifter med vekstpotensial. Av de aksjeselskapene som kommer seg over den kritiske oppstartsfasen, vil flertallet være levebrødsgründere med få eller ingen ansatte.

• Mye av veksten, både i antall bedrifter og tilbudet av kapital, ser ut til å være konsentrert i storbyregioner, spesielt Oslo. Utviklingen i andre regioner har ikke vært like sterk og det kan derfor være mer utfordrende å fremme vekstorientert gründerskap i andre deler av Norge.

• Gründerkompetanse er viktig i en tidlig fase. Det er en stor andel uten høyere utdanning som starter bedrift. Dette viser at formell utdanning ikke er en forutsetning for å starte bedrift, og understreker betydningen av den praktiske kunnskapen om forretningsdrift gründere har behov for. Tilgangen til denne typen kunnskap må være tilgjengelig også utenfor utdanningsinstitusjonene, for eksempel gjennom veiledning knyttet til valg av selskapsform og hvilke krav som følger med det å være bedriftseier.

• Tilgangen til gründerrettede utdanningstilbud gjennom egne studieprogrammer har økt betydelig. Flere utdanningsinstitusjoner har også egne organisasjoner som støtter studententreprenørskap.

• Det har vært en svak, men positiv utvikling i antall studieplasser innenfor teknologiske og naturvitenskapelige fag, som gjerne assosieres med innovative teknologiske gründere, men her ligger Norge bak andre nordiske land.

• Utviklingen i innskutt egenkapital og kapital fra aktive eierfond tilsier at kapitaltilgangen til oppstartsbedriftene har økt. Vi finner derimot ikke den samme veksten i antall investeringer.

• Når det gjelder tilgangen til kapital, viser ikke utviklingen i antall investeringer den samme veksten som antall bedrifter og tilbudet av kapital. Dette kan være et tegn på at kapitalmarkedet som er rettet mot oppstartsbedrifter ikke er tilstrekkelig, men det kan også være et tegn på at for eksempel tilfanget av gode investeringscaser ikke er tilstrekkelig til å utløse investeringer.

• Det er et høyt antall nettverksarenaer og møteplasser for gründere. Det kan være utfordrende å sikre at tilbudet er tilpasset behovet i hele landet, og antall aktører og sammensetningen av tjenestetilbudet kan skape utfordringer med tanke på koordinering.

3.5 Tiltak

Regjeringen vil

• sette i gang et arbeid med å utvikle en metode og innretning for å gjennomføre jevnlige analyser av tilbudet av kapital til oppstartsbedrifter i hele Norge

• videreutvikle de praktiske informasjons- og veiledningstjenestene som skal bidra til å øke kunnskapen om å starte og drive bedrift i Norge

• evaluere det samlede tilbudet av møteplasser, arenaer og nettverk i hele landet i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner og brukere