8 Temakapittel industri og i landbruk
Dette kapittelet ser nærmere på to utvalgte områder hvor gründerskap og nyetableringer vil stå sentralt fremover, industri og landbrukssektoren.
8.1 Grønt industriløft, nye industrielle prosjekter og industrimelding
Grønt industriløft er regjeringens store industrisatsing, og bygger på Hurdalsplattformen som vektlegger sammenhengen mellom energi-, klima- og næringspolitikk. Arbeidet bygger på vårt gode utgangspunkt fra forvaltning av rike naturressurser, industriell kompetanse, regionale fortrinn og å utnytte mulighetene som ligger i markedet for grønne produkter. Samtidig kan ikke utfordringene samfunnet står overfor møtes med gårsdagens verktøy alene. Vi må legge til rette for nyskapende prosjekter i industrien. Dette arbeidet bør ha nasjonal, regional og lokal forankring. Et eksempel på hvordan dette jobbes med regionalt er fylkeskommunenes satsing på målrettede samfunnsoppdrag. For mer informasjon, se boks 6.7.
Gjennom det regionale firepartssamarbeidet (fylkeskommunene, Siva, Forskningsrådet og Innovasjon Norge) skal oppstartsselskapene få tilgang til kunnskap, nettverk, Katapult-ordningens testfasiliteter og andre ressurser. Dette skal gi et godt utgangspunkt for samarbeid på tvers av bransjer og regioner, sikre økt læring hos oppstartsselskaper og at gründerne kan bli del av et større nettverk med bedrifter, og andre gründere over hele landet.
Boks 8.1 Sivas rolle for industrien
Siva er statens virkemiddel for å legge til rette for nyskaping gjennom å bygge, eie og utvikle infrastruktur. Regjeringen har de senere år videreutviklet det oppdraget selskapet har for å tilrettelegge for ny grønn industri gjennom nye oppdrag og økte kapitaltilførselen med 1 milliard kroner til selskapets eiendomsvirksomhet i 2023-budsjettet. Særlig aktuelle virkemiddel relevant for ny industri er selskapets investeringer i eiendom og tomter, katapultordningen og testfasiliteter i distriktene. Siva er også gitt et oppdrag i å bidra til utvikling av grønn industri ved å tilrettelegge for industritomter. I et faglig innspill fremhever Siva tre utfordringer knyttet til å få frem økt industrielt gründerskap:
-
Kapitaltilgang og finansiering: Utvikling og implementering av grønne teknologier krever ofte betydelige investeringer.
-
Teknologisk kompleksitet: Grønne, industrielle oppstartsbedrifter står overfor teknologisk usikkerhet og behov for å teste og validere nye løsninger. Dette kan forsinke tidslinjer og øke kostnadene.
-
Regulatoriske barrierer: Store industrietableringer må forholde seg til et omfattende regulatorisk rammeverk, både nasjonalt og regionalt. Dette kan være krevende for en industriell oppstartsbedrift.
Disse utfordringene, som samlet kan være komplekse å håndtere, understreker behovet for en helhetlig tilnærming til støtte for grønne, industrielle oppstartsbedrifter som veikart for grønt Industriløft griper fatt i.
Som startskudd for arbeidet med Grønt industriløft la regjeringen i juni 2022 frem et veikart med ambisjoner og 100 tiltak for syv etterspørselsdrevne verdikjeder som er særlig viktig for Norge: hydrogen, havvind, batterier, CO2-håndtering, prosessindustri, maritim industri og skog- og trenæringen og øvrig bioøkonomi. I tillegg har regjeringen lagt frem en nasjonal batteristrategi med tiltak som supplerer veikartet for grønt industriløft, og en mineralstrategi som skal bidra til mer sirkulære forretningsmodeller, raskere realisering av nye mineralprosjekter, tydeligere vektlegging av klima og miljø og sterkere internasjonale partnerskap. Høsten 2023 ble veikartet oppdatert og regjeringen tok inn solindustri og produksjonsindustri som to nye innsatsområder, og kom med nær 50 nye tiltak. Samlet vil gjennomføringen av disse tiltakene gi bedre rammebetingelser for grønne industriprosjekter, og stimulere til at flere selskaper og investorer satser i grønn retning.
En oppgave for næringspolitikken er å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi, noe som innebærer at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig, og ikke gå utover jordens tåleevne. Næringspolitikken må bidra til høy omstillingsevne i økonomien. Arbeidet med grønt industriløft skal bidra til omstillingsmålet, som er et mål for langsiktig grønn omstilling av hele økonomien, realisere grønne industriprosjekter i eksisterende bedrifter og i nye grønne verdikjeder, skape attraktive jobber for fremtiden i hele landet, øke eksporten og redusere sårbarhet i sentrale verdikjeder for det grønne skiftet.
Det grønne skiftet vil kreve store investeringer i teknologi og industri og en rekke aktører arbeider med nye investeringsprosjekter som kan gi grunnlag for flere grønne arbeidsplasser og bærekraftig verdiskaping i Norge de nærmeste årene. Staten skal være en pådriver og en aktiv tilrettelegger i utviklingen av ny, lønnsom industri. Privat kapital skal lede an og regjeringens mål er å mobilisere mest mulig privat kapital til disse prosjektene. Veikartet for grønt industriløft skal vise selskaper og investorer fordelene ved å legge grønne prosjekter til Norge. Samtidig er veikartet et sentralt arbeidsverktøy for regjeringen og virkemiddelapparatet i realiseringen av ambisjonene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det opprettet en ny grønn finansieringsordning som forvaltes av Innovasjon Norge og har en ramme på fem milliarder kroner. Den skal støtte nyskapende, grønne industriprosjekter i oppstarts- og vekstfasen.
Boks 8.2 Arbeid med ny industrimelding satt i gang
I en urolig verden og i en verden i stadig endring, er det behov for kontinuerlig å vurdere hvordan nærings- og industripolitikken kan tilpasses nye muligheter og utfordringer best mulig. Norsk industri skal ha stabile og forutsigbare rammebetingelser tilpasset løpende utfordringer og muligheter. Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med en ny industrimelding som etter planen fremlegges våren 2025. Meldingen vil ta utgangspunkt i regjeringens satsing på grønt industriløft og tilhørende strategier. I stortingsmeldingen vil omtale relevante overordnede utviklingstrekk i norsk og internasjonal økonomi og forankre en felles forståelse av hvilke utfordringer og muligheter norsk industri står overfor. Det tas sikte på å se nærmere på hvordan industrien kan fortsette å utvikle og omstille seg på en måte som er rettferdig og i tråd med den norske modellen, og hvordan den kan utnytte konkurransefortrinn for å videreutvikle eksisterende virksomhet samt bygge nye næringer i en verden som stadig er i endring. Meldingen skal også beskrive hvordan gode rammevilkår kan legge til rette for innovasjon og økt konkurransekraft i tiden fremover. Meldingen vil, i lys av økende knapphet på arbeidskraft, bygge på at Norge vil være tjent med at industrien er høyproduktiv, innovativ og evner å utnytte de mulighetene teknologi gir gjennom digitalisering, KI og satsing på kompetanse.
Boks 8.3 Arbeidsverktøy for grønn industrietablering
På oppdrag fra regjeringen har DOGA og Siva utarbeidet et konsept kalt «Dialogverktøy for grønne industrietableringer». Dialogverktøyet skal både være et kunnskapsunderlag, gi eksempler til inspirasjon, men fremfor alt fungere som en arbeidsmodell for industriutvikling. Verktøyet har blitt utviklet gjennom flere arbeidsverksteder med en ekspertgruppe fra andre virkemiddelaktører, akademia, miljøbevegelsen, arkitektur og design, næringslivet, industrien m.fl. I løpet av 2024 tas det sikte på at verktøyet skal kunne testes ut, med mål om at det skal bli et effektivt verktøy for både industri- og næringsaktører, kommuner og offentlige myndigheter for sammen å bidra til fremtidens industri.
8.1.1 Gründerskap i landbrukssektoren
Landbruket og landbrukseiendommens, samt reindriftens ressurser danner utgangspunkt for en rekke virksomheter som bidrar til verdiskaping, sysselsetting og utvikling av lokalsamfunn. Satsing over tid har bidratt til fremveksten av en rekke virksomheter innen lokalmat og reiseliv. Muligheten for å etablere nye næringer på sitt gårdsbruk, har også bidratt til at flere unge ønsker å overta gårdsbruk.
Boks 8.4 Virkemidler for gründerskap i landbruket
Felles for virksomhetene som tar utgangspunkt i landbrukets ressurser for å utvikle andre næringer utenom tradisjonelt landbruk, er at de ofte er for små til å drive utviklingsarbeid hver for seg og med for lite kapital til å drive utvikling og kompetanseheving. Fylkeskommunen forvalter flere ordninger som skal bidra til mobilisering, kompetanseheving og rekruttering på landbruksområde. Samlet bevilgning til fylkeskommunens arbeid med rekruttering, kompetanseheving og tilrettelegging for næringsutvikling i landbruket regionalt er på i overkant av 100 millioner kroner i 2024.
Innovasjon Norge forvalter virkemidler som skal bidra til etablering av ny virksomhet og bedriftsutvikling innen landbruket. For nyetablerere er det særskilt Investerings- og bedriftsutviklingsordningen i landbruket som er aktuell. Ordningen tilbyr både etablerertilskudd, tilskudd til bedriftsutvikling og investeringstilskudd til virksomheter som tar utgangspunkt i landbrukets ressurser og landbrukseiendommen. Ordningen har for 2024 en ramme på vel 1,22 milliarder kroner. Den største delen av ordningen gis som investeringstilskudd innen det tradisjonelle landbruket. Om lag 20 prosent av bevilgningene over ordningen har historisk sett gått til bedriftsutvikling innen andre landbruksbaserte næringer.
Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping
Utviklingsprogrammet skal bidra til vekst og verdiskaping innen lokalmat og drikke, reiseliv, herunder jakt- og fisketurisme, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og andre næringer basert på landbrukets og reindriftens ressurser. Innovasjon Norge forvalter programmet, som er et sentralt virkemiddel for å oppnå målsettingene i landbrukspolitikken, og da spesielt for å bidra til vekst, verdiskaping og sysselsetting i distriktene.
Programmet tilbyr finansiering til bedrifter som ønsker å vokse, støtte til etablering av forpliktende bedriftsnettverk, samt støtte til tilpassede kompetansetiltak til bedriftene. I 2024 har programmet en ramme på 92,5 millioner kroner.
Det har særlig blitt jobbet systematisk under paraplyen Matnasjonen Norge med å utvikle mat- og reiselivsregioner som gjennom bedriftssamarbeid jobber for å bygge helhetlige mat- og reiselivskonsepter. Fremveksten av nyetablerere i næringen har vært avgjørende for å utvikle gode forretningskonsepter der lokale tradisjoner blir kombinert med nytenking og nye løsninger for å bygge nye merkevarer med utgangspunkt i landbrukets ressurser. Noen av disse virksomhetene har etter hvert vokst til å bli betydelige virksomheter i sin region som bidrar til å skape arbeidsplasser, utvikle lokalsamfunn og omdømmebygging av regionen.
Til tross for betydelig innsats er omsetningen av lokalmat fremdeles relativ beskjeden og tilgang til gode markedskanaler, sammen med økt markedskompetanse er en utfordring for mange produsenter. Det er likevel potensial for videre vekst for lokalmatgründerne. Regjeringen har satt seg som mål at omsetningen av lokalmat og drikke skal nå 25 milliarder innen 2035. For å nå dette målet skal Landbruks- og matdepartementet blant annet utarbeide en strategi i form av en «oppskrift for mer lokalmat- og drikke» i løpet av 2024. I forbindelse med det nye omsetningsmålet vil det blant annet vurderes om de virkemidlene vi har i dag er tilstrekkelige for å skape ytterligere vekst og mobilisere flere til å satse.
Landbrukssektoren har over tid arbeidet målrettet for å få flere kvinner til å etablere seg i næringen. Flere virkemidler i jordbruksavtalen er innrettet slik at de skal stimulere til rekruttering, næringsutvikling og flere nyetablereringer og vekstbedrifter. Kvinner er i flertall som tilskuddsmottakere på disse virkemidlene, særlig knyttet til andre landbruksbaserte næringer utenom tradisjonell landbruksproduksjon, som for eksempel lokalmatproduksjon, reiseliv og velferdstjenester med gården som arena.
Boks 8.5 Siderklynga i Hardanger
Siderklynga i Hardanger ble initiert av Hardanger Siderprodusentlag, Innovasjon Norge, regionalt virkemiddelapparat og lokalt næringsliv. Klyngen har etter hvert vokst og består i dag av 26 produsenter. Hovedmålet til klyngen er å legge til rette for et forpliktende samarbeid mellom bedrifter som skal etablere ny næring og øke verdiskapingen. Klyngen skal stimulere til økt produktutvikling og kvalitetssikring. Ambisjonen er at veksten i sidernæringen også skal gi verdiskaping for øvrige bransjer som reiseliv, råvareprodusenter, industri og forskning. Det er etablert flere reiselivskonsepter i tilknytning til klyngen. Sidersatsingen har de siste 20 årene ført til flere arbeidsplasser og mer dyrking av frukt, og at unge har flyttet hjem for å overta gården. Sider fås kjøpt på gårdsutsalg, hos reiselivsbedrifter og på Vinmonopolet. Klyngen har gjennom sitt gründerskap bygd opp en kjent merkevare som gir ringvirkninger for lokalsamfunnet og øvrig næringsliv i regionen.
Kombinasjonen av forskning, innovasjon og gründerskap spiller en viktig rolle for utviklingen av et mer bærekraftig landbruk. Norge er et høykostland og kostnadene på innsatsfaktorene er høye sammenlignet med mange andre land. Av den grunn har effektivisering og automatisering av produksjonsmetodene i landbruket vært avgjørende for å øke produktiviteten i norsk landbruk. Den intensive teknologibruken i sektoren har spilt en viktig rolle og endret måten vi driver landbruk på. I sum har dette gitt Norge en fordel i kommersialiseringen av ny teknologi. De siste to tiårene har det vokst frem en underskog av unge, innovative teknologiselskaper som tilbyr bærekraftige løsninger til landbruksproduksjonen. Disse bedriftene har både potensial til å vokse i Norge og for eksport av landbruksteknologi. Norske løsninger innen landbruksteknologi «agritek» danner ikke bare grunnlaget for et mer effektivt og bærekraftig landbruk i Norge, men kommer også med løsninger og produkter med eksportpotensiale, og kan bidra til utvikling av et mer bærekraftig landbruk globalt.
Det er ønskelig med flere nyetablerere og vekstbedrifter som tar utgangspunkt i landbruket sine ressurser og som kan bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Over jordbruksavtalen og Landbrukets utviklingsfond er det etablert flere virkemidler som skal bidra til mobilisering, kompetanseheving, bedriftsutvikling og merkevare- og omdømmebygging.