9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Dette er den første stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Gjennom å legge frem meldingen har regjeringen satt søkelys på betydningen av nytt næringsliv for norsk økonomi. Som det fremgår av meldingen ønsker regjeringen å fremme vekstorienterte oppstartsbedrifter i hele landet. Hele landet og hele befolkningen er viktig for tilveksten av nytt næringsliv, og regjeringen vil legge bedre til rette for at andelen kvinner i nye vekstbedrifter øker. Nye og innovative bedrifter vil bidra til å omstille Norge til et lavutslippsamfunn, gripe mulighetene og løse utfordringene i det grønne skiftet. Samfunnets ressurser må imidlertid brukes effektivt for at Norge skal lykkes med omstillingen.

Mye fungerer godt i Norge i dag. Et godt sosialt sikkerhetsnett som den norske velferdsstaten tilbyr, er med på å gjøre det mulig for enkeltpersoner å ta risiko som gründer. Folketrygden gir økonomisk trygghet i ulike faser av livet og ved situasjoner som arbeidsledighet og sykdom.

Det etableres mye nytt næringsliv i Norge, men de siste årene har veksten flatet ut og oppstartsbedrifter med vekstpotensial utgjør en liten andel av de nye foretakene. Regjeringen mener tiltakene som foreslås i denne meldingen vil være med på å bygge opp under regjeringens mål om at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i. Dette krever et godt sammensatt tilbud av kapital, kompetanse og nettverk. Samtidig må det være tilgang på god og relevant kompetanse, forutsigbare rammevilkår og et kompetent virkemiddelapparat med gode og effektive virkemidler som treffer gründere og oppstartsbedrifter sine behov, samt legge til rette for at flere kvinner lykkes som gründere. Regjeringen er opptatt av å redusere belastningen på norske bedrifter gjennom forenkling, og ønsker å gjennomføre forenklinger av offentlige, innovative anskaffelser.

Det er ikke foretatt en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av de samlede tiltakene som foreslås i denne stortingsmeldingen. Mange av tiltakene har ingen, eller begrensede administrative konsekvenser, og vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer i de berørte departementene. Nærmere beskrivelser av tiltak med større budsjettmessige konsekvenser, er presentert i de ansvarlige departementenes budsjettproposisjon for 2025.