9 Administrative og økonomiske konsekvenser
9.1 Innledning
Utvalget skal etter sitt mandat redegjøre for de antatte økonomiske og administrative konsekvenser av de reformforslag i utredningen som det er mulig å kvantifisere virkningen av uten å ha utarbeidet utkast til konkrete regelendringer.
Idet Utvalget etter sitt mandat ikke skal fremme forslag til konkrete regelendringer, har det heller ikke vært mulig å foreta konkrete beregninger av endringenes økonomiske konsekvenser. Utvalget vil i det følgende nøye seg med å antyde i hvilken utstrekning man antar aktuelle reformforslag vil få økonomiske og administrative konsekvenser.
De økonomiske og administrative konsekvenser er vurdert både for private og for det offentlige. Private som vil bli berørt av forslagene er først og fremst de skadelidte og forsikringsselskapene, herunder forsikringstakerne. For de få tilfelle der en erstatningsmessig skade ikke dekkes av en forsikring, vil forslagene også få betydning for den ansvarlige skadevolder direkte. For det offentlige, vil forslagene først og fremst ha betydning for domstolene som behandler prosesser vedrørende erstatningsutmåling ved personskader. Dessuten vil forslagene kunne berøre det offentlige i egenskap av skadevolder og selvassurandør.
Utvalget har først vurdert de økonomiske konsekvenser av forslagene til endring i den generelle erstatningsrett og dernest konsekvensene av Utvalgets forslag til justeringer i de eksisterende regler om standarderstatning til barn og reglene om standardisert erstatning ved yrkesskader.
9.2 Forslag til reformer i den generelle erstatningsrett – skl. § 3-1
Som det fremgår under pkt. 7.4.4 ovenfor mener Utvalgets flertall det bør innføres utmålingsregler etter modell av yrkesskadeforskriften, med visse modifikasjoner.
For det første antas forslaget å ville medføre forenklet og raskere behandling av personskadesaker i forsikringsselskapene, noe som igjen må antas å virke omkostningsreduserende for selskapene og dessuten innebære at de skadelidte får sine oppgjør på et tidligere tidspunkt.
Forslaget tar utgangspunkt i gjeldende rett om full erstatning for skadelidtes individuelle tap og vil således i prinsippet ikke innebære noen endring i det generelle erstatningsnivå. Dette vil imidlertid avhenge av hvorledes de standardiserte erstatningsreglene konkret utformes. Gjennom utformingen av disse reglene vil således lovgiveren kunne øve direkte innflytelse på erstatningsnivået. I den utstrekning reglene utformes slik at de innebærer en heving av erstatningsnivået i forhold til dagens regler, og dette ikke fullt ut kompenseres gjennom ovennevnte besparelser, vil merkostnadene måtte utlignes via forsikringspremien. I siste omgang vil det derfor være forsikringstakerne som må bære denne merkostnad. For forsikringsselskapene vil forslagene under enhver omstendighet innebære større forutberegnelighet hva gjelder erstatningsutbetalingene.
For det offentlige antas forslaget å medføre at færre personskadesaker bringes inn for domstolene, hvilket igjen medfører reduserte kostnader. Om antallet personskadesaker ved domstolene vises til pkt. 6.5 ovenfor. Utvalget antar imidlertid en reduksjon i antallet personskadesaker ved domstolene av noen betydning, forutsetter at det samtidig med innføring av standardisert erstatning også innføres regler om fremgangsmåten ved avgjørelsen av spørsmål om årsakssammenheng og eventuell fastsettelse av medisinsk invaliditet. Det vises til pkt. 7.4.3 ovenfor.
9.3 Forslag til endringer i reglene om standardisert erstatning til barn – skl. § 3-2a
Utvalget har her foreslått at det vurderes å heve erstatningen fra 40 til 45 G under forutsetning av at beløpet neddiskonteres etter barnets alder. I tillegg er det foreslått adgang til individuell vurdering i tilfelle der det er vesentlig forskjell mellom den medisinske invaliditet og ervervsmessige uførhet samt at det innføres terminerstatning frem til barnet blir 18 år. Det vises til pkt. 7.11 ovenfor.
Når det gjelder forslaget om heving av erstatningsnivået, antar Utvalget den utgiftsøkning dette vil innebære vil oppveies av besparelsene ved innføring av en neddiskonteringsordning. Innføring av en ordning med økt individuell vurdering i tilfelle med vesentlig forskjell i den medisinske invaliditet og ervervsmessige uførhet må antas å ville medføre økte utbetalinger samt øke de administrative kostnader i forsikringsselskapene. Innføring av terminerstatning vil antakelig også øke de administrative kostnader, men antas ikke å ville ha betydning for erstatningsutbetalingene. Forslagene antas ikke å ville få nevneverdig betydning for det offentlige. Antallet prosesser vedrørende erstatningsutmålingen til barn er relativt beskjedent.
9.4 Forslag til endringer i reglene om standardisert erstatning etter yrkesskadeforskriften
Utvalgets flertall går her inn for å senke inntektsgulvet fra 7 til 4 G, heve inntektstaket fra 10 til 15 G og innføre en ordning med fradrag for ytelser fra pensjonsordninger og arbeidsgiverfinansierte forsikringer. Det vises til pkt. 7.12. En heving av inntektstaket vil isolert sett føre til større utbetalinger i enkelte saker. På den annen side vil de øvrige forslag innbære en reduksjon i utbetalingen i et stort antall saker. Samlet sett antar Utvalget forslagene vil innebære en viss reduksjon i utbetalingene under yrkesskadeforsikringsordningen, noe som igjen vil kunne få betydning for forsikringspremien.
Forslagene antas ikke å ville få noen konsekvenser for det offentlige i form av færre prosesser for domstolene. Antallet prosesser vedrørende erstatningsutmåling etter yrkesskader, er allerede svært lavt.