6 Personskadenes omfang – statistikk

6.1 Innledning

Etter sitt mandat skal Utvalget gi opplysninger om personskadenes antall og fordeling på saksområder. Dette har vist seg vanskelig på grunn av manglende relevant statistisk materiale. I anledning Utvalgets arbeid har Norges Forsikringsforbund derfor bistått med å gjennomføre en egen undersøkelse vedrørende de alvorligste personskadene i motorvognforsikring ( pkt. 6.2). Utvalget har forøvrig innhentet statistikk vedrørende yrkesskader ( pkt. 6.3) og erstatninger utbetalt fra Norsk Pasientskadeerstatning ( pkt. 6.4). Det er også innhentet opplysninger om omfanget av personskadesaker ved domstolene ( pkt. 6.5). Endelig er det redegjort for en undersøkelse vedrørende de totale samfunnsmessige kostnader ved personskader ( pkt. 6.6).

Personskader der skadelidte har en ansvarlig skadevolder å holde seg til og hvor det således kan være aktuelt å utmåle erstatning, domineres fullstendig av skader i trafikken, særlig motorvognsektoren, og skader i arbeidslivet. Utover disse skadeområdene er antallet skader beskjedent, med reservasjon for de sjeldne, men omfattende ulykker som fra tid til annen inntrer med skip og luftfartøyer.

Motorvognskadene utgjør den betydeligste utgiftspost for forsikringsselskapene. Mens det i 1983 ble utbetalt 314 (516) mill. kroner i erstatning for personskader, var tallet i 1986 steget til 757 (1 035) mill. kroner. I 1989 var de 1 400 (1 578) mill. kroner og i 1992 1 873 (1 916) mill. kroner. Tallene i parentes utgjør verdien i 1993-kroner. Anslagsvis er kronen halvert siden begynnelsen av 1980-tallet. Selv om man tar hensyn til fallet i pengeverdien har det skjedd en firedobling i utbetalingene på 10 år.

Når det gjelder yrkesskadene er erstatningene for 1992 samlet anslått til 1 200 mill. kroner.

For disse to sektorer, motorvognskadene og yrkesskadene, er således den samlede utbetaling for 1992 anslått til ca. 3 milliarder kroner. Det er dette volumet som samfunnsmessig sett er det interessante for de utmålingsspørsmål som er gjenstand for Utvalgets arbeid. Det kan tilføyes at det i tillegg utbetales årlig ca 1 milliard kroner i rene ulykkesforsikringer. Med dette koster personskadene nå forsikringsselskapene rundt 4 milliarder kroner pr. år.

6.2 Nærmere om personskader i trafikken

6.2.1 Innledning

Idet de fleste saker der det er aktuelt å utmåle erstatning for personskade, gjelder skader i trafikken har Utvalget funnet det naturlig i særlig grad å konsentrere seg om disse. Det er for det første innhentet statistisk materiale fra Statistisk Sentralbyrå vedrørende omfanget av ulykker i trafikken med personskader. Det vises til pkt. 6.2.2. Nakkeslengskadene er nærmere omtalt under pkt. 6.2.3. Videre har man innhentet opplysninger fra Norges Forsikringsforbund om personskadenes andel av motorvognforsikringene, jfr. pkt. 6.2.4 og opplysninger om erstatningsoppgjørene ved personskader i trafikkforsikring, jfr. pkt. 6.2.5.

6.2.2 Omfanget av trafikkulykker med personskader

Ifølge Statistisk Sentralbyrås veitrafikkulykkesstatistikk ble det i 1992 registrert i alt 8 495 politirapporterte trafikkulykker med personskader. I disse ulykkene ble det drept eller skadd 11 729 personer, hvilket var en nedgang på 2,5 % fra 1991. Tallet på drepte var stabilt fra 1991 til 1992 med henholdsvis 323 og 325 drepte.

I 1992 var det gjennomsnittlig 3,6 ulykker pr. 1 000 registrerte motorkjøretøyer. Det ble drept eller skadd 274 personer pr. 100 000 av folkemengden. De siste 10 årene, og spesielt i 1987 og 1988 har det vært en klar nedgang i tallet på ulykker pr. 1 000 kjøretøyer.

I de første åtte måneder i 1994 har 183 mistet livet i trafikken, mens det foreløpig er registrert 6 872 skadede. De tilsvarende tall for 1993 var 189 drepte og 7 805 skadede.

Veitrafikkulykkesstatistikkens tabell 10 viser en oversikt over personer drept eller skadd i trafikken i perioden 1983-1992.

Denne offisielle veitrafikkulykkesstatistikken utarbeides på grunnlag av politiets innrapporteringer av ulykker med personskader. Særskilte undersøkelser har vist at de offisielle skadetallene ikke på langt nær omfatter alle personskadeulykkene. Dette har sammenheng med at mange personskader, særlig de mindre alvorlige, ikke blir meldt til politiet. En undersøkelse foretatt av Transportøkonomisk institutt viser at tre ganger flere personer blir skadd i veitrafikkulykker enn hva de offisielle tallene viser. Denne undersøkelsen baserer seg på data fra sykehus og legevakter. Forsikringsforbundets statistikk over veitrafikkulykker viser et betydelig høyere antall personskader. Dette må blant annet ha sammenheng med at ikke alle som melder personskader til forsikringsselskapene, har oppsøkt sykehus eller legevakt umiddelbart etter skaden.

6.2.3 Særlig om nakkeslengskader

Selv om antallet trafikulykker med personskader har vært forholdsvis stabilt de siste 10 år, jfr. tabellen ovenfor under pkt. 6.2.2., har antallet personskader som skyldes påkjørsler bakfra vist en betydelig økning. Dette antas å ha sammenheng med økning i de såkalte nakkeslengskadene som oftest oppstår ved påkjørsler bakfra og som må antas å være den mest vanlige skade ved slike påkjørsler. Fra å være en nesten ukjent skadetype i 1980, utgjør nakkeslengskadene nå en ikke ubetydelig del av motorvognskadene.

Veitrafikkulykkesstatistikkens tabell 11 viser utviklingen av det totale antall ulykker, herunder påkjøring bakfra i perioden 1983-1992.

På tross av at antallet ulykker har hatt en ubetydelig økning fra 1983 til 1992, har ulykker som skyldes påkjøring bakfra blitt mer enn fordoblet i samme periode. Det gjøres oppmerksom på at denne tabellen omfatter antall ulykker, mens tabellen ovenfor under pkt. 6.2.2. omfatter antall personskader. Forskjellen i tallene skyldes at det ved enkelte ulykker registreres flere personskader.

Påkjørsler bakfra er ifølge veitrafikkulykkesstatistikken den tredje hyppigste årsak til trafikkulykker etter ulykker mellom kryssende kjøretøy i veikryss og utforkjøringer. Statistikken viser imidlertid at påkjørsler bakfra er den eneste ulykkestype som har hatt en dramatisk økning.

Forsikringsforbundets statistikk over ulykker i trafikken viser at påkjørsler bakfra er den hyppigste skadeårsak som registreres i forsikringsselskapene. Forskjellen mellom denne og Statistisk Sentralbyrås veitrafikkulykkesstatistikk antas blant annet å skyldes at det særlig når det gjelder påkjørsler bakfra er en rekke ulykker med personskader som ikke fremtrer som så alvorlige at de blir meldt til politiet.

6.2.4 Personskadenes andel av motorvognerstatningene i forsikring. Avviklingstid

Det har de senere år funnet sted en sterk økning av erstatningene etter personskader i trafikken. I 1992 og 1993 utgjorde personskadene ca 35 % av selskapenes totale anslåtte motorvognerstatninger, mot under 10 % i begynnelsen av 1980-årene. (Kilde: Norsk Forsikring 1992 og 1993, Norges Forsikringsforbund). Foreløpige tall for 1993 viser at det er påløpt 5.100 mill. kroner i motorvognerstatninger dette år. Med en andel på 35 % utgjør personskadeerstatningene 1.785 mill. kroner.

Tabellen nedenfor inntatt i Norsk Forsikring 1992 viser utviklingen av den prosentvise fordeling av anslått erstatning i motorvogn fordelt på henholdsvis materielle skader og personskader fra 1983-1992.

Kilde: Norsk Forsikring 1992

Gjensidige forsikring har utarbeidet en oversikt over utbetalingsmønsteret i personskadesaker under motorvognforsikring.

Kilde: Gjensidige Forsikring

6.2.5 Forsikringsforbundets undersøkelse

I anledning Utvalgets arbeid har Forsikringsforbundet gjennomført en statistisk undersøkelse av de alvorligste personskadene i motorvognforsikring. Utvalgets rapport er i sin helhet inntatt som vedlegg VI til utredningen. Enkelte av tabellene vil bli gjengitt og/eller kommentert nedenfor. I undersøkelsen er det tatt utgangspunkt i de 169 mest alvorlige personskadene inntruffet i 1991 registrert i våre fem største forsikringsselskap. Dette er alle saker der det er utbetalt eller avsatt mer enn 500 000 kroner.

Hovedformålet med undersøkelsen har vært å skaffe oversikt over hvorledes de mest alvorlige personskadesakene fordeler seg på de forskjellige tapsposter (ytelsesarter), skadeomfang og skadetyper.

Idet undersøkelsen omfatter de alvorligste personskadene i 1991 er de anslåtte erstatninger for en stor del basert på selskapenes foreløpige erstatningsavsetninger. Fordi den kun omfatter de mest alvorlige sakene vil resultatene heller ikke uten videre være representative for personskadesaker generelt. Idet antall saker som omfattes av undersøkelsen dessuten er begrenset, er det en viss usikkerhet forbundet med de resultater man er kommet frem til.

For at det skal være mulig å sette tabellene i undersøkelsen inn i en total sammenheng, er det i en egen tabell (tabell 0) oppgitt den totale erstatningsfordelingen for personskader i 1991 og 1992. Denne statistikken er hentet fra Forsikringsforbundets trafikkskaderegister TRAST. Statistikken viser antall personskader i motorvognforsikring samt de totale avsetninger for personskader inntruffet i 1991 og 1992 og disse to år samlet.

Da det dreier seg om skader inntruffet i 1991 og 1992, gjelder beløpene også her i det alt vesentlige selskapenes foreløpige erstatningsavsetninger. De fleste av sakene vil ennå ikke være endelig oppgjort. Det gjøres også oppmerksom på at tallene i tillegg til personskaden også omfatter selve motorvognskaden. Ifølge Forsikringsforbundet utgjør denne en ubetydelig del av de saker der det også meldes om personskade.

Som man ser av tallene inntraff 23 200 personskader i 1992. I 5 948 eller 26 % av disse tilfellene er det registrert en personskade, men ikke foretatt utbetalinger eller avsetninger. I 9 677 eller 42 % av tilfellene er det avsatt erstatninger mellom 0 og 100 000 kroner. I 5.148,- eller 22 % av tilfellene er det avsatt mellom 100 000 og 200 000 kroner, mens det i 1 948 saker eller 8 % er avsatt mellom 200 000 og 500 000 kroner. I 480 saker eller 2 % er det avsatt mer enn kr. 500 000.

Tabellen viser at mer enn 1/4 av alle meldte personskader ikke resulterer i erstatningsavsetninger. Erstatningskrav kan dog her bli meldt senere. Det er bare 10 % av sakene som resulterer i erstatningsavsetninger på mer enn 200 000 kroner.

Tabellen viser også totale avsetninger innenfor de enkelte beløpsintervall. I 1992 er det avsatt nesten 1,9 milliarder kroner til personskader i motorvogn.

I 1992 inntraff tilsammen 440 937 trafikkskader. 45 % av disse inkluderte en personskade.

Idet resultatet av Forsikringsforbundets undersøkelse i sin helhet er trykket som vedlegg VI til utredningen, vil i det følgende bare bli gjengitt de viktigste tallene fra undersøkelsen.

Tabell 1 viser totaltallene for samtlige 169 saker fordelt på ytelsesart, det vil si de enkelte erstatningsposter. Tabellen viser antall saker der det er utbetalt erstatning under de enkelte tapsposter, herunder den prosentvise andel vedkommende tapspost utgjør av den samlede utbetaling. Den totale anslåtte erstatning fordelt på de enkelte tapsposter, herunder dens prosentvise andel er også medtatt. Endelig viser tabellen gjennomsnittlig erstatning under den enkelte tapspost.

I de 169 alvorligste sakene er det anslått en total erstatning på 107,4 mill. kroner. Gjennomsnittlig erstatning pr. sak er anslått til 635 247 kroner. Lidt og fremtidig inntektstap utgjør de største tapspostene, mens erstatning for lidte utgifter utbetales oftest.

I undersøkelsen er det foretatt en oppdeling i skader etter skadeomfang og ytelsesart samt skadeomfang og skadeart. Det vises til vedlegg VI, tabell 2.1.2 og 2.2.1. Nedenfor angis antall saker etter skadeomfang.

51 av 169 saker antas å ville resultere i en ervervsmessig uførhet på mellom 15 og 44 %. Ser man bort fra de personskader som har medført død, utgjør denne gruppen 37 % av sakene. Utvalget gjør oppmerksom på at fordelingen på uførhetsgrad ikke vil være representativ for det samlede antall personskader. Idet undersøkelsen kun omfatter saker der det er utbetalt eller foretatt avsetninger på mer enn kr. 500 000, vil den ervervsmessige uførhet i disse sakene antas å ligge over gjennomsnittet.

For de saker som er omfattet av undersøkelsen er det foretatt en fordeling etter skadeart og omfang. Det vises til vedlegg VI, tabell 2.2.1. Utvalget finner først og fremst fordelingen etter skadeart interessant.

Nakkeskadene er den dominerende skadeårsak blant de mest alvorlige personskadene. Om denne skadetype vises forøvrig til pkt. 6.2.3. ovenfor.

Undersøkelsen omfatter også en fordeling av de enkelte typer skader etter omfanget av den medisinske og ervervsmessige uførhet.

Utvalget vil bemerke at disse tabellene baserer seg på svært få saker og det bør derfor utvises varsomhet med å trekke noen sikre konklusjoner ut fra disse. Årsaken til at tabellene inneholder såvidt få saker er at uførheten eller invaliditeten først fastsettes når Rikstrygdeverket har truffet tilsvarende vedtak. Det synes imidlertid som om den medisinske invaliditet fastsettes på et tidligere tidspunkt enn den ervervsmessige uførhet idet tabell 6.2. omfatter 62 saker, mens tabell 6.1. bare omfatter 28 saker. For mange av nakkeskadene synes såvel den medisinske som den ervervsmessige uførhet å ligge i størrelsesorden 15-44 % selv i saker der det er aktuelt å foreta utbetalinger over 500 000 kroner.

6.3 Yrkesskader

Lov om yrkesskadeforsikring trådte ikraft 1. januar 1990. Det første året loven var ikraft ble erstatningene utmålt etter de vanlige erstatningsrettslige regler. Standardisert erstatning ble innført fra 1. januar 1991. Det vises til den nærmere omtale av reglene under pkt. 4.5 og 7.12. Samtidig ble det innført en forsikringsbasert arbeidsgiverfinansiering av trygdeutgiftene knyttet til yrkesskade/yrkessykdom. Refusjonen er i dag 120 prosent av utbetalt yrkesskadeerstatning i det enkelte tilfelle.

Tabellen nedenfor, hentet fra Norsk Forsikring 1993 viser en oversikt over anslåtte erstatninger i mill. kroner i perioden 1991-1992 fordelt på henholdsvis yrkesulykke, yrkessykdom og gjenopptatte saker.

Kilde: Norsk Forsikring 1993

De totale anslåtte yrkesskadeerstatninger de enkelte år blir således (i mill. kroner):

Antallet anmeldte skader i samme periode blir:

Sistnevnte tall er hentet fra Forsikringsforbundets skadestatistikk for 4. kvartal 1993, tabell 3.13.

Tabellen nedenfor viser avviklingstiden for yrkesskader totalt og fordelt på yrkesulykker og yrkessykdommer:

Tabellen er hentet fra en rapport utarbeidet av Forsikringsforbundet.

Avvklingstiden for yrkesulykker er kortere enn for yrkessykdommer. Mens 60 % av ulykkessakene er avviklet etter 2 år etter at skaden oppsto, er bare mellom 10 og 20 % av sykdomssakene avviklet på dette tidspunkt.

Fra Trygdestatistisk årbok 1993, tabell 13.2. har Utvalget hentet følgende oversikt over løpende uførepensjoner der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade etter alder og uføregrad pr. 31. desember 1992:

I St.prp. nr. 1 (1993-94) om folketrygdens utgifter og inntekter (for budsjetterminen 1994) s. 142 flg. er under Sosial- og helsedepartementet trygdeutgiftene for yrkesskadde anslått til 850 mill. kroner pr. år.

Dette tallet bygger blant annet på forutsetning om en årlig tilgang på ca 650 uførepensjonister og ca. 1 150 ménerstatninger. For oppgjørsåret er det refundert ca. 20 mill. kroner og for 1992 ca 37 mill. kroner. For 1994 er det budsjettert med en inntekt på 120 mill. kroner. At inntekten har vært mindre de første årene har sammenheng med at refusjonsordningen bare gjelder nye tilfeller.

Fra Rikstrygdeverket har Utvalget fått følgende oversikt over vedtak på yrkesskadeerstatning innkommet til Rikstrygdeverket i 1992 fordelt prosentvis på de enkelte invaliditetsgrader:

6.4 Pasientskader

Den tredje skadesektor av betydning når det gjelder personskader der det er aktuelt å utmåle erstatning er pasientskadene. Etter at Norsk pasientskadeerstatning begynte sin virksomhet 1. januar 1988 har utviklingen i antall saker vært denne

Når det gjelder utbetalinger/avsetninger i kroner er tallene disse:

6.5 Personskadesaker ved ­domstolene

For å få oversikt over antallet personskadesaker som behandles ved domstolene har Utvalget innhentet tallmateriale fra Justisdepartementets sivilrettsstatistikk. I tillegg har Utvalget selv innhentet supplerende opplysninger fra et utvalg domstoler.

For perioden 1985-1989 fremgår antallet personskadesaker ved herreds- og byrettene direkte av departementets sivilrettsstatistikk. Antallet avsluttede saker totalt og fordelt på personskadesaker ved herreds- og byrettene var i denne perioden:

På bakgrunn av innhentet tallmateriale anslår Utvalget antall innkomne saker vedrørende erstatning for personskade for 1991 og 1992 ved herreds- og byrettene til:

På bakgrunn av anslag fra embetene samt en opptelling i Oslo byrett, anslår Utvalget andelen saker som utelukkende gjelder erstatningsutmåling til 35 % av alle personskadesaker. Basert på tallene ovenfor skulle disse utgjør 137 saker i 1991 og 143 saker i 1992.

Ovenstående tall gjelder utelukkende herreds- og byrettene.

For lagmannsrettene foreligger ingen tilsvarende statistikk for tidligere år.

På bakgrunn av opplysninger Utvalget har innhentet anslås antallet innkomne saker til lagmannsrettene for 1991 og 1992 til:

Utvalget gjør oppmerksom på at tallene her er usikre, idet det innhentede tallmaterialet var svært begrenset.

Statistisk materiale for Høyesterett er ikke innhentet. Høyesterett har de senere år behandlet svært få saker som gjelder erstatningsutmåling ved personskader. Som tidligere nevnt behandlet Høyesterett i 1993 tre slike saker.

I forhold til det totale antallet personskadesaker er det forholdsvis få tvister som kommer for domstolene. Men antallet saker som går til retten har øket betydelig i de senere år, både i totale tall og i prosent av sivile saker. Tallene overfor viser at antallet personskadesaker er mer enn tredoblet fra 1985.

Rettspraksis viser at det er forholdsvis mange saker (ca. 65 %) som også gjelder spørsmålet om vilkårene for ansvar.

Antallet saker om erstatningsutmålingen har i de senere år også vist en betydelig vekst. Av spørsmål det særlig synes å tvistes om er fastsettelsen av skadelidtes forventede inntekt uten skaden, påslaget for skatteulempe samt utgifter. Utvalget antar at med den avklaring som skjedde vedrørende flere spørsmål i høyesterettsdommene fra 1993 ,vil antallet saker gå noe ned.

6.6 Ulykkenes samfunnsmessige betydning

For å sette det tallmateriale som er referert ovenfor inn i et større samfunnsmessig perspektiv vil Utvalget nedenfor referere hovedkonklusjonene i en rapport utgitt av

Transportøkonomisk institutt i 1991 under tittelen Hva koster ulykkene samfunnet? der man har søkt å beregne de totale samfunnsøkonomiske kostnader ved ulykker i Norge i 1989. Tallene nedenfor er i sin helhet hentet fra denne rapporten. Av rapporten fremgår at tallene er usikre fordi man ikke kjenner det eksakte antall ulykker, men også fordi de reelle kostnader er vanskelige å beregne. Rapporten gir etter Utvalgets oppfatning likevel en viss indikasjon på personskadenes samfunnsmessige betydning.

De totale samfunnsøkonomiske kostnader ved ulykker er i rapporten anslått til ca. 24 milliarder kroner eller ca 4 % av bruttonasjonalproduktet. Kostnadene omfatter både personskader og materielle skader. Kostnadene ved personskadene alene anslås til ca 12,5 milliarder kroner eller vel 50 % av de totale kostnader. Personskader er definert som personskader registrert ved sykehus eller legevakt.

13,7 milliarder av kostnadene dekkes via overføringer som fritar den skadde fra å dekke ulykkeskostnadene selv. Som eksempel på slike overføringer er forsikringsutbetalinger og utbetalinger fra det offentlige.

Kostnadene fordeler seg på følgende måte på de enkelte ulykkestyper:

Trafikkulykkene representerer de største kostnadene med ca 1/3. Trafikkulykkene og arbeidsulykkene representerer tilsammen nesten 2/3 av de samlede kostnader ved ulykker.

Kostnadene omfatter både personskadekostnader og materielle kostnader og er fordelt på følgende elementer:

For de ulykker som medfører personskader er kostnadene pr. skade beregnet etter ulykkestype. Som kostnader har man her regnet medisinske kostnader, attføringskostnader og produksjonsbortfall.

Kostnadene pr. personskade omfatter også dødsfall. Som man ser er kostnadene ved trafikkulykker størst med 74 190 kroner pr. skade. Dernest følger arbeidsulykkene med 58 640 kroner pr. skade. At kostnadene her er høye har sammenheng med at dette ofte er mer alvorlige ulykker enn andre ulykkestyper.

I utredningen er det også foretatt en sammenligning av materielle kostnader (medisinske kostnader, attføringskostnader og produksjonsbortfall) med materielle kostnader.

Ca halvparten av kostnadene er knyttet til personskader. Personskadekostnadenes andel ved trafikkulykker på 35 % tilsvarer personskadenes andel av forsikringsselskapenes utbetalinger ved trafikkforsikring i 1992 og 1993, jfr. pkt. 6.2.1. ovenfor.

Transportøkonomisk institutt har også beregnet antallet personskader som inntreffer ved de ulike typer ulykker etter skadegrad, jfr. tabellen nedenfor.

Graderingen i skadens omfang refererer seg til behovet for behandling, varighet etc.

Det inntreffer vel 386 140 personskader ved ulykker hvert år. Hjemmeulykker forårsaker flest personskader.

Tallene viser at personskadene har en ikke ubetydelig samfunnsøkonomisk betydning også ut over det som omfattes av Personskadeerstatningen. Etter Utvalgets oppfatning er det en oppgave ikke bare å søke å begrense antall ulykker, men også søke å begrense personskadenes omfang gjennom medisinsk behandling og rehabilitering i de tilfelle skade har inntruffet.