Del 7
Økonomiske og administrative konsekvenser.

41 Innledning

Utvalget vil her oppsummere konsekvenser av økonomisk og administrativ art knyttet til utvalgets forslag. Mulige økonomiske konsekvenser av alle enkeltforslag er vurdert. Der konsekvensene kan være av betydning, framgår dette i de enkelte kapitlene. Oppsummeringen her bygger i det vesentlige på disse vurderingene.

Innenfor utvalgets ressurser og tidsramme omfatter oppsummeringen alle flertallsforslag som med rimelighet kan tenkes å ville få økonomiske konsekvenser av betydning. Det blir ikke gitt noen tilsvarende oppsummering av konsekvenser av mindretallsforslag.

Utvalget har særlig tatt utgangspunkt i utredningsinstruksen punkt 2.1 og i utvalgets mandat punkt 1, andre og fjerde avsnitt:

«Utvalgets forslag skal ikke innebære merkostnader for staten eller kommunalforvaltningen i forhold til den utgiftutvikling som følger av någjeldende bestemmelser og praksis. Utvalget gis i oppdrag å konkretisere tiltak som medfører bedre ressursbruk i sektoren.»

Det vil alltid være usikkerhet knyttet til konsekvensvurderinger, både når det gjelder hva som er gjeldende rett og praksis, og konsekvenser av nye bestemmelser. Så langt det har kunnet skaffe seg oversikt over de økonomiske konsekvenser av sine forslag, er utvalget imidlertid av den oppfatning at forslagene samlet sett ikke innebærer merkostnader for offentlig sektor. Om administrative konsekvenser, se kap. 43 nedenfor.

Mange av de forslag som fører til økte bindinger på offentlig sektor (se kap. 42 punkt 42.1) vil ikke føre til merkostnader i forhold til dagens praksis, men begrense muligheten for omprioriteringer. I andre tilfeller vil nye eller sterkere bindinger kunne føre til økt ressursbruk på et område.

På en rekke punkter (se kap. 42 punkt 42.2) vil forslagene stille kommunesektoren friere i sin oppgaveløsning.

Utvalget foreslår en klargjøring av det utvalget oppfatter som gjeldende rett på en rekke områder, se f.eks. bestemmelsene om rett til spesialundervisning. I dette ligger det ikke at utvalget sikter mot generell utvidelse eller innskrenking av rettigheter eller plikter, men mot klarere bestemmelser som gjør det enklere å sette lovens intensjoner ut i livet. I noen tilfeller vil klarere bestemmelser kunne bety økt ressursbruk, i andre vil det kunne bety redusert bruk av ressurser. De samlede konsekvensene av nye bestemmelser vil være resultatet av et stort antall enkeltbeslutninger, og kan ikke forutsis med full sikkerhet.

I samsvar med sitt mandat har utvalget på enkelte områder innarbeidet lovbestemmelser med sikte på å ivareta reformer som allerede er vedtatt, f.eks. 6-åringsreformen. Også slike økte bindinger og merkostnader i forhold til gjeldende regler og praksis som kan følge av slike lovendringer må antas å ligge innenfor utvalgets mandat.

Se for øvrig kap. 1 punkt 1.5 om utvalgets arbeid med konsekvensvurderinger.

42 Økonomiske konsekvenser

42.1 Forslag som fører til økte bindinger, eventuelt merkostnader

Utvalgets forslag til nye bestemmelser om retten til spesialundervisning tar ikke sikte på å øke eller redusere antall tilfeller hvor elever tilkjennes en slik rett. Følgende forslag til lovendringer vil imidlertid redusere mulighetene for individuelle vurderinger av hva som følger av å ha tilkjent elever slik rett etter enkeltvedtak:

• Adgangen til å fravike det ordinære uketimetallet for mottakere av spesialundervisning blir mindre enn i dag ( kap. 19 punkt 19.4.5)

• Elever med særlige behov for grunnskoleopplæring utover 10 år gis rett til ett ekstra år i grunnskolen. ( kap. 19 punkt 19.4.9)

• Det skal utarbeides individuell opplæringsplan for noen av de elever som mottar spesialundervisning ( kap. 19 punkt 19.4.11).

Så langt utvalget har kjennskap til praksis, vil disse forslagene i stor grad innebære en lovfesting av dagens praksis. Isolert sett kan forslagene altså ikke antas å føre til vesentlige merkostnader.

Utvalgets flertall foreslår en individuell rett til opplæring i samisk i grunnskolen, en tilsvarende rett for samer i videregående opplæring som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, og at departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når den ikke kan gis med egnet undervisningspersonale. ( kap. 33 punkt 33.5.3). Forslagene kan føre til merkostnader ved at antallet personer som ønsker opplæring i samisk vil kunne øke. På den annen side har departementet opplyst at så godt som alle samer som i dag ønsker det, får opplæring i samisk.

Det foreslås lovfestet et prinsipp om krav til relevant utdanning for tilsetting i undervisningsstilling på grunnskolens 8.-10. trinn ( kap. 28 punkt 28.5.2.1). De merkostnader som dette måtte føre til antas imidlertid ikke å være betydelige, og må i alle fall antas å bli oppveiet gjennom forslagene om endringer i kompetansekravene som stiller kommunene friere i valget mellom ulike typer kompetanse.

42.2 Forslag som stiller kommunene friere

På en rekke områder legger utvalget eller utvalgets flertall fram forslag som stiller kommunesektoren friere til å løse sine oppgaver. De viktigste forslagene av denne typen er:

• Innenfor lovens øvrige rammer gis kommunene kompetanse til å bestemme hvilke stillinger, funksjoner og tjenester skolen skal ha ( kap. 27)

• Forslaget om å fjerne alkoholforbudet i skolebygninger utenfor skolens åpningstid åpner for større frihet til å utnytte lokalene til andre formål i lokalmiljøet ( kap. 25 punkt 25.3.3)

• Dagens lovfestede krav om pedagogisk veiledningstjeneste for undervisningspersonalet i grunnskolen oppheves ( kap. 27 punkt 27.5.2)

• Førskolelærere gis adgang til undervisningsstilling i grunnskolens 1.-4. trinn dersom de har den nødvendige kompetanse i lese- og skriveopplæring( kap. 28 punkt 28.5.4)

• Det gis større anledning til å tilsette faglærere, adjunkter og lektorer uten allmennlærerutdanning på grunnskolens 5.-7. klassetrinn ( kap. 28 punkt 28.5.2.1)

• En rekke særbestemmelser om undervisningspersonalets arbeidsrettslige stilling oppheves ( kap. 29 punkt 29.3)

• Dagens regler om klassedeling for å gi mindretall opplæring i sin målform opprettholdes, men kommunene får større frihet til å bestemme ved hvilken skole tilbudet skal gis. De særskilte prosedyrereglene for skifte av opplæringsmål oppheves ( kap. 31 punkt 31.3.4)

• Kommunene får større frihet til å bestemme ved hvilke skoler det skal gis opplæring på samisk ( kap. 33 punkt 33.5.4)

• Det åpnes i større grad for aldersblandede klasser ( kap. 22 punkt 22.3.5).

Et sentralt siktemål med slike forslag er at lokale behov, økonomi, kostnader, kunnskap og prioriteringer i større grad skal kunne danne grunnlag for oppgaveløsingen lokalt. Slike forslag vil gi mulighet for endret ressursbruk.

43 Administrative konsekvenser

Utvalgets forslag innebærer ikke nedleggelse eller opprettelse av organer eller stillinger.

Det er grunn til å anta at den foreslåtte struktur i regelverket på sikt vil kunne føre til administrative forenklinger. I en overgangsfase vil nye regler kunne medføre omstillinger og merarbeid på enkeltområder.

Utvalgets forslag om å gi Sametinget myndighet til å fastsette en rekke læreplaner for samisk opplæring vil kunne føre til noe medarbeid for Sametingets sekretariat. Imidlertid skal arbeidet med å utarbeide utkast til slike planer etter forslaget fortsatt ligge i departementet, og spørsmålet om administrative konsekvenser på dette området bør i alle tilfeller vurderes i sammenheng med det øvrige arbeidet som pågår om bl.a oppgavefordeling mellom Sametinget og departementet.