6 Praktiseringen av gjeldende lovgivning, særlig med vekt på gjennomføringen av abonnentvalg

6.1 Innledning

Med sikte på å avklare praktiseringen av gjeldende lovgivning har utvalget innhentet opplysninger fra Statens medieforvaltning, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet om henvendelser og klager. Utvalget har videre gjennomgått årsmeldingene fra Statens medieforvaltning (tidligere Nærkringkastingsnemnda).

Utvalget har også innhentet materiale om abonnentvalg m.v. fra 6 kabelnett, herunder de 4 største, dvs. TBK Kabel-TV AS (nå Telenor Avidi AS), Janco Kabel-TV AS, Norkabel AS og Bærum Kabel-TV (Bærum Energiverk). I tillegg har utvalget mottatt informasjon fra 2 mindre kabelnett, Kragerø Antenneservice og Modum Radio-/TV-service. Videre har utvalget fått generelle opplysninger fra Forbrukernes Kabelnett Forbund, som organiserer en rekke forbrukereide nett, dvs. borettslagseide nett.

Utvalget har på denne bakgrunn konstatert at det foreligger betydelige forskjeller mht. praktiseringen av abonnentvalgordningen. Dette gjelder både fremgangsmåten ved valg og tolkningen av resultatet ved abonnentvalg. På bakgrunn av utvalgets mandat vil det i det følgende bare bli redegjort for praksis mht. bestemmelsene om abonnentvalg.

6.2 Nærmere om gjennomføringen av abonnentvalg

Valgmetoden varierte innenfor det materialet utvalget har hatt tilgang til. Flertallet av kabeloperatørene i materialet - mindre og mellomstore operatører - har foretatt valg blant samtlige abonnenter ved bruk av skjemaer. I det materialet utvalget har fått tilgang til, har svarprosenten variert mellom 24 og 49 prosent av tilknyttede abonnenter/husstander. Oppslutningen har følgelig vært lav. Ett av kabelnettene har basert valget på gjennomføring av telefonintervjuer med husstander tilknyttet kabelnettet. I et annet kabelnett var det opprettet seerforening for abonnentene. Styret i seerforeningen skulle der ivareta abonnentenes interesser ved avgjørelsen av hvilke fjernsynssendinger som skulle videresendes i nettet.

Forbrukernes Kabelnett-Forbund har opplyst at praksis i medlemmenes nett er at beslutninger om valg av fjernsynssendinger tas i representative organer, dvs. generalforsamling eller årsmøte, eller eventuelt av styret i f.eks. borettslag etter delegasjon fra årsmøtet.

I de tilfeller kabeloperatøren har gjennomført skriftlig avstemning, ble det i tilknytning til utsendelse av valgskjemaene, gitt skriftlig informasjon om hvilke fjernsynssendinger som var tilgjengelige for videresending i nettet. I de fleste tilfelle fremgikk det av skjemaene hvilke vilkår som gjaldt for videresending av de enkelte fjernsynssendinger, herunder størrelsen av det krav på vederlag som ville bli gjort gjeldende overfor abonnentene. De fleste kabeloperatørene ga samtidig informasjon om hvilke fjernsynssendinger som på avstemningstidspunktet ble videresendt i nettet. I de fleste tilfellene inneholdt valgskjemaet også en kort karakteristikk av programflaten i de aktuelle fjernsynssendinger. I ett av nettene ble det også utsendt en informasjonsavis med bredere presentasjon av aktuelle fjernsynsselskaper og deres sendinger.

I det tilfellet hvor kabeloperatøren benyttet telefonintervju, ble det ikke utsendt noe skriftlig materiale forut for gjennomføringen av undersøkelsen. Abonnentenes kunnskaper bygde i dette tilfellet på eksisterende tilbud og opplysninger i nettets informasjonskanal. Videre ga intervjueren tilleggsinformasjon dersom abonnentene ba om dette.

Utvalget har merket seg at flere av de større kabeloperatørene benyttet relativt likeartede skjemaer som inneholdt en kort beskrivelse av programflate og økonomiske konsekvenser av valgene. I noen tilfeller var dette også supplert med materiale angående hvilke regler kabeloperatøren ville benytte ved tolkningen av valgresultatet.

Opplysningene innhentet fra Statens medieforvaltning og forbrukermyndighetene tilsier at mange abonnenter mener at den informasjon som er blitt formidlet til abonnentene forut for valg har vært utilstrekkelig. Dette gjelder ikke minst spørsmål om prismessige konsekvenser.

Praksisen var heller ikke ensartet mht. hva som var gjenstand for valg. I de fleste nettene synes valget å ha vært begrenset til sammensetningen av en grunnpakke, dvs. et tilbud av fjernsynssendinger som var forutsatt formidlet til samtlige abonnenter. I ett av nettene synes alle lisensbelagte sendinger å være holdt utenfor valget til grunnpakke. Det synes varierende om og i hvilken utstrekning valgresultatet eventuelt har fått virkninger for sammensetningen av tilbudet av fjernsynssendinger ut over grunnpakken. I utgangspunktet synes de mer kostnadskrevende filmkanalene å være holdt utenfor valgene.

I ett av nettene ble valget derimot begrenset til å omfatte de abonnentene som etter tidligere avtale allerede abonnerte på enkelte lisensbelagte sendinger. I dette tilfellet synes det følgelig bare å være avholdt valg om eventuell endring av en tilleggspakke, og da i forhold til abonnenter som allerede hadde inngått avtale om tilleggspakke.

Også tolkningen av valgresultatet varierte. I enkelte tilfeller skulle de sendinger som fikk størst oppslutning bli inntatt i den nye grunnpakken. Andre kabeloperatører oppstilte derimot i utgangspunktet et tilleggskrav om at en fjernsynssending måtte ha minst 50% tilslutning fra de abonnenter som deltok i valget, for å bli ansett valgt. Da få fjernsynssendinger oppnådde mer enn 50% tilslutning, ble det imidlertid i et par tilfeller foretatt supplering med de kringkastingssendingene som dernest hadde fått størst oppslutning. Det synes på denne bakgrunn å ha vært vanskelig for enkelte kabeloperatører å følge de avstemningsregler som ble angitt på forhånd fullt ut.

I et nett hvor ingen lisensbelagte sendinger inngikk i grunnpakken, var valget uten betydning for sammensetningen av grunnpakken.

Antall fjernsynssendinger som skulle inngå i ny grunnpakke synes også å variere. I informasjonsmateriellet har det dels vært vist til antall fjernsynssendinger som inngikk i eksisterende tilbud, dels til tekniske begrensninger i enkelte deler av nettet m.v.

I enkelte av nettene hvor det ble oppstilt krav om minst 50%, synes kabeloperatøren å ha forutsatt at valget også ville påvirke størrelsen av vederlaget fra abonnentene.

I enkelte av nettene førte valget til økning av kravet på vederlag fra abonnentene. I et tilfelle ble det f.eks. angitt at valget imidlertid uansett ikke skulle forårsake en prisøkning på mer enn 10% av årsavgiften.

Bl.a. Statens medieforvaltning og forbrukermyndighetene har mottatt en rekke henvendelser fra abonnenter som ikke ønsker å motta alle fjernsynssendinger som et abonnentflertall har besluttet. Dette gjelder dels misnøye med sammensetningen av tilbudet av fjernsynssendinger, men ikke minst også misnøye med krav om økt vederlag begrunnet i utfallet av abonnentvalg, og i utgifter til oppgradering som er blitt oppfattet som en konsekvens av abonnentvalg.