8 Arbeidsgiver, virksomhet og innehaverbegrepene – utvalgets forslag

8.1 Terminologi og begrepsbruk

Etter mandatet skal utvalget også avklare arbeidsgiver-, virksomhet- og innehaverbegrepene innbyrdes og i forhold til dagens organisasjonsstrukturer.

Arbeidsmiljøloven benytter i en rekke bestemmelser uttrykket virksomhet som en betegnelse for de driftsmessige aktiviteter som ledes av arbeidsgiver innen en organisatorisk ramme, som også kan være geografisk avgrenset i større eller mindre grad, jf. også kapittel 3.2.1. En større arbeidsgiver kan således drive flere virksomheter.

Hvor en arbeidsgiver driver flere virksomheter, og en lovbestemmelse anvender uttrykket virksomheten, må det avgjøres ut fra en tolkning av vedkommende lovbestemmelse om uttrykket omfatter alle de virksomheter som arbeidsgiver driver, eller om uttrykket begrenser seg til den del av arbeidsgivers totale virksomhet som innen en organisatorisk ramme utgjør en driftsmessig enhet.

I enkelte bestemmelser knytter arbeidsmiljøloven forpliktelser til virksomheten. Dette gjelder § 7 nr. 3 b), § 11 nr. 1 annet ledd, første og annet punktum, § 50 nr. 3 annet ledd tredje punktum, § 67 nr. 1 første punktum. Det er neppe heldig at pliktsubjektet angis ved et begrep som refererer seg til driftsmessige aktiviteter. I de nevnte bestemmelser foreslår derfor utvalget at uttrykket virksomhet erstattes med uttrykket arbeidsgiver.

I § 19 annet ledd foreslår utvalget at uttrykket virksomhet erstattes med uttrykket arbeidsgiver. Det er neppe heldig å bruke formulering som refererer seg til at driftsmessige aktiviteter vil foreta endringer i lokaler osv. Bestemmelsen foreslås å lyde: Det samme gjelder når det i en eksisterende virksomhet vil bli foretatt endringer i lokaler ....

Tilsvarende foreslår utvalget å omformulere § 25 nr. 3 til å lyde: I virksomhet som har mer enn ett verneombud skal det være minst ett hovedverneombud ... En treffende formulering er derimot benyttet i § 55 A; arbeidsgiverens virksomhet.

I enkelte bestemmelser benyttes uttrykket virksomhet i en snevrere betydning enn hele arbeidsgivers virksomhet; jf. for eksempel § 8 nr. 1 a) om arbeidsrom m.v. som skal dimensjoneres og innredes ut fra den virksomhet som skal drives. Sammenhengen viser at det må være tale om den virksomhet som skal drives på vedkommende arbeidsplass, og den snevrere betydning av uttrykket synes å fremgå så vidt klart av bestemmelsen at dette neppe volder vanskeligheter i praksis.

I en del bestemmelser benyttes uttrykket virksomhet ikke om arbeidsgiverens virksomhet, men om andres virksomhet. Eksempelvis nevnes § 24 nr. 5, som fastsetter at arbeidsmiljøutvalget skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer m.fl. Videre kan merkes § 24 nr. 6, § 26 nr. 7, § 28 tredje ledd, § 29 nr. 1, § 31 A nr. 5 sjette ledd. Det synes å fremgå så vidt klart av bestemmelsene at det her er tale om andres aktiviteter enn arbeidsgiverens, slik at begrepsbruken i disse bestemmelser neppe volder vanskeligheter i praksis.

Enkelte bestemmelser benytter uttrykket bedrift (§ 58 A nr. 1 a), eller sammenstillinger som hovedbedriften (§ 15 nr. 1 c) og nr. 2). Heller ikke i disse bestemmelser synes begrepsbruken, i den sammenheng den forekommer, å burde medføre vanskeligheter i praksis.

I en rekke bestemmelser benyttes formuleringen Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale. Dette gjelder § 43 nr. 1 første ledd, § 45 nr. 1 første ledd, § 47 nr. 2 første ledd, § 50 nr. 2 første ledd, § 51 nr. 2 annet ledd, første, annet og tredje punktum, § 51 nr. 3 annet, tredje og femte ledd, § 58 nr. 1, § 70 nr. 1 og 2, tredje punktum. Det er imidlertid ikke virksomheten, men arbeidsgiver, som vil være bundet av tariffavtale, forutsatt at tariffavtalens bestemmelser omfatter arbeid av den art som utføres ved virksomheten. De nevnte bestemmelser foreslås derfor omformulert til å lyde: Ved virksomhet som er omfattet av tariffavtale ....

I andre bestemmelser benyttes derimot en treffende formulering; Arbeidsgiver som er bundet av tariffavtale ..., jf. således § 41 sjette ledd og § 55 nr. 1 annet punktum.

Hvor det er tale om flere arbeidsgivere som driver virksomheter som kan være mer eller mindre integrerte, eller hvor en eller flere arbeidsgivere kan utøve bestemmende innflytelse på virksomhet som drives av andre arbeidsgivere, blir det nødvendig å få fram hvilke rettigheter og forpliktelser som knytter seg til virksomheten, til arbeidsgiverposisjonen, og til den innflytelse som kan utøves overfor andres virksomhet. Innflytelse over andres virksomhet kan også utøves, uten at den som utøver slik virksomhet står i et arbeidsforhold overfor noen ansatte. Uttrykket virksomhet blir derfor ikke tilstrekkelig stringent.

I praksis vil det i mange tilfeller være slik at arbeidsgiver har organisert sin virksomhet som et selskap, men i betydelig utstrekning kan arbeidsgiver være en enkeltperson, eller stiftelse. Dessuten kan arbeidsgiver være et offentligrettslig rettssubjekt – blant annet stat, kommune og fylkeskommune. Det vil derfor være for snevert å benytte uttrykket selskap, mens uttrykket foretak er mer omfattende.

På denne bakgrunn er uttrykket foretak benyttet i forslaget til § 4 tredje og følgende ledd. I de øvrige foreslåtte bestemmelser er uttrykket arbeidsgiver benyttet, og ikke uttrykket foretak, for å få en mest mulig enhetlig begrepsbruk. For å få en mest mulig enhetlig begrepsbruk foreslås også at uttrykket arbeidsgiver blir benyttet istedet for uttrykket innehaver i kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse, jf. også kapittel 3.16.6.