1 Sammendrag

Arbeidsgruppen er gitt i oppdrag å utrede hensiktsmessigheten av å opprette et sentralt lotteritilsyn. Opprettelse av et sentralt lotteritilsyn skal vurderes i forhold til både de private lotterier, de statlig kontrollerte spill og totalisatorspillene.

I kapittel 2 omtales bakgrunnen for, opprettelsen av og mandatet for arbeidsgruppen.

I kapittel 3 gis det en oversikt over og beskrivelse av de ulike former for private lotterier. Det gis videre en oversikt over utviklingen av disse lotteriene og hvordan forvaltningen i dag utøves.

I kapittel 4 gis en tilsvarende oversikt og beskrivelse av de statlig kontrollerte spill og totalisatorspillene.

I kapittel 5 beskrives organisering av spill- og lotterivirksomheten i de øvrige nordiske land. Videre gis en beskrivelse av forholdet til EØS- og EU-reglene på området.

I kapittel 6 omtales inntektene og utgiftene i tilknytning til dagens lotteriforvaltning. Arbeidsgruppen viser her til at staten i 1995 innkrevet totalt 22,5 millioner kroner i gebyrer for de private lotterier. Videre anslår arbeidsgruppen at det i tilknytning til forvaltnings- og kontrollarbeidet for spill og lotterier medgår minst 168 årsverk. Utgiftene er beregnet til 82 millioner kroner per år.

I kapittel 7 drøfter arbeidsgruppen hvilke utfordringer den fremtidige lotteriforvaltningen vil stå overfor. Det presiseres at det skal være plass i markedet til både private lotterier og statlig kontrollerte spill, og det pekes på at det er viktig at det utvikles et regelverk med god offentlig styring. Den offentlige styringen er nødvendig for å sikre at inntektene på dette området går til samfunnsnyttig og humanitært arbeid.

I lotteri- og spilleområdet har det vært en voldsom utvikling når det gjelder nye spilleformer og spilleinnretninger. Aktørene er blitt flere, og konkurransen er blitt hardere.

Kontrollordningene må være fleksible for å kunne tilpasse seg markedets utvikling. De skal ivareta publikums tillit til lotteriene, både med hensyn til trekning og utlevering av gevinster og med hensyn til at overskuddet fra spillet eller lotteriet tilfaller de lotteriverdige organisasjonene. Videre understreker arbeidsgruppen betydningen av at det utvikles lotteriregistre som gir lotteritilsynet fullstendig oversikt over spill- og lotterimarkedet. Dette er viktig for at de politiske myndighetene skal kunne avgjøre om det foretas en rettferdig fordeling av lotterimarkedet.

Etter arbeidsgruppens mening er det størst behov for en utvidet kontroll og en strengere regulering ved lotteri gjennom utplassering av automater. Arbeidsgruppen stiller spørsmål om utviklingen med hensyn til automatenes funksjonsmåter og til antall/de stedene automatene er utplassert har vært uheldig. Videre peker arbeidsgruppen på at det er behov for en strengere regulering for hvordan overskuddet fra automater skal fordeles.

Arbeidsgruppen mener videre at det er behov for økt kontroll med gjennomføringen av bingoarrangementer. Blant annet er det behov for økt kompetanse vedrørende kontroll av regnskap.

Det vises videre til at fremtidens lotteriforvaltning vil stå overfor nye lotteriformer der det vil være behov for en annen kompetanse enn den dagens lotteriforvaltning besitter. Her nevnes de kontrollproblemer spill på Internett vil medføre.

I kapittel 8 fremlegger arbeidsgruppen sine forslag. Arbeidsgruppen fremhever behovet for en mer moderne, fleksibel og offensiv organisering av lotteriforvaltningen. Den anser det nødvendig med en sterkere regulering for å sikre at inntektene i større grad tilfaller de lotteriverdige organisasjonene.

Arbeidsgruppen peker på at alle bestemmelser om private lotterier og statlige spill kan vurderes samlet i en lov uten at man legger ansvaret for forvaltningen av alle spillene til ett departement.

Arbeidsgruppen foreslår å opprette et lotteritilsyn. Flertallet foreslår å gi lotteritilsynet mandat til å forestå den praktiske forvaltningen av de private lotterier og kontroll av både de private lotterier og de statlig kontrollerte spill. Statskontrollen ved Norsk Tipping AS foreslås integrert i lotteritilsynet. Et mindretall foreslår at Statskontrollen opprettholdes i sin nåværende form.

Arbeidsgruppen viser til at det i dag er flere uheldige forhold på lotteri- og spillemarkedet. Det pekes på problemer med ulovlige lotterier, hvitvasking av penger og ulovlige spillesteder. Videre uttrykker arbeidsgruppen bekymring over manglende kapasitet med dagens kontrollmyndighet overfor private lotterier. Dette gjelder særlig i forbindelse med regnskapskontroll, med fordelingen av inntekter, med utplassering av automater, med automatenes programvare og sikkerhet i forbindelse med trekning. Det pekes videre på behovet for bedre samordning mellom de ulike politidistriktene.

Arbeidsgruppen foreslår at lotteritilsynets hovedarbeidsoppgaver blir klart definert som følger:

• myndighetsoppgaver og forvaltning

• tilsyn og kontroll

• regelverksutforming/forskriftskompetanse

• registrering, avgiftsoppkreving og regnskapskontroll

• oppfølging av skadevirkninger

• utviklingsoppgaver/tilsynet som kompetansesenter for departementene

Arbeidsgruppen foreslår opprettelse av en liten organisasjon som utvikler samarbeide med miljøer som besitter spisskompetanse på aktuelle områder.

Det foreslås at politiet også i fremtiden skal ha en sentral rolle i lotteriforvaltningen. Arbeidsgruppen viser spesielt til behovet for gjennomføring av tiltak overfor aktører som ikke følger lover og regler på området.

Arbeidsgruppen finner ikke å kunne anbefale at det opprettes et styre for lotteritilsynet. Den finner det heller ikke hensiktsmessig å opprette en klagenemnd.

Arbeidsgruppen mener det er naturlig at det innføres ordninger der spillere og deltagere i spill og lotterier som hovedregel registreres. Dette fordi en registrering vil motvirke mulighetene for hvitvasking av penger.

I kapittel 9 er det redegjort for de økonomiske og administrative konsekvenser av arbeidsgruppens forslag.

I kapittel 10 er det gitt merknader til enkelte paragrafer i lov om lotterier av 24. februar 1995 nr. 11 og lov om pengespill av 28. august 1992 nr. 103 der arbeidsgruppen foreslår endringer, og i kapittel 11 er det inntatt utkast til nye lovtekster.