4 De statlige pengespill og totalisatorspillene

Med de statlig kontrollerte pengespill og totalisatorspillene menes de spill som ikke er omfattet av lotteriloven av 24. februar 1995 nr. 11. Disse spillene er Tipping, Oddsen, Lotto, Viking Lotto, totalisatorspillene, Flax og Det Norske Pengelotteriet. Spillene er regulert av lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103., lov om pengelotteri av 4. juni 1976 og lov om totalisatorspill av 1. juli 1927 nr. 3.

4.1 Tipping

Tipping er regulert av lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103. Loven bestemmer at et statlig aksjeselskap, hvor staten eier alle aksjer, skal være spilleselskap. Spillet administreres av Norsk Tipping AS.

Kulturdepartementet har i forskrift av 11. desember 1992 fått delegert Kongens myndighet til å fatte vedtak og å gi forskrifter i medhold av lov om pengespill.

Norsk Tipping ble opprettet i 1948. Lenge var fotballspillet Tipping, ved siden av pengelotteriet og totalisatorspillene, de eneste spillene med et sterkt statlig engasjement.

Tipping har de senere år hatt redusert omsetning. I 1991 var omsetningen på 1 484 millioner kroner. I 1995 var den sunket til 936 millioner kroner og det var første gang siden 1978 at omsetningen var under 1 000 millioner kroner. Også internasjonalt har man sett en utvikling der den tradisjonelle fotballtippingens omsetning har vært synkende. I 1996 sank omsetningen ytterligere og endte på 879 millioner kroner.

Alt spill på Tipping skjer i dag on-line fra de 3 500 kommisjonærene.

4.2 Oddsen

Oddsen er som Tipping regulert av lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103. Loven bestemmer at et statlig aksjeselskap hvor staten eier alle aksjer skal være spilleselskap. Spillet administreres av Norsk Tipping AS.

Kulturdepartementet har i forskrift av 11. desember 1992 fått delegert Kongens myndighet til å fatte vedtak og å gi forskrifter i medhold av lov om pengespill.

I februar 1994, sammenfallende med Lillehammer-OL, ble spillet introdusert i Norge med de tre variantene Langoddsen, Resultatoddsen og Vinneroddsen. Oddsen er et daglig kunnskapsspill basert på idrett, der det spilles på sannsynligheten for at et bestemt resultat skal inntreffe. Premie blir utbetalt i forhold til sannsynlighet og innsats.

I 1994 var omsetning på Oddsen 341 millioner kroner. Dette økte til 530 millioner kroner i 1995. I 1996 steg omsetningen ytterligere til 567 millioner kroner. Spillet har hatt økt omsetning og forventes i løpet av få år å gå forbi Tipping i omsetning.

Alt spill på Oddsen skjer on-line fra de 3 500 kommisjonærene.

4.3 Lotto

Lotto er regulert av lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103. Spillet administreres av Norsk Tipping AS.

Kulturdepartementet har i forskrift av 11. desember 1992 fått delegert Kongens myndighet til å fatte vedtak og å gi forskrifter i medhold av lov om pengespill.

I medhold av forskrift av 11. mai 1995, hoveddokument for spilleregler for Lotto er Norsk Tipping AS spilleselskap for Lotto.

Lotto ble introdusert i 1986. I 1987 ble det omsatt for 1 148 millioner kroner. I 1991 var omsetningen økt til 2 482 millioner kroner, og i 1995 til 2 997 millioner kroner. I 1996 steg omsetningen ytterligere til 3 112 millioner kroner. Lotto er følgelig Norsk Tipping AS største spill, og sto i 1995 for 51 % av selskapets omsetning. Selv etter introduksjonen av det private lotteriet Extra, står Lotto for 49,9 % av omsetningen til Norsk Tipping AS.

Alt spill på Lotto skjer on-line fra de 3 500 kommisjonærene.

4.4 Viking lotto

Viking Lotto er regulert av lov om pengespill m.v. av 28. august 1992 nr. 103, som bestemmer at et statlig aksjeselskap, hvor staten eier alle aksjer, skal være spilleselskap. Spillet administreres av Norsk Tipping AS og arrangeres av Norsk Tipping AS i samarbeid med Dansk Tipstjeneste AS, Danmark, AB Tipstjanst, Sverige, Islensk Getspa, Island og Oy Veikkaus Ab, Finland. Viking Lotto kan spilles i alle de 5 nordiske landene.

Som ved tallspillet Lotto har Kulturdepartementet fått delegert myndighet til å fatte vedtak og å gi forskrifter.

Viking Lotto ble introdusert i 1993 og er resultat av et samarbeid med tippeselskapene i de fem nordiske landene. Spillet ble igangsatt for å demme opp for annen internasjonal spillevirksomhet i de nordiske landene, og skaper for de nordiske selskapene et «hjemmemarked» på ca. 23 millioner innbyggere. Dette er et eksempel på et ukentlig samarbeid på tvers av landegrenser, og det representerer en interessant måte å møte den stadig sterkere internasjonale konkurransen på.

Viking Lotto har hatt en meget gunstig omsetningsutvikling og omsatte i 1995 for 806 millioner kroner i Norge. I 1996 økte omsetningen med 16,6 % og endte opp på 910 millioner kroner og er dermed det nest største spillet til Norsk Tipping AS.

4.5 Det norske pengelotteriet og flax

Pengelotteriet, som ble etablert allerede i 1913 er regulert av lov om pengelotteri av 4. juni, nr. 39, 1976. Det er Finansdepartementet som har det overordnede ansvaret for Pengelotteriet. I medhold av forskrift av 9. juli 1976, hoveddokument for forskrift om pengelotteriet, er det inngått avtale med Norsk Tipping AS, der det er bestemt at Norsk Tipping AS skal være operatør for Pengelotteriet i 10 år.

Etter 10 års kontrakt med Nordlandsbanken ble konsesjonsansvaret for spillet etter anbudsrunde overlatt Norsk Tipping AS fra 1. januar 1995. Pengelotteriets tradisjonelle pengelodd har hatt en kraftig synkende utvikling de siste 10 årene. Bunnen ble nådd i 1994 med en omsetning på 30 millioner kroner. Pengeloddet ble tatt ut av markedet fra 1995.

Relansering av et nytt pengeloddkonsept vil skje 1. april 1997.

Flax er regulert av lov om pengelotteri av 4. juni 1976 nr. 39. Det er Finansdepartementet som har det overordnede ansvaret for Flax. I medhold av forskrift av 9. juli 1976, hoveddokument for forskrift om pengelotteriet, er det inngått avtale med Norsk Tipping AS, der det er bestemt at Norsk Tipping AS skal være operatør for Flax i 10 år.

Flax ble introdusert i 1988 som det første skrapeloddet i Norge. Daværende konsesjonær, Nordlandsbanken, oppnådde i 1990 en omsetning på ca. 1 200 millioner kroner. I 1994 var omsetningen sunket til 365 millioner kroner.

1. januar 1995 overtok Norsk Tipping AS som operatør for Flax, og 1. februar 1995 ble spillet reintrodusert. Omsetningen i 1995 var på 603 millioner kroner. I 1996 steg omsetningen til 635 millioner kroner.

Skrapeloddet Flax er det eneste on-line baserte på det norske markedet. Loddet selges gjennom de 3 500 kommisjonærene til Norsk Tipping AS. Antall utsalgsledd i salgsapparatet ble redusert i forbindelse med at Norsk Tipping AS overtok Flax, fordi spillet samtidig ble on-line basert. Det er antatt at omsetningen kan økes med flere utsalgssteder.

I et on-line kontrollert skrapelodd aktiviseres hver bunt lodd via on-line nettet. Dette innebærer f.eks. at loddene ikke har noen verdi før de er aktivert hos kommisjonæren og at problemet med tyveri av loddene ikke lenger er like alvorlig. Dersom lodd likevel skulle bli stjålet under transport eller hos kommisjonæren, gir on-line kontroll av loddene mulighet for å stoppe utbetalinger til stjålne lodd. Risikoen med forfalskede lodd ved forskjellige former for «klipp og lim» finnes heller ikke ved on-line validering.

4.6 Totalisatorspillene

Totalisatorspillene er regulert i lov om veddemål ved totalisator av 1. juli 1927 nr. 3. Etter loven kan konsesjon gis til organisasjoner og selskaper som har til formål blant annet å støtte hesteavlen.

Landbruksdepartementet er i medhold av loven gitt kompetanse til å utferdige nærmere bestemmelser nødvendig til gjennomførelse av loven.

Frem til 1982 foregikk totalisatorspillet på den enkelte bane som hadde konsesjon i medhold av loven. Det Norske Travselskap (DNT) og Norsk Jockeyklub (NJ) opprettet i 1982 en selveiende stiftelse, Norsk Rikstoto. Denne stiftelsen skulle stå for driften av riksspillet V-6. Formålet med riksspillet var å fremme hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl. V-6 spillet ble innført i oktober 1982, og gikk en omgang per uke. Fra høsten 1995 er V-6 erstattet av V-75.

For å møte sviktende omsetning og økt konkurranse var det nødvendig å investere i et on-line distribusjonsnett. Dette ble fullført i 1993 og Norsk Rikstoto har per i dag et utbygget kommisjonærnett med 1 000 kommisjonærer utenom banene. Alt spill foregår nå on-line. En del av kommisjonærene er også kommisjonærer for Norsk Tipping AS.

På slutten av 1991 ble det innført et nytt daglig riksspill, Dagens Dobbel, som er et lavoddsspill.

Fast totalisatorkjøring foregår på følgende 10 travbaner: Bjerke, Drammen, Jarlsberg, Klosterskogen, Momarken, Biri, Sørlandet, Forus, Bergen og Leangen. Galoppløpene går på Øvrevoll.

Ved behandling av Ot.prp. nr. 10 (1995-96) Om lov om endringer i lov av 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator, ble framtidig organisering av totalisatorspillet trukket opp. Stiftelsen Norsk Rikstoto vil få konsesjon for alt totalisatorspill og ha overordnet ansvar for dette og overordnet økonomisk styring. Norsk Rikstoto på sin side skal inngå avtaler med driftsselskap ved hver enkelt bane.

Staten vil ha ansvaret for:

• Gi forskrift for totalisatorspill.

• Godkjenne vedtekter for Norsk Rikstoto.

• Tildele konsesjon og fastsette vilkår.

• Fastsette startsavgift.

• Fastsette spillerandel (premieandel).

• Godkjenne spilleformer og fastsette spilleregler.

• Fastsette beløp til Norsk Hestesenter.

• Fastsette veterinærkontroll og statens kontroll med spillet.

Totalisatorsloven ble endret for å tilpasses denne organisering.

Totalisatorspillene er kunnskapsbaserte spill og en har både lavodds- og høyoddsspill.

Sviktende økonomisk resultat har ført til at hestesportens økonomi er blitt svekket. Premieprosentene ble endret i 1996 og omsetningen for totalisatorspillene har steget til 1 858 millioner kroner i 1996.

4.7 Norsk Tipping AS

Norsk Tipping AS er den viktigste aktøren når det gjelder de statlig kontrollerte spill. Med unntak av totalisatorspillene, er Norsk Tipping AS i dag operatør for alle disse spillene. Norsk Tipping AS anslår selv at de har en markedsandel på 45 % av det totale spillemarkedet.

Norsk Tipping AS avviklet sin første spilleomgang 13. mars 1948. Selskapet ble stiftet med hjemmel i egen lov om tipping i samband med idrettstevlinger av 21. juni 1946. Selskapets formål var å formidle tipping i samband med idrettstevlinger. Frem til 1993 var Norsk Tipping AS et aksjeselskap som var eid av staten med 40 %, Norges Idrettsforbund med 40 % og Norges Fotballforbund med 20 %. I dag driver Norsk Tipping AS sin virksomhet med hjemmel i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. Selskapet er etablert som et aksjeselskap der staten eier alle aksjene. Selskapet er unntatt fra lov om aksjeselskaper.

I 1986 ble tallspillet Lotto innført med Norsk Tipping AS som operatør. Det ble inngått en egen kontrakt mellom selskapets styre og det selvstendig oppnevnte styret for Lotto. Norsk Tipping fikk i 1993 fullstendig ansvar for Lotto, og spillet er nå et av Norsk Tippings AS ordinære spill på lik linje med fotballtippingen.

Fra 1. januar 1995 ble Norsk Tipping AS etter anbudsrunde tildelt driften av Det Norske Pengelotteri og Flax. Spillene, som har eget styre, drives med hjemmel i lov om pengelotteri av 4. juni 1976.

Rammebetingelsene for spillene til Norsk Tipping er som nevnt fastlagt i lov om pengespill m.v. Videre har Kulturdepartementet fastsatt egen instruks for selskapet, som bl.a. forutsetter at igangsetting av nye spill må ha myndighetenes godkjennelse. Forøvrig forutsetter instruksverket at selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper.

Norsk Tipping AS er en bedrift som sysselsetter ca. 200 personer. Norsk Tipping AS har gjennom de senere årene vært gjennom en meget omfattende omstillingsprosess med overgang til ny teknologi og en vesentlig kompetanseoppbygging. Selskapet har i dag et salgsnett bestående av ca. 3 500 kommisjonærer som gir selskapet et konkurransefortrinn både i forhold til andre norske spilloperatører og operatører fra det internasjonale spillmarkedet.

Norsk Tipping AS har arbeidet for en utvidelse av selskapets arbeids- og ansvarsområde. Gjennom valget av Norsk Tipping AS til operatør for Pengelotteriet og Flax, har myndighetene lagt forholdene til rette for ytterligere styrking av selskapets posisjon. Selskapets samarbeidsforhold til humanitære organisasjoner er også et sentralt element som nå er manifistert gjennom spillet Extra. I dette tilfellet har Norsk Tipping AS påtatt seg ansvaret for et TV-basert spill, hvor inntektene går til Stiftelsen for helse- og rehabilitering. Dette er en paraplyorganisasjon for en rekke organisasjoner innen i særdeleshet helseområdet.

Norsk Tipping AS har ønske om ytterligere kontakt mot det private lotterimarkedet og er villig til å påta seg operatøransvar for ulike typer lotterier og spill.

4.8 Statskontrollen

4.8.1 Generelt

Statskontrollen ble opprettet samtidig med Norsk Tipping AS i 1948. Endringer på spillemarkedet, med nye spilleformer og en teknologisk utvikling, har medført at Statskontrollens kontrolloppgaver stadig er blitt endret.

I dag har Statskontrollen sin forankring i § 14 i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v.:

«Departementet oppnevner en kontrollkomite til å føre tilsyn med at selskapets virksomhet foregår i samsvar med lov og spilleregler, herunder avgjør hvilke kuponger og innsatser som er berettiget til premie. Departementet gir instruks for kontrollkomiteens arbeid.»

Statskontrollen utfører i dag sine kontrolloppgaver etter instruks av 7. september 1995 fastsatt av Kulturdepartementet. I medhold av instruksen skal Statskontrollen ivareta spillernes interesser og føre tilsyn med at spillevirksomheten ved Norsk Tipping AS foregår i samsvar med lovgivningen og spillereglene.

Det er Kulturdepartementet som oppnevner medlemmene av Statskontrollen. I dag er det oppnevnt 10 medlemmer. Medlemmene oppnevnes for 4 år ad gangen. Disse medlemmene utfører kontrollvirksomheten i henhold til Statskontrollens instruks. I tilknytning til Statskontrollen arbeider også fem personer med relaterte oppgaver. Disse personene er ansatt i Norsk Tipping AS.

Utgiftene til Statskontrollen dekkes av Norsk Tipping AS etter samtykke fra Kulturdepartementet, med unntak av utgiftene til kontroll med lotteriet Extra som belastes dette lotteriet spesielt. Statskontrollens samlede utgifter for kontrollen ved Norsk Tipping AS anslås til 4,1 million kroner i 1996. Statskontrollen har sine kontorer i et avlukket område innenfor Norsk Tipping AS hovedkontor på Hamar.

Statskontrollens oppgaver kan deles i to hovedområder. Ett hovedområde er å kontrollere hvert enkelt spill som Statskontrollen har ansvaret for. I den forbindelse foretas en selvstendig vinnerutvelgelse og premieberegning som sammenlignes med den vinnerutvelgelsen og premieberegningen som Norsk Tipping AS foretar. Også nye spilleformer som skrapelodd er kommet inn blant kontrolloppgavene. Statskontrollen inspiserer loddtrykkeriet og kontrollerer at premielodd er i samsvar med egne vinnerfiler. Videre behandler og avgjør Statskontrollen klager fra spillere.

Statskontrollen kontrollerer også det nystartede lotteriet Extra. Statskontrollen foretar ukentlig trekning som for selskapets øvrige spill. Extra avviker imidlertid fra disse ved at trekningen inngår i et underholdningsprogram på TV, der programkonseptet krever meget høyt tempo i arbeidet.

Statskontrollens andre hovedområde er å kontrollere det samlede sikkerhetsopplegget til Norsk Tipping AS. Alle spilledata behandles av Statskontrollen på et eget og uavhengig datasystem.

4.8.2 Statskontrollen ved Norsk Tipping AS

Statskontrollens målsetting er å ivareta spillernes interesser, påse at spillene foregår i samsvar med spillereglene samt å bidra til å opprettholde trygghet til spillene.

Statskontrollen foretar den praktiske kontroll med fotballtippingen i medhold av forskrift av 11. mai 1995, Spilleregler for fotballtipping. Statskontrollen har etablert egne rutiner og utarbeidet egne EDB-baserte kontrollsystemer for å sikre at bare rettmessige vinnere får premie. Kontrollen foregår i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt i Spilleregler for fotballtipping og Instruks for Statskontrollen ved Norsk Tipping AS. Hvis en spiller ikke har mottatt den premien vedkommende mener å ha krav på, avgjøres spillerens klage av Statskontrollen.

Statskontrollen foretar den praktiske kontroll med Oddsen i medhold av forskrift av 14. desember 1993, Spilleregler for odds-spill. Statskontrollen har etablert egne rutiner og utarbeidet egne EDB-baserte kontrollsystemer for å sikre at bare rettmessige vinnere får premie. Ved Resultatoddsen og Vinneroddsen er det Statskontrollen som fastsetter de odds som benyttes ved premieberegningen etter at spillet er stengt. Kontrollen foregår i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt i Spilleregler for odds-spill og Instruks for Statskontrollen ved Norsk Tipping AS. Hvis en spiller ikke har mottatt den premien vedkommende mener å ha krav på, avgjøres spillerens klage av Statskontrollen.

Statskontrollen foretar den praktiske kontroll med Lotto i henhold til forskrift av 11. mai 1995, Spilleregler for Lotto. Statskontrollen har etablert egne rutiner og utarbeidet egne EDB-baserte kontrollsystemer for å sikre at bare rettmessige vinnere får premie. Statskontrollen foretar trekning av vinnertall og tilleggstall i Lotto. Resultatet av trekningen protokolleres og oppbevares av Statskontrollen. Kontrollen foregår i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt i Spilleregler for Lotto og Instruks for Statskontrollen ved Norsk Tipping AS. Hvis en spiller ikke har mottatt den premie vedkommende mener å ha krev på, avgjøres spillerens klage av Statskontrollen.

Statskontrollen foretar den praktiske kontroll med Viking Lotto i henhold til forskrift av 12. februar 1993, Spilleregler for Viking Lotto. Statskontrollen har etablert egne rutiner og utarbeidet egne EDB-baserte kontrollsystemer for å sikre at bare rettmessige vinnere får premie. Statskontrollen ved ett av de selskaper som er med i samarbeidet om Viking Lotto foretar trekning av vinnertall og tilleggstall. Resultat av trekningen protokolleres og oppbevares av Statskontrollen som har foretatt trekningen. Kontrollen foregår i samsvar med de bestemmelser som er fastsatt i Spilleregler for Viking Lotto og Instruks for Statskontrollen ved Norsk Tipping AS. Hvis en spiller ikke har mottatt den premie vedkommende mener å ha krav på, avgjøres spillerens klage av Statskontrollen.

Finansdepartementet har ansvaret for kontrollen med skrapelotteriet Flax. Videre vil Finansdepartementet få kontrollansvaret for Pengelotteriet når dette relanseres i 1997. Det er fastslått i forskrift at Statskontrollen ved Norsk Tipping AS skal utføre kontrollen av Flax.

Ved skrapelotteriet Flax skjer Statskontrollens kontroll dels ved at den ser til at et utvalg av loddseddlene gjennomgår tester for å verifisere om de er motstandsdyktige mot forsøk på å avdekke spilleinformasjon. Videre blir tilvirkningsprosessen av loddene kontrollert.

I tillegg mottar Statskontrollen kopi av trekningslistene fra loddprodusenten og kopi av alle spilletransaksjonene fra Norsk Tipping AS. Statskontrollen fører også kontroll med at fordelingen av lodd til kommisjonærene skjer på en måte som gjør det umulig å spore hvor premielodd blir distribuert, at retur av lodd skjer på en måte som gjør at ingen urettmessig kan tilegne seg premier samt kontrollerer fysisk alle innsendte førstepremielodd.

Eventuelle protester fra spillere som ikke mottar premien vedkommende mener å ha krav på, avgjøres av Statskontrollen. I 1994, mens selskapet hadde kombinert drift på sine spill med både off-line (kupongbasert) og on-line (direkte spill), mottok Statskontrollen 101 protester som resulterte i utbetalinger. Samlet utbetaling på bakgrunn av protestene utgjorde kroner 134 741.

I 1995, hvor nesten all omsetning var basert på on-line spill, og i 1996 hvor absolutt all omsetning foregikk on-line, har det ikke forekommet ordinære protester. Dette gjelder såvel for Flax som for selskapets øvrige spill og skulle vel også understreke sikkerhetsnivået ved on-line spill.

4.8.3 Statskontrollen og totalisatorspillene

Landbruksdepartementet er etter totalisatorloven tillagt myndighet til å fastsette totalisatorreglementet, og det har det overordnede ansvaret for kontrollen.

Kontrollen med totalisatorspillene er delt mellom Statskontrollen og personer oppnevnt av Landbruksdepartementet.

Det er oppnevnt en Statens inspektør ved alle totalisatorbaner. Inspektøren har tilsyn med totalisatoren, totalisatorspillet og personalet.

Videre tar inspektørene opp evt. problemer med departementet som kan gi pålegg til den enkelte bane.

Når det gjelder totalisatorspillene, er Norsk Rikstoto selv operatør. Imidlertid har Landbruksdepartementet opprettet en midlertidig avtale med Statskontrollen ved Rikstoto om å foreta en etterskuddsvis kontroll med spillene.

Dagens kontroll foregår ved at Norsk Rikstoto låser inn en forseglet pose med tapen fra spillet i en safe. Senere kommer Statskontrollen ved Rikstoto og tar stikkprøver. Dette har hittil fungert, men er ikke betraktet som noen god løsning på lenger sikt. Statskontrollen ved Norsk Rikstoto har derfor inngått avtale med Statens Datasentral om utarbeidelse av et EDB-basert kontrollopplegg for totalisatorspillet.

4.9 Fordeling av overskuddet

For spillene Tipping, Lotto og Viking Lotto utbetales 50 % av innsatsbeløpet i premier. I Viking Lotto utbetales premiene slik at førstepremien er felles for de land som deltar i Viking Lotto. Denne førstepremien fremkommer ved at hvert land innbetaler et gitt beløp per spilt rekke. Førstepremien fordeles likt mellom vinnere fra alle land. De øvrige premiegruppene er nasjonale, altså slik at premiens størrelse blir beregnet ut fra omsetningen i det enkelte land.

For Flax utgjør premiene 50 % av tillatt loddsalg.

For totalisatorspillene er premieandelen forskjellig for de enkelte spill:

Etter fondsavsetninger, fordeles overskuddet fra spillene som er regulert av lov om pengespill m.v. (Tipping, Oddsen, Lotto og Viking Lotto) med 1/3 til idrettsformål, 1/3 til kulturformål og 1/3 til vitenskaplige formål. Midlene til kulturformål og til vitenskaplige formål fordeles av Stortinget. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen i statsråd i henhold til forskrift om fordeling av spilleoverskudd av 11. desember 1992 etter forslag fra Kulturdepartementet. Innenfor rammen av de enkelte poster foretar Kulturdepartementet fordelingen til ulike formål. Videre fastsetter Kulturdepartementet prosedyrer og detaljregler for fordelingen.

Overskuddet fra Flax overføres i sin helhet til staten uten øremerking og nyttes slik Stortinget til enhver tid bestemmer.

Ved totalisatorspillene skal det av innskuddenes samlede beløp (bruttoomsetningen) betales avgift til staten. Avgiften fastsettes i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet og er for tiden 3,5 % av bruttoomsetningen. Overskuddet etter dette, og etter premieutbetalingen, tilfaller organisasjonene eller selskapene som har fått konsesjon, til dekning av drift av totalisatorspillet, drift av banene samt til fremme av hestesporten, hesteholdet og norsk hesteavl.

Overføringene fra totalisatorspillet til hesteeierne minket fra omlag 160 millioner kroner i 1990 til 125 millioner kroner i 1994. Siste år har en hatt noe bedre resultat. Inntektene fra totalisatorspillet gir grunnlag for hesteholdet som har en vesentlig næringsmessig betydning også i dag. En antar at det i Norge i dag er vel 30 000 hester. Det er realistisk å regne med at nærmere 3 500 årsverk er knyttet til hesteholdet. Her inngår hestesportsorganisasjonenes administrasjon, stallpersonale, hovslagere, løpsfunksjonærer, oppdretts- og treningsvirksomhet m.v. I tillegg kommer produksjon av fôr.

Stiftelsen Norsk Hestesenter har grunnfinansiering fra overskuddet i Norsk Rikstoto. Norsk Hestesenter driver utdanning innen hestehold, utdanner rideinstruktører, trenere, hovslagere m.m., foruten at de driver generell opplæring vedrørende bruk av hest.