5 Beskrivelse av lotterier og spill i andre land

5.1 Sverige

Sverige fikk en ny lotterilov i 1994. Loven anvendes på lotterier som arrangeres for allmenheten. Likeledes omfattes bingospill, automatspill, rulett, terningspill og kortspill som ikke er åpen for almenheten, dersom spillet arrangeres i næringsøyemed. Loven anvendes imidlertid ikke på den svenske statens obligasjonslån eller automatspill som ikke gir gevinst eller bare gir gevinst i form av frispill. Regler om slike automatspill reguleres i egen lov av 1982 nr. 636 om anordnande av visst automatspel. Videre er det i henhold til lotteriloven gitt en forskrift av 1. desember 1994 som har nærmere regler om søknadene og om avgiftene som kreves.

I Sverige er det opprettet et eget sentralt lotteriforvaltningsorgan. Den 1. januar 1995 endret forvaltningsorganet navn fra Lotterinämden til Lotteriinspektionen. Lotteriinspektionen er sentral forvaltningsmyndighet for spørsmål om spill og lotterier. Den skal gi råd, utgi skrifter og informasjonsmateriell for å holde aktørene og lotterimyndighetene orientert om eventuelle endringer i lovgivningen, rettspraksis og teknisk utvikling. Videre skal Lotteriinspektionen utøve tilsyn og kontroll over all lotterivirksomhet og spill i Sverige, inkludert de statlige spillene. Lotteriinspektionen er underlagt Finansdepartementet

De statlige spillene er «spelbolagen» som har statlig innflytelse, AB Tipstjänesten, Penningslotteriet og ATG (AB Trav og Galopp). I Civildepartementets rapport fra 1994:128 er det sagt at Lotteriinspektionen skal være en garanti for høy sikkerhet i lotteri og spill. Kontrollen skal bl.a. bidra til at sikkerheten på loddsedlene, de tekniske utrustningene og annet materiale er i takt med den tekniske utviklingen. I tilknytning til kontrollutøvelsen har Lotteriinspektionen rett til å utferdige forelegg ved overtredelse av lotterilovgivningen. Lotteriinspektionen skal også avgjøre visse lotterisøknader. En annen oppgave for organet er å avgi uttalelse til de alminnelige forvaltningsdomstoler i klagesaker vedrørende lotteri. Lotteriinspektionen skal også arbeide for en formålstjenlig tilpasning av lotterilovgivningen.

Lotteriinspektionens virksomhet finansieres i sin helhet av lotteriavgiftene.

Lotterilovens lotteridefinisjon er tilnærmet lik den norske, med det unntak at den svenske lotterilov ikke oppstiller noe krav om innskudd fra deltakerne for at det skal regnes som lotteri.

Gevinstene kan som regel ikke bestå av penger eller verdipapirer. Det kan imidlertid dispenseres fra dette forbudet. Dette er bl.a. gjort i forbindelse med bingospill.

Hovedregelen er at lotterier trenger tillatelse, med mindre loven eksplisitt gjør unntak. Visse lokale smålotterier kan avholdes uten tillatelse, eventuelt mot melding etter nærmere angitte betingelser om gevinstverdi m.v.

Ved behandlingen av lotterisøknader skal det tas særskilt hensyn til arrangørens inntektsbehov. Videre skal det tas hensyn til det totale lotterimarked og muligheten for at lotteriet skal kunne gi akseptabelt overskudd.

Tillatelse til egentlige lotterier kan gis svenske foreninger eller organsisasjoner som har til formål å fremme allmennyttige mål i landet. Videre kan tillatelse gis til foreninger eller organisasjoner som hovedsakelig har til formål å fremme almennyttige mål i utlandet, men da kreves det i tillegg at det foreligger særlige grunner som taler for det. Med egentlige lotterier menes lotteri, gjetting, veddemål eller lignende, samt markeds- og tivolifornøyelser. Bingo, automatspill, rulett, terningsspill, kortspill, kjedebrev og lignende faller utenfor de egentlige lotterier.

Lotteritillatelsen gjelder bare for en viss tid og innenfor et bestemt område. Dersom det ikke finnes særskilte grunner for noe annet, skal lotteriet avholdes innenfor det område der foreningen eller organisasjonen har sin hovedvirksomhet.

Det kreves også tillatelse for å avholde bingo. Det kan ikke gis bingotillatelse for foreninger og organisasjoner som fremmer allmennyttige formål utenfor Sverige.

Det kreves ikke tillatelse for utbetalingsautomater og ferdighetsautomater som oppstilles ombord på skip i internasjonal trafikk. Ellers er det forbudt med utbetalingsautomater. Tipstjänesten har imidlertid fått tillatelse til å sette opp enkelte utbetalingsautomater, hvor gevinsten består av verdibevis. I denne forbindelse kom det en lovendring som trådte i kraft 1. januar 1997 om at verdibeviset ikke kan ha høyere verdi enn SEK 100. Utbetalingsautomater som gir pengegevinster er det ikke gjort unntak for.

Varegevinstautomater er tillatt. Det kreves ikke tillatelse for slike automater når disse oppstilles på offentlige forlystelsessteder, på hoteller og i restauranter som har skjenkebevilling, samt i forbindelse med bingoarrangementer. Det settes imidlertid et krav om at automaten ikke skaper uro i lokalet eller på det sted den skal plasseres.

Det kreves videre tillatelse for å oppstille underholdningsautomater. Dette følger av egen lov om underholdningsautomater. Disse kunne tidligere settes opp uten tillatelse og var således unndratt kontroll før loven trådte i kraft i 1982. Det er kommunen som gir tillatelsen i disse tilfellene og som fører kontroll. Kommunen vurderer om spillevirksomhetene kan antas å medføre ordensproblemer og om miljøet vil være uheldig for barn og ungdom. Det kan settes vilkår for tillatelsen, bl.a. en nedre aldersgrense og om åpningstid. Kommunen kan videre bestemme om det skal betales avgift for tillatelsen.

Rulett og terningsspill er bare lovlig der spillet arrangeres på et offentlig forlystelsessted innenfor en fornøyelsespark eller lignende anlegg, på skip i internasjonal trafikk samt på hoteller og i restauranter som har skjenkebevilling. Også i disse tilfellene må en ha lotteritillatelse.

I Sverige er det regjeringen som gir tillatelser til statlige firmaer og til ATG. Lotteriispektionen gir tillatelse til landsdekkende lotterier. Det er også Lotteriinspektionen som er rette tillatelsesmyndighet ved søknad vedrørende varegevinstautomater, verdibevisautomater samt spill som er tillatt på skip i internasjonal trafikk. Tillatelse til kasinospill gis også av dette forvaltningsorganet. Videre gir det tillatelse til bingospill som skal arrangeres i flere län og/eller har høyere gevinstverdi enn grunnbeløpet. Grunnbeløpet var i 1995 på SEK 36 000. Det er imidlertid Länsstyrelsen som gir tillatelse til bingo som skal arrangeres i flere kommuner innen samme län, og kommunen utsteder bingotillatelse når det bare er søkt om tillatelse i kommunen.

Sverige har i den senere tid hatt problemer med en type automatspill som kalles «Lyckohjul». De typiske pokerautomatene har bl.a. blitt kalt for «Lyckohjul». Da det ikke utbetales gevinst direkte fra automaten har spillet falt utenfor automatdefinisjonen i lotteriloven. Ved oppnåelse av en bestemt poengsum kan en imidlertid få utbetalt en gevinst av personer i det lokalet spillet er plassert. På den bakgrunn får lov av 1982:636 om anordnande av visst type automatspel heller ikke anvendelse, da det indirekte blir gitt gevinst, men ikke i form av et frispill. Denne typen spill er blitt sett på som sidespill til bingo og i henhold til lotterilovens § 19 trenger slike sidespill ikke tillatelse. Resultatet har vært en voldsom interesse for disse spillene og de er videre også blitt plassert i lokaler som ikke kan sies å arrangere bingo, f.eks. gatekjøkken og tobakksforretninger. Regjeringen har derfor foreslått en endring i lotteriloven slik at denne type spill omfattes av definisjonen om spilleautomater. En håper at lovendringen kan tre i kraft fra årskiftet 1996-97.

Klageinstansen i Sverige er länsretten. Länsretten er en egen forvaltningsdomstol og det finnes en länsrett i hvert län. Før länsretten treffer sin avgjørelse skal Lotteriinspektionen avgi uttalelse i saken. Det er litt forskjellig praksis når det gjelder hvor klagen sendes. I blant går klagen direkte til länsretten, som så tar kontakt med Lotteriinspektionen. Men av og til går klagen først til Lotteriinspektionen, som etter å ha avgitt sin uttalelse, sender saken til länsretten. Avgjørelsen i länsretten kan påklages til kammerretten, som også er en forvaltningsdomstol.

5.2 Danmark

Danske lotterier og spill reguleres i en rekke forskjellige lover og forordninger, men lotteriloven av 1869 utgjør sammen med Cirkulær om bortlodning av 1. august 1994 (Circulær 1994:147) det sentrale regelverk for private lotterier. Videre finnes det en egen lov av 16. mars 1989 om visse typer spil, lotterier og væddemål. Denne loven har bestemmelser for spill tilsvarende de norske statlige spillene administrert f.eks. av Norsk Tipping AS.

Den danske lotterilovgivningen stiller krav om tillatelse til å avholde lotteri, med mindre det er tale om foreningslotterier eller mindre offentlige lotterier. Med foreningslotterier menes smålotterier hvor kun foreningsmedlemmer kan delta. Tillatelsen gis av politiet. Klage over avslag behandles i Justisministeriet. Klagesakene la i 1995 beslag på mindre enn ett årsverk. I Danmark, som i Norge, kan alle forvaltningsvedtak prøves for domstolene. Men også i Danmark er domstolenes prøvelsesrett begrenset til å gjelde lovligheten av vedtaket. Forvaltningens frie skjønn kan ikke prøves av domstolene.

Tillatelse er avhengig av at lotteriets overskudd skal tilfalle allmennyttige formål, og tillatelse gis for en tidsbegrenset periode. En forskjell fra de norske reglene er kravet om at minimum 35 % av omsetningen av loddsalget må tilfalle det formål lotteriet er tiltenkt.

Det tillates som regel ikke pengegevinster i forhåndstrukne lotterier og bingo. Gevinsten kan imidlertid bestå av gavekort, såfremt disse ikke kan omsettes i penger. Videre er det tillatt å ha pengepremier ved forhåndstrukne lotterier og bingo, dersom utlodningen begrenses til det politidistrikt hvor tillatelsen er gitt. Politiet kan gi tillatelse til å ha pengepremier i ytterligere fire tilgrensende politidistrikter dersom dette anses ubetenkelig. Ved utlodning med loddsedler, hvor loddtrekningens resultat først offentliggjøres etter salgsperiodens utløp, er hovedregelen at gevinstene kan bestå av pengebeløp, verdipapir eller lignende.

Ved lotterier med en salgssum på over DKR. 20 000 skal trekningen foretas av notarius publicus, med mindre det dreier seg om bingo eller forhåndstrukket lotteri. I de sistnevnte lotteriene er det tilstrekkelig at lotteriarrangøren godtgjør overfor politiet at gevinstfordelingen beror på en tilfeldighet og at utlodningen vil finne sted på betryggende vis. Deretter må lotteriarrangøren innen seks måneder etter avslutning av salget offentliggjøre et revidert regnskap og en erklæring fra revisor om hvordan overskuddet er fordelt.

Det stilles ellers en rekke krav til loddsedlens innhold, offentliggjøring av regnskaper m.v.

Reglene om spilleautomater er ikke samlet, men finnes som enkeltstående bestemmelser forskjellige steder i lovgivningen.

I medhold av politivedtektene er det fastsatt Cirkulær om offentlige forlystelser av 4. februar 1988. Her oppstilles det bl.a vilkår for godkjenning og oppstilling av spilleautomater.

Teknisk godkjenning av bl.a. spilleautomater foretas av to private firma; Force Instituttet og Dansk teknologisk institutt. Videre kan Dansk akkreditering (DANAK) og Justisministeriet gi et annet laboratorium, som er akkreditert på området, kompetanse til å typegodkjenne automater. DANAK kan sammenlignes med Norges standardiseringsforbund.

I henhold til lov av 16. mai 1993 om restaurations- og hotelvirksomhed § 26 gis det automatisk tillatelse til oppstilling av tre spilleautomater per restaurantløyve. Her foreligger kun en meldeplikt. Politiet kan imidlertid forby spill som kan forårsake uro eller politimessige vanskeligheter. Ved oppstilling av flere enn tre automater i restauranter kreves polititillatelse. Den enkelte kommune kan i alle tilfelle gi regler for avkrevning av avgift for oppstilte automater.

På offentlige forlystelsessteder kreves polititillatelse for oppstilling av automater både med og uten gevinst. Her er det videre et forbud mot å sette opp automater med pengegevinster.

Oppstilling av automater på privat område krever ikke tillatelse, selv om automaten gir pengegevinster. Her er det kun alminnelige bestemmelser i straffeloven som kan sette begrensninger.

I forbindelse med at man i Danmark i 1990 fikk en egen lov om spillekasinoer (blant annet rulett), ble det gitt egne regler for oppstilling av spilleautomater i kasinolokalene. I følge disse er det tillatt med spilleautomater som gir pengegevinster. Videre er det regler om at gevinstautomatene skal kontrolleres årlig. Dessuten skal det for hver automat attesteres at den har et synlig telleverk som registrerer de samlede innkast og gevinstutbetalinger. Det er også et krav om at telleverket ikke kan nullstilles, at utbetalingsprosenten ikke er under 80 %, at gevinstutbetalingene svarer til gevinsttabellen, at det enkelte spill varer minst i tre sekunder, samt at det kun kan satses minimum DKR 5 og maksimum DKR 20 per spill. Godkjennelseslaboratoriet skal dessuten ha plombert telleverket og de deler som har betydning for spillenes avvikling, slik at det ikke kan foretas vesentlig endring av automaten eller at deler kan fjernes. Til slutt kreves det at spilleautomaten må ha et skilt, som ikke kan fjernes uten at det ødelegges, hvor automatens navn og nummer fremgår, samt tidspunktet for godkjennelsen av automaten.

Det er høye avgifter forbundet med kasino. Kasinoinnehaveren må betale 45 % av brutto avkastning per mnd. der denne er DKR 4 millioner eller lavere, og 75 % på det overskytende. Avgiftene har gjort det vanskelig for bevillingshaverne å få til en lønnsom drift. Det er på denne bakgrunn vurdert å lempe på avgiftene.

Danmark har en egen lov om innsamlinger av 15. september 1986. Denne loven regulerer imidlertid kun offentlige innsamlinger. Hovedreglene er at det er tillatt for enhver å samle inn penger, såfremt innsamlingen meldes til politiet på stedet før igangsettelse. Det er imidlertid forbudt med offentlig gate- eller husinnsamlinger ved personlig eller telefonisk henvendelse. Justisministeriet kan imidlertid gjøre unntak slik at offentlige innsamlinger kan foregå på denne måten en gang i året. Justisministeriet offentliggjør en liste over hvem som får slik tillatelse og hvilket distrikt tillatelsen gjelder for. Innsamlingsloven gjelder ikke kollekt i kirke, loppemarkeder e.l.

De danske fergene er underlagt de vanlige regler om lotteri og spill, og det medfører straffeansvar å bryte reglene.

5.3 Finland

Lotteriloven av 1. september 1965, nr. 491 regulerer lotterier og spill i Finland. Lov av 10. februar 1995 regulerer underholdningsautomatene og lov av 31. juli 1980, nr. 590 regulerer innsamlinger. I tillegg til disse lovene er det gitt en rekke forordninger.

Som hovedregel kreves det tillatelse for å avholde lotterier. Det er bare foreninger eller organisasjoner som tilgodeser veldedige formål eller som driver med et ikke-økonomisk formål som kan få lotteritillatelse. Videre kreves det at organisasjonen er registrert i Finland.

Det kreves ikke tillatelse for en organisasjon som nevnt over hvis organisasjonen ønsker å avholde smålotterier eller basarer. Slike lotterier kan imidlertid ikke avholdes i vanlig åpningstid i butikker eller i kontorer.

Det er länstyret som gir tillatelse til å avholde tradisjonelle lotterier hvis det skal selges lodd i mer enn en provins. Hvis lotteriet bare skal avholdes i en provins eller ved spill der gevinsten trekkes med en gang og maksimal gevinstverdi er 20 000 FIM gis tillatelsen av politimesteren. Politimesteren må rapportere gitte tillatelser til länstyret.

En forening som får tillatelse til å avholde et tradisjonelt lotteri, kan uten tillatelse samtidig avholde ett lignende lotteri eller spill hvis den totale gevinstverdi ikke overstiger 5 000 FIM.

Som hovedregel er det kun tillatt med varegevinster. Imidlertid kan det, når den samlede verdien av gevinstene har en salgsverdi på minst 80 000 FIM, være pengepremier i tillegg til varegevinstene. Pengepremien kan maksimalt være 40 FIM. Videre stilles det krav om at gevinstene minimum har en samlet utsalgspris tilsvarende 35 % av den totale loddsalgsgrensen og at minste premie minimum har en utsalgspris tilsvarende det loddet koster.

Den maksimale loddsalgsperioden er fire måneder, og loddsalgsperioden kan ikke forlenges. Videre er det oppstilt krav til hvilke informasjoner en lotterisøknad må inneholde, hvilke vilkår som skal settes i tillatelsen og hvordan trekningen skal skje. Det må innbetales gebyrer ved innlevering av lotterisøknader og ved trekningen.

Utbetalingsautomater, eller slot-maskiner, er regulert av forordring om slot maskiner av 29. desember 1967. Lotteriloven bestemmer at kun en organisasjon kan få tillatelse til utplassering av utbetalingsautomater. Forordningen om slot-maskiner fastslår at tillatelsen skal gis til Raha-automaattiyhdistys (RAY).

Før RAY utplasserer en utbetalingsautomat kreves det at politiet i det distrikt hvor automaten skal utplasseres får melding. Politimesteren kan kreve, hvis det foreligger en spesiell grunn, at det søkes om oppstillingstillatelse før utplassering skjer.

Utbetalingsautomater kan bare oppstilles der de kan kontrolleres. Barn under 15 år kan ikke spille på utbetalingsautomater hvis ikke en voksen fra samme familie er tilstede.

Det var ved utgangen av 1996 utplassert 14 300 automater på 8 100 forskjellige steder. I denne oppregningen inngår en ordinært kasino, to Club-Rays (spillehaller med noen få kasinobord og 70 - 80 utbetalingsautomater), 21 Täyspotti (spillehaller med opptil 20 utbetalingsautomater) og 15 RAY-Pottis (spillehaller med underholdningsautomater for i første rekke barn og ungdom).

Innenriksministeriet fastsetter regler om maksimal innsats.

Det er tillatt med kasino i Finland. Som for utbetalingsautomater er det RAY som har enerett til drift av disse. Drift av kasino krever tillatelse fra statsrådet. Det er gitt regler om at det i tillatelsen skal settes vilkår blant annet om hvor mange kasinoer det gis tillatelse til, hvor kasinoet skal ligge, hvilke og hvor mange spill og spilleinnretninger som tillates, betalingsmåter, åpningstider og kontrollordninger. Det er ikke tillatt å spille på kredit.

Ved utløpet av 1996 var det et kasino i drift i Finland. Det er lokalisert til Ramanda Presidenti Hotell i Helsinki. I tillegg finnes det 340 kasino games på 250 forskjellige steder. Det er da tale om utplassering av et eller flere bord med rulett, black jack eller andre typer kasino-spill.

Ca 74 % av RAYs overskudd skal som utgangspunkt fordeles til ulike allmennyttige foreninger og organisasjoner. Disse foreningene og organisasjonene søker om støtte til RAY. RAY gir en anbefaling av hvordan pengene bør fordeles, som oversendes Sosial- og Helseministeriet, som fremlegger sitt forslag for statsråd som har avgjørelsesmyndighet.

Tillatelse til å avholde bingo kan gis til organisasjoner som har et sosialt, kulturelt eller ikke-økonomisk formål. Det er et krav at organisasjonen er registrert i Finland. Det er bare tillatt med gevinster i form av varer, varekort eller mulighet til å delta i nye spill. Det er politimesteren i det distrikt der bingoen avholdes som gir tillatelse til bingodrift og som godkjenner lokalet. Det gis kun tillatelse til organisasjoner som er hjemmehørende i distriktet.

Underholdningsautomater er regulert av lov om underholdningsautomater av 10. februar 1995. Slike automater kan stilles opp av kommersielle oppstillere uten noen form for særskilt tillatelse. RAY har gått inn også i dette markedet og er i dag totalt dominerende, selv om Innenriksministeriet opplyser at det finnes 30 - 40 andre selskaper som også opererer i markedet.

Underholdningsautomater skal typegodkjennes, og godkjennelsen skal oppbevares på samme sted som automaten. Det kreves at det er montert telleverk som viser omsetningen. Videre er det forbudt med automater der spillet har et voldelig eller pornografisk innhold. Det er heller ikke tillatt med automater som oppfordrer spillerene til å bruke narkotika.

Underholdningsautomater kan ikke oppstilles på steder der de er vanskelige å kontrollere eller der de kan føre til brudd på den offentlige ro og orden.

Politiet, brannvesenet og skattemyndighetene har adgang til å foreta kontroll med automatene. Ved brudd på bestemmelsene vedrørende underholdningsautomater kan politiet illegge oppsetteren bøter og inndra maskinen og overskuddet.

Tillatelse til å avholde veddemål og lotterier med pengegevinster, tilsvarende de norske lotteriene Tipping, Oddset, Lotto og Flax, kan bare gis til en organisasjon. Tillatelsen gis for maksimalt fem år av gangen. Det er Oy Veikkaus Ab (det finske nasjonallotteriet) som har tillatelse til å arrangere slike lotterier. Overskuddet fra dette lotteriet fordeles til formål som skal tilgodese ungdomsarbeid, forskning, idrett og kunst.

Organisasjonen som får tillatelse til å avholde slike lotterier må utarbeide regler for lotteriene. Disse reglene må godkjennes av Innenriksministeriet. Det er også Innenriksministeriet som utfører kontroll med lotteriene.

Også tillatelse til å avholde totalisatorspill gis kun til en organisasjon, og tillatelsen kan maksimalt gis for fem år av gangen. Det er Suomen Hippos ry (den finske hestespill-organisasjonen) som har fått tillatelse til å arrangere totalisatorspill.

Organisasjonen skal utarbeide regler for totalisatorspillene. Disse må godkjennes av Innenriksministeriet. Organisasjonen plikter å føre regnskap som skal vise det totale antall veddemål som er inngått, prosentvis hvor mange som har vunnet, hvor store inntekter staten og organisasjonen får utbetalt og annen nødvendig informasjon. Kontrollen utføres av länstyret med hjelp av politiet. Videre skal organisasjonen ansette en kvalifisert person for hvert totalisatorspill som har ansvaret for kontrollen av spillet.

Minimum 15 % av omsetningen skal tilbakeføres til staten/organisasjonen og maksimum 85 % skal dekke gevinster. Statens inntekter skal overføres til Landbruks- og Skogministeriet.

Finland har egen lov av 31. juli 1980 nr. 590 om innsamlinger. I tillegg er det gitt en forordning.

Innsamlinger kan bare skje til inntekt for sosiale, kulturelle, ideologiske eller generelle samfunnsaktiviteter. Det kreves tillatelse for å gjennomføre en innsamling, og kun almennyttige organisasjoner som er registrert i Finland kan få slik tillatelse.

Hvis innsamlingen bare skal foretas i ett politidistrikt gis tillatelsen av politimesteren. Skal innsamlingen foretas i et større område gis tillatelsen av länstyret. Det er Innenriksministeriet som har ansvaret for kontrollen av innsamlinger. Det stilles krav om at det føres regnskap for innsamlinger.

5.4 Åland

Den finske landsskapslov av 16. august 1991 nr. 1144 om Självstyrelselag för Åland gir øygruppen et begrenset selvstyre. På denne bakgrunn har Åland blant annet vedtatt egen lotterilov med forordninger.

Det kreves som hovedregel tillatelse fra landsskapsstyret for å avholde lotterier. Det kan gis tillatelse til lotterier som avholdes på Åland og til å selge lodd fra utenlandske lotterier i Åland. Det kan fastsettes vilkår når det gis lotteritillatelse. Smålotterier der salg av lodd, trekning og gevinstutlevering skjer på samme sted kan arrangeres uten tillatelse.

Foreninger som er registrert i Åland, selvstendige stiftelser eller lignende med et veldedig eller ideelt formål kan gis tillatelse til å avholde lotterier med varegevinster. Tillatelse til lotterier med pengegevinster kan bare gis til Ålands penningautomatförening (PAF).

For pengeautomater kan landsskapsstyret fastsette regler om maksimal innsats. Det er ikke regulert hvor stor gevinst som kan utbetales. Automater kan bare utplasseres på steder hvor de kan kontrolleres, og personer under 15 år kan kun spille på automatene når voksne fra samme familie er tilstede. Det kan fastsettes høyere aldersgrense.

PAFs virksomhet omfatter drift og utplassering av pengeautomater og underholdningsautomater, drift av kasino, drift av radio-bingo og Bingolotto samt totalisatorspill på Åland.

Ved siden av PAFs virksomhet i Åland driver PAF internasjonal lotterivirksomhet. I 1995 drev PAF lotterivirksomhet på 30 ferger. Dette er hovedsaklig ferger som trafikkerer Østersjøområdet. Men PAF driver også lotterivirksomhet på flere ferjesamband mellom England, Frankrike og Belgia. Denne virksomheten omfatter både forskjellige former for automat- og kasinodrift. I tillegg driver foreningen virksomhet ved utplassering av automater i Sverige, Estland og Sveits. I Sverige driver foreningen i tillegg restaurantbasert kasinodrift. Den internasjonale virksomheten drives i sin helhet av datterselskapet PAF Consulting AB.

Overskuddet fra PAFs virksomhet overføres til landskapets budsjett. Juridiske personer som er hjemmehørende i Åland og som har et allmennyttig formål kan søke om midler fra PAFs overskudd. Et fordelingsråd avgir hvert år en innstilling om hvordan pengene bør fordeles. Denne oversendes landsskapsstyret for avgjørelse. De siste år har overskuddet blitt fordelt med ca. 1/3 til idretts- og sportsorganisasjoner, ca. 1/3 til organisasjoner som driver sosial virksomhet og ca. 1/3 til kulturelle foreninger.

5.5 Island

Island har en generell lov om lotterier; Lov nr. 6 av 15. juni 1926, Lög um happdrætti (lotteri) og hlutaveltur (tombola). Denne loven består av kun tre paragrafer. I følge loven må enhver form for lotteri ha tillatelse fra Justisministeret. Ved lotteriformen tombola er det imidlertid politimesteren som har tillatelsesmyndighet.

Justisministeret utsteder omtrent 70 til 90 tillatelser til engangslotterier i året.

På Island kreves det lovhjemmel for å drive pengespill. I henhold til lotteriloven av 1926 består gevinstene av varer eller vareuttak.

Utenlandske lotterier er forbudt på Island.

Ved siden av den generelle lotteriloven av 1926 finnes det noen særlover som regulerer enkelte lotterier.

For det første har en lov om lotteri for Islands Universitet, Lög um happdrætti Háskóla Islands nr. 13 av 13. april 1973 med senere endringer. Denne loven gir universitetet enerett til å drive pengelotteriet frem til år 2004. Universitetlotteriet er et klasselotteri med trekning en gang i måneden. I 1986 fikk lotteriet lov til å selge skrapelodd. Videre fikk lotteriet i 1994 tillatelse til å drive papirløst lotteri mot å opprette et nett av lotterimaskiner som har forbindelse til en sentral datamaskin. Disse maskinene fungere i praksis som spilleautomater.

Det finnes så en særlov for et varelotteri som drives av foreningen for thoraxpasienter, Lög um vöruhappdrætti Sambands íslenskra berklasjúklinga nr. 18/1959. Dette er et klasselotteri med trekning en gang i måneden. Gevinstene består av varer eller vareuttak.

Videre finnes en egen lov om lotteri til støtte for Hjemmet for eldre sjømenn, Lög um happdrætti Dvalarheimilis aldra sjómanna nr. 16/1973. Også dette lotteriet er et tradisjonelt klasselotteri. Gevinstene skal være hus, biler, reiser, møbler eller lignende.

Lov om tipping, Lög um getraunir nr. 59/1972, gir regjeringen tillatelse til å opprette en forening, Islandskar Getraunir, som har enerett til å drive idrettstipping. Videre har en på Island en lov om tipping på nummer, lotto, kino og lignende, Lög um talnagetraunir nr. 26/1986. Denne loven gir justisministeren myndighet til å gi idrettsforeninger og foreninger for invalide tillatelse til å opprette et selskap til å drive tipping på nummer eller bokstaver. Dette selskapet har enerett på denne form for tipping inntil år 2005.

Spilleautomater er regulert i en egen særlov, Lög um söfnunarkassa nr. 73/1994. Foruten den tillatelse som Universitetslotteriet har til å drive papirløst lotteri med sentraltstyrte spilleautomater, har et selskap fått tillatelse til å drive spilleautomater som gir pengegevinster. Selskapet eies av Røde Kors, Landsforeningen av redningsselskaper samt enkelte andre. Selv om denne loven er ganske ny har Røde Kors hatt tillatelse til å drive spilleautomater de siste årtier.

Det er ikke tillatt med rulett på Island. Forbudet er hjemlet i straffeloven § 183, som kan sammenlignes med den norske straffelovens §§ 296-299.

I saker vedrørende tipping og lotto er det opprettet en særskilt klagenemnd. I klagenemnden sitter det en dommer som er utnevnt til denne stillingen. Klagenemndens avgjørelse kan ankes videre til domstolene. Det har hittil kun vært en sak, som angikk lottogevinster, som er blitt behandlet av domstolene. Videre er det opprettet særskilte klagenemnder for de tre klasselotteriene som er tillatt. Ved de alminnelige små lotteriene er det Justisministeriet som er rette klageinstans.

5.6 EØS og EU

Det er ikke harmoniserte regler om lotterivirksomhet innen EU og EØS. Det blir derfor de generelle traktatbestemmelser som setter vilkårene for statenes adgang til å regulere slik virksomhet.

EØS-avtalen artikkel 31 og 36, som tilsvarer Romatraktaten artikkel 52 og 59, omhandler den frie etableringsrett og den frie bevegelighet for tjenester mellom EØS-landene. Ifølge artikkel 31 skal det ikke være noen restriksjoner på etableringsadgangen for statsborgere fra en av EUs eller EFTAs stater på en annen av disse staters territorium. Etter artikkel 36 skal det ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester.

Det er en viktig forskjell mellom etableringsreglene og tjenestereglene. Etableringsreglene nøyer seg i utgangspunktet med å hindre diskriminering på grunnlag av nasjonalitet. Når det gjelder tjenesteytelser, er det forbud mot enhver ubegrunnet restriksjon i adgangen til å yte tjenester over landegrensene.

EØS-avtalen artikkel 36 berører ikke statenes rett til å regulere, herunder forby, virksomhet i forhold til næringsdrivende som er hjemmehørende i staten selv. Dette medfører at EØS-avtalen ikke er til hinder for å forby næringsdrivende, som er hjemmehørende i Norge, å drive kommersiell lotterivirksomhet.

Når det er begrunnet i såkalte «tvingende hensyn» kan oppholdsstaten begrense etableringsretten og retten til fri bevegelighet for tjenester. Ifølge EØS-avtalen artikkel 33 (jf. Romatraktenes artikkel 56 nr. 1) kan dette skje når det er fastsatt ved lov eller forskrift og begrunnet med hensynet til offentlig orden, sikkerhet og folkehelsen. Etter EF-domstolens rettspraksis i henhold til Romatraktaten artikkel 56, må de nasjonale reglene ikke gå lenger enn det som er strengt nødvendig for å ivareta disse hensyn (proposjonalitetsprinsippet) og reglene må heller ikke være diskriminerende.

Næringsdrivende fra andre EØS-land kan således omfattes av regelverk som vertslandet har mot visse typer næringsvirksomhet, f.eks. for å unngå sosiale skadevirkninger eller ut fra det moralsyn som er fremherskende i samfunnet, når forbudet gjelder for både innenlandske og utenlandske næringsdrivende. Dette er bl.a. slått fast av EF-domstolen i den såkalte Schindler-dommen (C-275/92) som gjaldt det britiske forbudet mot reklame for utenlandske lotterier. Forbudet hadde sammenheng med det interne britiske forbud mot store landsomfattende lotterier. EF-domstolen godtok det britiske reklameforbudet, også i forhold til Romatraktaten artikkel 59 (som tilsvarer EØS-avtalen artikkel 36).

Det fremgår av Schindler-dommen at innførsel av reklame for og loddsedler til et lotteri til en medlemsstat med det formål å få statsborgerne i denne medlemsstat til å delta i et lotteri som arrangeres i en annen medlemsstat, har tilknytning til en virksomhet med «tjenesteytelser» som omhandlet i Roma-traktatens artikkel 60 og er følgelig omfattet av Romatraktatens artikkel 59 (dommens premiss 37).

EF-domstolen fant at en nasjonal lovgivning som, med nærmere fastsatte unntakelser, forbyr avholdelse av lotterier på en medlemsstats territorium utgjør en hindring for den frie utveksling av tjenesteytelser (premiss 45).

De hensyn den britiske lotterilovgivning skulle ivareta mente domstolen skulle bedømmes samlet og var blant dem som kunne berettige inngrep i den frie utveksling av tjenesteytelser.

EF-domstolen anfører at når den særlige beskaffenhet av lotterier, som adskillige medlemsstater har fremhevet, tas i betraktning, må disse hensyn anses for å berettige at det i forhold til traktatens artikkel 59 gjennomføres så vidtgående begrensninger som forbud mot lotterier på medlemsstatens område (premiss 59).

EF-domstolen viser til at man ikke kan se bort fra de moralske, religiøse og kulturelle betenkeligheter som knytter seg til såvel lotterier som andre spill om penger i alle medlemsstater. Disse følger generelt den politikk å begrense eller endog forby spill om penger og forhindre at de er en kilde til personlig inntjening. Det ble bemerket at de betydelige summer som kan omsettes i et lotteri kan innebære en risiko for forbrytelser og bedrageri. De utgjør en fristelse til å gi ut penger på en måte som kan få sosialt skadelige konsekvenser for den enkelte. Det ble vist til at slike lotterier i vesentlig omfang også bidrar til finansiering av velgjørende eller allmennyttig arbeid av sosial, omsorgsmessig, sportslig eller kulturell art. (jf. premiss 60).

I dommen ble det vist til at disse særlige forhold begrunner at det tilkommer nasjonale myndigheter et skjønn som omfatter fastsettelse av de nødvendige forskrifter til beskyttelse av deltakerne i spillet og mer generelt under hensyn til hver enkelt medlemsstats sosialt og kulturelt betingede særegenheter, til beskyttelse av samfunnsordenen, både hva angår de nærmere bestemmelser om tilretteleggelsen av lotteriene samt omfanget av innsatsene og anvendelsen av det utbytte de avkaster. Domstolen legger således til grunn at det ikke alene tilkommer medlemsstatene å avgjøre hvilke begrensninger som lotteriene skal undergis, men også om de skal forbys, såfremt disse begrensningene ikke er diskriminerende.

Et alminnelig forbud mot kommersiell tippe- eller lotterivirksomhet som også kommer til anvendelse på markedsføring eller etablering av utenlandsk lotterivirksomhet i Norge, vil derfor ikke være i strid med prinsippene om fri etableringsrett og fri bevegelighet for tjenesteytelser.

Tilsvarende prinsipper gjelder i utgangspunktet for underholdningsautomater. EFTAs overvåkingsorgan traff 30. desember 1994 vedtak om at daværende bestemmelse i en finsk lov om enerett til drift av underholdningsautomater var i strid med EØS-avtalen artiklene 59 nr. 1, 31 og 36. Disse bestemmelsene er nå endret, slik at de anses ikke å være i strid med EUs regelverk. Vedtaket har ingen direkte betydning for norsk lovgivning da det ikke foreligger noe monopol for underholdningsautomater i Norge. I kjennelse inntatt i RT 1995 side 1789 har Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalt at EFTAs overvåkingsorgan heller ikke har betydning for norsk lovgivning om underholdningsautomater.