6 Økonomien i dagens lotteriforvaltning
6.1 Gebyr og avgiftsinntektene
Det er tidligere redegjort for at omsetningen i lotterier og spill i 1996 var anslagsvis ca. 17 000 millioner kroner. Av dette sto Norsk Tipping AS for 6 243 millioner kroner og totalisatorspill for 1 860 millioner kroner. Den resterende omsetning fordeler seg med anslagsvis 7 000 millioner kroner på spilleautomater og 1 900 millioner kroner på øvrige spill. Lotterier og spill er med andre ord en betydelig næring i norsk målestokk.
Statens gebyrinntekter fra de private lotteriene utgjorde i 1995 ca 22,5 millioner kroner. Inntektene består av gebyrer på tradisjonelle lotterier på 1 % av gevinstverdien, begrenset oppad til kroner 1 000 og gebyr fra loddtrekning foretatt av politiet. Dette utgjorde i 1995 tilsammen ca 4,8 millioner kroner. Det betales videre et gebyr på kroner 25 per bingoarrangement noe som summerte seg opp til ca 6,1 mill kroner i regnskapet for 1995. Lotteriautomater innbrakte videre ca 11,6 millioner kroner. Det belastes et gebyr på kroner 25 per døgn for lotteriautomatene. Gebyret skal dekke omkostninger det offentlige har i forbindelse med lotterisaker.
Gebyrinnkrevingen skjer hos politiet, som baserer seg på de tillatelser det enkelte politidistrikt har utstedt. Politiet vil normalt stille krav om at gebyret eller avgiften skal være betalt før søknaden tas opp til behandling. Politiet har i utgangspunktet ikke noe apparat for innkreving av gebyrer og må derfor basere seg på enkle prinsipper for innkreving av pengene.
Justisdepartementet har hjemmel i lotteriloven til å innkreve gebyrer som skal dekke myndighetenes samlede utgifter til behandling av søknader m.v, jf. lotteriloven § 4 siste ledd:
«Departementet kan ved forskrift bestemme at kontrollmyndighetens utgifter ved behandling av søknader, trekning, godkjennelse og kontroll av spilleinnretninger, samt regnskapskontroll skal dekkes av lotteriarrangør eller annen rekvirent.»
Hjemmelen til utvidet gebyrinnkreving er foreløpig ikke benyttet, fordi Justisdepartementet har vurdert den manglende innkrevingskapasiteten som så vesentlig, at en gebyrileggelse ville føre til en betydelig forskjellsbehandling av de gebyrpliktige.
Arbeidsgruppen har imidlertid merket seg at Justisdepartementet har gjort beregninger som viser hvilket inntektspotensial som foreløpig er uforløst. I disse beregningene har departementet anslått at det i 1996 var mellom 33 000 og 35 000 gevinstautomater og ca. 1 000 underholdningsautomater oppstilt. Departementet har lagt til grunn at myndighetenes arbeid med gevinstautomater er det samme uavhengig av hva slags type automat det er snakk om. Det taler for å innføre et gebyr på alle typer automater, og ikke bare lotteriautomater som det er gebyr på i dag. Innføring av samme gebyr som en per i dag har på lotteriautomater, vil medføre merinntekter. Departementet antar at det er 33 - 35 000 automater i markedet ved gebyrinnføring og at det kan foretas en avskalling ned til samlet sett 30 000 automater på grunn av gebyrinnføringen. Dersom det fastsettes et gebyr på kroner 25 per døgn i drift (det samme som for lotteriautomater i dag) og gjøres regning med gjennomsnittlig drift 6 dager i uken i 52 uker, tilsier det inntekter i størrelsesorden 230 millioner kroner per år.
Arbeidsgruppen finner det riktig å vise til at denne gebyrinnkrevingen kan iverksettes uavhengig av de forslag denne arbeidsgruppen forøvrig fremlegger og redegjør derfor for dette som en del av dagens økonomi i lotterimarkedet.
Det redegjøres i denne forbindelse ikke nærmere for statens overskudd fra de statlige spill og totalisatorspillene, idet dette ikke endres som følge av noe forslag i denne utredning.
De samlede gebyrinntekter utgjør følgelig for tiden ca. 22,5 millioner kroner per år.
6.2 Utgiftene
Det viktigste og mest omfattende forvaltnings- og kontrollarbeidet i forhold til private lotterier utføres av politiet. Det er tidligere gjort rede for at et forsiktig anslag tilsier at politiet benytter 150 årsverk til dette arbeidet på landsbasis. Med en utgift pr årsverk på kroner 460 000 (normtall godkjent av Finansdepartementet i budsjettet for 1997) summerer politiets utgifter seg til 69 millioner kroner.
Justisdepartementet benytter 5 årsverk til arbeidet med lotterier. De øvrige departementer antas også å benytte 5 årsverk. Dersom det tas hensyn til statlig deltakelse i styrene på spilleområdet samt Statskontrollen, tilkommer det ytterligere 8 årsverk. Departementenes administrative utgifter til spill og lotteriarbeid anslås til nærmere 8,3 millioner kroner årlig.
Utgiftene til Statskontrollen dekkes i dag av Norsk Tipping AS hva angår alt arbeidet i forhold til de statlige spill. Stiftelsen helse og rehabilitering dekker Statskontrollens utgifter i forbindelse med kontrollen av Extra. I tillegg dekker stiftelsen Norsk Rikstoto utgifter knyttet til kontroll av totalisatorspillene. Utgiftene utgjør 5 millioner kroner per år.
De samlede utgiftene utgjør på grunnlag av disse beregninger ca 82 millioner kroner per år. Det er således grunnlag for en vesentlig økning av gebyrinnkrevingen på spill og lotteriområdet.