9 Økonomiske, juridiske og administrative konsekvenser

9.1 Innledning

I pkt. 5 i mandatet heter det: Det forutsettes at utvalgets forslag samlet sett ikke medfører utgifter for staten utover det som følger av gjeldende regelverk. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene, herunder virkninger for den enkelte skole, skal beregnes. Utvalget finner det hensiktsmessig i tillegg til de økonomiske og administrative konsekvensene i dette kapitlet også å summere opp de rettslige konsekvensene av utvalgets arbeid.

9.2 Økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene av forslagene vil være av ulike karakter. Utvalget vil nedenfor særlig peke på følgende konsekvenser:

• mulige konsekvenser av de årlige reguleringer ved at tilskuddsnivået for private skoler er knyttet til kostnadsnivået i offentlige skoler

• lønnsregulering

• de samlede økonomiske konsekvensene av utvalgets forslag

• overgangsbestemmelser i de tilfeller skoler får et lavere tilskuddsbeløp som følge av utvalgets forslag.

9.2.1 Konsekvenser ved de årlige reguleringene

I kapitlene 4 og 5 konkluderer utvalget med at det som en del av den årlige budsjettbehandlingen skal foretas regulering av tilskuddssatsene til privatskolene, basert på kostnadsutviklingen i offentlig skole og regnet ut med et tilskuddsbeløp pr. elev. Et viktig element når elevsats skal regnes ut, er klasseoppfyllingstallene, det vil si hvor mange elever som hvert år i gjennomsnitt går i hver klasse i offentlig skole. Effekten av høyere klasseoppfylling kan bli at gjennomsnittlig kostnad pr. elev i offentlig skole kan gå ned fra ett år til det neste. Dermed vil tilskuddssatsen pr. elev automatisk gå ned. På den annen side vil tilskuddssatsen kunne bli høyere pr. elev dersom det gjennomsnittlige antall elever pr. klasse i offentlig skole går ned. Dette vil gjelde både for tilskuddene til private grunnskoler og private videregående skoler.

9.2.2 Regulering av lønnsutgifter til pedagogisk personale i private skoler

De registre som brukes for å beregne kostnadene i offentlig skole, består av regnskapstall, det vil si historiske tall som viser reelt forbruk. De sist oppdaterte GSI-/VSI-tallene, som kan nyttes ved forberedelsene til statsbudsjettet for 1998, vil være fra skoleåret 1996-97. Imidlertid vil kommuneregnskapstallene fra Statistisk senralbyrå først foreligge i september 1997. I praksis vil forslaget i statsbudsjettet for 1998 for tilskudd til private skoler måtte ta utgangspunkt i regnskapstallene fra offentlige skoler for regnskaps­året 1995. For å unngå et slikt etterslep bør det være mulig å innregne virkningene av lønnsforhandlingene som er sluttført mellom 1. januar 1996 og forsommeren 1997, i bevilgningsforslaget for 1998. Den delen av gjennomsnittlig lønnsforhøyelse som går ut over departementet generelle prisomregningsfaktor, kan innarbeides i lønn pedagogisk personale, mens postene lønn annet personale og drift fra kommuneregnskapene får en økning fra ett budsjett til det neste som svarer til den generelle endring i prisforutsetningene i statsbudsjettet.

Utvalget foreslår at resultatet av de lønnsforhandlingene og de nye arbeidstidsbestemmelser som ikke er inkludert i ulike registre pr. 1. juli hvert år, så langt som mulig innarbeides i grunnlagsdataene i det årlige statsbudsjettet som legges fram i oktober. En slik ordning vil imidlertid øke sannsynligheten for at tilskuddssatsene nominelt vil kunne gå ned når regnskapstallene i ettertid benyttes for fastsetting av tilskuddssatsene, dersom klassene i offentlig skole skulle få et høyere elevtall, jf. pkt. 9.2.1.

9.2.3 De samlede økonomiske konsekvenser av utvalgets forslag

Beregningen av de økonomiske konsekvensene av utvalgets forslag tar utgangspunkt i elevtallene for skoleåret 1996-97 (pr. 1. oktober 1996), og er basert på de samme forutsetningene med hensyn til til­skudds­nivå som i statsbudsjettet for 1997.

I mandatet er utvalget bedt om å vise virkningene for den enkelte skole av utvalgets ulike forslag. I vedlegg 5, 6 og 7 er det tatt inn tabeller som presenterer virkningen. Det vises til disse oversiktene.

Endringene for de ulike tilskuddsreglene blir slik:

Utvalget foreslår at staten etter tilskuddsregel 1 overtar å dekke utgiftene til husleie for private grunnskoler for funksjonshemmede. Dette er utgifter som kommunene etter loven skal dekke i dag. En justering på dette punktet fører ikke til netto merutgift for staten som kan foreta en tilsvarende avregning i overføringene til kommunene.

Mindreutgiften under tilskuddsregel 4 og merutgiften under tilskuddsregel 7 har sammenheng med de justeringer som er foretatt som følge av gjennomgang og endring i utregningsmåter m.v.

Mindreutgiften under tilskuddsregel 6 har sammenheng med forslaget om omlegging av støtten til en del mindre skoler.

9.2.4 Overgangsbestemmelser

For de aller fleste skolene vil enten utslagene bli såpass beskjedne (tilskuddsregel 4 og 7) eller skolene vil ha god styring med virksomheten fordi de gir ettårige eller kortere tilbud. Utvalget vil tro at dersom omlegginger foreslås i statsbudsjettet for 1998, dvs. i oktober 1997, vil skoler som får et mindretilskudd på inntil 5 pst. for skoleåret 1998-99 i forhold til skoleåret 1997-98, kunne klare å foreta nødvendige justeringer allerede fra skoleåret 1998-99. For skoler som får større endringer vil omleggingen måtte skje over to skoleår, dvs. over tre budsjettår 1998, 1999 og 2000. For de to toppidrettsgymnasene hvor omleggingen fører til særlig store endringer, vil utvalget foreslå en overgangstid på tre skoleår, det vil si fire budsjettår. Dette kan også være aktuelt å vurdere for skolene som gir et utdannningstilbud i naturbruk, som følge av betalingsordningen for pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse.

Omleggingen vil medføre at de skolene som får økt sine tilskudd, vil få endret støtte fra skoleårets start 1998-99. Siden det her er tale om en omfordeling av tilskudd som ikke trekkes inn fra samme tidspunkt som bevilgning til andre øker, vil det være en merkostnad i omleggingsfasen. Utvalget har ut fra prinsippene ovenfor beregnet overgangsutgiftene som fordeler seg slik på de fire budsjettårene:

9.3 Administrative konsekvenser

Utvalget kan ikke se at de forslag det har lagt fram, vil ha spesielle administrative konsekvenser hverken for skolene, for statens utdanningskontorer eller for departementet. Ryddigere tilskuddsordninger og ryddigere regelverk vil trolig ha som konsekvens at man med samme ressursinnsats som i dag vil kunne få bedre resultater. I en overgangsfase vil departementet få noe merarbeid når nye bestemmelser og regelverk skal utarbeides og gamle skal omarbeides. Departementet bør etterstrebe en mest mulig enhetlig praksis for tilsyn og kontroll med tilskuddsordningen.

9.4 Juridiske konsekvenser

Utvalget har gjennom sitt arbeid konstatert at det er behov for en språklig opprydding i dagens privatskolelov. Det gjelder særlig § 26. Lovens økonomibe­stemmelser bygger på finansieringsordninger av det offentlige skoleverk som ikke lenger gjelder. Begrepsbruken blir upresis fordi den henviser til regelverk som er opphevet og forhold som ikke lenger eksisterer. Utvalget mener det er behov for en teknisk revisjon av lovteksten for å oppdatere terminologi m.v.

Når det gjelder konkrete endringer, har utvalget kommet med følgende konkrete forslag: