5 Tilskuddsregel 4 (Videregående skoler med paralleller i det offentlige skoleverk)

5.1 Kostnadsundersøkelsen i 1995 og oppfølgingen av den

Når det gjelder beskrivelse av tilskuddsregel 4, vises til kap. 3.3.2.3.

Departementet gjennomførte i 1995 en kostnadsundersøkelse for å kartlegge kostnader pr. elevplass pr. studieretning i offentlig videregående skole. Hovedprinsippet som ble nyttet for å finne fram til fordeling av kostnader pr. studieretning, var det samme som departementet la til grunn ved kostnadsberegning av Reform94, og som senere er gjennomgått og etterbehandlet av regjeringens kostnadsberegningsutvalg (Hervik-utvalget), jfr. NOU 1994: 15.

Gjennomgående viste kostnadsundersøkelsen at kostnadene pr. elev i offentlige videregående skoler var høyere enn tilskuddssatsene til private videregående skoler.

Resultatene av kostnadsundersøkelsen ble presentert i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 for 1995-96. Departementet fremmet på bakgrunn av undersøkelsen i Tillegg nr. 1 forslag om endring i satsene for private videregående skoler. Det ble også foreslått at satsgruppene for studiekompetansegivende kurs, vanlige og for studiekompetansegivende kurs, spesielle skulle opprettholdes. Tilskuddsatsen for studiekompetansegivende kurs, spesielle, skulle benyttes til studieretningene Idrettsfag og Musikk, dans, drama. Videre ble det foreslått å ha kun én tilskuddsats for yrkesfaglige studieretninger. Denne satsen var basert på vektede kostnader pr. elevplass i yrkesfaglige studieretninger i offentlige videregående skoler. Tilskuddsats for landbruksskoler og vinterlandbruksskoler ble fore­slått samlet i en felles sats beregnet ut fra kostnadene pr. elevplass i studieretning Naturbruk i offentlige videregående skoler.

Departementet la i sine beregninger på grunnlag av kostnadsundersøkelsen inn visse forutsetninger. Dette ble det redegjort for i Tillegg nr. 1, se pkt. 3 (s. 3) der det heter:

«I henhold til Forskrift til privatskoleloven (2. mai 1986, nr.1009) skal spesialundervisning, PP-tjeneste og sosialpedagogiske tiltak, m.v., samt skyss for private skoler dekkes av kommunen/fylkeskommunen.

(..)

For de videregående skolene er volumet av tjenester som skal dekkes av fylkeskommunene som en teknisk forutsetning satt til 10 pst. Med disse forutsetningene utgjør således tilskuddsgrunnlaget for de private videregående skolene 90 pst av de beregnede kostnader i offentlige skoler.

(..)

Etter tilskuddsregel nr. 4 i Privatskoleloven skal de private videregående skolene ha et tilskudd i forhold til dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skulen. Ved vurdering av sammenligningsgrunnlaget er det tatt hensyn til at det i de offentlige kostnadene inngår utgifter som påløper fylkeskommunene, men som ikke påløper de private skolene og dermed ikke skal være med i beregningen av sammenlignbare kostnader. Dette innebærer at sammenligningsgrunnlaget er regnskapsdata for for­måls­kapitlene 1.230-249 Videregående skoler. Disse kapitlene dekker driften av skolene.

(..)

Endring i satsene for å bringe dem i samsvar med kostnadene i offentlige videregående skoler er kombinert med en omlegging av nåværende praksis for beregning av tilskuddsgrunnlaget. Nåværende praksis har som konsekvens at den faktiske klasseoppfyllingen i videregående skole påvirker satsene for de private skolene.

(..)

Dersom klasseoppfyllingen i offentlige skoler går ned, fører dette automatisk til høyere tilskudd pr. elev for private skoler, selv om klasseoppfyllingen her er uendret. Departementet anser dette som en utilsiktet virkning av tilskuddsreglene. Private skoler kan i større utstrekning styre inntaket inn mot fulle klasser, og kan avslå en søknad om inntak hvis dette medfører uønsket behov for å opprette en ny klasse.

(..)

Beregningen av tilskuddsgrunnlaget er derfor korrigert ved at en har forutsatt full klasseoppfylling.»

I Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1995-96, s. 23-24 uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bl.a. om departementets forutsetninger for beregningene:

«Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen, mener kostnadsundersøkelsen bidrar til å klargjøre premissene for statsstøtten til private skoler, og dette flertall legger vekt på at undersøkelsen bekrefter tidligere utsagn om at støtten til private skoler ikke har stått i et rimelig forhold til offentlige skoler av samme type.

Dette flertallet har merket seg at tilleggsproposisjonen har som viktige forutsetninger at man legger fulle klasser istedenfor reelt elevtall til grunn for utrekningene. Videre er felleskostnadene i grunnskolen på kommunenivå og ved videregående utdanning på fylkesnivå holdt utenfor normalsatsene.

Dette flertallet er enig i at en del av fellesutgiftene ikke påløper de private skolene. Dette flertallet vil likevel peke på at andre deler av disse utgiftene må skolene selv dekke, f.eks. utgifter til inntak av elever, endel etterutdanning av lærere, lønnsutbetaling, styrevirksomhet m.m. Dette flertallet mener derfor fellesutgiftene bør vurderes på nytt som en del av beregningsgrunnlaget.

Dette flertall vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 1991-92 hvor komiteen sa:

«Komiteen er ikkje einig i ei lovtolkning som inneber ein reduksjon av satsane på grunn av skilnad i klassestorleik mellom private og offentlege skolar.»

Dette flertall mener derfor det reelle elevtall i klassene må legges til grunn for beregningene.»

Stortingskomiteen uttalte seg videre om tilskuddssats for Steinerskolene, se nedenfor, kap. 5.5.

5.2 Prinsipper for fremtidig tilskuddsordning

Utvalget har som utgangspunkt for sitt arbeid inntatt det prinsipielle standpunkt at det fortsatt bør være en kobling mellom kostnader i offentlig videregående skole og grunnlaget for tilskudd til de private videregående skolene fordi en slik kobling best sikrer likebehandling og forutsigbarhet. Utvalget har i sitt arbeid basert seg på de forutsetninger som ligger til grunn for Reform94 og vil ta hensyn til de prinsipper som er benyttet ved kostnadsberegning av reformen når det gjelder å fastsette kostnader pr. elevplass i offentlige videregående skoler.

Utvalget har valgt å legge til grunn det reelle elevtall i klasser i offentlige skoler ved beregning av tilskuddsgrunnlaget for private skoler fordi det gjenspeiler de reelle kostnadene i den offentlige videregående skole.

Utvalget har også lagt til grunn at en andel av fellesutgiftene for de fylkeskommunale utdanningsmyndighetene skal inngå i tilskuddsgrunnlaget, det vil si utgifter på kap. 1.200 i de fylkeskommunale regnskaper. Utgifter som føres på dette formålskapitlet, dekker kostnader administrasjonen har til arbeidet som sekretariat for politiske organer i fylkes­kommunen, og kostnader knyttet til fylkeskommunens administrasjon av og ledelse i utdanningssektoren. Det foreligger ikke tilgjengelig statistikk som viser hvor stor andel av kostnadene under kap. 1.200 i den enkelte fylkeskommune som kan relateres til arbeidet med sekretariatsoppgaver for de politiske organene, og hvor stor andel som kan sies å gå med til forvaltningsoppgaver og ledelsesfunksjoner på utdanningsfeltet. Utvalget har anslått at omlag 50 pst. av ressursene går med til sekretariatsoppgavene og 50 pst. til administrative funksjoner. I beregning av de kostnadene pr. elev i offentlige utdanning som skal være med og danne utgangspunkt for fastsetting av grunnlaget for tilskudd til private skoler, har utvalget tatt med 50 pst. av kostnadene på kap. 1.200 i fylkes­kommunenes regnskaper. For Oslo, som både er fylkeskommune og kommune, er kap. 1.200 i regnskapet fordelt med 1/3 på videregående skoler og 2/3 på grunnskolen.

5.3 Kostnadsundersøkelsen 1996

Utvalget har foretatt en ny kostnadsundersøkelse av utgifter i den offentlige videregående skolen basert på regnskapstall for 1995. Pr. februar 1997 er 1995-regnskapet samlet for alle fylkeskommunene det sist tilgjengelige. Dette regnskapet består av tall fra de to skoleårene 1994-95 og 1995-96. Ved utregning av utgifter for 1995 er skoleårene vektet med henholdsvis 7/12 og 5/12. Samlet brukte fylkeskommunene netto 10,1 milliarder kroner til videregående skoler i 1995.

I de to aktuelle skoleårene var fylkeskommunene midt i gjennomføringen av Reform94. Det fant da sted til dels store omlegginger i håndteringen av tilskudd til lærlingplasser. Tidligere ble alle midler til lærlingplasser overført fra staten til fylkeskommunene som øremerkede tilskudd. Fra 1994 av ble de delvis lagt inn i rammetilskuddet.

I sitt arbeid har utvalget ikke beregnet kostnader pr. elevplass for alle typer studieretninger (gamle og nye) i offentlig videregående skole eller kostnadene ved lærlingplasser. Det er i stedet valgt en metodikk der man har beregnet kostnadene pr. elevplass i ordinære/rene løp for de studieretninger som omfattes av Reform94. Fra de fylkeskommunale regnskapene er det tatt med kostnadsartene 00-29 (lønn, investeringer i maskiner og utstyr, vedlikehold og andre driftskostnader) og inntektsartene 60-67 (salgs- og leieinntekter) og 70 (overføringer fra trygdeforvaltningen) fra formålskapitlene 0/1.200-209 (fylkesutdanningssjefens kontor) og 0/1.230-249 (videregående skoler). Brutto utgifter minus inntekter gir netto kostnad. Alle overføringer, det vil si overføringer til/fra staten og til/fra private, er holdt utenfor. Ved en slik beregningsmåte elimineres problemet med føring av lærlingtilskudd. Overføringer mellom fylkeskommuner (gjesteelever) er også holdt utenfor, fordi slike overføringer samlet sett pr. definisjon skal gå i null. De kostnadsarter som er med i beregningsgrunnlaget, skal etter utvalgets mening gi et riktig bilde av netto driftskostnader samlet for alle fylkeskommunale videregående skoler.

I samsvar med de konklusjoner som er trukket i pkt. 5.2 ovenfor, har utvalget valgt å ta med 50 pst. av netto kostnader på kapitlene 0/1.200, fylkesutdanningssjefens kontor.

5.3.1 Lønn pedagogisk personale

Regnskapene gir ikke direkte informasjon om hvor stor andel av samlet lønn som er lønn pedagogisk personale. For å kunne fastslå denne andelen er det derfor fra Sentralt Tjenestemannsregister for Skole­verket (STS) hentet opplysninger om lønn og samlet antall årsverk i fylkeskommunale videregående ­skoler.

Utvalget har på grunnlag av opplysningene fra fylkeskommunenes regnskaper og fra STS foretatt en beregning av samlet lønn pedagogisk personale og gjennomsnittlig kostnad pr. årsverk. Gjennomsnittlig kostnad pr. årsverk var i 1995 kr 288 490 inklusive pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift beregnet etter et landsgjennomsnitt på 12,3 pst.

Lønnskostnaden for pedagogisk personale består av brutto regulativlønn, faste overtimer og tillegg etter B-tabellen som utbetales månedlig. Årsbeløp fremkommer ved å multiplisere den månedlige utbetalingen med 11. Variable tillegg, overtid og vikarutgifter oppgitt i STS og utbetalt pr. 1. oktober 1995 er variable lønnsutgifter fra skoleårets start og ut september, i alt seks uker. De variable lønnsutgiftene er dividert med 6 og multiplisert med 38 for å komme fram til årsbeløp.

5.3.2 Beregning av lønn pedagogisk personale pr. klasse og pr. elev i de studieretninger som inngår i Reform94

Ved stipulering av kostnader for Reform94 ble det beregnet nødvendig antall årsverk pedagogisk personale pr. klasse pr. studieretning med bakgrunn i time- og fagfordeling og gjeldende leseplikter, jf. kolonne Ped. årsverk pr. klasse beregnet i tabell 5.1. Det har vist seg at fylkeskommunene anvender et høyere antall årsverk enn det antall som er nødvendig for å følge disse time- og fagfordelingene og de gjeldende lesepliktbestemmelser. Differansen mellom beregnet antall pedagogiske årsverk og det antall som reelt er brukt, er fordelt pr. studieretning i forhold til antall elever. I kolonne Ped. årsverk pr. klasse faktisk fordelt i tabell 5.1 ser vi det reelt anvendte antall årsverk pr. klasse. Utvalget har lagt det reelle antall timer til grunn i sine beregninger.

Ved beregning av lønn pedagogisk personale pr. elev er antall elever pr. klasse helt avgjørende. Som beskrevet i pkt. 5.3 har utvalget valgt kun å beregne kostnadene pr. elevplass i de ordinære/rene løpene i offentlige videregående skoler. Det betyr at særskilt tilrettelagte kurs og kurs uten tilknytning til studieretningene i Reform94 ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget. I punkt 5.2 er det gjort rede for at det i beregningen av lønn pedagogisk personale pr. elev er valgt å benytte elever pr. klasse lik gjennomsnittet i de rene løpene i offentlige videregående skoler.

I tabell 5.2 vises gjennomsnittlig klassestørrelse for skoleåret 1995-96 ifølge opplysninger fra Videregående Skoles Informasjonssystem (VSI).

Opplysningene om gjennomsnittlig lønn for pedagogisk personale, nødvendig antall årsverk pr. klasse pr. studieretning og antall elever pr. klasse pr. studieretning er kombinert slik at det kan beregnes lønn pedagogisk personale pr. elev pr. studieretning.

Når det gjelder begrepet administrasjonsressurs, dekker det administrativt personale ved den enkelte skole. Denne kostnadsfaktoren var ved beregningen av utgiftene til Reform94 ført opp som en kronesum pr. elev ut fra et gjennomsnitt. Denne faktoren har utvalget valgt å videreføre, prisjustert til 1995-nivå. Beregnet lønn pr. elev pr. studieretning fremgår av tabell 5.3.

5.3.3 Fordeling av andre kostnadselementer pr. elev pr. studieretning

Annen lønn, det vil si summen av all lønn minus beregnet lønn pedagogisk personale, og andre drifts­kostnader er fordelt pr. elev pr. studieretning etter samme prinsipper som ved beregning av kostnadene ved Reform94. Ved fordeling av utgiftene til annen lønn og til driftskostnader må alle elever i alle studieretninger i offentlig videregående skole regnes med, ikke bare elever i studieretninger innenfor Reform94. Skjematisk kan tallene settes opp som vist i tabell 5.4.

I tabell 5.5 vises fordelingen av utgifter eksklusive lønn pedagogisk personale pr. elevplass i allmenne og yrkesfaglige studieretninger. For å finne fram til en kostnadsfordeling pr. elev pr. studieretning, er kostnadene først delt mellom på den ene siden allmennfaglige studieretninger (AA, ID og MD) og på den andre yrkesfagene, se tabell 5.5. Deretter er det foretatt en oppdeling mellom yrkesfagene i kostnadskrevende fag – jf. gruppe 1 yrkesfag i tabell 5.5 – når det gjelder utstyr (HN, KP, ME, NA, TB og TR) og de mindre kostnadskrevende – jf. gruppe 2 yrkesfag i tabell 5.5 (FO og HS). I fordelingen er de tunge fagene vektlagt med en større prosentandel av kostnader til inventar og utstyr, maskiner og andre driftsutgifter slik:

5.3.4 Kostnader pr. elevplass i fylkeskommunale videregående skoler for ordinære/rene løp i studieretninger som omfattes av Reform94

Kostnader pr. elevplass vil omfatte både lønn pedagogisk personale og øvrige kostnader. Med bakgrunn i drøftingene og tabellene ovenfor er det i tabell 5.6 satt opp en gjennomsnittlig kostnad pr. elevplass.

5.4 Prinsipper for beregning av tilskuddsgrunnlag for satser til private videregående skoler

I St.prp. nr. 1 for 1996-96 Tillegg nr 1 skriver departementet i pkt. 3 Forutsetninger ved tilskuddsberegning (s.3):

«I henhold til Forskrift til privatskoleloven (2. mai 1986, nr.1009) skal spesialundervisning, PP-tjeneste og sosialpedagogiske tiltak, m.v., samt skyss for private skoler dekkes av kommunen/fylkeskommunen.

(...)

For de videregående skolene er volumet av tjenester som skal dekkes av fylkeskommunene som en teknisk forutsetning satt til 10 pst. Med disse forutsetningene utgjør således tilskuddsgrunnlaget for de private videregående skolene 90 pst av de beregnede kostnader i offentlige skoler.»

Utvalget har forsøkt å kartlegge omfanget av spesialundervisning, herunder oppfølgingstjenesten, i offentlige videregående skoler, og har blant annet rettet en skriftlig forespørsel til alle fylkeskommunene om saken. Svarene som kom inn, var såpass ulike at utvalget ikke har funnet grunnlag for å trekke noen klar konklusjon ut fra svarmaterialet. Utvalget velger derfor å videreføre departementets tekniske forutsetning om at de tjenester som skal dekkes av fylkeskommunen, settes til 10 pst. Utvalget baserer seg dermed på departementets forutsetning om at tilskuddsgrunnlaget for de private videregående skolene utgjør 90 pst av de beregnede kostnader i offentlige skoler. Når det foreligger et bedre grunnlagsmateriale, bør dette legges til grunn for beregninger.

5.5 Satser for tilskudd til private skoler

Utvalget går som et hovedprinsipp samlet inn for at private videregående skoler skal få tilskudd etter fastsatt sats som svarer til utgiftene i parallell studieretning i offentlig skole i henhold til den godkjenning skolen har. Dette innebærer for eksempel at en skole som gir undervisning i allmennfag, vil motta støtte etter allmennfagssats. Dette vil sikre likebehandling mellom samme type skoler.

Utvalgets medlem, Elisabeth Norr, mener at det i tillegg bør åpnes for en større differensiering av satser slik at for eksempel skoler med International Baccalaureat-tilbud og toppidrettsgymnas kan motta støtte ut fra et tilskuddsgrunnlag som avspeiler de reelle kostnader ved disse utdanningene.

Utvalget har ikke sett det som hensiktsmessig at det for de private skolene etableres egne tilskuddssatser som svarer til alle studieretninger i den offentlige videregående skole. Utvalget finner det rimelig at det fastsettes satser for

• allmenne, økonomisk/administrative fag

• idrettsfag

• musikk, dans, drama

• naturbruk

For øvrig mener utvalget at det bør fastsettes én felles tilskuddssats for de øvrige yrkesfaglige studieretninger basert på en vektet gjennomsnittssats for alle yrkesfagsatsene, unntatt for naturbruk som det opprettholdes egen sats for. Når utvalget finner det rimelig at det fastsettes en felles sats for alle yrkesfagene, har det sammenheng med at man hittil bare har hatt én sats for yrkesfagene, og at det er forholdsvis få private videregående skoler som har yrkesfaglige studieretninger slik at det ikke synes nødvendig med mer enn én felles sats. Naturbrukssatsen skal benyttes til de skoler som tidligere ble omtalt som landbruksskoler, vinterlandbruksskoler og gartnerskoler.

I forhold til dagens system foreslår utvalget at tilskuddssatsen for studiekompetansegivende kurs, spesielle splittes slik at det fastsettes en sats for Idrettsfag og en sats for Musikk, dans, drama. En slik deling finner utvalget rimelig fordi forskjellen i kostnadene ved de to studieretningene i offentlig skole er stor. Når det gjelder private videregående skoler som er godkjent etter privatskolelovens § 4b, jf. § 3b som et faglig-pedagogisk alternativ, vil slike skoler ikke ha læreplaner som er parallelle til læreplanene i offentlige videregående skoler. Dette gjelder særlig Steinerskolene.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte i Budsjett-Innst. S. nr. 12 for 1995-96 (s. 24) følgende:

«(...) Dette flertallet viser til at Rudolf Steiner skolen i Bergen i 1990 fikk tilskudd etter sats for håndverk og industri, grunnkurs (sats C) fordi denne satsen var bedre i samsvar med kostnaden forbundet med å realisere Steinerskolens læreplan. Dette flertall er kjent med at de øvrige Steinerskoler søkte om likebehandling i 1991 og fikk avslag i mai 1995 under henvisning til den kompetansen skolen gir. Dette flertall mener at en fortsatt forskjellsbehandling av Steinerskolene er uheldig.

I påvente av at utvalget som Regjeringen vil oppnevne, foretar den endelige plassering av de ulike skolene i tilskuddskategori, vil dette flertallet be om at departementet gir alle Steinerskoler tilskudd etter satsen for studiekompetansegivende kurs, spesielle.»

Utvalget har vurdert dagens læreplaner i Steinerskolene og er kommet til at disse kan sis å ha elementer fra følgende læreplaner i offentlige videregående skoler: allmennfag/økonomisk administrative fag, formgivningsfag og musikk, dans og drama. Ved å foreta en vekting av elementer i dagens læreplaner i Steinerskolene mener utvalget at disse skolene bør få tilskudd etter en egen sats, vektet i forhold til kostnaden pr. elev pr. studieretning slik:

• allmenne/øk.adm. fag: 64 pst.

• formgivningsfag: 23 pst.

• musikk, dans, drama: 13 pst.

Prosentfordelingen baserer seg på en vurdering av konkrete, gjennomførte timeplaner for et representativt utvalg av fullt utbygde videregående Steinerskoler i skoleåret 1994-95. De forskjellige elevtimer ble plassert i de tre kategoriene, og på det grunnlaget ble prosentandelen av elevtimene i hver kategori regnet ut. Det er ikke tatt hensyn til det totale antall elevtimer, lærertimetallet eller til gjennomsnittlig elevtall pr. klasse Det vil si at den reelle kostnad ved Steinerskolenes videregående trinn ikke er vurdert. Dette er i overensstemmelse med det hovedprinsipp som utvalget har lagt til grunn, og som det er gjort rede for innledningsvis i dette punktet i utredningen.

Tilskuddssatsene til private videregående skoler blir, på bakgrunn av kostnadsundersøkelsen for regnskapsåret 1995 og de prinsipper det er redegjort for ovenfor, som vist i tabell 5.7.

5.6 Plassering av de ulike skolene i tilskuddskategorier

Som omtalt under pkt. 5.5 har utvalget lagt til grunn at den enkelte private videregående skole skal få tilskudd etter sats tilsvarende parallell i offentlig skole i henhold til den læreplan den private skolen er godkjent etter. Skolene er alle godkjent før Reform94. Det betyr at det med utgangspunkt i de nye satsene for studieretninger som utvalget er kommet fram til, vil måtte foretas tilpasninger. De private videregående skoler som gir undervisning tilsvarende studieretning for Musikk, dans, drama i offentlige skoler, vil få tilskudd etter denne satsen. Skoler som gir idrettsfaglig undervisning, og hvor elevene får allmenn studiekompetanse, vil få tilskudd etter satsen for Idrettsfag. Se for øvrig vedlegg 6 til denne utredningen.

For de aller fleste skolene vil en innplassering som nevnt ovenfor bety mindre endringer, og vil ligge innenfor et avvik på ca. pluss/minus fem pst. i forhold til dagens tilskuddsnivå, jf. oversikt i vedlegg 6 til denne utredningen. Av oversikten fremgår endringene for den enkelte skole. For to skoler/linjer vil endringene bli betydelige, Norges Toppidrettsgymnas og idrettslinjen ved Wangs handelsskole og gymnas. Tilskuddet til Norges Toppidrettsgymnas reduseres med 26,5 pst, og samlet for Wangs handelsskole og gymnas med 9 pst. Disse to skolene/linjene har til nå fått tilskudd etter yrkesfagssatsen. Som det er redegjort for ovenfor, har utvalget lagt til grunn at alle videregående skoler som mottar støtte etter privatskoleloven, skal få tilskudd etter sats som er regnet ut fra kostnader i parallell studieretning i offentlig skole i henhold til den læreplan de er godkjent etter. Begge de to skolene er godkjent med utgangspunkt i studieretningen for allmennfag. Fordi de har et betydelig innslag av idrettsfag, har utvalget valgt å legge satsen for idrettsfag til grunn. Utvalget er selvsagt klar over at skolene gir et tilbud ut over det som følger av læreplanene. Utvalget vil presisere at dets forslag til tilskuddssats følger av den godkjenning som er gitt. Kostnader ved skolen/linjen til det idrettsfaglige tilbudet ut over allmennfagtilbudet må etter utvalgets syn dekkes på annen måte, fortrinnsvis fra de samme kilder som idrettstiltak for øvrig finansieres.

5.7 Oppsummering og konklusjoner

• Utvalget legger til grunn at det fortsatt skal være en kobling mellom kostnadene i offentlig skole og grunnlaget for tilskudd til private videregående skoler. Dette sikrer at de private videregående skolene har et økonomisk driftsgrunnlag som til enhver tid tilsvarer grunnlaget i offentlig skole.

• Utvalget forutsetter at departementet årlig foretar undersøkelser av kostnadene i offentlig videregående skole slik at det før hvert nytt budsjettår foreligger oppdaterte kostnadstall. På den måten vil man til enhver tid ha visshet for at økonomien som forutsetning for standarden i privat og offentlig skole er mest mulig sammenlignbar.

• Det bør tas sikte på å foreta konsekvensjusteringer av lønnsendringer for pedagogisk personale så tett opp til budsjetteringstidspunktet som mulig for å unngå at det oppstår lønnsmessige etterslep for de private skolene.

• For å sikre rettferdighet og likebehandling av skolene går utvalget inn for prinsippet om at private skoler skal få tilskudd etter fastsatt sats som svarer til kostnadene i parallell studieretning i offentlig skole.

• For skoler uten paralleller i offentlig skole, som for eksempel Steinerskolene, fastsettes det egen sats, vektet med elementer fra de studieretninger i offentlig skole som inngår i vedkommende skoles læreplaner.

• Utvalget kan ikke se at de forslag som er fremmet i dette kapitlet, medfører behov for lovendring.