6 Øvrige tilskuddsregler

6.1 Innledning

I kapitlene 4 og 5 har utvalget inngående drøftet tilskuddsregel 7, støtte til private grunnskoler og tilskuddsregel 4, tilskudd til private videregående skoler med paralleller i det offentlige skoleverk. I dette kapitlet vil de øvrige tilskuddsreglene bli gjennomgått, men mer summarisk enn de to nevnte tilskuddsordningene.

6.2 Tilskuddsregel 1 og 2 (skoler for funksjonshemmede)

6.2.1 Nåværende praksis

Grunnskoler for funksjonhemmede (tilskuddsregel 1) og videregående skoler for funksjonshemmede (tilskuddsregel 2) får tilskudd etter normalsats pr. elev, som er felles for begge tilskuddsreglene. Noen skoler for funksjonshemmede gir tilbud til elever både i grunnskole og videregående skole. Det er fastsatt tre satsgrupper, gradert etter elevenes ressursbehov. Skolene er plassert i satsgruppe etter en samlet vurdering av elevgrunnlaget. Skolen får med andre ord tilskudd etter samme sats for alle elever. Satsene forutsettes å dekke 100 pst. av de utgifter som kommer inn under tilskuddsgrunnlaget. Husleie inngår ikke i tilskuddsgrunnlaget. Statstilskuddet beregnes på grunnlag av elevtallet pr. 1. oktober og 1. april. Det blir tatt hensyn til elevtallet pr. 1. april bare hvis dette er høyere enn elevtallet pr. 1. oktober.

6.2.2 Særskilt om tilskuddsregel 1 (grunnskoler for funksjonshemmede)

En av skolene under tilskuddsregel 1 får tilskudd etter godkjent budsjett. Denne skolen driver ikke ordinær grunnskole, men kortvarige kurs for elever som har problemer med å tilpasse seg opplæringssituasjonen i ordinære skoler. Bortsett fra denne skolen får de andre under tilskuddsregel 1 tilskudd etter høyeste sats. Elevenes hjemkommuner forutsettes etter loven å skulle dekke husleieutgiftene ved skolene.

6.2.2.1 Utvalgets vurdering av praksis

Utvalget mener at hensynet til likebehandling er ivaretatt ved at skoler av samme type plasseres i samme satskategori. Utvalget vil peke på at det har vist seg vanskelig å få til en enhetlig praksis for husleiestøtte, og foreslår derfor å gi staten ansvaret for å betale husleiestøtte til private skoler under tilskuddsregel 1 etter de samme retningslinjer som gjelder for tilskuddsregel 2. Dette vil gi en årlig økning i utgiftene for staten på 1–1,5 mill. kroner. Utvalget har ikke vurdert satsgruppene spesielt.

6.2.2.2 Konklusjon

Utvalget foreslår at staten også skal dekke andre driftsutgifter, herunder husleie til skoler under tilskuddsregel 1. Utvalget foreslår at statens merutgifter til husleietilskudd kompenseres ved at et beløp trekkes inn fra kommunene gjennom korreksjon i inntektssystemet. Ellers foreslår utvalget ingen endringer i tilskuddsordningen for tilskuddsregel 1.

Forslaget innebærer følgende endringer i privatskolelovens § 26:

• Tilskuddsregel nr 1, 1. punktum får følgende ordlyd: alle driftsutgifter vert dekte ved statstilskot.

• Tilskuddsregel nr. 1, bokstav b går ut.

6.2.3 Særskilt om tilskuddsregel 2 (videregående skoler for funksjonshemmede)

Skoler som mottar tilskudd etter tilskuddsregel 2, får tilskudd etter normalsats pr. elev, etter de samme retningslinjer som gjelder for tilskuddsregel 1. I tillegg kan skoler under tilskuddsregel 2 også få statstilskudd til husleie. Husleiestøtte gis etter søknad, som et tillegg til driftstilskudd beregnet etter normalsats. Departementet godkjenner tillegget for husleie med utgangspunkt i leieavtale. Ved fastsettelse av husleietilskudd legger departementet vekt på om det arealet det søkes tilskudd for, er innenfor det som er vanlig i offentlige skoler, og om leiepris er i samsvar med normal markedsleie.

6.2.3.1 Utvalgets vurdering

Utvalget mener at gjeldende tilskuddsordning og praksis etter tilskuddsregel 2 ivaretar de krav som må settes til tilskuddsordningen.

6.2.3.2 Konklusjon

Utvalget har ingen forslag til endring for tilskuddsregel 2.

6.3 Tilskuddsregel 3 (paralleller til statlige videregående skoler)

6.3.1 Nåværende praksis

Ifølge privatskoleloven skal de skolene som får sine tilskudd etter denne tilskuddsregelen, være Vidaregåande skular som vanlegvis har sine parallellar i tilsvarande statlege skular. Fire skoler får i skoleåret 1996-97 tilskudd etter tilskuddsregel 3. Følgende skoler får tilskudd etter godkjent budsjett for det enkelte år: Skoleskipet Christian Radich, Sørlandets Sjø­aspirantskole, Rogaland Sjøaspirantskole, Norges Trelastskole.

6.3.2 Utvalgets vurdering

Tiiskuddsregel 3 er i dag den eneste hvor skoler får tilskudd på grunnlag av innsendt budsjett og regnskap, og ikke etter fastsatt tilskuddssats. Årsaken til at disse skolene får sine tilskudd etter budsjett, er at de er svært ulike og har svært ulike kostnader.

Ordlyden Vidaregåande skular som vanlegvis har sine paralellar i tilsvarande statlege skular er misvisende. Fylkeskommunene har i dag hovedansvaret for videregående opplæring etter omleggingen i det offentlige skoleverket. Det finnes ikke lenger statlige skoler med tilsvarende tilbud som det skoler under tilskuddsregel 3 gir.

De fire skolene som nå får tilskudd etter tilskuddsregel 3, gir videregående opplæring som i hovedsak faller inn under lov om videregående opplæring. Utvalget har derfor vurdert om skolene kan legges inn under tilskuddsregel 4, men er kommet til at tilskuddsregel 3-skolene passer dårlig inn i tilskuddssystemet for tilskuddsregel 4-skolene av de grunner som er nevnt ovenfor.

Utvalget finner etter en samlet vurdering at tilskuddsregel 3 beholdes, og at skolene inntil videre får tilskudd på grunnlag av budsjett og regnskap. Utvalget regner med at det fremover ikke vil være aktuelt å la nye skoler få støtte etter denne tilskuddsregelen. Utvalget foreslår at departementet vurderer om skolene under tilskuddsregel 3 etter hvert bør overføres til tilskuddsregel 4 ut fra det utdanningstilbud de gir.

6.3.3 Konklusjon

Utvalget foreslår følgende endring i tilskuddsregel 3:

• Første punktum får følgende ordlyd: Vidaregåande skular som tidlegare hadde parallellar i tilsvarande statlege skular:

6.4 Tilskuddsregel 5 (bedriftsskoler)

6.4.1 Nåværende praksis

Bedriftsskolene får tilskudd etter en normalsats pr. klasse. Tallet på bedriftsskoler som får tilskudd etter privatskoleloven, har vært fallende, og i 1996 fikk bare to skoler tilskudd. Det er ikke krav om at godkjente bedriftsskoler skal gi en opplæring som tilsvarer offentlige tilbud. Bedriftsskolene kan derfor falle utenfor det regelverk som gjelder for offentlige videregående skoler.

Ved en vurdering av denne tilskuddsregelen er et viktig spørsmål hvordan begrepet klasse skal forstås, siden det er antallet klasser som er grunnlaget for beregning av statstilskudd. Bedriftsskolene har vanligvis tilbudt kurs av kortere varighet enn et skoleår i videregående skole. Kravet til undervisningstid har derfor vært lavere enn i offentlige skoler. Det har vært gitt tilskudd etter klassesats selv om utdanningstilbudet har mindre undervisningstid enn det som kreves i den videregående skolen. Denne praksis må ses i sammenheng med at tilskuddssatsen pr. klasse er svært lav.

6.4.2 Utvalgets vurdering

Privatskoleloven gir få retningslinjer om hvilke krav som skal stilles for å få godkjenning med rett til tilskudd etter tilskuddsregel 5. Det kan derfor være svært ulike tilbud som får tilskudd etter denne tilskuddsregelen. Blant annet kan undervisningstiden variere, og følgelig vil også kostnadene pr. klasse variere. Tilskudd beregnet etter en felles klassesats kan derfor gi en fordeling som ikke avspeiler underliggende kostnadsforhold.

Noen av bedriftsskolene som har fått tilskudd, har vært lærlingskoler. Etter innføringen av Reform94 er hovedmodellen for fagopplæring at det gis to år teoriopplæring i skole, og to års praktisk opplæring i bedrift. Utvalget mener at grunnlaget for lærlingskolenes muligheter for støtte etter tilskuddsregel 5 ikke lenger er til stede, og har derfor vurdert om ordningen med tilskudd til bedriftsskoler bør avvikles. En av de to skolene som får støtte i skoleåret 1996-97, er en lærlingskole. Denne skolen har etter det utvalget har fått opplyst, ikke søkt tilskudd for skoleåret 1997-98. Den andre skolen har som oppgave å utdanne ledere innenfor en større handelsbedriftsorganisasjon, og mottar i skoleåret 1996-97 mindre enn kr 200 000 etter tilskuddsregel 5. Statstilskuddet representerer en relativt liten del av denne skolens samlede økonomi.

6.4.3 Konklusjon

Utvalget finner på bakgrunn av utviklingen innenfor yrkesopplæringen, jf. Reform94, at behovet for støtte etter denne tilskuddsregelen er lite og vil foreslå at tilskuddsregelen oppheves.

6.5 Tilskuddsregel 6 (videregående skoler uten paralleller i offentlig skole)

6.5.1 Dagens ordning

Generelle opplysninger om ordningen er gitt i kap. 3, pkt. 3.3.2.5.

I skoleåret 1996-97 er det 51 skoler godkjent etter tilskuddsregel 6. Samlet elevtall for skoleåret (veiet tall for høst/vår) er 2 510 elever, dvs. at det i gjennomsnitt er ca. 50 elever pr. skole. De to største skolene har ca. 160 elever hver. 17 skoler har 30 elever eller mindre. Den minste skolen har sju elever. Skolene hadde følgende elevtall:

Samlet tilskudd for skoleåret 1996-67 er beregnet til ca. 96 mill. kroner (ut fra satsene høsten 1996). Gjennomsnittlig tilskudd pr. skole er i underkant av 2 mill. kroner. Minste tilskudd er kr 498 825 (et be­regnet tilskudd for en skole med drift bare deler av skoleåret). De to skolene som mottar mest støtte, får ca. 5,5 mill. kroner hver.

Det opereres med fire grupper av satser ut fra hvilket undervisningstilbud skolene gir:

1. Bibelstudium m.m.

2. Studietilbud ut over videregående skoles nivå

3. Reklameutdanning

4. Kunst, musikk, media

I tillegg mottar to skoler tilskudd etter individuelt fastsatte satser.

Flere av skolene er berettiget til tilskudd etter to eller flere av satsgruppene fordi de gir ulike utdanningstilbud. De aller fleste skolene får likevel tilskudd etter én satsgruppe. I tillegg er det differensiering av tilskuddene innenfor hver gruppe, basert på elevtallet ved skolen. I gruppe a) er skoler som gir et bredt spekter av tilbud, men bibelskolene er i antall den klart største gruppen. Etter tilbudene fordeler elever/skoler seg slik (høsten 1996):

6.5.2 Tilskuddsregel 6 etter Reform94

I § 2 i privatskoleloven heter det: Lova gjeld offent­lege tilskot til private skular og vilkår for å få slike tilskot. Lova gjeld grunnskular og skular som gjev vidaregåande opplæring. Denne lovbestemmelsen blir problematisk i forhold til tilskuddsregel 6-skolene på bakgrunn av definisjonen av videregående opplæring etter Reform94. Etter reformen legger departementet til grunn en presis forståelse av hva som skal betraktes som videregående opplæring. Reformen gir alle 16-19-åringer rett til videregående opplæring, enten i skole eller gjennom fagutdanning.

Da gjeldende privatskolelov ble vedtatt i 1985, var videregående opplæring et atskillig åpnere begrep. Flere av skolene under tilskuddsregel 6 har f.eks. helt fra 1985 stilt krav om avsluttet videregående opplæring ved opptak. Man kan si at disse skolene har plassert seg mellom videregående opplæring og høgre utdanning i dagens utdanningssystem. Noen av skolene som får tilskudd etter tilskuddsregel 6, gir undervisning på høgskolenivå, og det er en egen sats for studietilbud ut over videregående skoles nivå. Eksamener fra en del av regel 6-skolene som tilbyr høgskoleutdanning, gir poeng i det offentlige høgskolesystemet, etter ordninger godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Utvalget mener at det er behov for en avklaring av hvilken plass tilskuddsregel 6-skolene skal ha i det norske skolelandskapet i fremtiden. Denne drøftingen bør skolene selv delta aktivt i, ikke minst på bakgrunn av at alle 16-19-åringer i løpet av de nærmeste tre til fem år vil ha gjennomført videregående opplæring. Men også departementet bør vurdere disse skolene på bakgrunn av utdanningsreformen. Flere av skolene gir allerede i dag utdanning som er akseptert som høgre utdanning. Andre skoler befinner seg i mellomposisjon, der de hverken er videregående skoler etter Reform94 eller gir høgre utdanning. Dette er omtalt som et fagutdanningsnivå, profesjonsutdanning eller som postgymnasial utdanning.

Utvalget anser at det ligger utenfor utvalgets mandat å drøfte de skolepolitiske sidene ved saken. Slike vurderinger ligger i forlengelsen av godkjenningssystemet som utvalger ikke er bedt om å vurdere, men utvalget ser også at det ut fra en tilskuddssynsvinkel er behov for en bred drøfting av tilskuddsregel 6-skolene. Dette gjelder blant annet det misforhold som eksisterer mellom det godkjente nivå på en del av utdanningene, og det utdanningsnivå skolen er godkjent etter. Flere av skolene under tilskuddsordning 6 har godkjente høgskolestudier som en vesentlig andel av sitt utdanningstilbud. Utvalget foreslår at departementet tar initiativ til en vurdering av hvilket lovverk, privatskoleloven eller privathøyskoleloven, slike skoler bør høre inn under. Dersom man skulle komme fram til at noen skoler eller utdanningstilbud ved enkelte skoler bør overføres fra privatskoleloven til privathøyskoleloven, vil utvalget anbefale at det legges til rette for en mest mulig smidig overføring.

6.5.3 Utvalgets vurderinger

Som vist i kap 3.3.2.5 er det et komplekst satssystem til denne regelen. I tillegg til at det er ulike satser til fire typer utdanningstilbud, er det også differensierte satser innenfor hvert tilbud, avhengig av det antall elever skolen har. Å finne fram til et satssystem som bygger på de underliggende kostnadsforholdene for alle skolene som får tilskudd etter tilskuddsregel 6, ser utvalget på som en stor og komplisert oppgave. Da skolene under denne tilskuddsregelen fra og med budsjettåret 1992 gikk over fra å få tilskudd etter budsjett og regnskap til et satssystem, uttalte departementet i St.prp. nr. 1 for 1991-92 følgende:

«I arbeidet med normalsatsar har ein teke utgangspunkt i følgjande:

• Bibelskolane skal ha om lag same elevtal pr. lærar som allmennfagleg studieretning i vidaregåande skole.

• Kunstskolane skal ha om lag same elevtal pr. lærar som vidaregåande skolar, studieretning i handverk og industri.

• Reklameskolane skal ha om lag same elevtal pr. lærar som vidaregåande skole, kombinerte grunnkurs.

• Eit fåtal har fått fastsett satsar spesielt.

• Det er lagt inn eigne satsar for dei studentane som tek høgskoleutdanning ved skolar under privatskolelova.

• Det er teke spesielt omsyn til dei små skolane.»

Utvalget er enig i det standpunkt departementet tok den gang at det ikke vil være urimelig å se hen til tilskuddssatser under andre tilskuddsregler når man skal fastsettes satser for tilskuddsregel 6-skolene. Det mest nærliggende er å nytte satsene for videregående skoler med paralleller i det offentlige skoleverk, tilskuddsregel 4. Utvalget vil peke på at når en slik løsning synes hensiktsmessig, er det fordi tilskuddsregel 6-skolene dermed vil få sine tilskudd justert når satsene etter tilskuddsregel 4 forandres. Utvalget ser det følgelig ut fra budsjettbetraktninger som hensiktsmessig å knytte satsene for regel 6 til satsene for regel 4.

Utvalget mener at det er ønskelig og nødvendig med en forenkling av dagens tilskuddssystem for denne tilskuddsregelen. Etter utvalgets oppfatning ligger det et uheldig insentiv til å etablere små skoler i be­stemmelsen om at skoler etter regelen for bibeleskoler m.v. får beregnet et minimumstilskudd ut fra 35 elever uansett hvor få elever skolen har. Utvalget har forståelse for at små skoler bør ha et økonomisk fundament som sikrer dem muligheten for å kunne drive. Slik utviklingen har vært i senere år, er det etablert flere nye skoler. Disse skolene har gjennomgående vært svært små, og tilstrømningen av elever har vært liten, og den har heller ikke økt. Utvalget er kommet til at regelen bør justeres. Dette bør skje ved at nedre tilskuddsgrense settes til 20 elever. Det vil si at skoler med mindre enn 20 elever får beregnet sitt tilskudd som om de hadde 20 elever. Dersom en skole i tre år på rad har hatt ti elever eller mindre i gjennomsnitt, faller tilskuddet bort.

For reklameskoler og kunstskoler m.v. som i dag har en grense for minimumstilskudd på 15 elever, beholdes denne nedre grensen.

6.5.4 Konklusjoner og forslag

Utvalget vil foreslå at følgende satser legges til grunn for regel 6-skolene:

De to skolene som mottar tilskudd etter egen sats, beholder den satsen de har i dag. Bibelskoler m.v. som har færre enn 20 elever, får tilskudd som om de hadde 20 elever. Reklameskoler og skoler som gir tilbud innenfor kunst, media og musikk , og som har færre enn 15 elever, får tilskudd som om de hadde 15 elever. Skoler som har ti elever eller mindre i gjennomsnitt de tre siste skoleår, mister tilskuddet. For seks skoler som gir to godkjente tilbud (ordinær ettårig bibelskole og to-/flerårig pastorutdanning) eller et flerårig godkjent tilbud kan det gis to minimumstilskudd. Dette vil gjelde følgende skoler:

• Baptistenes teologiske seminar

• Metodistkirkens studiesenter og bibelskole

• Gå ut-sentret (Santalmisjonen)

• Luthersk bibel- og menighetsseminar

• Frelsesarmeens offiserskole

• Troens Bevis bibel- og misjonsinstitutt

Utvalget vil videre peke på at det synes å være et klart behov for en bredere drøfting av tilskudd etter tilskuddsregel 6-skolene blant annet i lys av Reform 94 og på grunn av at flere av skolene nå gir godkjente studietilbud på høgskolenivå, jf. pkt. 6.5.2.

Utvalget kan ikke se at forslagene innebærer behov for lovendring.

6.5.5 Økonomiske konsekvenser

En omlegging som foreslått vil bety at 11 små bibelskoler får et betydelig lavere tilskudd enn det de har i dag. De seks skolene som er nevnt under punkt 6.6.4, vil få økt tilskudd. For øvrig vil det bli en viss omfordeling av tilskuddene, for de flestes vedkommende av begrenset størrelse; jf. vedlegg 7 til denne utredningen. Totalt innebærer omleggingen en mindreutgift på ca. 1,6 mill. kroner.

6.6 Tilskuddsregel 8 (grunnskoler i utlandet)

6.6.1 Nåværende praksis

Skolene får tilskudd etter timesats. Tilskudd gis med 85 % av tilskuddssatsen. Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus fastsetter timetall som danner grunnlag for tilskuddsberegningen. Dette gjøres på grunnlag av innrapporterte elevtall pr. 1. oktober og 1. april. Det kan, etter individuell vurdering, gis tillegg til spesialundervisning for elever som har særlige behov. I tillegg til det tilskuddet som gis til skolens drift, får skolene tilskudd til skyss og innlosjering.

Norge har en samarbeidsavtale med Sverige om dekning av utgifter for barn som får opplæring i skoler i utlandet drevet av det annet land. Avtalen innebærer at svenske elever i norske skoler telles med ved beregning av statstilskudd etter tilskuddsregel 8, og at norske elever ved svenske skoler regnes med ved beregning av statstilskudd til disse skolene. Etter avslutningen av hvert skoleår foretas en avregning mellom avtalestatene. Det er for tiden flere norske elever som går i svenske skoler i utlandet enn omvendt, slik at Norge må betale netto ca. 1,2 mill. kroner årlig til Sverige. Midlene dekkes over privatskolekapitlet i statsbudsjettet.

6.6.2 Utvalgets vurdering

Kostnadsnivået i utenlandsskolene vil i noen grad variere alt etter lokaliseringen av skolen. Noen skoler ligger i typiske lavkostland, mens andre skoler ligger i høykostland. Det har av den grunn av og til kommet opp spørsmål om utenlandsskolene bør få differensierte tilskudd avhengig av kostnadsnivået i landet, for eksempel beregnet etter en FN-indeks. For å kunne vurdere dette, trengs det en grundig undersøkelse av skolenes utgifter. Lønnsutgiftene til lærere er i utgangspunktet like. Hvis et lavere lønnsnivå er begrunnet i lavere levekostnader, vil dette kunne brukes som kriterium. Noen utgifter vil være høyere i Norge, noen lavere, mens noen vil ligge på samme nivå. Utvalget vil derfor ikke gå inn for å differensiere tilskuddene til utanlandsskolene etter kostnadsnivået i landet der skolen er lokalisert.

Lærerne har etter privatskoleloven krav på de samme lønnsvilkår som lærere i norske skoler innenlands. Som ved privatskoler i Norge kan lærerne imidlertid frivillig gå med på andre lønnsvilkår enn det som gis ved tilsvarende offentlige skoler. Siden lønn utgjør størstedelen av kostnadene ved skolene, vil kostnadene i utenlandsskolene normalt følge kostnadene i norske skoler i Norge. Utvalget foreslår at utenlandsskolene får tilskudd med en fastsatt prosentdel av de satser som gjelder for tilskudd til grunnskoler i Norge (tilskuddsregel 7). Prosentandelen bør kunne fastsettes av departementet. En overgang til tilskudd etter fastsatt sats pr. elev vil gi en mer oversiktlig tilskuddsordning, og vil forenkle saksbehandlingen. Utvalget vil peke på at det i dag er uklare ansvarsforhold når det gjelder betaling for spesialundervisning for norske elever ved grunnskoler i utlandet. Det er viktig at staten bidrar til å avklare hvordan de elevene som har bruk for spesialundervisning, kan sikres slike tjenester, enten ved at hjemkommunene blir minnet om sitt lovpålagte ansvar, eller ved at staten sørger for tjenesten i de tilfeller der eleven og elevens pårørende ikke har noen definert hjemkommune i Norge.

6.6.3 Konklusjon

Utvalget foreslår at skoler som mottar støtte etter tilskuddsregel 8 får tilskudd med en fastsatt prosentdel av de satser som gjelder for tilskuddsregel 7. Be­stemmelsene i tilskuddsregel 8 må forandres for å ivareta at man går over fra rammetimetilskudd til tilskudd etter fastsatte satser pr. elev. Etter dette vil lovteksten for tilskuddsregel 8 lyde:

• Norske grunnskular i utlandet.

  Skulane får tilskot med ein prosentdel som departementet fastset, av 85 pst. av vanlege driftsutgifter til all godkjent undervisning som går inn under lov 13. juni 1969 nr. 24. Tilskotet vert knytt til ein sats pr. elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskular i Noreg, jf. tilskotsregel nr. 7.

  (Andre og tredje ledd i tilskuddsregel 8 beholdes.)

6.7 Tilskuddsregel 9 (videregående skoler i utlandet)

6.7.1 Nåværende praksis

Videregående skoler i utlandet får tilskudd etter en normalssats pr. elev. Utenlandsskolene får tilskudd etter de samme satsene som gjelder for private videregående skoler i Norge. Elevtallet fastsettes ved tellinger pr. 1. oktober og 1. april. De videregående skolene i utlandet som får tilskudd etter privatskoleloven, er alle lokalisert i Vest-Europa. Forskjellene i kostnads­nivå mellom skolene på grunn av ulikt kostnadsnivå i vertslandet er derfor mindre enn for grunnskolene.

6.7.2 Utvalgets vurdering

Utvalget mener at de samme grunner som taler for å gi private grunnskoler i utlandet tilskudd etter fastsatt sats pr. elev, også gjelder for private videregående skoler. Private videregående skoler i utlandet bør derfor fortsatt få tilskudd etter en fastsatt sats pr. elev etter de samme satsene som gjelder for private videregående skoler i Norge.

6.7.3 Konklusjon

Utvalget foreslår ingen forandring i tilskuddsordningen for tilskuddsregel 9.

6.8 Tilskuddsregel 10 (kompletterende undervisning/tilskudd til skolepenger)

6.8.1 Kompletterende undervisning

6.8.1.1 Nåværende praksis

Norske statsborgere som er elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler i Norge eller i utlandet, kan få tilskudd til kompletterende undervisning i norsk, samfunnskunnskap og kristendomskunnskap. Det er et krav til den som skal stå for undervisningen i utlandet at vedkommende har norsk lærerutdanning eller tilsvarende. Statens utdanningskontor for Oslo og Akershus som administrerer ordningen, kan etter en helhetlig vurdering fravike kravet i spesielle tilfeller.

Tilskudd til kompletterende undervisning gis med 85 % av den samme timesatsen som gjelder for tilskuddsregel 8. Utdanningskontoret fastsetter timetallet. Der hvor flere elever melder seg til undervisning samme sted uavhengig av hverandre, forsøker utdanningskontoret, der dette er praktisk mulig, å finne fram til gruppeløsninger. Det gis tilskudd til to timer pr. uke for én elev. Grupper får høyere tilskudd, men det tas hensyn til alderssammensetningen, slik at flere elever på samme klassetrinn ikke nødvendigvis gir mer støttemidler enn til to timer pr. uke. Det gis tilskudd til 30 ukers undervisning hvert skoleår. Elever som får tilskudd til kompletterende undervisning, får ikke tilskudd til skyssutgifter, jf. tilskuddsregel 8.

6.8.1.2 Utvalgets vurdering

Hensynet til effektiv ressursbruk taler for at en søker å samle elevene i grupper der hvor det melder seg flere elever på samme sted. Selv om grupper av elever kan få høyere timetall, vil kostnaden pr. elev minke med økende gruppestørrelse. Det er derfor mest hensiktsmessig å beregne tilskuddet etter godkjent timetall, og ikke etter elevtall. Når det gjelder faststtelse av timesats, bør satsen som blir nyttet i 1997, med årlige justeringer, legges til grunn for kommende år.

6.8.2 Tilskudd til delvis dekning av skolepenger

6.8.2.1 Nåværende praksis

Tilskudd til delvis dekning av skolepenger for elever i utenlandske eller internasjonale videregående skoler gis med 85 pst. av skolepengene, begrenset oppad til 85 pst. av den normalsatsen pr. elev som gjelder for tilskudd til allmennfaglig studieretning i private videregående skoler. Tilskudd gis for et skoleår av gangen, og kan kreves tilbakebetalt hvis skolegangen ikke fullføres som planlagt. Elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler i Norge eller i utlandet som er godkjent som tilskuddsberettigede i Statens lånekasse for utdanning, får tilskudd etter ordningen. Det gis ikke tilskudd til elever i utdanningstilbud der en skole får statstilskudd etter privatskoleloven.

Fra og med skoleåret 1996-97 har Lånekassen overtatt behandlingen av søknader om tilskudd til skolepenger etter tilskuddsregel 10. I den forbindelse har det vært noen mindre endringer i rutiner for utbetaling. Søknader om statstilskudd inngår i Lånekassens ordinære rutiner for tildeling av støtte. Dette innebærer blant annet at utbetaling blir foretatt til eleven. Tidligere var det varierende praksis for om tilskuddet ble utbetalt til eleven eller til foresatte.

6.8.2.2 Utvalgets vurdering

Utvalget er enig i at departementet må foreta en kvalitetsvurdering av de utdanningstilbud hvor elevene kan få tilskudd til dekning av skolepenger. Det kan være hensiktsmessig å følge de samme retningslinjer som gjelder for godkjenning i Lånekassen.

Det som kan tale mot å knytte tilskuddsordningen til regelverket i Lånekassen, er at det ved godkjenning for tilskudd i Lånekassen også legges vekt på andre forhold enn kvalitet, blant annet størrelsen på skolepengene. De krav til skolepenger som settes for godkjenning i Lånekassen av private skoler i Norge, er lavere enn det maksimale tilskudd eleven kan få etter tilskuddsregel 10. Utvalget finner at det er nødvendig å foreta en kvalitetsvurdering av skolene før elevene kan få tilskudd. I en slik kvalitetsvurdering vil en legge vekt på mange av de samme forholdene som det tas hensyn til ved godkjenning i Lånekassen. Hensynet til oversiktlig regelverk taler for at det samme regelverket gjelder for begge tilskuddsordningene.

Utvalget mener at ordningen med at tilskuddssatsene for tilskudd til dekning av skolepenger følger satsene for tilskudd til allmennfaglig studieretning i private videregående skoler, fungerer godt. Tilskuddsregel 10 gir ikke retningslinjer for hvordan tilskuddet skal fastsettes. Utvalget finner det rimelig at tilskuddet er begrenset oppad til det tilskudd som gis til allmennfaglig studieretning i private videregående skoler. Skolepengene ved utenlandske skoler kan være svært høye, slik at en tilskuddsordning der tilskuddet beregnes som en prosentsats av skolepengene, kan gi svært høye tilskudd.

6.8.3 Konklusjon

Utvalget foreslår ingen forandring i tilskuddsordningen for tilskuddsregel 10.

6.9 Tilskuddsregel 11 (innskudd i statens pensjonskasse)

Arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet i Statens pensjonskasse for undervisningspersonalet i private grunnskoler blir etter denne tilskuddsregelen dekket av staten. For de videregående skolene inngår midler til pensjonsinnskudd i tilskuddsgrunnlaget. Utvalget mener at dagens praksis kan fortsette.