9 Administrative og økonomiske konsekvenser
Samtlige forslag til løsninger samt administrative og økonomiske konsekvenser av forslagene er vurdert i dette kapittel. Hvor dette er funnet naturlig er flere konklusjoner slått sammen til ett forslag til løsning. Konklusjoner som ikke medfører forslag til løsninger eller hvor utvalgets forslag til løsninger allerede er ivaretatt er utelatt. Der hvor utvalgets forslag ikke medfører administrative eller økonomiske konsekvenser er respektive underavsnitt utelatt.
FORSLAG TIL LØSNING SOM HAR BÅDE ADMINISTRATIVE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER
9.1 Dekningsområde,tidskrav, beredskap, reaksjonstid og basemønster
Forslag til dekningsområde, tidskrav, beredskap, reaksjonstid og basemønster, er det av utvalgets forslag som medfører de største administrative og økonomiske konsekvenser. Av den grunn har utvalget valgt å omhandle dette forslaget først.
Et avgrenset sjøområde (Skagerrak, Nordsjøen og havområdene ut til ca. 150 nm fra kysten av Midt- og Nord-Norge) skal kunne nås innen 95 minutter etter alarmering av et redningshelikopter. Områdets yttergrense følger yttergrensen for NRA fra Svinesund til 63.00 Nord 001.00 Øst. Videre en rett linje til 73.00 Nord 020.00 Øst. Videre følges 73.00 Nord til 031.00 Øst. Fra 73.00 Nord 031.00 Øst følges yttergrensen av NRA til Grense Jakobselv (vedlegg 4).
Hele den landlige delen av norsk redningsansvarsområde skal kunne nås av et redningshelikopter innen 105 minutter etter alarmering.
Den øvrige delen av norsk redningsansvarsområde skal kunne nås innen 3 timer etter alarmering av et redningshelikopter (vedlegg 5).
Etter utvalgets mening kan det aksepteres at mindre deler av dekningsområdene ikke kan dekkes innen utvalgets forslag til tidskrav med dagens redningshelikoptre.
For å oppnå størst mulig grad av dekning av områdene a,b og c innen de foreslåtte tidskrav må følgende forslag gjennomføres:
Det settes krav om redningshelikopter på beredskap til enhver tid (100%) ved alle redningshelikopterbaser. Det må stilles spesifikke krav til avviksbehandling, herunder prosedyrer og definering av ansvar og myndighet. Justisdepartementet ved hovedredningssentralene bør ha myndighet til å fravike kravene.
Dagens krav til reaksjonstid endres til 15 minutter.
Redningshelikopterbasenes geografiske plassering må være optimal for at forslaget til tidskrav i størst mulig grad skal kunne oppnås. Utvalget har fire alternative framtidige basemønster for redningshelikoptre. Forslaget listet som alternativ 4. vil medføre at utvalgets forslag til dekningsområde og tidsfrister ikke oppfylles.
Ett av alternativene 1-3 bør velges som det framtidige basemønstret for redningshelikoptre i Norge.
Alternativ 1: med basene Svalbard, Hammerfest, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge/Torp.
Alternativ 2: med basene Svalbard, Hammerfest, Bodø, Ørland, Bergen, Kjevik og Ekofisk.
Beredskapen ved 720 skvadronen på Rygge opprettholdes som i dag og formaliseres.
Alternativ 3: med basene Svalbard, Hammerfest, Bodø, Ørland, Bergen og Kjevik.
Beredskapen ved 720 skvadronen på Rygge opprettholdes som i dag og formaliseres.
Alternativ 4: med basene Svalbard, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge.
Administrative konsekvenser
De administrative konsekvensene vil være avhengig av hvilket basemønster som velges. De ulike basemønstrene medfører ulike administrative konsekvenser. Av den grunn er de administrative konsekvensene delt inn i en generell del og en del for hvert av de alternative basemønstrene.
Generelt
For at utvalgets forslag til effektivitetskrav og dekningsområde i størst mulig grad skal være oppnåelig, settes det krav til redningshelikopterbasenes plassering og reaksjonstid.
For å oppnå en reaksjonstid på 15 minutter må helikopterbesetningene forlegges og forpleies på basen. Kontrakten med A/S Airlift for helikoptertjenester, inkludert redningshelikoptertjeneste, på Svalbard må reforhandles. Alternativt kan dagens kontrakt fullføres, men at det ved neste kontraktsforhandling settes krav om 15 minutters reaksjonstid og100% beredskap.
Luftforsvaret vil som en følge av krav til 15 minutters reaksjonstid få behov for et økt antall redningshelikopterbesetninger.
Luftforsvaret må sørge for at alle redningshelikopterbaser operert av 330 skvadronen har helikopter på beredskap til enhver tid.
Justisdepartementet utarbeider krav til avviksbehandling, herunder prosedyrer og definerer ansvar og myndighet for avvik i krav til beredskap og reaksjonstid.
Luftforsvaret har overfor utvalget presisert at de med nåværende antall Sea King helikoptre (12) kan operere fem redningshelikopterbaser. Utvalget har i sitt forslag forutsatt at Luftforsvaret skal være redningshelikopteroperatør på fem baser. Økes antall baser ut over fem, må øvrige baser opereres av sivile redningshelikopteroperatører. Utvalget ser det som uaktuelt at Luftforsvaret kjøper flere Sea King helikoptre for å betjene flere enn fem baser. Men når Sea King helikoptrene skal skiftes ut med mere moderne helikoptre kan det være aktuelt å dimensjonere innkjøpet etter flere enn fem redningshelikopterbaser.
Alternativ 1:
Det opprettes nye redningshelikopterbaser i Hammerfest og Florø. De administrative konsekvensene er avhengige av hvem som blir operatør av basene og i hvilken grad eksisterende infrastruktur på henholdsvis Hammerfest og Florø kan nyttes til stasjonering av et redningshelikopter. Skal 330 skvadronen være operatør av basene må det sannsynligvis bygges hangar på stedene, da begge flyplassene er rent sivile flyplasser uten militær infrastruktur.
Det bør opprettes en ny redningshelikopterbase på Rygge/Torp. De administrative konsekvensene av dette er også avhengig av hvem som blir operatør for basen.
Luftforsvaret har overfor utvalget presisert at de med nåværende antall Sea King helikoptre kan operere fem redningshelikopterbaser. Dette betyr at det i tillegg til Svalbard må leies inn en sivil operatør for en base på fastlandet. Det enkleste og billigste er at eksisterende infrastruktur benyttes i den grad den er egnet til stasjonering av redningshelikoptre. Utvalget mener at det derfor er naturlig at militære redningshelikoptre primært stasjoneres på militære flystasjoner.
Dette betyr at en sivil redningshelikopteroperatør bør foretrekkes på steder det ikke er flystasjoner. I utvalgets forslag til basemønster alternativ 1 vil dette være Hammerfest eller Florø.
Redningshelikopterbasene Banak og Vigra kan legges ned. Redningshelikopterbasen på Vigra skal evalueres høsten 1997.
Redningsberedskapen ved 720 skvadronen på Rygge kan avvikles.
Alternativ 2:
Det opprettes en ny redningshelikopterbase i Hammerfest. De administrative konsekvensene er avhengige av i hvilken grad eksisterende infrastruktur på Hammerfest kan nyttes til stasjonering av et redningshelikopter. Kan eksisterende infrastruktur ikke nyttes må det bygges nytt.
Det opprettes redningshelikopterbaser i Bergen og på Kjevik. De administrative konsekvensene er avhengige av i hvilken grad eksisterende infrastruktur på stedene kan nyttes til stasjonering av et redningshelikopter. Kan eksisterende infrastruktur ikke nyttes må det bygges nytt.
Det stasjoneres et redningshelikopter på Ekofisk. Dette må være et sivil innleid redningshelikopter da Luftforsvaret ikke har kapasitet til å operere flere enn fem redningshelikopterbaser. Kontrakt bør inngås i god tid for å gi operatøren nødvendig tid til opplæring før basen erklæres operativ.
Redningshelikopterbasene på Vigra og på Sola kan legges ned
Redningshelikopterberedskapen ved 720 skvadronen på Rygge opprettholdes som i dag og formaliseres.
Alternativ 3:
Det opprettes en ny redningshelikopterbase i Hammerfest. De administrative konsekvensene er avhengige av i hvilken grad eksisterende infrastruktur på Hammerfest kan nyttes til stasjonering av et redningshelikopter. Kan eksisterende infrastruktur ikke nyttes må det bygges nytt.
Det opprettes redningshelikopterbaser i Bergen og på Kjevik. De administrative konsekvensene er avhengige av i hvilken grad eksisterende infrastruktur på stedene kan nyttes til stasjonering av et redningshelikopter. Kan eksisterende infrastruktur ikke nyttes må det bygges nytt.
Redningshelikopterbasene på Vigra og på Sola kan legges ned.
Redningshelikopterberedskapen ved 720 skvadronen på Rygge opprettholdes som i dag og formaliseres.
Alternativ 4:
Redningshelikopterbasen på Vigra flyttes til Rygge. Dette kan tidligst skje høsten 1997 da erfaringene ved en redningshelikopterbase på Vigra skal evalueres etter en prøveperiode på to år.
Redningsberedskapen ved 720 skvadronen på Rygge kan avvikles.
Økonomiske konsekvenser
De økonomiske konsekvensene er avhengig av hvilket basemønster som velges. De ulike basemønstrene medfører ulike økonomiske konsekvenser. Av den grunn er de økonomiske konsekvensene delt inn i en generell del og en del for hvert av de alternative basemønstrene.
Generelt
Kostnadene ved redningshelikoptertjenesten er nærmere beskrevet i rapportens kapittel 8, og i utført nytte-kostanalyse av redningshelikoptrene.
De økonomiske konsekvensene er basert på opplysninger fra Forsvarets overkommando, og fra sivile helikopterselskap. Utvalget har tilskrevet Forsvarets overkommando og sivile helikopterselskap og bedt om uforpliktende prisoverslag ved ulike basealternativ. Det er noe usikkerhet i kostnadene vedrørende opprettelse av nye redningshelikopterbaser. På rent sivile flyplasser som Hammerfest, Florø, Bergen og på Kjevik er det vanskelig å beregne kostnader til infrastruktur. Dette fordi kostnadene er avhengig av hvem som skal være operatør av basen. Før dette blir bestemt vil de økonomiske konsekvensene være vanskelig å beregne i detalj. I prisoverslagene fra Forsvarets overkommando, er medtatt kapitalkostnader og forsikringskostnader. Dette er kostnader som ikke inngår i de årlige budsjett-tildelinger til redningshelikopter-tjenesten (330 skvadronen).
I kostnadsoverslagene med unntak av alternativ 4. inngår en heving av kravet til reaksjonstid fra en time til 15 minutter, og økning av beredskapen til 100% for alle redningshelikopterbaser.
Alternativ 1:
Baser: Svalbard, Hammerfest, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge/Torp.
Totale kostnader: 387 millioner kroner. Dette er en økning på 109 millioner kroner sammenlignet med dagens kostnader.
Alternativ 2:
Baser: Svalbard, Hammerfest, Bodø, Ørland, Bergen, Kjevik og Ekofisk.
Beredskapen ved 720 skvadronen på Rygge opprettholdes og formaliseres.
Totale kostnader: 370 millioner kroner. Dette er en økning på 92 millioner kroner sammenlignet med dagens kostnader.
Alternativ 3:
Baser: Svalbard, Hammerfest, Bodø, Ørland, Bergen og Kjevik.
Beredskapen ved 720 skvadronen på Rygge opprettholdes og formaliseres.
Totale kostnader: 347 millioner kroner. Dette er en økning på 69 millioner kroner sammenlignet med dagens kostnader.
Alternativ 4:
Baser: Svalbard, Banak, Bodø, Ørland, Sola og Rygge
Dette er identisk med dagens opplegg med det unntak at redningshelikopterbasen på Vigra er flyttet til Rygge.
Forslaget innebærer at dagens krav til reaksjonstid (en time) og beredskap beholdes.
Totale kostnader: 278 millioner kroner. Dette er det samme som dagens kostnader.
9.2 Midlertidig styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen
Utvalget foreslår at Luftforsvaret bestemmer om de vil ha redningsberedskap på Vigra eller på Rygge, og at det leies inn et sivilt redningshelikopter som stasjoneres på det sted Luftforsvaret ikke ønsker å ha beredskap. For at redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen skal kunne styrkes snarest, er det også viktig at kontraktsforhandlinger med sivile helikopterselskaper kommer i gang så snart som praktisk mulig.
Administrative konsekvenser av forslag til løsning midlertidig styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen
Justisdepartementet bør snarest tilskrive Luftforsvaret for å finne ut hvilken base Luftforsvaret ikke ønsker å ha fortsatt beredskap på.
Justisdepartementet bør deretter inngå kontraktsforhandlinger med sivile helikopterselskap om innleie av sivilt redningshelikopter for å etablere beredskap på den basen Luftforsvaret ikke ønsker å ha beredskap på.
Økonomiske konsekvenser av forslag til løsning – midlertidig styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen
Et sivilt innleid redningshelikopter med besetning vil medføre en årlig kostnad på ca. 33-40 millioner kroner. Utvalget har fått uforpliktende prisoverslag for drift av en redningshelikopterbase fra tre helikopterselskaper. Et av prisoverslagene var på 33 millioner kroner pr år. De to andre prisoverslagene var på ca. 40 millioner kroner.
9.3 Forslag framtidige redningshelikoptre
Utvalget anbefaler at Justisdepartementet i samarbeid med Forsvarsdepartementet planlegger en utskifting av Sea King redningshelikoptrene. Arbeidet bør iverksettes snarest mulig.
Administrative konsekvenser av forslag til løsning framtidige redningshelikoptre
Det bør tas kontakt med Danmark for å finne ut om det er mulig å samordne anskaffelse av nye redningshelikoptre med Danmark. Det bør også tas kontakt med sivile norske helikopteroperatører for å undersøke muligheten av en samordning av innkjøp av helikoptre. Uavhengig av samordningsmulighetene bør det startes arbeid med å planlegge en utskifting av Sea King redningshelikoptrene med en moderne helikoptertype.
Økonomiske konsekvenser av forslag til løsning framtidige redningshelikoptre
Utvalget har ikke vurdert kostnadene ved en utskifting av Sea King helikoptrene. Men kostnadene kan reduseres ved at utskiftingen samordnes med andre operatørers innkjøp av helikoptre. Selv om investeringen ved kjøp av nye helikoptre vil bli stor, vil vedlikeholdskostnadene kunne reduseres betydelig. Personellkostnadene vil også kunne reduseres da mindre vedlikeholdkrevende helikoptre krever mindre vedlikeholdspersonell.
9.4 Krav til et redningshelikopters utstyr
Det settes krav om at dagens og framtidige redningshelikoptre som et minimum oppfyller kravene gitt i kapittel 6.6.
Administrative konsekvenser
Dagens Sea King redningshelikoptre og Super Puma helikopteret på Svalbard oppfyller ikke kravet til nattsynsbriller (NVG). Operatørene Luftforsvaret og A/S Airlift må pålegges å gå til anskaffelse av NVG for sine redningshelikoptre. Videre må det sikres at innleide redningshelikoptre tilfredsstiller utvalgets forslag til kapasitetskrav. Når dagens redningshelikoptre skal skiftes ut må det tas med i kravspesifikasjonene for de nye redningshelikoptrene at de skal tilfredsstille utvalgets forslag til krav til redningshelikoptre.
Økonomiske konsekvenser
Luftforsvaret må gå til anskaffelse av NVG-utstyr til sine Sea King helikoptre. Innføring av NVG vil koste ca. 25 millioner kroner til modifisering av Sea King helikoptrenes cockpit. Personlig utstyr som må tilpasses begge pilotene, maskinist og redningsmann i en besetning vil koste 0,5 millioner kroner pr. besetning. Med i alt 22 besetninger antas den totale kostnad å bli ca. 36 millioner kroner. For A/S Airlift er de økonomiske konsekvensene avhengig av om eksisterende kontrakt fullføres uten NVG eller om selskapet pålegges å anskaffe utstyret. Ved anskaffelse av nye redningshelikoptre vil utvalgets forslag til krav kunne være med på å øke anskaffelsesprisen. Utvalget har ikke gått nærmere inn på hva ulike krav til framtidige redningshelikoptre vil bety for anskaffelsesprisen.
9.5 Typer redningsoppdrag som skal kunne utføres av redningshelikopter
Det kontrolleres at dagens og eventuelt framtidige redningshelikoptre har utstyr og kapasitet til å utføre oppdragene listet i tabell i kap. 6.6. Videre må det sikres at besetningene har den nødvendige kompetanse til å utføre oppdragene på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer at det bør etableres et kvalitetssikringssystem for redningshelikoptertjenester. Det bør i tillegg gjennomføres kvalitetsrevisjoner for redningshelikopterbasene.
Administrative konsekvenser
Dagens redningshelikoptre av type Sea King og Super Puma bør kunne utføre alle typer oppdrag listet i tabell 6.3 i kapittel 6.9. Det bør innføres et kvalitetssikringssystem som kontrollerer at norske redningshelikoptre kan utføre de oppdragstyper de er ment å utføre på en akseptabel måte.
Økonomiske konsekvenser
Et system for kvalitetssikring av den norske redningshelikoptertjenesten vil koste noe, men utvalget har ikke gått nærmere inn på å kostnadsberegne dette. Ved framtidig innleie av redningshelikoptre vil kostnadene kunne øke, hvis det innføres en aktiv kvalitetssikring av innleide tjenester.
9.6 Kvalifikasjoner sivilt personell
Det bør settes formelle minimumskrav til sivilt personell som skal være besetning på sivile redningshelikoptre. Luftfartsverket bør lage formelle krav til utsjekk og årlig trening for sivile redningshelikopterbesetninger. I tillegg bør det settes som krav at fartøysjefen er norskspråklig.
Administrative konsekvenser
Justisdepartementet bør ta initiativ overfor Luftfartsverket for å få utarbeidet formelle minimumskrav til besetningsmedlemmer på sivile redningshelikoptre.
Økonomiske konsekvenser
Settes det høyere kvalifikasjonskrav til besetning på framtidige innleide redningshelikoptre, kan dette være med på å høyne innleieprisen.
9.7 Hvem kan være redningshelikopteroperatør
Framtidige redningshelikopteroperatører må kunne dokumentere at de har bakgrunn, erfaring og kompetanse for å være redningshelikopteroperatør.
Administrative konsekvenser
Ingen.
Økonomiske konsekvenser
Strengere krav til dokumentert kompetanse kan medføre at færre helikopteroperatører har kompetanse for å være redningshelikopteroperatør. Dette vil trolig medføre at færre helikopteroperatører kan levere anbud på innleie av redningshelikoptertjenester.
9.8 Samordning statlige og private helikoptre
Det bør vurderes å ta med i kontrakten til luftambulanseoperatører at de flyr redningsoppdrag beordret av hovedredningssentralene til samme timepris som for ambulanseoppdrag.
Det bør utredes nærmere om det kan være et innsparingspotensiale ved å la luftambulansebasene i Sør-Norge overta en del av ambulanseoppdragene fra redningshelikopterbasene på Ørland og Sola.
Redningshelikoptrene kan i den grad de har ledig kapasitet benyttes til andre oppgaver enn redningstjeneste.
Administrative konsekvenser
Justisdepartementet bør ta initiativ overfor Sosial- og helsedepartementet slik at det tas med i kontraktene til luftambulanseoperatører at de flyr redningsoppdrag pålagt av hovedredningssentralene til samme pris som luftambulanseoppdrag. Justisdepartementet bør ta initiativ til å utrede nærmere om det kan være et innsparingspotensiale ved å la luftambulansebasene i Sør-Norge overta ambulanseoppdrag fra redningshelikopterbasene på Ørland og Sola.
Myndighetene vil måtte inngå avtaler med aktuelle rettighetshavere i petroleumsindustrien for å kunne avklare flerbrukskonseptet ved en eventuell plassering av redningshelikopter på petroleumsinnretninger.
Økonomiske konsekvenser
Det kan være et mindre innsparingspotensiale ved å la luftambulansebasene overta en del av ambulanseoppdragene fra redningshelikopterbasene på Ørland og Sola. I det tilfellet at et flerbrukskonsept kan forenes med redningshelikoptertjenesten ved en offshoreplassert base, kan myndighetenes kostnader forventes å reduseres. Dette fordi rettighetshaver også forventes å bære sin del av kostnadene.
9.9 Kommandoforhold redningshelikoptre
Hovedredningssentralene har taktisk kommando over redningshelikoptrene på beredskap. Hovedredningssentralene bør motta og avgjøre søknader om redningsøvelser, samøvelser og forebyggende redningstjeneste som skal støttes. FKS/FKN/Sysselmannen bør stå for den praktiske beordringen av flyoppdragene. Redningshelikoptrene bør delta i øvelser og trening med andre redningsenheter som bestemt av hovedredningssentralene.
Administrative konsekvenser
Det må utarbeides en ny samarbeidsavtale mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet om drift m.v. av 330 skvadronen. Videre må kommandoforhold inn i kontrakten med sivile innleide redningshelikoptre. Dette kan gjøres enten ved å reforhandle eksisterende kontrakter eller å la eksisterende kontrakter fullføres, men at prioriteringen tas med i nye kontrakter.
Økonomiske konsekvenser
Medfører endringene i kommandoforhold en økning i antall flytimer til samøvelser eller forebyggende redningstjeneste, vil kostnadene ved redningshelikopterberedskapen øke.
9.10 Legebemanning
Legen bør ha vakt på basen på lik linje med resten av redningshelikopterbesetningen. Dette gjør at helikopteret kan være i lufta på 15 minutter eller mindre med lege ombord.
Utvalget anbefaler at Sosial- og helsedepartementet vurderer behovet for og nivået på den medisinske kompetansen i et redningshelikopter, og tar dette spørsmålet med i sin varslede vurdering av luftambulansetjenesten i Norge.
Administrative konsekvenser
Justisdepartementet bør ta initiativ overfor Sosial- og helsedepartementet slik at det kan forhandles fram en løsning hvor legene har vakt på basen sammen med resten av redningshelikopter-besetningen.
Justisdepartementet bør initiere overfor Sosial- og helsedepartementet at behovet for og nivået på den medisinske kompetansen i et redningshelikopter vurderes, og at Sosial- og helsedepartementet tar dette spørsmålet med i sin varslede vurdering av luftambulansetjenesten i Norge.
Økonomiske konsekvenser
Basert på kostnadstall framskaffet av Sosial- og helsedepartementet vil en nedsetting av kravet til reaksjonstid til 15 minutter også for legene innebære økte kostnader på kr. 420.000,- pr. base.
FORSLAG TIL LØSNING SOM KUN HAR ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
9.11 Internasjonale avtaler
Utvalget anbefaler at det inngås en formell sjø- og flyredningsavtale med Danmark og Sverige, og en tilsvarende formell sjøredningsavtale med Storbritannia. Det bør etter utvalgets vurdering også inngås en landredningsavtale med Russland.
Justisdepartementet bør initiere nødvendig arbeid for å få inngått slike avtaler.
9.12 Budsjettansvar
Administrative konsekvenser
Flertallets forslag vil innebære at Justisdepartementet ivaretar et helhetlig overordnet redningsfaglig og budsjettmessig ansvar for redningshelikoptertjenesten.
Ett mindretall foreslår at Forsvarsdepartementet fortsatt får det budsjettmessige ansvaret for redningshelikoptertjenesten i Luftforsvaret. Behov ut over dette dekkes ved innleie over Justisdepartementets budsjett. Ett annet mindretall foreslår at alle utgiftene til redningshelikoptertjenesten på fastlandet budsjetteres over Forsvarsdepartementets budsjett.
Mindretallenes forslag vil innebære at det vil bli et delt redningsfaglig og budsjettmessig ansvar mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet.
Et samlet utvalg forutsetter at utvalgets øvrige forslag under kapittel 7.6 følges opp.
9.13 Oppgaver for redningshelikopter
Det formaliseres at redningshelikopter på beredskap skal utføre oppdrag ut fra følgende prioritering:
Søk og redningsoppdrag ( SAR )
Luftambulanseoppdrag
Redningsøvelser-samtrening
Forebyggende redningstjeneste
Oppdrag pålagt av operatøren
Administrative konsekvenser
Det må utarbeides en ny samarbeidsavtale mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet om drift m. v. av 330 skvadronen. Videre må prioriteringen av oppdrag inn i kontrakten med sivile innleide redningshelikoptre inkludert Sysselmannens helikopter nr. 1. Dette kan gjøres enten ved å reforhandle eksisterende kontrakter eller å la eksisterende kontrakter fullføres, men at prioriteringen tas med i nye kontrakter.
9.14 Samordning statlige og private helikoptre
Etter utvalgets vurdering kan de offshorebaserte helikoptrene gjøres enda bedre egnet til å utføre søks- og redningsoppdrag enn de er i dag.
Administrative konsekvenser
Utvalget anbefaler et samarbeide mellom operatørselskapene, Justisdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Luftfartsverket, med det formål å stille klare effektivitetskrav også til denne redningshelikopterressursen.
9.15 Redningsfaglig ansvar
Utvalget foreslår en klarere beskrivelse av ansvar for redningstjenesten, herunder redningshelikoptertjenesten i et overordnet styringsdokument, om nødvendig i en egen redningstjenestelov.
Administrative konsekvenser
Justisdepartementet initierer en klarere beskrivelse av ansvar for redningstjenesten, herunder redningshelikoptertjenesten i et overordnet styringsdokument, om nødvendig i en egen redningstjenestelov.
Forsvarsdepartementets ansvar og oppgaver må beskrives i avtale med Justisdepartementet.
Det må utarbeides faste samarbeidsrutiner/kommunikasjon mellom de berørte departementer og deres underliggende organer.
Justisdepartementet bør vurdere å opprette et rådgivningsorgan og en referansegruppe for redningshelikoptertjenesten.
FORSLAG TIL LØSNING SOM IKKE HAR ADMINISTRATIVE ELLER ØKONOMISKE KONSEKVENSER
9.16 Flerbruk av beredskapshelikoptrene
Dagens redningshelikoptere på beredskap gis ikke flere oppgaver enn de allerede har.
9.17 Samtrening og øvelser
Samtrening og øvelser med våre naboland bør fortsette på dagens nivå.