4 Mulighetene for bedre samordning av helikopterberedskapen med tilgrensende redningsansvarsområder
I utvalgets mandat heter det blant annet; «– – – vurdere muligheten for bedre samordning av helikopterberedskapen med tilgrensende redningsansvarsområder – – –»
Utvalget har forelagt problemstillingen for Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS-NN) og Hovedredningssentralen Sør-Norge (HRS-SN). Utvalget har videre i brev av 17. januar 1996 Redningshelikopterberedskap i Norges naboland – organisering, oppgaver og krav (vedlegg 14), tilskrevet helikopteransvarlige myndigheter i våre naboland.
Utvalget har mottatt skriftlig og muntlig redegjørelser fra helikopteransvarlige myndigheter i våre naboland og fra Hovedsentralen Nord-Norge og Hovedredningssentralen Sør-Norge.
Utvalget viser også til NOU 1991: 1 A Scandinavian Star-ulykken, 7. april 1990, se kapittel 11 med vedlegg.
Fra disse kontakter er inntrykket at samordningen fungerer tilfredsstillende generelt, men det er muligheter for ytterligere forbedringer.
Hovedinntrykket er at det ikke er særlig behov for bedre samordning av redningshelikopterberedskapen med tilgrensende redningsansvarsområder generelt.
4.1 Ansvar
I norsk redningsansvarsområde (NRA) (vedlegg 5) er Norge gjennom internasjonale konvensjoner (IMO og ICAO) forpliktet til å yte redningstjeneste med tilgjengelige ressurser. Norsk redningsansvarsområde er vesentlig større enn området for norsk jurisdiksjon. Konvensjonene setter ikke konkrete effektivitetskrav til redningstjenesten i Norge.
Konvensjonene inneholder blant annet regler om organisering av og internasjonalt samarbeid om redningstjeneste. Redningstjeneste, inkludert redningshelikoptertjeneste, er imidlertid først og fremst et nasjonalt ansvar. Konvensjonene forutsetter et nært operativt samarbeid mellom redningssentralene på tvers av landegrensene. De enkelte stater som er tilsluttet konvensjonene skal således samordne sine redningsressurser, og forutsettes å yte hverandre assistanse under søk- og redningsoperasjoner når det er nødvendig.
I våre naboland er det betydelige redningshelikopterressurser. Ved ulykker i norsk redningsansvarsområde vil våre naboland være behjelpelig med redningshelikopterressurser på anmodning fra Norge.
I sørlige del av norsk redningsansvarsområde kan Norge ved en ulykke etter anmodning få redningshelikopterstøtte fra land som Danmark, Finland, Storbritannia og Sverige.
I nordre del av norsk redningsansvarsområde kan Norge ikke innen rimelig tid forvente å få redningshelikopterstøtte fra andre land.
Uansett i hvilken grad Norge kan få redningshelikopterassistanse fra våre naboland, har Norge det primære ansvaret for redningstjenesten, inkludert redningshelikoptertjenesten, i hele norsk redningsansvarsområde. Dette innebærer at Norge har en forpliktelse til å ivareta en redningstjeneste som dekker hele norsk redningsansvarsområde.
I utvalgets mandat forutsettes en permanent styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen.
En løsning kunne være å vurdere bedre samordning og et formelt samarbeide med Sverige eller Danmark om at svenske eller danske redningshelikoptre skulle ivareta redningshelikopterberedskapen i området.
Sverige har i dag fullverdige redningshelikoptre stasjonert på Säve ved Gøteborg. Flytiden fra Säve til ytre Oslofjord er ca. en time. Danmark har fullverdige redningshelikoptre stasjonert i Ålborg. Flytiden fra Ålborg til ytre Oslofjord er i overkant av en time. I tillegg til flytidene kommer reaksjonstid. Denne er i Sverige én time. I Danmark er reaksjonstiden i arbeidstiden (0800-1600) på 15 minutter. Utenfor arbeidstiden er reaksjonstiden 30 minutter.
Dersom Norge skal basere redningshelikopterberedskapen i Oslofjordområdet på svenske eller danske helikoptre, vil det i beste fall kunne være ett helikopter på stedet etter 1 time og 20 minutter. Utenfor normal arbeidstid vil det i beste fall være et helikopter på stedet etter 1 time og 35 minutter. Dette tidsrommet kan neppe reduseres, da det ville kreve en endring av beredskapsordningen i Danmark og Sverige. I tillegg til at det tar tid før et helikopter fra våre naboland kan nå Oslofjordregionen, gjør andre forhold som for eksempel liten lokalkjennskap, språkproblemer, konflikt med nasjonale oppdrag og uklare ansvarsforhold at utvalget finner en slik løsning lite aktuell.
En styrking av redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen bør etter utvalgets mening derfor skje gjennom å styrke den norske redningshelikopterberedskapen i området.
Samarbeidet over landegrensene bør sees som et supplement til den nasjonale redningsberedskap, og være knyttet til formelle bilaterale samarbeidsavtaler.
Samarbeidet over ansvarsgrensene bør være så godt som mulig og knyttet til samarbeidsavtaler.
Redningstjeneste inkludert redningshelikoptertjeneste er først og fremst et nasjonalt ansvar.
4.2 Internasjonale avtaler
I tillegg til de internasjonale konvensjonene i regi av ICAO, IMO og internasjonale avtaler om samarbeid innenfor satelittnødpeilesystemet Cospas-Sarsat , har Norge inngått følgende samarbeidsavtaler med våre naboland om redningstjeneste.
Avtale 20. januar 1989 mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skade på mennesker, eiendom eller i miljøet ved ulykkeshendelser.
Avtale mellom Kongeriket Norges Regjering og Regjeringen i Den Russiske Føderasjon om samarbeid ved ettersøkning av savnede og redning av nødstedte mennesker i Barentshavet, undertegnet 5. oktober 1995. Dette er en videreføring av avtaler som går tilbake til 1956.
Avtale 31. januar 1990 mellom Norge og Sverige for å forbedre flysikkerheten i forbindelse med flyging med militære luftfartøy.
Overenskomst 19. mars 1974 mellom Norge og Sverige om forbedring av redningstjenesten i grensetraktene.
Practical information and guidelines for working level cooperation between MRCC Southern-Norway, Stavanger, and H.M. Coastguard, Aberdeen in maritime seach and rescue operations, undertegnet desember 1980.
Letter of arrangement between the Department of Transport of the United Kingdom and the Ministry of Justice, Norway, concerning search and rescue services to aviation in the northern North Sea, undertegnet 11. april 1988.
Avtale 16. januar 1986 vedrørende samarbeid om redningstjenesten i grenseområder mellom Norge og Finland.
Samarbeide mellom Hovedredningssentralen Nord-Norge (Bodø) og Norra Finlands flygreddningssentral (Rovaniemi), underskrevet i Bodø 13. april 1989.
Protocol on the cooperation concerning search and rescue in the Bodø and Sønderstrøm search and rescue regions between the the Royal Ministry of Justice and the police and the Civil Aviation Administration of Denmark, gyldig fra 1. mai 1992
Gjennom samtaler med redningsledelsen ved de to norske hovedredningssentralene og representanter fra redningstjenesten i Danmark, Finland, Storbritannia og Sverige har utvalget fått opplyst at eksisterende samarbeidsavtaler mellom Norge og naboland med tilgrensende redningsansvarsområder, anses dekkende på operativt ( working level) nivå.
Det operative praktiske samarbeidet mellom de norske og våre nabolands redningssentraler fungerer meget bra.
Utvalget viser til NOU 1991: 1 A Scandinavian Star- ulykken, 7. april 1990, hovedrapport, pkt. 13.3.9.6., der granskingsutvalget anbefaler at det inngås sjøredningsavtaler mellom de skandinaviske land.
Det finnes ingen formell bilateral fly- og sjøredningsavtale mellom Norge og Sverige og mellom Norge og Danmark.
Mellom Storbritannia og Norge finnes det en formell bilateral flyredningsavtale, men tilsvarende sjøredningsavtale mangler.
Utvalget er videre gjort kjent med at det ikke finnes en avtale om samarbeid om redningstjeneste på land i grenseområder mellom Norge og Russland.
Utvalget anbefaler at det inngås en formell sjø- og flyredningsavtale med Danmark og Sverige, og en tilsvarende formell sjøredningsavtale med Storbritannia.
Det bør etter utvalgets vurdering også inngås en landredningsavtale med Russland.
4.3 Øvelser
Øvelse Bright Eye
Det arrangeres årlig en sjøredningsøvelse Bright Eye som er en samtreningsøvelse mellom Danmark, Storbritannia, Sverige og Norge. Både Hovedredningssentralen Sør-Norge og norske redningshelikopterenheter deltar.
Øvelse Barents
Det har årlig siden 1988 vært arrangert en sjøredningsøvelse Barents som er en samtreningsøvelse mellom Hovedredningssentralen Nord-Norge og redningssentralen i Murmansk (Rescue Coordination Center- RCC Murmansk). Redningshelikopterenheter fra både Norge og Russland deltar i øvelsen.
Øvelse Blue Angel
330 skvadronen gjennomfører årlig 8 øvelser ved navn Blue Angel. Denne øvelsetypen har blant annet som moment at norske redningshelikopterbesetninger skal besøke og utveksle erfaringer og prosedyrer med utenlandske redningshelikopteravdelinger. Land som besøkes er Sverige, Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Storbritannia. Utenlandske redningshelikopteravdelinger besøker av og til norske redningshelikopteravdelinger med tilsvarende formål.
Skandinavisk Redningshelikopterkonferanse
Det arrangeres årlig en skandinavisk redningshelikopterkonferanse hvor redningshelikopterbesetninger fra Danmark, Sverige og Norge kommer sammen og utveksler erfaringer og prosedyrer. Besetningene flyr også sammen i hverandres helikoptre under øvelsen for å få bedre forståelse for hvordan andre lands helikopterbesetninger opererer. Konferansen arrangeres på rotasjonsbasis av landene.
Det har ikke vært arrangert større øvelser mellom Norge og Finland siden 1989, men det har jevnlig vært arrangert mindre landredningsøvelser. Da grensen mellom norsk og finsk redningsansvarsområde går over land er behovet for samtrening og øvelser mindre enn for land med sjøgrense mot Norge.
Det arrangeres heller ikke samtrening og øvelser mellom Norge og Island. Dette fordi avstanden mellom landene ikke gjør det mulig å fly helikopter mellom landene. Norske og islandske representanter utveksler erfaringer gjennom internasjonale konferanser og møter.
Oppsummering
Norge deltar i samtrening og øvelser med Danmark, Finland, Russland, Storbritannia og Sverige. De fleste øvelsene er årlige og arrangeres på rotasjonsbasis mellom landene.
Nåværende omfang av samtrening og øvelser bør etter utvalgets oppfatning opprettholdes på dagens nivå. Ved aktivitetsendringer bør også samtrening og øvelser tilpasses den nye aktiviteten.