Kapittel 1 Allmenne bestemmelser

§ 1-1 Formål

Formålet med loven er å legge til rette for at grunn og naturgoder i Finnmark brukes og forvaltes til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv. Forvaltningen skal trygge økologisk bærekraftig bruk.

§ 1-2 Virkeområde

Loven gjelder grunn og naturgoder i Finnmark og rettigheter over grunn og naturgoder som ikke er avhendet av staten eller Finnmark grunnforvaltning.

Loven gjelder også for grunn og naturgoder som er ervervet av Finnmark jordsalgskontor eller Stat­skog, og for grunn som blir ervervet av Finnmark grunnforvaltning.

Loven kan gjøres gjeldende for annen grunn i Finnmark med samtykke av eieren.

§ 1-3 Forholdet til sameloven

Når det forberedes vedtak etter lovens kapittel 2 om tillatelse til eller iverksetting av naturinngrep i samiske bruksområder, eller om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder til formål som medfører slike inngrep, gjelder reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-X. 1

§ 1-4 Forholdet til reindriftsloven

De rettigheter utøvere av samisk reindrift har etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift, innskrenkes ikke av reglene i denne loven.

§ 1-5 Lån, pant, konkurs

Forvaltningsorganer etter denne loven kan ikke ta opp lån. For kommunene gjelder reglene om låneopptak i kommuneloven 28. august 1992 nr. 107.

Grunn og naturgoder som forvaltes etter denne loven, kan ikke stilles som sikkerhet for gjeld eller andre forpliktelser og kan ikke være gjenstand for utlegg.

Forvaltningsorganer etter denne loven kan ikke settes under konkurs eller gjeldsforhandling etter konkursloven 8. juni 1984 nr. 58.

Kapittel 2. Finnmark grunnforvaltning

Rådighet over grunn mv.

§ 2-1 Rådighet

Finnmark grunnforvaltning råder over grunn og naturgoder innenfor de rammene som er satt i denne loven.

§ 2-2 Felles bruk. Avhending til enebruk

Grunn og naturgoder skal som hovedregel ligge til felles bruk og tjene felles interesser.

Finnmark grunnforvaltning kan ved salg, feste, tillatelse, samtykke eller på annen måte avhende grunn og naturgoder til enebruk.

§ 2-3 Forbud mot avhending

Grunn som nyttes eller antas å ville bli nyttet som flyttlei for rein, kan ikke avhendes.

§ 2-4 Vilkår for avhending

Vedtak om avhending etter § 2-2, jf. § 2-7, skal treffes på grunnlag av en samlet vurdering av alle interessene i området. Det skal legges særlig vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv, herunder om grunnen må anses nødvendig som bruksområde for reindrift eller beiteområde for bufe. Det skal også vurderes om hensynet til natur og miljø, jakt, fiske og friluftsinteresser eller andre forhold tilsier at grunnen fortsatt bør ligge til felles bruk.

Det kan settes vilkår for avhending. Det kan også kreves avgift.

§ 2-5 Unntak ved avhending

Ved avhending av grunn skal til vanlig følgende rettigheter unntas:

1. Vann- og strandrettigheter.

2. Rettigheter som en grunneier ellers har til kull, mineraler og bergarter, herunder sand- og grusforekomster.

Slike rettigheter kan særskilt leies bort eller tillates utnyttet etter reglene i § 2-4.

§ 2-6 Hyttetomter

Tomter for hytter og gammer til fritidsformål skal samles i områder som er lagt til fritidsbebyggelse ved plan i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77.

I bygdebruksområder ( kapittel 4) kan tomt for hytte og gamme ikke avhendes dersom bygdebruksstyret motsetter seg det.

Tomt til hytte, gamme og naust skal bare festes bort.

§ 2-7 Mineraler

Finnmark grunnforvaltning kan gi:

1. Tillatelse til leting etter og nærmere undersøkelser (prøvedrift mv.) og utnytting (drift) av ikke mutbare mineraler, herunder alluvialt gull.

2. Tillatelse til leting etter mutbare mineraler, og samtykke til at bergverksmyndigheten gir mutingsbrev og utmål etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk.

§ 2-8 Gjerdehold

Finnmark grunnforvaltning har ikke plikt til å holde gjerde mot tilstøtende grunn.

Forvaltningsorganer og oppgaver

§ 2-9 Forvaltningsstyre [alternativ 1]

Finnmark grunnforvaltning ledes av et styre på åtte medlemmer.

Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner hver fire styremedlemmer med varamedlemmer, alle bosatt i Finnmark. Tjenestetiden er fire år og svarer til valgperioden for oppnevningsorganene.

Styret sammensettes slik at ulike interesser er bredt representert. Sametinget og fylkestinget sørger for at interesserte organisasjoner og offentlige organer får anledning til å fremme forslag på medlemmer og varamedlemmer.

Oppnevningsorganene bestemmer hvem av de fire som skal virke som styreleder eller nestleder. Vervet som styreleder og nestleder skifter hvert annet år mellom de to som er utpekt til dette.

§ 2-9 Forvaltningsstyre [alternativ 2]

Finnmark grunnforvaltning ledes av et styre på åtte medlemmer.

Finnmark fylkesting oppnevner fem og Sametinget tre styremedlemmer med varamedlemmer, alle bosatt i Finnmark. Tjenestetiden er fire år og svarer til valgperioden for oppnevningsorganene.

Styret sammensettes slik at ulike interesser er bredt representert.

Sametinget og fylkestinget sørger for at interesserte organisasjoner og offentlige organer får anledning til å fremme forslag på medlemmer og varamedlemmer.

Styreleder og nestleder velges av styret ved flertallsvalg.

Alternativ 1 er foreslått av Abelvik, Austenå, Ballo, Berg, Husabø, Kristensen, Pedersen, Sandvik og Varsi. Alternativ 2 er foreslått av Johansen og Johnsen.

§ 2-10 Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret er vedtaksført nå det møter fem styremedlemmer eller varamedlemmer.

Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

§ 2-11 Forvaltningsstyrets oppgaver

Styret står med hjelp av tjenesteverket for forvaltning av grunn og naturgoder.

Styret organiserer tjenesteverket, fastlegger tjenesteverkets myndighet og påser at virksomheten drives i samsvar med formålet og fastsatte bestemmelser.

Styret skal:

1. Gi retningslinjer for tjenesteverkets virksomhet i den utstrekning det er nødvendig.

2. Behandle saker av prinsipiell art og av større økonomisk betydning.

3. Behandle årsmelding, regnskap og budsjett.

4. Behandle klager.

5. Behandle saker som ellers forelegges av forvaltningslederen, styremedlem eller departementet.

Dersom behovet for felles regler tilsier det, kan styret gi forskrift om kommunenes forvaltning av utmarksgoder etter reglene i § 3-3 til § 3-8, og om bygdebruksstyrenes forvaltning etter § 4-3 til § 4-5.

Ballo, Berg, Husabø, Johansen, Pedersen og Sandvik har foreslått den gjengitte bestemmelse. Abelvik og Austenå har tiltrådt forslaget, men går inn for at siste ledd utformes slik:

Dersom behovet for felles regler tilsier det, kan styret gi forskrift om kommunenes forvaltning av utmarksgoder etter reglene i § 3-3 til § 3-8.

Johnsen, Kristensen og Varsi har ikke tiltrådt forslaget til siste ledd, men er enige i utformingen av første til tredje ledd.

§ 2-12 Tjenesteverk

Den daglige virksomheten utføres av et tjenesteverk med en forvaltningsleder, som tilsettes av styret.

Tjenesteverket utøver den myndigheten som overlates av forvaltningsstyret.

Forvaltningslederen sørger for at forvaltningen drives i samsvar med lov og etter retningslinjer, instruks og pålegg fastsatt av styret.

Forvaltningslederen forbereder saker for forvaltningsstyret og deltar i styremøtene med tale- og forslagsrett.

Saksbehandling, klage og partsstilling

§ 2-13 Saksbehandling

Forvaltningsloven 10. februar 1967 og offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 gjelder for Finnmark grunnforvaltning, med den endring for klage som er fastsatt i § 2-14.

§ 2-14 Klage

Avgjørelser fattet av tjenesteverket eller styret som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte pesoner kan påklages til departementet.

Er vedtaket truffet av tjenesteverket, går klagen til styret som kan gjøre nytt vedtak etter full prøving av alle sider ved saken. Opprettholdes vedtaket, sendes saken til departementet. Departementet kan bare prøve lovgrunnlag, saksbehandling og myndighetsmisbruk. Departementet kan ikke behandle saker av eget tiltak.

Forvaltningslovens kapittel VI om klage og omgjøring gjelder for øvrig så langt det passer.

§ 2-15 Partsstilling [alternativ 1]

Finnmark grunnforvaltning har rettigheter og plikter, er part i avtaler og har partsstilling overfor domstoler.

Søksmål mot eller fra Finnmark grunnforvaltning som knytter seg til grunn eller til naturgoder som ikke forvaltes av andre organer etter denne loven, reises i den rettskrets hvor grunnen eller naturgodene finnes som saken gjelder.

§ 2-15 Partsstilling [alternativ 2]

Søksmål om gyldigheten av avgjørelser truffet av Finnmark grunnforvaltning og om virkningen av slike avgjørelser rettes mot staten. Det samme gjelder andre søksmål som knytter seg til grunn eller til naturgoder som ikke forvaltes av andre organer etter denne loven.

Statens partsstilling utøves av Finnmark grunnforvaltning. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling allment eller i den enkelte saken.

Søksmål mot eller fra Finnmark grunnforvaltning om slike spørsmål reises i den rettskrets hvor grunnen eller naturgodene finnes som saken gjelder.

Alternativ 1 forutsetter at Finnmark grunnforvaltning blir et selvstendig rettssubjekt og er foreslått av Abelvik, Austenå, Ballo, Berg, Husabø, Johansen, Johnsen, Kristensen, Pedersen og Varsi. Alternativ 2 forutsetter at Finnmark grunnforvaltning blir et frittstående forvaltningsorgan og er foreslått av Sandvik. De ti medlemmer som foreslår § 2-15 alternativ 1, foreslår videre følgende regler som §§ 2-16 til 2-22:

Årsmøte

§ 2-16 Sammensetning

Årsmøtet består av vedkommende statsråd, en representant oppnevnt av Sametinget og en representant oppnevnt av Finnmark fylkesting.

Styrelederen, nestlederen, forvaltningslederen og revisoren skal være til stede på årsmøtet og har rett til å uttale seg. Ved forfall utpeker styret stedfortreder.

Andre styremedlemmer og en representant for Riksrevisjonen har rett til å være til stede og uttale seg på årsmøtet.

§ 2-17 Tid og innkalling

Ordinært årsmøte holdes innen seks måneder etter utgangen av hvert år.

Ekstraordinært årsmøte holdes når statsråden, ­Sametinget, fylkestinget, forvaltningsstyret eller revisoren krever det.

Forvaltningsstyret innkaller skriftlig årsmøtedeltakerne og andre som har plikt og rett til å være til stede. Innkalling foretas senest fire uker før ordinært årsmøte og senest to uker før ekstraordinært årsmøte.

Innkallingen skal nevne de sakene som skal behandles. Sakspapirene skal følge med innkallingen.

§ 2-18 Årsmøtesaker

På ordinært årsmøte behandles:

1. Årsmelding fra styret.

2. Årsoppgjør og revisjonsberetning.

3. Fastsetting av resultatregnskap og balanse.

4. Godtgjøring til styremedlemmene.

5. Andre saker som legges frem av styret eller av noen årsmøtedeltaker.

Årsmøtet utpeker revisor eller revisjonsfirma.

§ 2-19 Vedtak

Avgjørelser på årsmøtet treffes ved enstemmighet. Årsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre årsmøtet, etter uttalelser fra dem som er til stede, enstemmig samtykker i det.

§ 2-20 Møteledelse og møtebok

Årsmøtet ledes av styrelederen.

Det føres møtebok for årsmøtet, som underskrives av møtelederen og deltakerne. Utskrift av møteboka sendes de tilstedeværende, departementet, Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Riksrevisjonen.

Regnskap, revisjon og kontroll

§ 2-21 Regnskap og revisjon

Regnskap skal føres i samsvar med lov og de regler om føringen som er gitt av styret.

Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor.

§ 2-22 Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysningene den finner påkrevd for sin kontroll, fra Finnmark grunnforvaltning og fra revisoren. Riksrevisjonen kan selv foreta undersøkelser i Finnmark grunnforvaltning.

Stortinget kan fastsette nærmere regler om Riksrevisjonens kontroll.

Kapittel 3 Rett til og forvaltning av utmarksgoder i kommunene

Rett til utmarksgoder

§ 3-1 Innbyggere i fylket og kommunen [alternativ 1]

Innbyggerne i Finnmark har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i fylket rett til:

1. Innlandsfiske med stang og håndsnøre, utenom fiske etter laks.

2. Jakt og fangst av småvilt.

3. Multeplukking.

Innbyggerne kan i egen kommune gis fortrinn til de bruksmåter som er nevnt i første ledd.

Innbyggerne har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i egen kommune rett til:

1. Fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

2. Fiske etter laks i elver og vassdrag. De særlige reglene for fisket i Tanaelva, Altaelva og Neiden­elva berøres ikke av denne bestemmelsen.

3. Innlandsfiske med garn.

4. Storviltjakt.

5. Sanking av egg og dun.

Reindriftsutøvere med sommerbolig i kommunen har samme rett som innbyggerne i kommunen i den tiden reindrift foregår der.

§ 3-1 Innbyggere i kommunen [alternativ 2]

Innbyggerne har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i egen kommune rett til:

1. Lakse- og innlandsfiske i elver og vassdrag. De særlige reglene for fiske i Tanaelva, Altaelva og Neidenelva berøres ikke av denne bestemmelsen.

2. Fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

3. Jakt og fangst av småvilt og storvilt.

4. Sanking av egg og dun.

5. Multeplukking.

Reindriftsutøvere med sommerbolig i kommunen har samme rett som innbyggerne i kommunen i den tiden reindrift foregår der.

Alternativ 1 er foreslått av Abelvik, Ballo, Berg, Husabø, Johansen, Johnsen, Kristensen, Pedersen og Sandvik. Alternativ 2 er foreslått av Austenå og Varsi.

§ 3-2 Bygdefolk og jordbrukere

Bygdefolk har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i egen kommune rett til:

1. Hogst av lauvskog til brensel for husbehov.

2. Stikking av torv til brensel og annet husbehov.

Til jordbrukseiendom ligger rett til beite med så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. Det kan tillates beite med større buskap når det kan skje uten skade for andre brukere.

Utmarksforvaltning

§ 3-3 Utmarksstyre [alternativ 1]

Kommunen forvalter alle fornybare utmarksgoder i sitt område i samsvar med bestemmelsene i dette kap­ittel og forskrifter gitt av Finnmark grunnforvaltning etter § 2-11 fjerde ledd.

Kommunestyret kan overføre myndigheten etter dette kapittel til et utmarksstyre. Reglene i kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 gjelder tilsvarende så langt de passer for utmarksstyret og dets virksomhet.

En representant for reindriftsutøverne i kommunen skal ha møte-, tale- og forslagsrett på utmarksstyrets møter.

§ 3-3 Utmarksstyre [alternativ 2]

Hver kommune skal, med mindre det fattes vedtak som nevnt i siste ledd, ha et utmarksstyre. Utmarksstyret forvalter alle fornybare utmarksgoder i sitt område i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel og forskrifter gitt av Finnmark grunnforvaltning etter § 2-11 fjerde ledd.

Utmarksstyret oppnevnes av kommunestyret og skal ha minst fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Styrets funksjonstid er fire år og følger kommunevalgperioden.

Kommunestyret skal ved oppnevningen av utmarksstyret sørge for at det får minst en representant for reindriftsutøverne og en for jordbrukerne i kommunen, og ellers påse at det oppnås en rimelig fordeling av de lokale utmarksinteresser. For øvrig gjelder kommunelovens regler om valgbarhet til kommunale utvalg tilsvarende så langt de passer ved oppnevning av utmarksstyret.

Kommunestyret kan gi nærmere regler for utmarksstyrets sammensetning og arbeidsmåte.

Kommunestyrene i to eller flere kommuner kan bestemme at det i disse kommuner skal være et felles utmarksstyre.

Alternativ 1 er forslått av Abelvik, Austenå, Berg, Husabø, Johansen, Johnsen, Kristensen, Pedersen, Sandvik og Varsi. Alternativ 2 er forslått av Ballo.

§ 3-4 Forvaltning og regulering

Kommunen kan regulere utøvelsen av rettighetene etter § 3-1 og § 3-2 og bruken av utmarksgodene i samsvar med reglene i dette kapittel.

Det skal på grunnlag av rettighetene etter § 3-1 gjennomføres en rimelig fordeling av utmarksgodene mellom innbyggerne i og utenfor kommunen.

Ballo foreslår at ordetUtmarksstyreterstatterKommuneni § 3-4 første ledd første setning.

§ 3-5 Innskrenkning av adgangen til utmarksgodene

Kommunen kan innskrenke adgangen til å bruke utmarksgodene ut over det som ellers måtte følge av lov og forskrift, med virkning for alle eller visse grupper.

Kommunen kan også frede bestemte områder for bruk av et eller flere utmarksgoder.

Ballo foreslår at ordet «Utmarkstyret» erstatter «Kommunen» i § 3-5 første og annet ledd.

§ 3-6 Utvisning, bortforpaktning mv.

Kommunen kan tildele enkelte utmarksgoder på bestemte steder eller områder til enkeltpersoner eller grupper ved utvisning, bortforpaktning eller på andre måter, når det er hensiktsmessig for bruken av utmarksgodene.

Slik tildeling kan foretas årvis eller for inntil fem år om gangen og kan blant annet omfatte:

1. Plasser for fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

2. Områder for lakse- og innlandsfiske i elver og vann.

3. Jaktområder for storvilt.

4. Fangstområder.

5. Jaktområder for sanking av egg og dun.

6. Områder for multeplukking.

7. Hogstfelter for vedskog.

8. Torvmyr.

9. Beiteområder for bufé.

Innbyggere i kommunen som har en betydelig del av livsgrunnlaget fra utnytting av utmarksgoder, har fortrinn ved tildelinger som nevnt i annet ledd.

Jordbrukere og reindriftsutøvere kan gis adgang til å ta virke av lauv- og bartre til gjerdestolper og hesjestaur for husbehov.

Utøvere av samisk håndverk kan gis adgang til å ta duodjiemner.

Ballo foreslår at ordet «Utmarkstyret» erstatter «Kommunen» i § 3-6 første ledd første setning.

§ 3-7 Østsamisk sjølaksefiske

I Sør-Varanger kommune skal et rimelig antall lakseplasser, helst i Neiden eller Kjøfjorden, tildeles i fellesskap de myndige østsamene som bor i Neiden, som fordeler lakseplassene seg imellom. De som har <­største delen av næringen i reindrift, jordbruk, fiske eller annen utnytting av utmarksgoder, har fortrinn ved fordelingen.

Med østsame menes person som oppfatter seg selv som østsame, og som er etterkommer av person som har hatt østsamisk som hjemmespråk.

Johansen, Johnsen, Kristensen og Rørholt har ikke tiltrådt den foreslåtte bestemmelse om østsamisk sjølaksefiske.

§ 3-8 Avgifter og kortsalg

Kommunen kan vedta at bruken av et eller flere utmarksgoder skal skje mot avgift og kjøp av kort.

Avgifter og kortpriser for innbyggere i kommunen skal vanligvis være lavere enn for andre.

Ballo foreslår at ordetUtmarkstyreterstatterKommuneni § 3-8 første ledd.

§ 3-9 Saksbehandling og klage

Forvaltningsloven 10. februar 1967 og offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 gjelder for utmarksforvaltningen etter dette kapittel.

Finnmark grunnforvaltning er klageorgan for vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer.

§ 3-10 Partsstilling [alternativ 1]

Søksmål om gyldigheten av avgjørelser truffet av kommunen i medhold av dette kapittel og om virkningen av slike avgjørelser rettes mot kommunen. Det samme gjelder andre søksmål som knytter seg til utmarksgoder som kommunen forvalter etter dette kapittel. Er saken etter klage avgjort av Finnmark grunnforvaltning, rettes søksmålet mot dette organet i samsvar med § 2-15.

Søksmål mot eller fra kommunen eller Finnmark grunnforvaltning om slike spørsmål reises i den rettskrets hvor kommunen ligger.

§ 3-10 Partsstilling [alternativ 2]

Søksmål om gyldigheten av avgjørelser truffet av utmarksstyret og om virkningen av slike avgjørelser rettes mot Finnmark grunnforvaltning. For øvrig gjelder § 2-15.

Alternativ 1 er foreslått av Abelvik, Austenå, Berg, Husabø, Johansen, Johnsen, Kristensen, Pedersen, Sandvik og Varsi. Alternativ 2 er foreslått av Ballo.

Kapittel 4 Bygdebruksområder, bygdebruksrett og bygdebruksforvaltning

§ 4-1 Bygdebruksområde. Avgrensning [alternativ 1]

Dersom et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd hvor det drives tradisjonell utmarksbruk, krever det, skal det avgrenses et felles bruksområde for bygda.

Ved avgrensningen av bruksområdet skal det tas utgangspunkt i regelmessig bruk fra bygdefolk i felles område i tidligere og senere tid. Bruksområdet skal fortrinnsvis være et sammenhengende område i nærhet av bygda, som så vidt mulig omfatter alle utmarksgoder som fremgår av § 4-2. Grensene skal mest mulig følge lett synlige punkter og linjer i landskapet.

Et område kan legges ut som fellesområde dersom folk fra flere bygder har brukt det.

Kommunen kan avgrense bygdebruksområdet. Bygdefolk og andre med rettslig interesse i avgrensningen kan senest tre måneder etter at avgrensningen er kunngjort, kreve grensegang i medhold av jord­skifteloven 21. desember 1979 nr. 77 kapittel 11.

Kommunen kan i stedet for selv å avgrense bruksområdet kreve grensegang i medhold av jordskifteloven.

Finnmark grunnforvaltning kan gi forskrift om fremgangsmåten når krav om bygdebruksområde settes frem, og om saksbehandlingen ved kommunens avgrensning av området.

§ 4-1 Bygdebruksområde. Avgrensning [alternativ 2]

Dersom et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd krever det, kan kommunen opprette et bruksområde for bygda. Kommunens vedtak kan påklages til Finnmark grunnforvaltning av bygdefolk og andre med rettslig interesse i sakens utfall. Finnmark grunnforvaltning kan ikke behandle saker av eget tiltak. For øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningslovens kapittel VI tilsvarende.

Alternativ 1 er foreslått av Abelvik, Austenå, Ballo, Berg, Pedersen, Sandvik og Varsi, med det forbehold at Ballo foreslår at ordetutmarksstyreterstatterkommuneni fjerde og femte ledd. Alternativ 2 er forslått av Husabø, Johansen, Johnsen og Kristensen, og er med unntak av første ledd, identisk med alternativ 1.

§ 4-2 Bygdebruksrett [alternativ 1]

Innbyggerne i bygda har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i bruksområdet rett til:

1. Lakse- og innlandsfiske i elver og vassdrag. De særlige reglene for fiske i Alta-, Tana- og Neiden­elva berøres ikke av denne bestemmelsen.

2. Fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

3. Jakt og fangst av storvilt og småvilt.

4. Sanking av egg og dun.

5. Multeplukking.

6. Hogst av lauvskog til brensel for husbehov.

7. Stikking av torv til brensel og annet husbehov.

Reindriftsutøvere med sommerbolig i bygda eller i bruksområdet har samme rett som bygdas innbyggere i den tiden reindrift foregår der.

§ 4-2 Bygdebruksrett [alternativ 2]

Kommunen avgjør hvilke av de følgende bruksmåtene innbyggerne i bygda helt eller delvis skal ha rett til i bygdebruksområdet:

1. Lakse- og innlandsfiske i elver og vassdrag. De særlige reglene for fiske i Alta-, Tana- og Neiden­elva berøres ikke av denne bestemmelsen.

2. Fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

3. Jakt og fangst av storvilt og småvilt.

4. Sanking av egg og dun.

5. Multeplukking.

6. Hogst av lauvskog til brensel for husbehov.

7. Stikking av torv til brensel og annet husbehov.

Vedtak etter første ledd kan påklages til Finnmark grunnforvaltning i samsvar med reglene om klage i § 4-1 første ledd.

Reindriftsutøvere med sommerbolig i bygda eller i bruksområdet har samme rett som bygdas innbyggere i den tiden reindrift foregår der.

Alternativ 1 er foreslått av Abelvik, Austenå, Ballo, Berg, Pedersen, Sandvik og Varsi. Alternativ 2 er foreslått av Husabø, Johansen, Johnsen og Kristensen, med det forbehold at Johnsen foreslår at det i første ledd nr. 1 settes «Innlandsfiske» i stedet for «Lakse- og innlandsfiske».

§ 4-3 Allmøte og bygdebruksstyre [alternativ 1]

Innbyggerne i bygda forvalter selv bygdebruksretten og de utmarksgodene retten omfatter, i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel og forskrifter gitt av Finnmark grunnforvaltning etter § 2-11 fjerde ledd.

Med mindre annet er bestemt etter § 4-5, utøves bygdefolks myndighet etter dette kapittel ved flertalls­vedtak på allmøte der alle myndige innbyggere i bygda kan møte og stemme.

Allmøtet velger et bygdebruksstyre som forestår den daglige forvaltningen av bygdebruksområdet, og kan gi vedtekter for styrets virksomhet. Styret treffer sine beslutninger ved flertallsvedtak og velges blant myndige innbyggere for inntil fire år. Minst ett av medlemmene skal være reindriftsutøver i reinbeitedistrikt i bruksområdet, dersom distriktsstyret krever det.

§ 4-3 Allmøte og bygdebruksstyre [alternativ 2]

Innbyggerne i bygda forvalter selv bygdebruksretten og de utmarksgodene retten omfatter, i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.

...

Alternativ 1 foreslås av Ballo, Berg, Husabø, Johansen, Pedersen og Sandvik, med det forbehold at Ballo foreslår at ordene «enstemmige vedtak» erstatter ordet «flertallesvedtak» i annet og tredje ledd. Alternativ 2 foreslås av Abelvik, Austenå, Johnsen, Kristensen og Varsi, og er med unntak av første ledd identisk med alternativ 1.

§ 4-4 Forvaltning og regulering

Bygdebruksstyret kan i bygdebruksområdet:

1. Innskrenke bruken av utmarksgodene ut over det som ellers følger av lov og forskrift, og frede bestemte områder for bruk av et eller flere utmarksgoder.

2. Tildele enkelte utmarksgoder på bestemte steder eller områder til enkeltpersoner eller grupper, når det er hensiktsmessig ut fra bruksmåten, rettshavernes behov, tilgangen på utmarksgoder eller ordnet bruk av området.

3. Tillate andre enn rettshaverne å utnytte utmarksgodene mot kjøp av kort eller ved leie, så langt det ikke går ut over bygdefolks bruk. Også bygdefolks bruk av bygdebruksområdet kan ordnes ved kortsalg, men prisene skal være lave.

Inntekter ved kortsalg og leie skal brukes til administrasjon og ressursfremmende tiltak i bygdebruksområdet.

§ 4-5 Kommunal forvaltning og fellesforvaltning

Kommunen kan etter ønske fra et flertall på allmøte overta forvaltningen av bygdebruksområdet. Forvaltningen skjer i samsvar med reglene i dette kapittel.

Dersom et område legges ut til felles bruk for flere bygder, forvaltes dette av bygdene i fellesskap og i samsvar med reglene i dette kapittel, med mindre området i samsvar med første ledd forvaltes av kommunen.

Ballo foreslår at ordet «Utmarksstyret» erstatter ordet «Kommunen» i § 4-5 første og annnet ledd.

§ 4-6 Klage

Vedtak på allmøte eller i bygdebruksstyre kan ikke påklages.

§ 4-7 Partsstilling

Søksmål om lovligheten av avgjørelser truffet av allmøte eller bygdebruksstyre og om virkningen av slike avgjørelser rettes mot bygdebruksstyret. Det samme gjelder andre søksmål som knytter seg til utmarksgoder som forvaltes etter dette kapittel.

Søksmål mot eller fra bygdebruksstyret om slike spørsmål reises i den rettskrets hvor bygdebruksområdet ligger.

§ 4-8 Oppløsning

Dersom et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd som etter § 4-1 har fått avgrenset et bygdebruksområde, krever det, skal bygdebruksområdet oppløses og tilbakeføres til allmenn kommunal bruk og forvaltning i samsvar med kapittel 3 i denne loven.

Kapittel 5 Ikrafttreden. Oppheving og endring i andre lover

§ 5-1 Ikrafttreden

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke og forskrifter og bestemmelser gitt i medhold av denne og tidligere lovgivning om grunnen i Finnmark.

§ 5-2 Endringer

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i:

1. Lov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven):

§ 400, annet ledd skal lyde:

Denne Bestemmelse finder ikke Andvendelse paa den, som plukker Multer paa Multebærland i Nordland og Troms fylker og på Multebærland i Finnmark fylke som ikke går inn under lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, enten mot Eierens udtrykkelige Forbud eller uden at fortære dem paa Stedet.

2. Lov 29 juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

Ny § 1 annet ledd annen setning skal lyde:

Kongens myndighet etter første setning gjelder likevel ikke på grunn som er omfattet av lov xx.xx. 199x. nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark.

Endringen er foreslått av Ballo, Berg, Pedersen, Sandvik og Varsi. Abelvik, Austenå, Husabø, Johansen, Johnsen og Kristensen har ikke tiltrådt den fore­slåtte endring i lov 29. juni 1951 nr. 19.

3. Lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster:

Ny § 1 første ledd første setning skal lyde:

Med unntak for grunn og forekomst som omfattes av lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, kan Kongen eller den han gir fullmakt gi tillatelse til mot erstatning å kreve avstått:

Endringen er foreslått av Abelvik, Austenå, Ballo, Berg, Pedersen, Sandvik og Varsi. Husabø, Johansen, Johnsen og Kristensen har ikke tiltrådt den foreslåtte endring i lov 29. juni 1952 nr. 1.

4. Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom:

Nytt § 2 tredje ledd skal lyde:

Dersom Finnmark grunnforvaltning i medhold av lov xx.xx. 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark ikkje går med på frivillig avhending av grunn eller rettigheter i samband med verksemd knytta til leiting, undersøking eller drift av mineraler og bergarter, kan det ikkje gjerast vedtak om eller gjevast samtykkje til oreigningsinngrep i grunn og rettigheter. Dette gjeld og dersom Finnmark grunnforvaltning ikkje avhender grunn eller rettigheter til kraftutbyggjing, større samferdselstiltak eller større forsvarsanlegg.

Bestemmelsens første setning har tilslutning fra Abelvik, Austenå, Ballo, Berg, Pedersen, Sandvik og Varsi, og annen setning fra de fem sistnevnte. Husabø, Johansen, Johnsen og Kristensen har ikke tiltrådt den foreslåtte endring i lov 29. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom.

5. Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk:

§ 1. Mutbare mineraler, annet ledd skal lyde:

Myr- og sjømalm og alluvialt gull er ikke mutbare. Departementet kan gi tillatelse til undersøkelse etter og til utvinning av alluvialt gull på statsgrunn utenom Finnmark samt fastsette de nærmere vilkår for slike tillatelser. For grunn som omfattes av lov xx. xxxx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, gis slik tillatelse av vedkommende forvaltningsstyre.

§ 2. Bergfrihetens prinsipp, første ledd skal lyde:

Enhver har rett til på de vilkår og med de begrensninger som fremgår av denne lov å søke etter (skjerpe), mute og få utmål på forekomster av mutbare mineraler på egen eller andres grunn. Dette gjelder likevel ikke på grunn som omfattes av lov xx. xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark.

6. Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift:

§ 8 ny bokstav c skal lyde:

Fritatt for avgift er:

1. ...

2. ...

3. dokument som i samsvar med lov xx. xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark overfører hjemmel som eier av grunn til Finnmark grunnforvaltning.

7 Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte:

§ 88 nytt annet ledd skal lyde:

Grensegang kan krevjast etter lov xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark § 4-1 fjerde og femte ledd.

8. Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet:

§ 31(retten til jakt og fangst på statens grunn) skal lyde:

På statsgrunn som ikke reguleres av lov 6 juni 1975 (fjelloven) eller lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, er småviltjakt og fangst tillatt mot løsning av jaktkort og betaling av vederlag for alle norske statsborgere og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Reindriftssamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 14.

Departementet kan gi nærmere regler om all jakt og fangst på statens grunn som ikke forvaltes etter lovene nevnt i første ledd, herunder om lavere pris og fortrinnsrett til jakt og fangst for fast bosatte i kommunen og om utlendingers jaktadgang.

§ 44 (retten til egg og dun) annet ledd oppheves.

9 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

§ 22 nytt annet ledd skal lyde:

Gebyr betales heller ikke for

1. tinglysninger, registreringer og anmerkninger i medhold av lov

2. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner,

3. tinglysning av dokument som i samsvar med lov xx. xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark overfører hjemmel som eier av grunn til Finnmark grunnforvaltning, og av nødvendig målebrev i den sammenheng.

10. Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk

§ 22 Fiske på statsgrunn skal lyde:

På statsgrunn som ikke reguleres av lov 6. juni 1975 nr. 31 (fjelloven) eller lov xx.xx. 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, er fiske med stang og håndsnøre tillatt mot løsing av fiskekort for alle som siste året har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge. Fiske med faststående (bundne) redskaper i sjøen kan bare foregå etter utvisning.

Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven 9. juni 1978 nr. 49 § 14.

Departementet kan fastsette nærmere regler om fiske på statens grunn som ikke reguleres av lovene nevnt i første ledd, herunder om lavere pris og fortrinnsrett til fiske for fast bosatte i kommunen og om utlendingers fiske.

Første ledd gjelder ikke for fiske i den lakseførende del av Altaelva, Tanaelva og Neiden, samt i vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre er bortforpaktet.

11. Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn

§ 2 Oppsynets oppgaver skal lyde:

Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av:

• lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet,

• lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern,

• lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag,

• lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,

• lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,

• lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., og

• lov av xx. xxxxx. xxxx nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, blir overholdt.

Det samme gjelder lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, så langt departementet bestemmer.

Oppsynet skal drive veiledning og informasjon, samtidig som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.

Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.

Kapittel 1 Allmenne bestemmelser

§ 1-1 Formål

Formålet med loven er å legge til rette for at grunn og naturgoder i Finnmark brukes og forvaltes til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv. Forvaltningen skal trygge økologisk bærekraftig bruk.

§ 1-2 Virkeområde

Loven gjelder grunn og naturgoder i Finnmark og rettigheter over grunn og naturgoder som ikke er avhendet av staten, Finnmark grunnforvaltning eller Samisk grunnforvaltning.

Loven gjelder også for grunn og naturgoder som er ervervet av Finnmark jordsalgskontor eller Stat­skog, og for grunn som blir ervervet av Finnmark grunnforvaltning eller Samisk grunnforvaltning.

Loven kan gjøres gjeldende for annen grunn i Finnmark med samtykke av eieren.

§ 1-3 Forholdet til sameloven

Når det forberedes vedtak etter lovens kapittel 2 eller 3 om tillatelse til eller iverksetting av naturinngrep i samiske bruksområder, eller om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder til formål som medfører slike inngrep, gjelder reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-X. 2

§ 1-4 Forholdet til reindriftsloven

De rettigheter utøvere av samisk reindrift har etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift, innskrenkes ikke av reglene i denne loven.

§ 1-5 Lån, pant, konkurs

Forvaltningsorganer etter denne loven kan ikke ta opp lån. For kommunene gjelder reglene om låneopptak i kommuneloven 28. august 1992 nr. 107.

Grunn og naturgoder som forvaltes etter denne loven, kan ikke stilles som sikkerhet for gjeld eller andre forpliktelser og kan ikke være gjenstand for utlegg.

Forvaltningsorganer etter denne loven kan ikke settes under konkurs eller gjeldsforhandling etter konkursloven 8. juni 1984 nr. 58.

Kapittel 2 Finnmark grunnforvaltning

Rådighet over grunn mv.

§ 2-1 Rådighet

Finnmark grunnforvaltning råder over grunn og naturgoder innenfor de rammene som er satt i denne loven.

§ 2-2 Felles bruk. Avhending til enebruk

Grunn og naturgoder skal som hovedregel ligge til felles bruk og tjene felles interesser.

Finnmark grunnforvaltning kan ved salg, feste, tillatelse, samtykke eller på annen måte avhende grunn og naturgoder til enebruk.

§ 2-3 Forbud mot avhending

Grunn som nyttes eller antas å ville bli nyttet som flyttlei for rein, kan ikke avhendes.

§ 2-4 Vilkår for avhending

Vedtak om avhending etter § 2-2, jf. § 2-7, skal treffes på grunnlag av en samlet vurdering av alle interessene i området. Det skal legges særlig vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv, herunder om grunnen må anses nødvendig som bruksområde for reindrift eller beiteområde for bufe. Det skal også vurderes om hensynet til natur og miljø, jakt, fiske og friluftsinteresser eller andre forhold tilsier at grunnen fortsatt bør ligge til felles bruk.

Det kan settes vilkår for avhending. Det kan også kreves avgift.

§ 2-5 Unntak ved avhending

Ved avhending av grunn skal til vanlig følgende rettigheter unntas:

1. Vann- og strandrettigheter.

2. Rettigheter som en grunneier ellers har til kull, mineraler og bergarter, herunder sand- og grusforekomster.

Slike rettigheter kan særskilt leies bort eller tillates utnyttet etter reglene i § 2-4.

§ 2-6 Hyttetomter

Tomter for hytter og gammer til fritidsformål skal samles i områder som er lagt til fritidsbebyggelse ved plan i medhold av plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77.

I bygdebruksområder ( kapittel 5) 3 kan tomt for hytte og gamme ikke avhendes dersom bygdebruksstyret motsetter seg det.

Tomt til hytte, gamme og naust skal bare festes bort.

§ 2-7 Mineraler

Finnmark grunnforvaltning kan gi:

1. Tillatelse til leting etter og nærmere undersøkelser (prøvedrift mv.) og utnytting (drift) av ikke-mutbare mineraler, herunder alluvialt gull.

2. Tillatelse til leting etter mutbare mineraler, og samtykke til at bergverksmyndigheten gir mutingsbrev og utmål etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk.

§ 2-8 Gjerdehold

Finnmark grunnforvaltning har ikke plikt til å holde gjerde mot tilstøtende grunn.

Forvaltningsorganer og oppgaver

§ 2-9 Forvaltningsstyre 4

Finnmark grunnforvaltning ledes av et styre på åtte medlemmer. Sametinget og Finnmark fylkesting oppnevner hver fire styremedlemmer med varamedlemmer, alle bosatt i Finnmark. Tjenestetiden er fire år og svarer til valgperioden for oppnevningsorganene.

Styret sammensettes slik at ulike interesser er bredt representert. Sametinget og fylkestinget sørger for at interesserte organisasjoner og offentlige organer får anledning til å fremme forslag på medlemmer og varamedlemmer.

Oppnevningsorganene bestemmer hvem av de fire som skal virke som styreleder eller nestleder. Vervet som styreleder og nestleder skifter hvert annet år mellom de to som er utpekt til dette.

§ 2-10 Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret er vedtaksført nå det møter fem styremedlemmer eller varamedlemmer.

Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende.

§ 2-11 Forvaltningsstyrets oppgaver

Styret står med hjelp av tjenesteverket for forvaltning av grunn og naturgoder.

Styret organiserer tjenesteverket, fastlegger tjenesteverkets myndighet og påser at virksomheten drives i samsvar med formålet og fastsatte bestemmelser.

Styret skal:

1. Gi retningslinjer for tjenesteverkets virksomhet i den utstrekning det er nødvendig.

2. Behandle saker av prinsipiell art og av større økonomisk betydning.

3. Behandle årsmelding, regnskap og budsjett.

4. Behandle klager.

5. Behandle saker som ellers forelegges av forvaltningslederen, styremedlem eller departementet.

Dersom behovet for felles regler tilsier det, kan styret gi forskrift om kommunenes forvaltning av utmarksgoder etter reglene i § 4-3 til § 4-8, og om bygdebruksstyrenes forvaltning etter § 5-3 til § 5-5.

Falch, Kåven og Nystø har foreslått at bestemmelsen formuleres som ovenfor. Jernsletten og Owe har tiltrådt forslaget, men foreslår at siste ledd utformes slik:5

Dersom behovet for felles regler tilsier det, kan styret gi forskrift om kommunenes forvaltning av utmarksgoder etter reglene i § 4-3 til § 4-8.

§ 2-12 Tjenesteverk

Den daglige virksomheten utføres av et tjenesteverk med en forvaltningsleder, som tilsettes av styret.

Tjenesteverket utøver den myndigheten som overlates av forvaltningsstyret.

Forvaltningslederen sørger for at forvaltningen drives i samsvar med lov og etter retningslinjer, instruks og pålegg fastsatt av styret.

Forvaltningslederen forbereder saker for forvaltningsstyret og deltar i styremøtene med tale- og forslagsrett.

Saksbehandling, klage og partsstilling

§ 2-13 Saksbehandling

Forvaltningsloven 10. februar 1967 og offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 gjelder for Finnmark grunnforvaltning, med den endring for klage som er fastsatt i § 2-14.

§ 2-14 Klage

Avgjørelser fattet av tjenesteverket eller styret som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte pesoner kan påklages til departementet.

Er vedtaket truffet av tjenesteverket, går klagen til styret som kan gjøre nytt vedtak etter full prøving av alle sider ved saken. Opprettholdes vedtaket, sendes saken til departementet. Departementet kan bare prøve lovgrunnlag, saksbehandling og myndighetsmisbruk. Departementet kan ikke behandle saker av eget tiltak.

Forvaltningslovens kapittel VI om klage og omgjøring gjelder for øvrig så langt det passer.

§ 2-15 Partsstilling [alternativ 1]

Finnmark grunnforvaltning har rettigheter og plikter, er part i avtaler og har partsstilling overfor domstoler.

Søksmål mot eller fra Finnmark grunnforvaltning som knytter seg til grunn eller til naturgoder som ikke forvaltes av andre organer etter denne loven, reises i den rettskrets hvor grunnen eller naturgodene finnes som saken gjelder.

§ 2-15 Partsstilling [alternativ 2]

Søksmål om gyldigheten av avgjørelser truffet av Finnmark grunnforvaltning og om virkningen av slike avgjørelser rettes mot staten. Det samme gjelder andre søksmål som knytter seg til grunn eller til naturgoder som ikke forvaltes av andre organer etter denne loven.

Statens partsstilling utøves av Finnmark grunnforvaltning. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling allment eller i den enkelte saken.

Søksmål mot eller fra Finnmark grunnforvaltning om slike spørsmål reises i den rettskrets hvor grunnen eller naturgodene finnes som saken gjelder.

Alternativ 1 forutsetter at Finnmark grunnforvaltning blir et selvstendig rettssubjekt og er foreslått av Jernsletten, Kåven og Nystø. Alternativ 2 forutsetter at Finnmark grunnforvaltning blir et frittstående forvaltningsorgan og er foreslått av Falch og Owe. De tre medlemmer som foreslår alternativ 1, foreslår videre følgende regler som §§ 2-16 til 2-22:6

Årsmøte

§ 2-16 Sammensetning

Årsmøtet består av vedkommende statsråd, en representant oppnevnt av Sametinget og en representant oppnevnt av Finnmark fylkesting.

Styrelederen, nestlederen, forvaltningslederen og revisoren skal være til stede på årsmøtet og har rett til å uttale seg. Ved forfall utpeker styret stedfortreder.

Andre styremedlemmer og en representant for Riksrevisjonen har rett til å være til stede og uttale seg på årsmøtet.

§ 2-17 Tid og innkalling

Ordinært årsmøte holdes innen seks måneder etter utgangen av hvert år.

Ekstraordinært årsmøte holdes når statsråden, Sametinget, fylkestinget, forvaltningsstyret eller revisoren krever det.

Forvaltningsstyret innkaller skriftlig årsmøtedeltakerne og andre som har plikt og rett til å være til stede. Innkalling foretas senest fire uker før ordinært årsmøte og senest to uker før ekstraordinært årsmøte.

Innkallingen skal nevne de sakene som skal behandles. Sakspapirene skal følge med innkallingen.

§ 2-18 Årsmøtesaker

På ordinært årsmøte behandles:

1. Årsmelding fra styret.

2. Årsoppgjør og revisjonsberetning.

3. Fastsetting av resultatregnskap og balanse.

4. Godtgjøring til styremedlemmene.

5. Andre saker som legges frem av styret eller av noen årsmøtedeltaker.

Årsmøtet utpeker revisor eller revisjonsfirma.

§ 2-19 Vedtak

Avgjørelser på årsmøtet treffes ved enstemmighet. Årsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre årsmøtet, etter uttalelser fra dem som er til stede, enstemmig samtykker i det.

§ 2-20 Møteledelse og møtebok

Årsmøtet ledes av styrelederen.

Det føres møtebok for årsmøtet, som underskrives av møtelederen og deltakerne. Utskrift av møteboka sendes de tilstedeværende, departementet, Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Riksrevisjonen.

Regnskap, revisjon og kontroll

§ 2-21 Regnskap og revisjon

Regnskap skal føres i samsvar med lov og de regler om føringen som er gitt av styret.

Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor.

§ 2-22 Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysningene den finner påkrevd for sin kontroll, fra Finnmark grunnforvaltning og fra revisoren. Riksrevisjonen kan selv foreta undersøkelser i Finnmark grunnforvaltning.

Stortinget kan fastsette nærmere regler om Riksrevisjonens kontroll.

Kapittel 3 Samisk grunnforvaltning

§ 3-1 Området for Samisk grunnforvaltning

Kommuner i Finnmark kan vedta at grunn og naturgoder i kommunen skal forvaltes av Samisk grunnforvaltning i samsvar med reglene i dette kapittel.

Dersom en eller flere kommuner har sluttet seg til Samisk grunnforvaltning, kan et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd utenfor disse kommunene kreve at det opprettes et bruksområde for bygda i samsvar med reglene i § 6-2. Grunnen i slike områder forvaltes etter reglene i dette kapittel. Bygder utenfor Samisk grunnforvaltning som har fått tillagt bruksområde etter § 5-1, kan vedta at grunnen i området skal forvaltes etter reglene dette kapittel.

Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende ved uttreden av Samisk grunnforvaltning.

Kommunens eller bygdas vedtak om å tre inn i eller ut av Samisk grunnforvaltning berører ikke bygdefolks rett i bygdebruksområder opprettet i medhold av § 5-1 eller § 6-2.

Kongen eller den han gir fullmakt kan gi nærmere regler om fremgangsmåten ved vedtak etter første, annet og tredje ledd.

§ 3-2 Rådighet over grunn mv.

Samisk grunnforvaltning råder over grunn og naturgoder i det området som til enhver tid er omfattet av reglene i dette kapittel, innenfor de rammene som er satt i denne loven.

Reglene i § 2-2 til § 2-8 gjelder tilsvarende for Samisk grunnforvaltnings rådighet over grunn og naturgoder.

§ 3-3 Forvaltningsstyre

Samisk grunnforvaltning ledes av et styre på sju medlemmer. Sametinget oppnevner fem og Finnmark fylkesting to styremedlemmer med varamedlemmer, alle bosatt i Finnmark. Tre av de styremedlemmer Sametinget oppnevner, skal oppnevnes etter forslag fra de kommuner som er tilsluttet Samisk grunnforvaltning. Tjenestetiden er fire år og svarer til valgperioden for oppnevningsorganene.

§ 2-9 tredje ledd om sammensetning av styret mv. gjelder tilsvarende for Samisk grunnforvaltnings styre.

Styret velger leder og nestleder.

Styret er vedtaksført når det møter minst fire medlemmer eller varamedlemmer. § 2-10 annet ledd om stemmelikhet og § 2-11 om forvaltningsstyrets oppgaver gjelder tilsvarende for styret i Samisk grunnforvaltning.

§ 3-4 Tjenesteverk

Den daglige virksomheten utføres av et tjenesteverk med en forvaltningsleder, som tilsettes av styret.

§ 2-12 om Finnmark grunnforvaltnings tjenesteverk gjelder tilsvarende.

§ 3-5 Saksbehandling og klage

Forvaltningsloven 10. februar 1967 og offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 gjelder for Samisk grunnforvaltning, med den endring for klage som er fastsatt i annet ledd.

Klage over vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, avgjøres av Sametinget eller den det gir fullmakt. Sametinget kan ikke behandle saker av eget tiltak.

§ 3-6 Partsstilling

Samisk grunnforvaltning har rettigheter og plikter, er part i avtaler og har partsstilling overfor domstoler.

Søksmål mot eller fra Samisk grunnforvaltning som knytter seg til grunn eller til naturgoder som ikke forvaltes av andre organer etter denne loven, reises i den rettskrets hvor grunnen eller naturgodene finnes som saken gjelder.

§ 3-7 Årsmøte

Årsmøtet består av vedkommende statsråd, to representanter oppnevnt av Sametinget og én representant oppnevnt av Finnmark fylkeskommune.

§ 2-16 annet og tredje ledd til § 2-20 gjelder tilsvarende for årsmøte i Samisk grunnforvaltning.

§ 3-8 Regnskap, revisjon og kontroll

§ 2-21 og 2-22 om regnskap, revisjon og kontroll gjelder tilsvarende for Samisk grunnforvaltning.

§§ 3-7 om årsmøte og 3-8 om regnskap mv. er foreslått av Jernsletten, Kåven og Nystø. Falch og Owe foreslår følgende regler om disse forhold:7

§ 3-7 Sammensetning

Årsmøtet består av vedkommende statsråd, to representanter oppnevnt av Sametinget og en representant oppnevnt av Finnmark fylkesting.

Styrelederen, nestlederen, forvaltningslederen og revisoren skal være til stede på årsmøtet og har rett til å uttale seg. Ved forfall utpeker styret stedfortreder.

Andre styremedlemmer og en representant for Riksrevisjonen har rett til å være til stede og uttale seg på årsmøtet.

§ 3-8 Tid og innkalling

Ordinært årsmøte holdes innen seks måneder etter utgangen av hvert år.

Ekstraordinært årsmøte holdes når statsråden, Sametinget, fylkestinget, forvaltningsstyret eller revisoren krever det.

Forvaltningsstyret innkaller skriftlig årsmøtedeltakerne og andre som har plikt og rett til å være til stede. Innkalling foretas senest fire uker før ordinært årsmøte og senest to uker før ekstraordinært årsmøte.

Innkallingen skal nevne de sakene som skal behandles. Sakspapirene skal følge med innkallingen.

§ 3-9 Årsmøtesaker

På ordinært årsmøte behandles:

1. Årsmelding fra styret.

2. Årsoppgjør og revisjonsberetning.

3. Fastsetting av resultatregnskap og balanse.

4. Godtgjøring til styremedlemmene.

5. Andre saker som legges frem av styret eller av noen årsmøtedeltaker.

Årsmøtet utpeker revisor eller revisjonsfirma.

§ 3-10 Vedtak

Avgjørelser på årsmøtet treffes ved enstemmighet. Årsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre årsmøtet, etter uttalelser fra dem som er til stede, enstemmig samtykker i det.

§ 3-11 Møteledelse og møtebok

Årsmøtet ledes av styrelederen.

Det føres møtebok for årsmøtet, som underskrives av møtelederen og deltakerne. Utskrift av møteboka sendes de tilstedeværende, departementet, Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Riksrevisjonen.

§ 3-12 Regnskap og revisjon

Regnskap skal føres i samsvar med lov og de regler om føringen som er gitt av styret.

Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor.

§ 3-13 Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen har rett til å kreve de opplysningene den finner påkrevd for sin kontroll, fra Finnmark grunnforvaltning og fra revisoren. Riksrevisjonen kan selv foreta undersøkelser i Finnmark grunnforvaltning.

Stortinget kan fastsette nærmere regler om Riksrevisjonens kontroll.

Kapittel 4 Rett til og forvaltning av utmarksgoder i kommunene

Rett til utmarksgoder

§ 4-1 Innbyggere i kommunen 8

Innbyggerne har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i egen kommune rett til:

1. Lakse- og innlandsfiske i elver og vassdrag. De særlige reglene for fiske i Tanaelva, Altaelva og Neidenelva berøres ikke av denne bestemmelsen.

2. Fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

3. Jakt og fangst av småvilt og storvilt.

4. Sanking av egg og dun.

5. Multeplukking.

Reindriftsutøvere med sommerbolig i kommunen har samme rett som innbyggerne i kommunen i den tiden reindrift foregår der.

§ 4-2 Bygdefolk og jordbrukere

Bygdefolk har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i egen kommune rett til:

1. Hogst av lauvskog til brensel for husbehov

2. Stikking av torv til brensel og annet husbehov.

Til jordbrukseiendom ligger rett til beite med så stor buskap som kan vinterføs på eiendommen. Det kan tillates beite med større buskap når det kan skje uten skade for andre brukere.

Utmarksforvaltning

§ 4-3 Utmarksstyre 9

Kommunen forvalter alle fornybare utmarksgoder i sitt område i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel og forskrifter gitt av Finnmark grunnforvaltning etter § 2-11 fjerde ledd.

Kommunestyret kan overføre myndigheten etter dette kapittel til et utmarksstyre. Reglene i kommuneloven 25. september 1992 nr. 107 gjelder tilsvarende så langt de passer for utmarksstyret og dets virksomhet.

En representant for reindriftsutøverne i kommunen skal ha møte-, tale- og forslagsrett på utmarksstyrets møter.

§ 4-4 Forvaltning og regulering

Kommunen kan regulere utøvelsen av rettighetene etter § 4-1 og § 4-2 og bruken av utmarksgodene i samsvar med reglene i dette kapittel.

Det skal på grunnlag av rettighetene etter § 4-1 gjennomføres en rimelig fordeling av utmarksgodene mellom innbyggerne i og utenfor kommunen.

§ 4-5 Innskrenkning av adgangen til utmarksgodene

Kommunen kan innskrenke adgangen til å bruke utmarksgodene ut over det som ellers måtte følge av lov og forskrift, med virkning for alle eller visse grupper.

Kommunen kan også frede bestemte områder for bruk av et eller flere utmarksgoder.

§ 4-6 Utvisning, bortforpaktning mv.

Kommunen kan tildele enkelte utmarksgoder på bestemte steder eller områder til enkeltpersoner eller grupper ved utvisning, bortforpaktning eller på andre måter, når det er hensiktsmessig for bruken av utmarksgodene.

Slik tildeling kan foretas årvis eller for inntil fem år om gangen og kan blant annet omfatte:

1. Plasser for fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

2. Områder for lakse- og innlandsfiske i elver og vann.

3. Jaktområder for storvilt.

4. Fangstområder.

5. Jaktområder for sanking av egg og dun.

6. Områder for multeplukking.

7. Hogstfelter for vedskog.

8. Torvmyr.

9. Beiteområder for bufé.

Innbyggere i kommunen som har en betydelig del av livsgrunnlaget fra utnytting av utmarksgoder, har fortrinn ved tildelinger som nevnt i annet ledd.

Jordbrukere og reindriftsutøvere kan gis adgang til å ta virke av lauv- og bartre til gjerdestolper og hesjestaur for husbehov.

Utøvere av samisk håndverk kan gis adgang til å ta duodjiemner.

§ 4-7 Østsamisk sjølaksefiske

I Sør-Varanger kommune skal et rimelig antall lakseplasser, helst i Neiden eller Kjøfjorden, tildeles i fellesskap de myndige østsamene som bor i Neiden, som fordeler lakseplassene seg imellom. De som har ­største delen av næringen i reindrift, jordbruk, fiske eller annen utnytting av utmarksgoder, har fortrinn ved fordelingen.

Med østsame menes person som oppfatter seg selv som østsame, og som er etterkommer av person som har hatt østsamisk som hjemmespråk.

§ 4-8 Avgifter og kortsalg

Kommunen kan vedta at bruken av et eller flere utmarksgoder skal skje mot avgift og kjøp av kort.

Avgifter og kortpriser for innbyggere i kommunen skal vanligvis være lavere enn for andre.

§ 4-9 Saksbehandling og klage

Forvaltningsloven 10. februar 1967 og offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 gjelder for utmarksforvaltningen etter dette kapittel.

Finnmark grunnforvaltning er klageorgan for vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Har kommunen i medhold av § 3-1 vedtatt at grunn og naturgoder i kommunen skal forvaltes etter reglene i lovens kapittel 3 er Samisk grunnforvaltning klageorgan.

§ 4-10 Partsstilling

Søksmål om gyldigheten av avgjørelser truffet av kommunen i medhold av dette kapittel og om virkningen av slike avgjørelser rettes mot kommunen. Det samme gjelder andre søksmål som knytter seg til utmarksgoder som kommunen forvalter etter dette kapittel. Er saken etter klage avgjort av Finnmark grunnforvaltning, rettes søksmålet mot dette organet i samsvar med § 2-15 eller § 3-6.

Søksmål mot eller fra kommunen eller Finnmark grunnforvaltning om slike spørsmål reises i den rettskrets hvor kommunen ligger.

Kapittel 5 Bygdebruksområder, bygdebruksrett og bygdebruksforvaltning

§ 5-1 Bygdebruksområde. Avgrensning 10

Dersom et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd hvor det drives tradisjonell utmarksbruk, krever det, skal det avgrenses et felles bruksområde for bygda.

Ved avgrensningen av bruksområdet skal det tas utgangspunkt i regelmessig bruk fra bygdefolk i felles område i tidligere og senere tid. Bruksområdet skal fortrinnsvis være et sammenhengende område i nærhet av bygda, som så vidt mulig omfatter alle utmarksgoder som fremgår av § 5-2. Grensene skal mest mulig følge lett synlige punkter og linjer i landskapet.

Et område kan legges ut som fellesområde dersom folk fra flere bygder har brukt det.

Kommunen kan avgrense bygdebruksområdet. Bygdefolk og andre med rettslig interesse i avgrensningen kan senest tre måneder etter at avgrensningen er kunngjort, kreve grensegang i medhold av jordskifte­loven 21. desember 1979 nr. 77 kapittel 11.

Kommunen kan i stedet for selv å avgrense bruksområdet kreve grensegang i medhold av jordskifteloven.

Finnmark grunnforvaltning kan gi forskrift om fremgangsmåten når krav om bygdebruksområde settes frem, og om saksbehandlingen ved kommunens avgrensning av området.

§ 5-2 Bygdebruksrett

Innbyggerne i bygda har, innenfor de begrensningene som følger av denne loven, i bruksområdet rett til:

1. Lakse- og innlandsfiske i elver og vassdrag. De særlige reglene for fiske i Alta-, Tana- og Neidenelva berøres ikke av denne bestemmelsen.

2. Fiske etter laks i sjøen med faststående redskap.

3. Jakt og fangst av storvilt og småvilt.

4. Sanking av egg og dun.

5. Multeplukking.

6. Hogst av lauvskog til brensel for husbehov.

7. Stikking av torv til brensel og annet husbehov.

Reindriftsutøvere med sommerbolig i bygda eller i bruksområdet har samme rett som bygdas innbyggere i den tiden reindrift foregår der.

§ 5-3 Allmøte og bygdebruksstyre [alternativ 1]

Innbyggerne i bygda forvalter selv bygdebruksretten og de utmarksgodene retten omfatter, i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel og forskrifter gitt av Finnmark grunnforvaltning etter § 2-11 fjerde ledd.

Med mindre annet er bestemt etter § 5-5, utøves bygdefolks myndighet etter dette kapittel ved flertalls­vedtak på allmøte der alle myndige innbyggere i bygda kan møte og stemme.

Allmøtet velger et bygdebruksstyre som forestår den daglige forvaltningen av bygdebruksområdet, og kan gi vedtekter for styrets virksomhet. Styret treffer sine beslutninger ved flertallsvedtak og velges blant myndige innbyggere for inntil fire år. Minst ett av medlemmene skal være reindriftsutøver i reinbeitedistrikt i bruksområdet, dersom distriktsstyret krever det.

§ 5-3 Allmøte og bygdebruksstyre [alternativ 2]

Innbyggerne i bygda forvalter selv bygdebruksretten og de utmarksgodene retten omfatter, i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.

...

Alternativ 1 foreslås av Falch, Kåven og Nystø. Alternativ 2 foreslås av Jernsletten og Owe og er med unntak av første ledd identisk med alternativ 1.11

§ 5-4 Forvaltning og regulering

Bygdebruksstyret kan i bygdebruksområdet:

1. Innskrenke bruken av utmarksgodene ut over det som ellers følger av lov og forskrift, og frede bestemte områder for bruk av et eller flere utmarksgoder.

2. Tildele enkelte utmarksgoder på bestemte steder eller områder til enkeltpersoner eller grupper, når det er hensiktsmessig ut fra bruksmåten, rettshavernes behov, tilgangen på utmarksgoder eller ordnet bruk av området.

3. Tillate andre enn rettshaverne å utnytte utmarksgodene mot kjøp av kort eller ved leie, så langt det ikke går ut over bygdefolks bruk. Også bygdefolks bruk av bygdebruksområdet kan ordnes ved kortsalg, men prisene skal være lave.

Inntekter ved kortsalg og leie skal brukes til administrasjon og ressursfremmende tiltak i bygdebruksområdet.

§ 5-5 Kommunal forvaltning og fellesforvaltning 12

Kommunen kan etter ønske fra et flertall på allmøte overta forvaltningen av bygdebruksområdet. Forvaltningen skjer i samsvar med reglene i dette kapittel.

Dersom et område legges ut til felles bruk for flere bygder, forvaltes dette av bygdene i fellesskap og i samsvar med reglene i dette kapittel, med mindre området i samsvar med første ledd forvaltes av kommunen.

§ 5-6 Klage

Vedtak på allmøte eller i bygdebruksstyre kan ikke påklages.

§ 5-7 Partsstilling

Søksmål om lovligheten av avgjørelser truffet av allmøte eller bygdebruksstyre og om virkningen av slike avgjørelser rettes mot bygdebruksstyret. Det samme gjelder andre søksmål som knytter seg til utmarksgoder som forvaltes etter dette kapittel.

Søksmål mot eller fra bygdebruksstyret om slike spørsmål reises i den rettskrets hvor bygdebruksområdet ligger.

§ 5-8 Oppløsning

Dersom et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd som etter § 5-1 har fått avgrenset et bygdebruksområde, krever det, skal bygdebruksområdet oppløses og tilbakeføres til allmenn kommunal bruk og forvaltning i samsvar med kapittel 3 i denne loven.

Kapittel 6 Rett til og forvaltning av utmarksgoder i virkeområdet for Samisk grunnforvaltning

§ 6-1 Utmarksrett og utmarksforvaltning

Innbyggere i Samisk grunnforvaltnings virkeområde (§ 3-1) har lik rett til utmarksgoder i alle kommuner tilsluttet Samisk grunnforvaltning. For øvrig gjelder § 4-1 og § 4-2 om rett til utmarksgoder tilsvarende.

Utmarksgodene forvaltes av kommunen i medhold av § 4-3 til § 4-10, likevel slik at Samisk grunnforvaltning kommer i stedet for Finnmark grunnforvaltning etter § 4-3 (forskriftshjemmel), § 4-9 (klageorgan) og § 4-10 (partsstilling).

Reglene i første og annet ledd gjelder ikke i bygdebruksområder opprettet i medhold av denne loven.

§ 6-2 Bygdebruksområder. Avgrensning

Dersom et flertall av de myndige innbyggerne i ei bygd i eller utenfor kommuner tilsluttet Samisk grunnforvaltning der det drives tradisjonell utmarksbruk krever det, skal det avgrenses et felles bruksområde for bygda.

Til å avgrense hvert enkelt bygdebruksområde oppnevner Samisk grunnforvaltning ei nemnd. Nemnda skal ha representanter for bygdefolket, reindriften og kommunen, og en uhildet leder. Ved avgrensning av bygdebruksområder utenfor kommuner tilsluttet Samisk grunnforvaltning skal Finnmark grunnforvaltning være representert i nemnda.

Avgrensningen skjer i samsvar med retningslinjene i § 5-1 annet ledd. § 5-1 tredje ledd om fellesområder gjelder tilsvarende.

Bygdefolk og andre med rettslig interesse i avgrensningen kan senest tre måneder etter at avgrensningen er kunngjort, kreve grensegangssak i medhold av jordskifteloven 21. desember 1979 nr. 77 kapittel 11.

Samisk grunnforvaltning kan gi forskrift om fremgangsmåten når krav om bygdebruksområde settes frem, og om saksbehandlingen ved avgrensningen av områdene.

§ 6-3 Bygdebruksrett og bygdebruksforvaltning

For bygdebruksområder opprettet i medhold av dette kapittel gjelder § 5-2 til § 5-8 om bygdebruksrett og bygdebruksforvaltning tilsvarende, likevel slik at Samisk grunnforvaltning kommer i stedet for Finnmark grunnforvaltning.

Kapittel 7 Ikrafttreden. Oppheving og endring i andre lover

§ 7-1 Ikrafttreden

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Fra samme tid oppheves lov 12. mars 1965 om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke og forskrifter og bestemmelser gitt i medhold av denne og tidligere lovgivning om grunnen i Finnmark.

§ 7-2 Endringer

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i:

1. Lov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven):

§ 400, annet ledd skal lyde:

Denne Bestemmelse finder ikke Andvendelse paa den, som plukker Multer paa Multebærland i Nordland og Troms fylker og på Multebærland i Finnmark fylke som ikke går inn under lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, enten mot Eierens udtrykkelige Forbud eller uden at fortære dem paa Stedet.

2. Lov 29 juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner

Ny § 1 annet ledd annen setning skal lyde: 13

Kongens myndighet etter første setning gjelder likevel ikke på grunn som er omfattet av lov xx.xx. 199x. nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark.

3. Lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster:

Ny § 1 første ledd første setning skal lyde: 14

Med unntak for grunn og forekomst som omfattes av lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, kan Kongen eller den han gir fullmakt gi tillatelse til mot erstatning å kreve avstått:

4. Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eiendom:

Nytt § 2 tredje ledd skal lyde: 15

Dersom Finnmark grunnforvaltning eller Samisk grunnforvaltning i medhold av lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark ikkje går med på frivillig avhending av grunn eller rettigheter i samband med verksemd knytta til leiting, undersøking eller drift av mineraler og bergarter, kan det ikkje gjerast vedtak om eller gjevast samtykkje til oreigningsinngrep i grunn og rettigheter. Dette gjeld og dersom Finnmark grunnforvaltning eller Samisk grunnforvaltning ikkje avhender grunn eller rettigheter til kraftutbyggjing, større samferdselstiltak eller større forsvarsanlegg.

5. Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk:

§ 1. Mutbare mineraler, annet ledd skal lyde:

Myr- og sjømalm og alluvialt gull er ikke mutbare. Departementet kan gi tillatelse til undersøkelse etter og til utvinning av alluvialt gull på statsgrunn utenom Finnmark samt fastsette de nærmere vilkår for slike tillatelser. For grunn som omfattes av lov xx. xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, gis slik tillatelse av vedkommende forvaltningsstyre.

§ 2. Bergfrihetens prinsipp , første ledd skal lyde:

Enhver har rett til på de vilkår og med de begrensninger som fremgår av denne lov å søke etter (skjerpe), mute og få utmål på forekomster av mutbare mineraler på egen eller andres grunn. Dette gjelder likevel ikke på grunn som omfattes av lov xx. xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark.

6. Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift:

§ 8 ny bokstav c skal lyde:

Fritatt for avgift er:

1. ...

2. ...

3. dokument som i samsvar med lov xx. xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark overfører hjemmel som eier av grunn til Finnmark grunnforvaltning, eller Samisk grunnforvaltning.

7 Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte:

§ 88 nytt annet ledd skal lyde:

Grensegang kan krevjast etter lov xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark § 5-1 fjerde og femte ledd og § 6-2 fjerde ledd.

8. Lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet:

§ 31 (retten til jakt og fangst på statens grunn) skal lyde:

På statsgrunn som ikke reguleres av lov 6 juni 1975 (fjelloven) eller lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, er småviltjakt og fangst tillatt mot løsning av jaktkort og betaling av vederlag for alle norske statsborgere og for alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge. Reindriftssamenes jakt og fangst reguleres av reindriftsloven § 14.

Departementet kan gi nærmere regler om all jakt og fangst på statens grunn som ikke forvaltes etter lovene nevnt i første ledd, herunder om lavere pris og fortrinnsrett til jakt og fangst for fast bosatte i kommunen og om utlendingers jaktadgang.

§ 44 (retten til egg og dun) annet ledd< oppheves.

9 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

§ 22 nytt annet ledd skal lyde:

Gebyr betales heller ikke for

1. tinglysninger, registreringer og anmerkninger i medhold av lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner,

2. tinglysning av dokument som i samsvar med lov xx. xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark overfører hjemmel som eier av grunn til Finnmark grunnforvaltning eller Samisk grunnforvaltning, og av nødvendig målebrev i den sammenheng.

10. Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk

§ 22 Fiske på statsgrunn skal lyde:

På statsgrunn som ikke reguleres av lov 6. juni 1975 nr. 31 (fjelloven) eller lov xx.xx 199x nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, er fiske med stang og håndsnøre tillatt mot løsing av fiskekort for alle som siste året har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge. Fiske med faststående (bundne) redskaper i sjøen kan bare foregå etter utvisning.

Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven 9. juni 1978 nr. 49 § 14.

Departementet kan fastsette nærmere regler om fiske på statens grunn som ikke reguleres av lovene nevnt i første ledd, herunder om lavere pris og fortrinnsrett til fiske for fast bosatte i kommunen og om utlendingers fiske.

Første ledd gjelder ikke for fiske i den lakseførende del av Altaelva, Tanaelva og Neiden, samt i vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre er bortforpaktet.

11. Lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn

§ 2 Oppsynets oppgaver skal lyde:

Oppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av:

• lov av 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet,

• lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern,

• lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag,

• lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner,

• lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet,

• lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv., og

• lov av xx. xx. xx nr. xx om forvaltning av grunn i Finnmark, blir overholdt.

Det samme gjelder lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, så langt departementet bestemmer.

Oppsynet skal drive veiledning og informasjon, samtidig som det kan drive skjøtsel, registrering og dokumentasjon.

Departementet kan pålegge oppsynet andre oppgaver.

Første del. Fiske i Tana

Kapittel 1 Allmenne regler

§ 1-1 Stedlig virkeområde

Denne delen av loven gjelder elva Deatnu/Tana med sidevassdrag (Tanavassdraget) så langt laks går.

§ 1-2 Formål

Formålet med denne delen av loven er å sikre

1. Tana som fremtidig lakseelv og som naturgrunnlag for bosetting og for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv,

2. fiskeretten i Tana og

3. fiske for allmennheten.

Kapittel 2 Fiskerett

§ 2-1 Garnfiske

Rett til garnfiske har personer som avler minst 2 000 kg høy i året eller en tilsvarende mengde grovfôr av annet slag på grunn som vedkommende eier eller leier på åremål, når grunnen ligger mindre enn to kilometer fra lakseførende del av Tana eller sideelvene og vedkommende bor på eller nær grunnen.

Dersom flere personer driver fiskeberettiget jordbruk i fellesskap, har bare én av dem rett til garnfiske. Når særlige grunner foreligger, kan Tanaelvas fiske­styre samtykke i at retten for en begrenset tid utøves av en annen enn husstandsmedlem.

Bortleie av garnfiskerett er ikke tillatt.

Garnfiskeretten omfatter fiske etter laks og sjøaure med alle tillatte garnredskaper i Tana og sideelvene, innenfor de begrensningene som følger av kapittel 3.

§ 2-2 Stangfiske

Rett til stangfiske har personer som bor i Tana eller Karasjok kommuner. Samme rett har personer som bor langs sideelvene til Tana i Kautokeino kommune. Reindriftsutøvere som ikke bor i disse områdene har stangfiskerett når de driver reindrift i elvedistriktet.

Stangfiskeretten omfatter fiske etter laks og annen fisk med stang og håndsnøre i Tana og sideelvene, mot løsning av fiskekort og innenfor de begrensningene som følger av kapittel 3.

Personer som ikke har stangfiskerett, har adgang til stangfiske mot løsning av fiskekort og innenfor de begrensningene som følger av kapittel 3.

Kapittel 3 Forvaltning

§ 3-1 Tanaelvas fiskestyre /Deanu guolástanstivra

Tanaelvas fiskestyre har tolv medlemmer. Seks av dem skal ha garnfiskerett og seks stangfiskerett (uten garnfiskerett). Kommunestyret i Tana oppnevner fire og kommunestyret i Karasjok to medlemmer med garnfiskerett blant personer foreslått av garnfiskerettshaverne. To medlemmer oppnevnes fra nedre del av vassdraget (munningen – Grensenesset), to medlemmer fra midtre del (Grensenesset – kommunegrensen) og to medlemmer fra øvre del (Karasjok kommune).

Kommunestyrene i Tana og Karasjok oppnevner i tillegg tre medlemmer hver med stangfiskerett.

Funksjonstida er fire år og følger kommunevalgperioden. Leder og nestleder velges av fiskestyret for to år. Vervene skifter hvert annet år mellom garnfiskerettshavere og stangfiskerettshavere. Når lederen velges fra den ene gruppa, velges nestlederen fra den andre.

§ 3-2 Hovedregel

Fisket i Tanavassdraget forvaltes av fiskestyret, når annet ikke følger av regler i denne loven.

§ 3-3 Forvaltning av garnfiske

Fiskestyret kan dele elva inn i soner der bestemte rettshavere kan utvises fiske. Soneinndelingen og utvisningene skal gjennomgås hvert fjerde år, etter at garnfiskerettshaverne har fått uttale seg på lakseting.

Spørsmål om vilkårene for fiskerett foreligger, avgjøres av fiskestyret. Det samme gjelder tvister mellom fiskerettshaverne om utøvelsen av fisket, med mindre saken avgjøres på sonemøte etter § 3-5.

Som bevis for fiskeretten skriver fiskestyret ut et laksebrev til hver garnfiskerettshaver, hvor vilkårene for retten og utøvelsen tas inn.

Når særlige grunner foreligger, kan fiskestyret etter søknad tillate andre enn fiskerettshaverne å drive garnfiske i Tana, dersom tradisjonell næringskombinasjon i elvedistriktet danner inntektsgrunnlaget for søkeren og vedkommende bor mindre enn to kilometer fra elva.

§ 3-4 Lakseting

Lakseting for garnfiskerettshaverne holdes særskilt for Tana kommune og Karasjok kommune minst hvert fjerde år etter innkalling av fiskestyret.

Laksetinget kan uttale seg om alle spørsmål av betydning for fisket.

§ 3-5 Sonemøte

I hver sone ordner garnfiskerettshaverne selv sitt fiske. Fiskestyret påser at det i hver sone blir holdt møte senest to måneder før fisketida tar til, og kan gi vedtekt for møtene. Ved stemmelikhet på sonemøte avgjøres spørsmålet av fiskestyret.

§ 3-6 Forvaltning av stangfiske

Fiskestyret forestår salg av fiskekort og fastsetter kortpriser. Prisen på fiskekort til fiskerettshavere skal være lav.

§ 3-7 Innskrenkning av fiske

Dersom hensynet til fiskebestanden eller utøvelsen av fisket tilsier det, kan fiskestyret innskrenke adgangen til fiske ut over det som følger av regler gitt i eller i medhold av lakseloven, med virkning for alle eller for visse grupper.

Fiskestyret kan på samme vilkår begrense salget av fiskekort. Slike begrensninger skal først innføres for personer uten stangfiskerett.

§ 3-8 Inntekter av kortsalg

Inntekter ved salg av fiskekort brukes av fiskestyret til oppsyn og fiskefremmende tiltak, herunder administrasjon, tilrettelegging og forskning.

Fiskestyret sørger for regnskap og revisjon.

3-9 Oppsyn

Fiskestyret organiserer oppsyn med fisket i Tana.

§ 3-10 Avtale med Finland

Ved forhandlinger mellom den norske og den finske stat om avtale om fiske i Tanavassdraget har Sametinget rett til å peke ut en deltaker og fiskestyret rett til å peke ut to deltakere i forhandlingsutvalget.

I den utstrekning slik avtale omfatter forhold som fiskestyret har myndighet over etter denne loven, skal denne delen av avtalen være godkjent av fiskestyret på forhånd. Kongen kan fastsette forskrift om disse forhold i samsvar med avtalen.

§ 3-11 Utestenging fra fiske

Ved brudd på bestemmelse gitt i eller i medhold av denne delen av loven kan fiskestyret vedta at fiskerettshaver eller annen fisker skal utestenges fra fiske i Tana for inntil to år.

Ved gjentatt eller særlig grov overtredelse kan vedkommende utestenges for inntil fem år.

§ 3-12 Saksbehandling og klage

Forvaltningsloven 10. februar 1967 og offentlighetsloven 19. juni 1970 nr. 69 gjelder for virksomheten til Tanaelvas fiskestyre.

Klage over vedtak av fiskestyret som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, avgjøres av Finnmark grunnforvaltning. Finnmark grunnforvaltning kan ikke behandle saker av eget tiltak.

Annen del. Fiske i Neiden16

Kapittel 4. Allmenne regler

§ 4-l Virkeområde

Denne delen av loven gjelder Neidenelva med sidevassdrag fra fjorden til riksgrensen mot Finland så langt laks går.

§ 4-2 Formål

Formålet med denne delen av loven er å sikre

1. Neidenelva som fremtidig lakseelv og som naturgrunnlag for den østsamiske kulturen og for bosettingen for øvrig i Neiden og

2. fiskerett i Neidenelva.

Kapittel 5 Fiskerett

§ 5-1 Stangfiske

Rett til stangfiske har personer som bor i Neiden. Stangfiskeretten omfatter fiske etter laks og annen fisk med stang og håndsnøre innenfor de begrensningene som følger av § 5-2 og kapittel 6.

Fiskeretten omfatter også fiske med andre lovlige redskaper utenom Neidenelva (hovedløpet).

§ 5-2 Livjelakfiske i Skoltefossen

Rett til livjelakfiske (käpäläfiske, kastenotfiske) i Skoltefossen har østsamer som er bosatt i Neiden (livjelakrettshaver ).

Med østsame menes i denne loven person som oppfatter seg selv som østsame, og som er etterkommer av person som har hatt østsamisk som hjemmespråk.

I den tiden av året livjelakfisket foregår, er annet fiske ikke tillatt i Skoltefossen.

§ 5-3 Parthavere

Partrett har personer som bor i neidendalføret og eier eller leier på åremål eiendom der på minst 5 dekar og avler på eiendommen minst 2500 kg høy i året eller annet av tilsvarende verdi (parthavere).

Dersom flere personer driver slikt jordbruk i fellesskap, har bare en av dem partrett.

Partretten omfatter del av utbytte av inntekter fra salg av fiskekort i elva etter vedtak av Neidenelvas fiskestyre.

Kapittel 6 Forvaltningsorganer og oppgaver

§ 6-l Neidenelvas fiskestyre

Neidenelvas fiskestyre har fem medlemmer. Tre medlemmer med varamedlemmer velges på møte av parthaverne, ett medlem med varamedlem velges på møte av livjelakrettshaverne og ett medlem med varamedlem velges på møte av stangfiskerettshaverne som ikke har partrett. Bare personer over l8 år kan delta i valgene. Valgperioden er to år.

Leder og nestleder velges av fiskestyret hvert år. Vervene skifter hvert år mellom parthaverne, livjelakrettshaverne og stangfiskerettshaverne, og lederen og nestlederen velges fra hver sin gruppe.

Møtebok føres fra styremøtene.

§ 6-2 Forvaltning

Fisket i Neidenvassdraget – med unntak av livjelak­fisket – forvaltes av Neidenelvas fiskestyre.

Spørsmål om vilkårene for stangfiskerett og partrett foreligger, avgjøres av fiskestyret.

Fiskestyret forestår salg av fiskekort og fastsetter kortpriser og fiskeområder. Prisen på fiskekort til personer som bor i neidendalføret, skal være lav.

§ 6-3 Lakseting

Lakseting for fiskeretts- og parthavere over 18 år holdes hvert år etter innkalling av fiskestyret. Det er ikke adgang til å møte ved fullmektig. Møtebok føres fra laksetingene.

Laksetinget foretar ved behov utfyllingsvalg til Neidenelvas fiskestyre blant de rettshaverne som ikke selv har gjennomført valg. Laksetinget kan fastsette godtgjøring til medlemmene av fiskestyret.

Laksetinget kan uttale seg om alle spørsmål av betydning for fisket.

§ 6-4 Livjelakstyret

Livjelakstyret består av leder, nestleder og ett styremedlem med varamedlemmer, som velges av livjelakrettshaverne på livjelaktinget. Valgperioden er to år.

Møtebok føres fra styremøtene.

§ 6-5 Forvaltning av livjelakfiske

Livjelakfisket forvaltes av livjelakstyret i samsvar med vedtak på livjelaktinget.

Spørsmål om vilkårene for rett til livjelakfiske foreligger, avgjøres av livjelakstyret.

Styret organiserer livjelakfisket, deler rettshaverne i kastelag, fører oppsyn med at fiskereglene overholdes og utfører andre nødvendige oppgaver, eventuelt fordeler fangsten blant livjelakfiskerettshaverne.

Styret kan om nødvendig kreve avgift av livjelakrettshaverne til dekning av forvaltningskostnadene.

§ 6-6 Livjelakting

Livjelakting for livjelakrettshavere over 18 år holdes hvert år etter innkalling av livjelakstyret. Det er ikke adgang til å møte ved fullmektig. Møtebok føres fra livjelaktingene.

Livjelaktinget velger medlemmer og varamedlem til livjelakstyret og treffer vedtak om valg av medlem og varamedlem til Neidenelvas fiskestyre.

Livjelaktinget er høyeste organ for livjelakrettshaverne i spørsmål som gjelder livjelakfisket. Tinget kan ellers uttale seg om alle spørsmål av betydning for fisket i Neidenelva.

§ 6-7 Innskrenkning av fiske

Andre redskaper enn stang og håndsnøre kan ikke brukes i Neidenelvas hovedløp, bortsett fra kastenot etter reglene i § 5-2.

Dersom hensynet til fiskebestanden eller utøvelsen av fisket tilsier det, kan Neidenelvas fiskestyre og livjelakstyret hver i sitt område innskrenke adgangen til fiske ut over det som følger av regler gitt i eller i medhold av lakseloven, med virkning for alle eller for visse grupper.

På samme vilkår kan salget av fiskekort begrenses. Slike begrensninger skal først innføres for personer uten noen fiskerett.

§ 6-8 Inntekter av kortsalg ol.

Inntekter ved salg av fiskekort og liknende brukes av henholdsvis Neidenelvas fiskestyre og livjelakstyret til oppsyn, administrasjon og fiskefremmende tiltak, herunder kultivering, forskning og tilrettelegging for fiske.

Inntektene kan også nyttes til fremme av østsamisk kultur og andre fellestiltak i Neiden og til utdeling med likt beløp til hver av parthaverne etter § 5-3.

Neidenelvas fiskestyre og livjelakstyret sørger for regnskap og revisjon.

§ 6-9 Utestenging fra fiske

Ved brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven kan Neidenelvas fiskestyre vedta at ­fiskerettshaver eller annen fisker utestenges fra fiske i Neidenvassdraget for inntil to år.

På samme måte kan livjelakstyret utestenge person fra deltaking i livjelakfisket.

§ 6-10 Saksbehandling og klage

Forvaltningsloven 10. februar l967 og offentlighetsloven 19 juni 1970 nr 69 gjelder for Neidenelvas fiskestyre.

Klage over vedtak av fiskestyret som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, avgjøres av Finnmark grunnforvaltning. Finnmark grunnforvaltning kan ikke behandle saker av eget tiltak.

Vedtak av livjelakstyret som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer kan påklages til Finnmark grunnforvaltning i samsvar med reglene om klage i forvaltningslovens kapittel VI. Finnmark grunnforvaltning kan ikke behandle saker av eget tiltak.

§ 6-11 Erstatning

Tap som følger av overføring av fiskerett ved denne del av loven, erstattes av staten etter lov 6. april l984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom.

§ 6-12 Avtale med Finland

Ved forhandlinger mellom den norske og den finske stat om avtale om fiske i Neidenvassdraget har Sametinget, Neidenelvas fiskestyre og livjelakstyret rett til å peke ut en deltaker hver i forhandlingsutvalget.

I den utstrekning slik avtale omfatter forhold som Neidenelvas fiskestyre eller livjelakstyret har myndighet over etter denne loven, skal denne delen av avtalen være godkjent av styret på forhånd. Kongen kan fastsette forskrift om disse forhold i samsvar med avtalen.

Tredje del. Fiske i Alta

Kapittel 7 Fiske i Alta

§ 7-1 Fisket før St.Hans

Innbyggere i Alta eller Kautokeino kommuner, har rett til å fiske laks i Altaelva frem til St. Hans.

Alta kommune kan gi nærmere regler om utøvelsen av dette fisket.

7-2 Fisket etter St.Hans

Denne loven gjør ingen endringer i de særlige regler om fisket etter St. Hans.

Fjerde del. Ikrafttreden og overgangsregler

Kapittel 8 Ikrafttreden og overgangsregler

§ 8-1 Ikrafttreden

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Deler av loven kan settes i kraft til ulike tider.

§ 8-2 Oppheving

Ved ikrafttreden av denne loven oppheves:

1. Lov 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finmarkens Amt.

2. Kongelig Resolusjon 1. april 1911 angående måten og betingelsene for fiskerettens utøvelse i Tanavassdraget.

§ 8-3 Endring

Ved ikrafttreden av denne loven gjøres følgende endring i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv:

§ 24 Særlige rettigheter i Finnmark skal lyde:

Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, og lov ... om fiske i Tana, Neiden og Alta.

§ 8-4 Overgang

Følgende bestemmelser gjelder inntil de blir avløst av ny forskrift i medhold av denne loven:

1. Forskrift 24. februar 1989 nr. 122 om fisket i Tanaelvas fiskeområde § 2 og § 23.

2. Forskrift 6. april 1990 nr. 291 om fisket i de norske sidevassdragene til Tanavassdraget og om fiskekortpriser i den del av Tanaelva som ikke danner riksgrense § 2 og § 23.

3. Forskrift 2. april 1992 nr. 254 om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde.

Nytt kapittel 4. Naturinngrep i samiske bruksområder

§ 4-1 Inngrepsvedtak

Med inngrepsvedtak menes:

1. Enkeltvedtak om tillatelse (konsesjon, dispensasjon, samtykke, godkjenning, adgang) til tiltak som medfører inngrep i grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder.

2. Enkeltvedtak om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder, når formålet med ervervet er å iverksette tiltak som medfører inngrep i grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder.

3. Vedtak av offentlig myndighet om iverksetting av tiltak som medfører inngrep i grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder, når tiltaket ikke trenger særskilt tillatelse.

§ 4-2 Sikring av naturgrunnlaget

Når det skal avgjøres om inngrepsvedtak bør treffes, skal det legges vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv. Det skal blant annet tas hensyn til tidligere inngrep i området.

§ 4-3 Uttalelse fra Sametinget [alternativ 1]

Når inngrepsvedtak kan medføre betydelige inngrep, skal Sametinget eller den tinget har gitt fullmakt, gis anledning til å uttale seg under forberedelsen av saken.

§ 4-3 Uttalelse fra Sametinget og distriktsstyret [alternativ 2]

Når inngrepsvedtak kan medføre betydelige inngrep, skal Sametinget eller den tinget har gitt fullmakt og distriktsstyret i reinbeitedistriktet, gis anledning til å uttale seg under forberedelsen av saken.

Alternativ 1 er foreslått av ni medlemmer (Falch, Abelvik, Austenå, Ballo, Husabø, Nystø, Pedersen, Sandvik og Varsi). Alternativ 2 er foreslått av fem medlemmer (Berg, Jernsletten, Kåven, Owe og Rørholt). Tre medlemmer (Johansen, Johnsen og Kristensen) går mot forslaget om § 4-3.

§ 4-4 Tidsavgrenset nekting

Når inngrepsvedtak kan medføre betydelig inngrep, skal forslag til inngrepsvedtak med grunngiving legges frem for Sametinget.

Når inngrep vil medføre skadelig virkning på naturgrunnlaget for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv, kan Sametinget med to tredels flertall treffe vedtak om nekting. Nekting medfører at det ikke kan treffes inngrepsvedtak i samsvar med forslaget. Virkningene av nekting er avgrenset til seks år etter reglene i § 4-6.

Vedtak om nekting kan settes til side av Stortinget.

I tilfelle en søknad skal behandles i Stortinget før inngrepsvedtak kan treffes, skal forslag til inngreps­vedtak med grunngiving behandles i Sametinget før saken legges frem for Stortinget.

§ 4-5 Frister

Dersom Sametinget vil overveie nekting, må melding om dette gis av Sametinget eller den tinget har gitt fullmakt, senest en måned etter at forslag til inngreps­vedtak med grunngiving er kommet til Sametingets kontor.

Vedtak om nekting må treffes senest seks måneder etter at forslag til vedtak med grunngiving er kommet til Sametingets kontor. Når et inngrep avhenger av flere enn ett inngrepsvedtak, regnes fristen fra det siste forslaget til inngrepsvedtak med grunngiving er kommet til Sametingets kontor.

§ 4-6 Ny behandling

Nytt forslag til inngrepsvedtak om samme tiltak kan legges frem for Sametinget etter § 4-4 første ledd tidligst seks år etter at forslaget til inngrepsvedtak med grunngiving kom første gang til Sametingets kontor.

Vedtak om nekting kan treffes bare en gang ved samme tiltak.

§§ 4-4 til 4-6 er foreslått av et flertall på ni medlemmer (Falch, Ballo, Berg, Jernsletten, Kåven, Nystø, Pedersen, Rørholt og Sandvik). De øvrige åtte (Abelvik, Austenå, Husabø, Johansen, Johnsen, Kristensen, Owe og Varsi) går mot § 4-4 til §4-6.

§ 4-7 Forskrifter

Når det gis forskrifter om bruk eller utnytting av eller om tiltak som medfører inngrep i grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder, skal det legges vekt på å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, med næringer og samfunnsliv.

§ 4-8 Nektingsrett for Reindriftsstyret

Tiltak som kan føre til vesentlige skader eller ulemper for en normal reindriftsutøvelse i reinbeitedistriktene må ikke iverksettes. Reindriftsstyret avgjør om et tiltak kan være til vesentlig skade eller ulempe, og kan i særlige tilfelle gi dispensasjon dersom det etter en samlet vurdering av forholdene finner at reindriftsinteressene bør vike. Reindriftsstyret kan fastsette vilkår for gjennomføring av tiltaket, herunder endringer av dets omfang, og kan kreve å få seg forelagt alternative løsninger.

§ 4-8 er foreslått av ett medlem (Rørholt). De resterende 16 går mot forslaget.

1. Forslag til tillegg i inngrepslover:

§ A Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-7 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om bruk eller utnytting av grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder eller vedtak om tillatelse til tiltak som medfører inngrep i slike naturgoder.

2. Forslag til tillegg i ervervslover:

§ B Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-7 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder til bruk eller utnytting av naturgodene eller til formål som medfører inngrep i slike naturgoder.

Fem medlemmer (Abelvik, Austenå, Husabø, Owe og Varsi) foreslår følgende henvisningsregler:

1. Forslag til tillegg i inngrepslover:

§ A Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-3 og 4-7 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om bruk eller utnytting av grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder eller vedtak om tillatelse til tiltak som medfører inngrep i slike naturgoder.

2. Forslag til tillegg i ervervslover:

§ B Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-3 og 4-7 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder til bruk eller utnytting av naturgodene eller til formål som medfører inngrep i slike naturgoder.

Tre medlemmer (Johansen, Johnsen og Kristensen) foreslår følgende henvisningsregler:

1. Forslag til tillegg i inngrepslover:

§ A Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1, 4-2 og 4-7 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om bruk eller utnytting av grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder eller vedtak om tillatelse til tiltak som medfører inngrep i slike naturgoder.

2. Forslag til tillegg i ervervslover:

§ B Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1, 4-2 og 4-7 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder til bruk eller utnytting av naturgodene eller til formål som medfører inngrep i slike naturgoder.

Et medlem (Rørholt) foreslår følgende henvisningsregler:

1. Forslag til tillegg i inngrepslover:

§ A Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-8 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om bruk eller utnytting av grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder eller vedtak om tillatelse til tiltak som medfører inngrep i slike naturgoder.

2. Forslag til tillegg i ervervslover:

§ B Naturinngrep i samiske bruksområder

Reglene i sameloven 12. juni 1987 nr. 56 §§ 4-1 til 4-8 gjelder når det forberedes og treffes vedtak etter denne loven om tillatelse til erverv av rettigheter til grunn eller andre naturgoder i samiske bruksområder til bruk eller utnytting av naturgodene eller til formål som medfører inngrep i slike naturgoder.

(2) Et samlet utvalg foreslår at henvisningsreglene tas inn i følgende lover:

1. Lov om erverv av kalkstensforekomster 3. juli 1914 nr. 5:

   § B foreslås tatt inn som ny § 1 a.

2. Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. 14. desember 1917 nr. 16:

   § A foreslås tatt inn som ny § 1 a.

3. Lov om vassdragsreguleringer 14. desember 1917 nr. 17:

   § A foreslås tatt inn som ny § 1 a.

4. Lov om vassdragene 15. mars 1940 nr. 3:

   § A foreslås tatt inn som ny § 105 a.

5. Lov om erverv av kvartsforekomster 17. juni 1949 nr. 3:

   § B foreslås tatt inn som ny § 1 a.

6. Lov om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster 21. mars 1952 nr. 1:

   § B foreslås tatt inn som ny § 1 a.

7. Lov om rett for den norske stat til å foreta ekspropriasjon for gjennomføring av overenskomst av 18. desember 1957 mellom Norge og Sovjet-Samveldet om utnytting av vannkraften i Pasvikelven 27. juni 1958 nr. 1:

   § B foreslås tatt inn som ny § 2 a.

8. Lov om oreigning av fast eigedom 23. oktober 1959 nr. 3:

   § B foreslås tatt inn som ny § 1 a.

9. Lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturfore­komster enn petroleumsforekomster 21. juni 1963 nr. 12:

   § A foreslås tatt inn som ny § 2 a.

10. Lov om veger 21. juni 1963 nr. 23:

    § A foreslås tatt inn i ny § 12 a.

11. Lov om forvaltning av grunn i Finnmark (skal etter forslaget i utredningens kapittel 4 erstatte lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke 12. mars 1965):

    Se forslag til § 1-3 i grunnforvaltningsloven.

12. Lov om skogbruk og skogvern 21. mai 1965:

    § A foreslås tatt inn som ny § 17 c.

13. Lov om atomenergivirksomhet 12. mai 1972 nr. 28:

    § A foreslås tatt inn som ny § 4 a.

14. Lov om regulering av deltagelsen i fisket 16. juni 1972 nr. 57:

    § A foreslås tatt inn som ny § 8 første ledd tredje setning.

15. Lov om bergverk 30. juni 1972 nr. 70:

    § A foreslås tatt inn som ny § 2 a.

16. Lov om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde 4. mai 1973 nr. 21:

    § A foreslås tatt inn som ny § 2 a.

17. Lov om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eiendom 31. mai 1974 nr. 19:

    § B foreslås tatt inn som ny § 2 a.

18. Lov om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) 6. juni 1975 nr. 31:

    § A foreslås tatt inn som ny § 1 a.

19. Lov om viltet 29. mai 1981 nr. 38:

    § A, foreslås tatt inn som ny § 3 a.

20. Lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen 11. juni 1982 nr. 42:

    § A foreslås tatt inn som et tillegg til § 8 første ledd.

21. Lov om saltvannsfiske m.v. 3. juni 1983 nr. 40:

    § A foreslås tatt inn som ny § 4 a.

22. Lov om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) 22. mars 1985 nr. 11:

    § A foreslås tatt inn som ny § 3 a.

23. Lov om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. 14. juni 1985 nr. 68:

    § A foreslås tatt inn som ny § 3 a.

24. Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. 29. juni 1990 nr. 50:

    § A foreslås tatt inn som ny § 1-5.

25. Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15. mai 1992 nr. 47:

    § A foreslås tatt inn som ny § 5 a.

26. Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. 11. juni 1993 nr. 100:

    § A foreslås tatt inn som ny § 4 a.

27. Lov om luftfart 11. juni 1993 nr. 101:

    § A foreslås tatt inn som ny § 2-3 a.

28. Lov om erverv av næringsvirksomhet 23. desember 1994 nr. 79:

    § B foreslås tatt inn som ny § 3 a.

29. Lov om jord 12. mai 1995 nr. 23.

    § A foreslås tatt inn som ny § 1 a.