1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeidsmåte

1.1 Oppnevning, mandat og sammensetning

I et vedlegg til St.prp. nr. 1 (1995-96) Gjennomgang av legemiddelfeltet, ble det bl.a. gjort rede for at regjeringen anså det nødvendig å gjennomgå ordningen med refusjon av utgifter til legemidler på blå resept. Det ble varslet at det ville bli satt ned et utvalg for å foreta en systematisk og helhetlig vurdering av dagens blåreseptordning.

I brev av 30. november 1995 fra Sosial- og helsedepartementet ble utvalget oppnevnt. Utvalget fikk dette mandatet:

«Utvalget skal gjennomgå dagens ordning med offentlig refusjon av utgifter til legemidler som forskrives på blå resept (hjemlet i folketrygdloven § 2-05), herunder redegjøre for forholdet mellom blåreseptordningen og andre, mindre omfattende offentlige refusjonsordninger for utgifter til legemidler (bl.a. den såkalte bidragsordningen, hjemlet under folketrygdloven § 2-13). Utvalget skal gi en redegjørelse for hva formålet med dagens blåreseptordning har vært, og en beskrivelse av hvordan ordningen har utviklet seg over tid i forhold til intensjonene, både med henblikk på innhold og kostnader.

Utvalget bes vurdere om dagens refusjonsordning vil være et fornuftig styringsverktøy i fremtiden når utfordringen fra den medisinsk-teknologiske utvikling og endringer i sykdomspanoramaet skal møtes.

Utvalget bes vurdere spesielt hvilke velferds- og helsepolitiske mål som skal ligge til grunn for offentlig refusjon av utgifter til legemidler i årene fremover. Samfunns- og helseøkonomiske perspektiv på legemiddelbruk og refusjonsordningen skal gjennomgås, og utvalget bes komme med forslag til hvordan bruken av midlene bør prioriteres. Innenfor disse overordnede prioriteringer bes utvalget vurdere om noen av de indikasjonene og legemiddelgruppene som er oppført i dagens blåreseptordning ikke hører naturlig inn under ordningen. På grunnlag av en gjennomgang av fordeler og ulemper ved ulike ordninger skal utvalget gi sin tilråding om eventuelle behov for endringer i dagens ordning. Utvalget bes redegjøre for administrative og økonomiske konsekvenser av de forslag/tilrådinger som blir gitt.»

Utvalget har hatt følgende sammensetning:

Professor Jan Grund, Handelshøyskolen BI, utvalgsleder

Underdirektør Marit Andrew, Statens helsetilsyn

Informasjonsdirektør Eric Cameron, Hafslund Nycomed ASA

Overlege Jan Falch, Aker sykehus

Lege Alice Oftedahl Frøyshov, Statens legemiddelkontroll

Underdirektør Atle Grøhn, Sosial- og helsedepartementet

Overlege Steinar Hagen, Ullevål sykehus

Lege Charlotte Haug, Den norske lægeforening

Generalsekretær Arne Heimdal, Astma- og allergiforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Apoteker Bjørn Jøldal, Sandvika apotek

Rådgiver Inger Lund, Rikstrygdeverket

Rådgiver Einar Skancke, Finans- og tolldepartementet

Lege Gisle Schmidth, Bogerud legesenter

Medlemmet Atle Grøhn erstattet Anne Hellesylt som Sosial- og helsedepartementets representant fra og med 8. møte i utvalget. Einar Skancke erstattet Trude Metliaas (de 6 første møtene) og Ingvild Bergskaug (ett møte) som Finansdepartementets representant i utvalget.

Utvalgets sekretariat har bestått av:

Rådgiver Hallstein Husbyn, Sosial- og helsedepartementet, sekretariatsleder

Utredningsleder Jan Berg, Sosial- og helsedepartementet

1.2 Utvalgets tolkning av mandatet

Utvalget har tolket sitt mandat som at refusjonsordningene skal vurderes i relasjon til både velferdspolitiske og helsepolitiske mål. Utvalget er klar over at myndighetene er sterkt bekymret for veksten i legemiddelutgiftene, men har ikke sett det som et overordnet mål å fokusere ensidig på kostnadsforhold. Legemidler må i størst mulig grad ses på linje med andre helsetjenester, og det er spesielt viktig at legene forskriver legemidler på en kostnadseffektiv måte. Å subsidiere legemidler er et offentlig virkemiddel som må vurderes i relasjon både til hva virkemidlet koster, og hva befolkningen får igjen i form av bedre livskvalitet og helse. Målet må være å etablere kriterier og å iverksette tiltak som på en mest mulig effektiv måte realiserer målsettingene knyttet til refusjon av utgifter til legemidler. Vi har derfor lagt stor vekt på å identifisere og vurdere de velferds- og helsepolitiske mål som har ligget til grunn for ordningene, og å vurdere hvilke rammebetingelser og mål ordningene bør dimensjoneres ut fra. Vi har lagt særlig vekt på å finne frem til et system som legger til rette for at både den statlige helseforvaltning fungerer godt, og at forskrivningen på klinisk nivå skjer på en kostnadseffektiv måte. Også sykepleieartikler omfattes av forskrifter for godtgjørelse av utgifter til viktigere legemidler, men utvalget har valgt å ikke gå spesielt inn på dette feltet.

1.3 Arbeidet i utvalget

Utvalget hadde sitt første møte 13. desember 1995 og sitt siste møte 15.-16. januar 1997. Utvalget har i alt hatt 14 møter.

I forbindelse med utvalgets femte møte ble det arrangert en konferanse med spesielt inviterte foredragsholdere. Hensikten med konferansen var bl.a. å belyse refusjonsordningene ut fra forskjellige aktørers perspektiver. Skriftlige bidrag fra foredragsholderne er benyttet som bakgrunnsmateriale til utvalgets innstilling. De tolv inviterte foredragsholderne var: professor dr.med. Petter Hjort - Statens institutt for folkehelse, professor dr.med. Otto Smiseth - Rikshospitalet, dr.med. Ivar Aursnes - Institutt for farmakoterapi, professor dr.med. Alv Dahl - Gaustad sykehus, dr.med. Werner Christie - fylkeshelsesjef i Hedmark, dr.med. Ivar Sønbø Kristiansen - Statens institutt for folkehelse, professor Knut Erik Tranøy - Senter for medisinsk etikk - UiO, dr.med. Bjørn Gjelsvik - Fjellgata legesenter, dr.med./MBA Frederik Kristensen - MSD (Norge) AS, apoteker Per Flatberg - Norges Apotekerforening, Avdelingsdirektør Terje Korterød - Fylkestrygdekontoret i Vestfold.

Utvalgets sekretariat har fått utført flere utredninger til hjelp i sitt arbeid. Institutt for farmakoterapi (IFT) har utarbeidet en rapport om legemidler og de store folkesykdommene. Bidragsytere i Instituttets rapport har, foruten instituttleder Ivar Aursnes som har koordinert arbeidet, vært overlege Morten Vatn - Rikshospitalet, overlege Leiv Ose - Rikshospitalet, professor Knud Landmark - IFT, overlege Elisabeth von der Lippe - Ullevål sykehus, avdelingsoverlege Stein Kvaløy - Radiumhospitalet, avdelingsoverlege Tore K. Kvien - Diakonhjemmet, professor Per Knut M. Lunde - IFT, og overlege Gunnar Hansen - Aker sykehus. Ivar S. Kristiansen - Statens Institutt for folkehelse, har utarbeidet en rapport om legemiddeløkonomi og legemidlenes rolle som innsatsfaktor i helsevesenet. Videre har Rikstrygdeverket gjennomført en analyse av hvilke legemidler som tilstås bidrag etter folketrygdloven § 2-13.

Catharina Lindberg fra det svenske Riksforsäkringsverket deltok på utvalgets syvende møte hvor hun redegjorde for forslag til endringer i den svenske refusjonsordningen. Utvalgsmedlem Charlotte Haug har deltatt på et møte i det nye prioriteringsutvalget (Lønning II-utvalget). Utvalget var også representert på en konferanse om fremtidens pris- og refusjonspolitikk, den 5. november 1996, arrangert i samarbeid mellom Den norske lægeforening og Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi.